Heldige oss som bor i Moss!
Vi har fått verdens fineste lekeplass!
Den har husker og hinderløype for de yngste barna, den har en tunnel å krabbe gjennom og en morsom vannfontene å få bløtlagt klærne i.
( De som sitter på kroppen – vi har hatt utallige skift)

For de eldre barna er utfordringene større og annerledes.

Vi har besøkt plassen flere ganger. Ungene har vært kronisk i aktivitet , – de har snurret og klatret, de har sklidd og kravlet og de har ledd, ledd og ledd. Jeg liker godt at plassen har utfordringer til ulik alder, – og at det ikke bare er tilpasset de yngste barna. Det er så fint det, å få tøyd egne motoriske ferdigheter, å lære seg egne grenser for hva man får til eller ikke klarer og  å få være sosial om man ønsker det. For det er god plass til å ta en kaffe, det er rom for å finne lekekamerater på egen alder eller møte foreldre i samme situasjon.

Jeg synes plassen er et løft for byen vår, – et løft som også er tilpasset den yngre garde..

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg mener at barn trenger, fortjener og trives med utfordringer, passende til utviklingen.
Denne plassen har plass til ulik alder!
Det er opp til oss foreldre å veilede de om de ikke kjenner sine egne begrensninger og det er vår oppgave å veilede de i bruken av apparatene.

Jeg synes jo plassen er storflott….

….men, ikke alle med meg. Til tross for at plassen er bygd etter nasjonal standard, den er sertifisert av lekeplasskontrollører og dekket er som en madrass så skrikes det om sikkerhet!!

Ja, jeg er enig i at en lekeplass må være sikker!

Ja jeg er enig at barn ikke skal skade seg ( i alle fall ikke alvorlig )

Og, ja, jeg er enig med Moss kommune som må gå ut og fortelle foreldre at det faktisk er foreldre som har ansvar for at barnet leker forsvarlig på lekeplassen og det offentlige rom.

Selvfølgelig er det mitt ansvar å ivareta barnet mitt sin sikkerhet der, som i bilen, som i hjemmet, som langs veien, ved vannet og hvor vi måtte befinne oss. Og den beste sikkerheten jeg kan gi mitt barn er å lære det opp fra det er litet.
Til eksempel så krabbet Petrus opp og ned trappa fra han var et halvt år. Alltid!! Vi gikk bak han opp , snudde han, gikk foran han og lot han krabbe ned. Med ansiktet mot trappa og ryggen mot en av oss. Det handlet ikke om at vi ikke orket å bære han, det handlet om at vi har en superbratt trapp der vi bor og det var viktig for oss at han mestrer den. På samme måte stoppet vi han ved veikanten når vi skulle krysse veien, stå under treet når han klatret også videre…

Det handlet om å trene på det som kan være vanskelig,
det handlet om å lære seg hva man skal passe seg for,
det handlet om å gi mestringsfølelse,
det handlet om å få ting på riktig måte
og det handlet om å lære seg hvor egne grenser går.

Jeg har skrevet det tidligere og jeg skriver det gjerne igjen. At barn som bruker kroppen sin blir flinkere til å bruke den og de vet hvor grensen går. Jeg har jobbet i barnehage i en mannsalder og gjennom årene så har jeg sett at barn som er vant til å klatre i trær, stopper før det blir for høyt. De som balanserer velger en planke eller en line som er akkurat slik at man klarer det meste men samtidig synes det er litt vanskelig og så videre.  Barn trenger å være i farta for å lære seg å stoppe.

Dessuten ved å være i farta så styrker de selvtillit, selvbilde og motorikk. De lærer seg ferdigheter samtidig som de får et godt bilde av hva de ikke kan. Noe som trengs for å leke på plassen og andre steder for å få minst mulig skader. Det er til syvende og sist barnas ferdigheter det handler om.

(En annen problemstilling er i hvilken grad er det farlig at barn skader seg, så lenge det ikke er alvorlig?)

Så ja, barna må oppleve sikkerhet, og den beste sikkerheten du kan gi ditt barn er å la det få oppøve seg motoriske ferdigheter fra det er født.
Så slutt å syt, lær barnet ditt å bruke kroppen sin og veiled det så det forstår å sette egne grenser. Det er like mye ditt ansvar å lære det opp til å forstå egen sikkerhet som det er naturlig å sette de i setet og feste sikkerhetsbeltet.
Og jeg sier ikke at du bør la det være en Ronja Røverdatter som skal passe seg for helvetsgapet…

Du har også et annet valg, – bli hjemme.
Det er ingens om har sagt at du må besøke byens flotteste tiltak for små.
Selvom det betyr at barnet går glipp av ferdigheter, viktig kompetanse, morsom lek og glade timer.

Vi er superheldige som har fått landets fineste lekeplass, og jeg synes det er helt unødvenig at kommunen må fortelle oss foreldre at vi har ansvar for barna våre, der som i det offentlige rom.

Makan!!

 

Petrine :/

og om du lurer, så ja, jeg var lettere irritert da jeg skrev dette innlegget. Unnskyld for det, men det er barna det går utover at foreldre begrenser de.