Da jeg var liten så var høydepunktet på våren og og om sommeren å dra ut på båttur for å møte andre familier. Mamma hadde laget matpakke og fylt termosene og pappa hadde funnet frem fiskeutstyret. Vi var mye på fisking og spesielt innkommende var det for meg hver gang vi var på fiske hvor mark var bedre agn enn sluk. Mamma hatet nemlig å ta de på  kroken og jeg fikk en mynt for hver gang jeg gjorde det.  Jeg vet ikke om pappa visste om avtalen, men mamma og jeg var enige om at det var en god ordning. Jeg har mange gode minner fra turene, også fordi det var andre barn med og at vi lekte mye i vannet. Men en gang fikk jeg verdens største monster på sluken da jeg skulle se hvordan den beveget seg i vannet. Jeg vet enda ikke hvordan sluken så ut i vannkanten, men jeg har en god erindring av hvordan et gjeddegap kan se ut. Det ser nemlig så skummelt ut at man løper til skogs i skrekk og gjemmer seg bak et tre.

 

 

 

Det er så rart at man gjerne har lyst til å videreføre det man likt som barn til neste generasjon, – og derfor kan du møte på oss med fiskeutstyr og matpakke. Det er hyggelig og avlappende, selv om jeg ikke er den hyppigste til å slenge stangen mer. Men, Petrus liker det veldig godt.

Jeg har fått lov til å gi bort Barnevaderen til en av dere lesere . Hvordan du deltar finner du ut om du går inn på dette innlegget her .

Petrine :)