En skulle vøri fire år i romjul`n
og kjint ei jinte som var nesten fem.
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbukk ått et bæssmorhem…

Jeg savner julebukkene! Men, jeg får meg ikke til å kle på en sjenert Petrus for å eksponere han rundt om i nabolaget. Han som blir stum og lager gryntelyder, i stedet for å svare på spørsmål, når han ikke kjenner den som lurer på ting. Selv om han er glad i å synge, så vet jeg at min lille pode ville blitt målløs om jeg sendte han rundt med en kurv for å sanke godterier. Ikke det at han trenger godter heller. Jeg synes det er en hyggelig tradisjon. Jeg vokste opp på den tiden hvor jeg kunne identifisere meg med Alf Prøysens romjulsdrøm. Så jeg savner julbukkene. – og jeg moret meg over de i Svingen!

Men jeg tror ikke det er værst å være tre år i romjulen 2013 heller. Man går riktignok ikke julebukk, men man får leke med eldre søsken, man får hjelp av store fettere til å bygge tårn og det er mange til å leke gjemsel. Det er barnlig lykke det. I gavene var det mange flotte leker og julen gir faktisk og heldigvis tid til å prøve disse. Det trommes og bygges, det er rollelek, det kjøres biler og tog og det leses.

Petrus er fornøyd med julen og i dag lurte han på om han hadde sluttet i barnehagen. Det virket som om han synes det var et helt greit alternativ. Han har bare ferie og han kommer nok til å trives med vennene sine der når de treffes. Inntil dag så skal han fortsette å leke her hjemme, å være sammen oss som bryr oss om han og få lov til å spise godteri selv om det ikke er lørdag. Det er romjulen sin det. En skulle vøri tre år i romjul´n… eller det er faktisk greit å være voksen også.

Helt sant!

Har du hatt gode dager?

Petrine :)

Jada, vi kommer i mål. Julekulene som skal bli gaver ligger godt på den plassen vi la de da vi kjøpte dem-

Mel, sukker, smør og melk er fortsatt mel, sukker, smør og melk. Det har ikke joinet hverandre for i samlet tropp ta en tur inn i varmen for så å entre kjøkkenbenken igjen, denne gang som kaker.

Lister til baderomsdøra ligger i butikken, vi har ikke ribba eller juletre i hus og vi tar et faktisk helt med ro. Vi har hatt gavebytte-besøk, vi skal på gavebyttebesøk og vi skal nyte dagene frem mot den 24. Da er det jo julaften uansett hvor mye vi har fått gjort.

Hvordan er det hos dere? Tar juletresset overhånd?

Petrine :)

1. advent så kommer julebøkene frem i den Petrinske heim. De, – og de gamle juleheftene. Det er skikkelig stas. I år er det bok om musevisa som er favoritten til minstemann. Han bare digger både teksten og bildene. Han liker å få den opplest, selv om han slenger med «Heisann, hoppsann og falleralle ra» etter hver side.

Jeg er kjempeglad i boka om Lotta som kan allting, – allting, utenom slalåm! Jeg liker fortellerstilen til Astrid Lindgren og synes illustrasjonene er fine. Hvordan det går da det ikke var noen jultrær å oppdrive i Bakkbygrenda får du svar på om du leser boken. Når jeg først er inne på Lindgren så må jeg også trekke frem bøkene: «Se Marikken, det snør!«, «Jul i Bakkbygrenda» og Pippis jul.

Prøysen har også tekster jeg leser i adventstiden. Som lita jente så var jeg direkte imponert over «Bygda som glemte at det var jul»! Fascinerende nok så glemte folket i bygda så mye, blant annet å ta på seg sko. Den kollektive hukommelsessvikten var et merklig fenomen, likeså det store felles julebadet de tok i slutten av historien. Jeg leser den enda…

Historiene om «Tesjekjerringa på julehandel», «Gutten og julegavetoget, «Snekker Andersen og julnissen» og den mer voksne teksten: «Julglans og innmatkake» er også Prøysentekster som må leses i desember hvert eneste år. Slik er det med meg, til høytider er det knyttet tradisjoner med rutiner som må holdes ved like. Det å lese julebøker er en slik hyggelig tradisjon. Jeg deler teksten fra Julglans og innmatkake med dere. Den første gang jeg hørte den var da en medelev skulle lese en tekst til jul. Det er lenge siden, men jeg finner fra Jul med Prøysen og leser den hvert eneste år.

«Det peneste jultreet je har sett i mitt liv, var jultreet i Svingen. Og det jultreet vart penere og penere får hårt år. Det rakk helt oppi taket og var dryssfullt ta glitter og glasskuler, papirkørjer og lys. Åtter daer før jul pynte dom jultreet i Svingen: Mæinn og Kjærringa, den vaksen sønnen og de tre unga. Og Æille vi andre unga som bodde i grenda omkring Svingen, fekk vera med og sjå på.

«Sett dekk pent på senga nå, så skal de få sjå på,» sa kjerringa. Og vi klompe øss i hop oppi senga, skubbe og fløtte øss, så det skulle bli plass tel æille. vi sa itte et ord, vi berre såg. Helt tel det var noen som banke på rute og ropte navnet våres. Det var utsendinger hemanfrå, store søsken som skulle få øss telbarn att tel hverdagen. Tel vedhogging og kveldsgrauten og skuleleksa. Og da var det itte moro å fortælja at vi hadde vøri i Svingen. Ingen skulle gå dit, folket i Svingen var møkksame og somme, som kunne itte hæindtere penger, itte hadde dom gri så det vart no julkveldsmat, vedtomt i skålen var der nesten støtt. Og et nytt klesplagg hadde itte onga der fått på mange år. Hadde dom tjent litt ekstra tel jul, så kjøpte dom julpynt.

Åffor kain itte vi ha slikt jultre som dom i Svingen da?, kunne vi onga seia der vi satt i tjukke gensra og åt blodklubb. «Jo, ville du heller sitta her og frys og itte ha noe mat, så-!» Og det var forklaring nok for øss. Vi godtok den. For da skjønte vi at vi hadde det bedre enn folka i Svingen. Vi hadde det bedre enn mange andre og, hu mor delte ut en fleskebeta og litt mjølk tel dom som itte hadde. – Slik var det å ha god råd, tenkte vi onga der vi gikk i tussmørke og delte ut til dom som satt Trångt i det. Den gamle kjærringa inni skauen foldet henda og gret da vi kom, vi følte oss nesten som om vi var engler der vi stod ved døra og hørte hvor snille vi var. Og den giktbrøtne kæillen oppå loftet i Svestugua, hæin sa både takk og ære.

Så hadde vi berre Svingen att. Mor hadde sendt med ei pølse som vi skulle levere der og. «Men, det er vel itte hjelp te det, som itte klarer å gjømme tel julkvelden kjem,» sa hu og putta pølsa i kørja. «Vi kjem med julpølse vi», sa vi da vi kom inn. «Takk for det, legg pølsa på bordet, sa kjærringa. Mæinn satte frem stol ått øss, vi belaga øss på såmå takksammheten som vi hadde møtt hos de andre som fekk julsma. Men så flaug den vesle dotter der over golvet og slo opp døra ut i den kæilde stua. Der sto jultreet med den peneste og blankeste julpynten som tenkjes kunne. Og så var vi onga like fatiige att. Det var oppi Svingen dom hadde julglansen, tenkte vi.  Og så gikk vi sakte hematt og åt innmatkaker.»

Har du noen bøker som du må lese igjennom i desember hvert år?

Petrine :)

Marsipan i lange baner

I den Petrinske heim er vi ikke i rute, – eller det er nettopp det vi er. For her er det handling, pakking, baking, vasking og gaveutdeling igjen. Helt innenfor normalen en drøy uke før julaften. Vi kommer nok ikke til å bake de 7 slagene, men jeg skulle gjerne hatt et krumkakejern, for akkurat tynne, sprø og rullede kaker er blant favorittene mine. Det, –  og godter.

Vi skal i alle fall lage marsipan:
500 gram skoldede mandler males på mandelkvern og blandes med 500 gram melis. Dette blandes med 1 pisket eggehvitte og 1 ts trangant ( bindemiddel – kan sløyfes). Når marsipanen er ferdig kan du forme den til figurer. Det er dekorativt og godt å duppe de i den oppvarmede sjokoladen. Og til de voksne kan man jo duppe figurene i Tia Maria eller Congnac før sjokoladen.

På jobben har vi lagd Oreokuler.
Til det brukte vi:
1 pakke oreokjeks
200 gram naturell ost ( philadelfia)

Vi knuste kjeksen i en pose og det ble blandet med osten. Massen formet vi til kuler før vi dyppet dem i 150 gram kokosjokolade som var smeltet i vannbad. Det ble litt tykk masse og holdt ikke til alle kulene, så jeg anbefaler dere å blande sjokoladen med litt delfiafett. Vi puttet kakene i små konfektformer og pyntet de med kakepynt. Sett over kaffen, det smaker mektig godt!

Er det noe julegodt dere bare må ha i hus?

Petrine :)

Det er ingen aktivitet som topper pepperkakebaking i adventstiden. Det er ganske merkelig i grunnen fordi det tar en evighet å kjevle ut, det er et tidsløp med klokken for å ikke brenne dem og man går lei lenge før deigen er oppbrukt.

Baking av pepperkaker og krumkaker er must i desember, men som jeg egentlig synes er litt tidkrevende. Jeg er ikke av dem som automatisk mediterer når man sysselsettes med ting over tid, disse kakesortene får meg ikke automatisk over i flytsonen, for å si det sånn. Men det hører tradisjonen til og de MÅ opprettholdes.

Sper man på med litt musikk så smaker det enda mer tradisjon….

Kakene man lager på hjemmebane blir ofte gode da, men når det gjelder pepperkaker er det vel så viktig at deigen er lett å arbeie med. Spesielt om du skal bake sammen med barn. Derfor bruker jeg en barnehageoppskrift som pleier å være god å arbeide med, den deler seg ikke og blir ikke for løs: og følgende oppskrift har vi hatt hell med i flere år:
8 ss sukker
200 gram sirup
1 dl melk (vi bruker laktosefri)

Dette skal kokes opp slik at alt blandes og blir en flytende masse.
Deretter skal du tilsette 120 gram smør.
Dette røres sammen før du blander i alt det tørre:
5 dl hvetemel
1 ts kanel
1 ts natron
1/2 ts pepper
1/2 ts ingefær

Bland sammen og sett det i kjøleskpet til neste dag. Det har pleid å være vellykket!

Ha en kjekk innspurt mot desember med eller uten pepperkaker….

Petrine