Fine ting i dag 

1) Lyden av regnvær på taket

2) En tur til byen med gutta

3) Lyden av latteren til Petrus

4) Smaken av italiensk is

5) Avslapping med strikketøy og film

6) At det meste jeg trenger til ferien er i hus

7) Å møte på kjentfolk i byen

8) Ullsokker på vonde føtter

9) Lydbok og notatbøker

 

 



 

  1. Det er fredag
  2. Det er snart sommerferie
  3. Morgenkaffe fra en sommerlig kopp
  4. Markblomster
  5. Fuglekvitter i fuglekassa. Blåmeisbarna blir matet av aktive foreldre
  6. Jeg kan sende en ekstra god tanke til mammaen min som hadde hatt bursdag i dag
  7. Lydboka som surrer ut av telefonen min
  8. 90 – tallsgenseren jeg strikker nærmer seg ferdig
  9. Jeg enda ikke har tatt dagens bilde., så jeg tar med meg kamera
  10. Ørepropper og hodetelefoner, – de er elskbare både når jeg trenger å få mindre støy fra lydbilde og når jeg vil lytte.

Nyt fredagen og helgen, med eller uten liste!

Petrine

 


06 juni, 2024

Et lite comeback

«Du skal ikke begynne å blogg litt igjen, da», spør Petrinemannen.
Jeg har sagt at jeg har lyst til å fotografere mer og at jeg føler at alt jeg bestemmer meg renner ut i sand i en kjøretur mellom «plankebyen» og hjemme, mellom jobb og hverdagslivet, mellom krefter og utmattelse.
Jeg lener meg tilbake og tenker: «Petrus har vokst fra det å være liten!» «Jeg er ikke opptatt av småbarnstiden på samme måte som før», «Blogging er ut!», «Jeg liker å skrive», «Jeg må finne frem til relevante bilder!», «Jeg må fotografere», «Jeg skal snart ut å reise, gøy å dele», «Jeg mener noe om barn og idrett», «Jeg synes det var lettere å være småbarnsmor» og «Ja, det kan jeg jo faktisk prøve på!»

Det er derfor jeg sitter her ved tastaturet og rabler.
I annen etasje sitter en gutt med hjemmeskole. Lærerne er på sensoroppdrag og da er hans oppgave i dag å vurdere seg selv i alle fag. Noe han synes er både vanskelig og greit. Men, det var det her da,- denne bloggen, disse ordene og dette jeg tenker at jeg skal gjøre helt for meg selv. Stikker noen innom for å lese så er det bare et hyggelig bonus.

Livet skjer og livet har skjedd. Poden har blitt tenåring og han går på en skole hvor han trives med å ha bevegelse innbakt i timeplanen nesten daglig, han trener hockey og er mye å finne i bil mellom de to ulike byene.
Petrinemannen jobber på samme sted, hvor arbeidsoppgavene forandrer seg litt år for år, – og han er også å finne i bil mellom oss og nabobyen.  Den byen jeg kjører til for å komme meg til min, gode, gamle arbeidsplass, til den byen hvor jeg skal levere poden til en trening, en skoledag eller hockeykamp. Det som holder oss i hjembyen er at vi liker stedet vi bor på, at hjertet mitt hører til blant turstier, langs strender og blant folka her. Det betyr ikke at jeg synes rammene vi lever under nå er av det optimale slaget, så om du vil sende meg noen gode tanker om at det ordner seg med en liten hybel i byen vi jobber, trener og går på skole, så tas alle gode vibber i mot med takk.

Dette er ikke det eneste prosjektet jeg har startet på. Jeg har også bestemt meg for et annet også. Det heter «Fra null til Seksti», – og det skal presse meg ut av komfortsonen. Jeg skal fotografere folk, noe jeg synes er ytterst ubehagelig, som jeg har truffet gjennom livet. Jeg har en deadline på den dagen jeg skal feire årets bursdag, – og jeg har enda ikke tatt et eneste bilde. Men, straks er jeg i gang.

Jeg vet ikke hvordan nettet er på de ulike destinasjonene vi skal på i sommer, men jeg har en tanke om å dele noen glimt fra vår reise til Sri Lanka og fra Helligvær. Poden og jeg skal reise sammen en annen mamma og gutt til Asia, mens vi er en annen gjeng som skal nord i landet. Det gledes til begge turene, – og jeg håper at jeg kan spre noen postkort fra stedene.

Akkurat nå så klarer jeg ikke å laste opp bilder til bloggen, jeg får feilmelding hele tiden, så dere får kose dere med noen gamle :D

Jeg tar sats og hopper i det, kanskje det blir litt blogging herfra igjen

Nyt dagen, med eller uten et prosjekt i tankene

Petrine

 

 


21 februar, 2021

Tanker om bloggen

Strand i solnedgang

«Jeg har en tilbakemelding til deg,» sier Petrinemannen,» – det er etterlyst blogginnlegg hos Petrus og Petrine.» Dermed sitter jeg plutselig foran tastaturet og skriver et innlegg.

Sannheten er at jeg ikke vet om jeg har planer om å la bloggen få et videre liv. Da jeg startet den så hadde jeg planer om å skrive om barn og utvikling, men gradvis så la jeg om stilen. Til noe jeg følte ikke var meg.
Jeg er ikke en person som liker å promotere meg selv, men jeg har mener at jeg har en stemme i forhold til ting som jeg mener er viktig. Og bloggen har blitt en mellomting, men mest løst og fast og enda mindre fag og meninger. En kombinasjon av at jeg har hatt noen år hvor ordene har vært borte, hvor fokuset har vært på andre ting  og hvor jeg har manglet en konkret plan for bloggen har ført til at jeg har ført pennen med harelabb. Da svinner motivasjonen.

Så her sitter jeg og ikke vet om jeg skal ta tilbakemeldingen til etterretring. Jeg vet ikke om jeg nå skal bruke denne til meninger og andre ting jeg er opptatt av eller om jeg rett og slett skal slette hele bloggen. Jeg har vært inne på det. Også fordi jeg i mindre grad leser blogger enn tidligere.


Til forskjell for et  halvt år tilbake så klarer jeg å skrive igjen. Jeg klarer å sette sammen bokstaver til ord og ord til setninger. Det i seg selv er en god følelse.

Så til deg som ønsket deg nye innlegg, nå skrev jeg til deg og kanskje andre som har tittet innom bloggen i  ny og ne. Den nærmeste ukene vil vise hva som blir bloggens sjebne.

Hva tenker du ? Er bloggen et utdøende medie?
Ha en fin dag, med eller uten blogging

Petrine :D


De ser så grasiøse ut, de som myk og ledig beveger kroppen sin i ulike posisjoner. Det gjør det i en enkelhet som går meg til å tro at det å drive med yoga bare er avslappende. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta meg en økt eller tre i uka, – før jeg la meg. Det for at jeg lettere skulle ivareta en hel natt med søvn. Jeg hadde en forestilling om de sakte og myke bevegelsene var en enkel treningsform og var en ideell avslutning på dagen.

Jeg fant frem yogamatta, jeg lette frem en nybegynnerøkt med yoga på Youtube, og var motivert da jeg satt meg ned for å delta.  Den første øvelsen var å sitte med bena i kors og slappe av. Enkelt nok, tenkte jeg, før jeg forsøkte både å få bena i kors og slippe knærne avslappet ned mot gulvet.

En ting er sikkert, – verden er full av illusjoner, også innenfor yoga! I alle fall om de skal utføres av gamle damer, som har lang fartstid med manglende uttøying bak seg. Kroppen var så stiv som en plankehaug og den føltes ubevegelig der jeg konsentrerte meg å trekke pusten med magen, sette meg ordentlig på sitteknutene og gi kroppen en avslappende strekk. Med et kjapt vipps  så var yoga sin illusjon brutt:

  • Ikke var kroppen myk og bevegelig!
  • Ikke var det avslappende!
  • Pusten var mer som en hvalross enn sommerfugl vinger!
  • Og yoga handler mer om koordinasjon, bevegelighet, pust og kroppsbeherskelse enn jeg hadde tenkt meg!

Jeg ser at jeg har en haug med yogaøkter før jeg blir lagspiller med både kroppen min og instruktørene. Jeg  bør ta en økt i ny og ne, eller aller helst kontinuerlig, men akkurat nå så holder det å følge NTHU sinn 7 ukersprogram, samt to utfordringer på instagram og facebook, som handler om å vekke magemuskler til live.

Jeg tenker at jeg med dette innlegget har introdusert #treningstirsdag. Det for å forsøke å presse meg selv til å blogge litt, men mest av alt for å få meg selv til å følge opp den gode trenden jeg har startet på.

Følg meg gjerne på instagram både på petrusogpetrine og som Friskereamma. Den første nevnte er glimt fra hverdagslivet. Den har ingen struktur og følger ingen plan, men det står i  samsvar med livet vårt, det handler om å være. Vi lever ikke i et prosjekt. Den sistnevnte handler om at jeg ønsker å komme i form, bør ned i vekt ( følges opp på sykehuset) og jeg vil bare ha friske celler i kroppen <3
Jeg trener meg på å bruke story, på begge kontoene, men er nok enda mest fornøyd med å legge ut et bilde. Det vil si at jeg forsøker å presse meg selv, bitte litt,  ut av komfortsonen
Jeg forsøker å legge ut nye blogginnlegg på facebook.

Petrine :D

 


Det heter seg at en tøffel er et enkelt fottøy som det er lett å putte foten inn i. De er lett, myke og delvis flate For meg er en vesentlig egenskap med tøfler at den varmer deg på bena.

Før jul i fjor så lette jeg etter lettstrikkede gaver, som også var fine. Jeg flat for disse flettetøflene. Mønsteret fant jeg på bloggen Strikkepinnen her.  Jeg strikket et par på en kveld, – og ekstrabonusen er at de er fine i tillegg.
Jeg anbefaler deg å ta pinnene fatt, om du vil varme deg selv eller noen du er glad i med varmende tøfler

 

Petrine

#oppskrift #strikketøfler #strikkeoppsrift

 

 


«Mamma, du må skrive ønskeliste!», er kommandoen som minsten kommer med.
. «Jeg ønsker meg ikke så mye som deg. Jeg tror du ønsker deg alt i hele verden», svarer jeg
Poden konstaterer raskt, : «Nesten alt, bare ikke ballettsko!»

Jeg har snart bursdag og jeg har lagt hodet i bløtt.
Det fordi jeg måtte lage meg en oversikt over hva jeg kunne ønske meg :
1) El-sykkel. Jeg vet ikke om det er til hjelp eller om den ville gjøre meg en bjørnetjeneste, men jeg vil sykle mer og komme i bedre form. Ser for meg at jeg ville bruke sykkelen oftere om jeg hadde en som ga meg hjelp på veien. I denne sammenheng så ønsker meg meg en flott sykkelhjelm, – pjokken har stukket av med min, – og jeg trenger en jeg også kan bruke på rollerblades.
2) Setetrekk til sykkelen min. Jeg har funnet et søtt hos sykkelpikene, et med Mummi på.
3) Earpods. Jeg har noen hodetelefoner som jeg er glad i, men de er litt store å bruke på stranden, på gå – og løpeturer (når jeg kommer dit)  og når jeg er ute på farta.
4) Turutstyr: Liggeunderlag som er godt å ligge på. Jeg trenger noe mer enn det millimetertykke som var innafor i gamle dager.
5) Harry Potter Knitting magic , – strikkebok
6) Sommerlige og tynne ankelsokker i ull. Jeg ha varme føtter, –  raggsokker er litt mye.
7) Tusj, tynne og litt tykkere i ulke farger: Bruker tusj og farger daglig til jobb, dagbøker etc
8) Tape, – vanlig blank tape. Jeg har en annerledes dagbok i år. Jeg skriver ut noen bilder fra sist uke og taper de inn i dagboka mi. Den blir tykk og koselig
9) Opplevelser , konserter, kafebesøk, piknikk, teater, bli bedt på besøk etc. Jeg trenger å bli mer sosial og få mer opplevelser inn i livet mitt.
10) Overraskelser, – alltid er det å bli gledelig overrasket det store.
11) OL – genseren fra 1994 eller Per Spookgenseren. Begge to med rødt som bunnfarge-
12) Etter dansen, bok. Jeg arvet boken Idas dans og må vite hvordan det går videre.

Sånn, da har jeg klart å ønske meg noe :D

Petrine :D

pst, mulig å klikke på setningene og finne link videre :D

Følg meg gjerne på instgram eller facebook.

 


 

  1. Avlapping i hengekøya
  2. Lenger og lysere dager
  3. Å være i skyggen og likevel ikke fryse
  4. Å lytte til en lydbok
  5. Å ha egentid til å lese eller fotografere
  6. Fuglekvitter i fuglekassa, samt å ha tid til å observere de arbeidssomme som kommer med mat.
  7. Å drikke iskaldt vann med kullsyre
  8. At det ikke er lenge til jeg er ferdig med neste skjekk på sykehuset.
  9. En kopp med sitron og ingefærte , – som inneholder fersk sitron og ingefær
  10. å ta en kaffepause sammen med poden min, gjerne når han straks skal ta et bad.

Hva ville du ha puttet på lista di?

Petrine :D

 


For å avklare det på forhånd, – jeg synes alle er like mye verdt og jeg tar avstand for alle typer vold. Uavhengig av hvem som utøver den og hvem den rettes mot.

Men, jeg har fundert på en ting:
Du som demonstrerte på grunnlag av likeverd og respekt tok du da hensyn til de som pga Covid19 :

  • har mistet sine kjære på grunn av smitte?
  • har fått forringet livskvalitet på grunn av Korona?
  • har ligget på sykehus uten å få besøk?
  • har forlatt livet uten sin kjære rundt seg?
  • har fått utsatt legetimer, behandling og operasjoner?
  •  har sittet hjemme i isolasjon og hatt sine viktige i respirator. De har levd i uvisshet og det eneste de kunne håpe på var å få se de igjen i live?
  •  har mistet inntektsgrunnlaget sitt?
  • har måtte leve hjemme i voldelige relasjoner?
  • ikke har fått den støtten de trenger for å tilegne seg kompetanse i skolen. Ikke fordi de ikke har hørt fra lærerne, men fordi de er avhengig av ekstra støtte for å lære?
  • har måtte legge ned livsverket sitt?
  • som mistet sine og måtte plukke ut hvem som skulle komme i begravelsen?
  • har mistet sine og får trøst på Coronaavstand?
  • har savnet barn og barnebarn fordi de har overholdt reglen om at de i besteforeldregenerasjon ikke skulle forholde seg til de yngre i familien?
  • ikke fikk mulighet til å benytte deres siste sjanse til å feire noen i familiens bursdag?
  •  fikk den siste klemmen på Coronaavstand?
  •  må leve isolert og har familiemedlemmer som ikke får delta i sosiale aktiviteter fordi de er i risikosonen ved evt smitte?
  • må nekte barna sine å være med venner ?
  • med tungt hjerte har måtte permittere ansatte ?
  • har vært bekymret for bedriftens økonomi?
  • har måtte sitte på rommet sitt på en eller annen institusjon hvor det har vært smitte?
  • vært avskåret fra familie og venner, – og som lever alene?
  •  ikke forstår hva som skjer, men som isoleres?
  • ikke får besøke familie på tvers av landegrenser?
  • ikke får dra på den ferien de ønsker?
  • har måtte sitte hjemme og ha dårlig samvittighet fordi de også er bekymret for sine gode og gamle ?
  • at samfunnet har vært nedstengt og folk frarøvet friheten sin?
  • samfunnet og økonomien?

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette er noen av konsekvensene av Covid 19, – og dette er noen av årsakene til at man bør holde smittetallene nede.

Hva var det som gjorde at du brøt anbefalingene som er gitt av FHI og regjeringen for å markere akkurat mellom – menneskelighet, likeverd og respekt?

Jeg vil tro at det både burde være mulig å ytre sine meninger ut fra Coronaanbefalinger, enten ved å spre seg med meters mellomrom ( dere kunne spredd budskapet over større deler av byen du var i ) eller ved å formidle de på en annen måte.

Jeg er nemlig enig i det Erna sa: Det er ikke nå en tid hvor vi kan sette egne ønsker foran felles sikkerhet, samtidig som jeg synes man skal kunne fremme sine meninger, men i disse dager på en annen måte, enn som sild i tønne uten form for smitteverntiltak.

Ja, det var det med respekt for hvem, på hvilken måte og hvordan man kan ytre sine meninger i en verden som står litt på hodet som jeg har fundert litt på

Petrine :D

 

 


02 juni, 2020

10 mål for juni

Juni, er min favorittmåned!
Jeg tror det ble slik da jeg vokste opp og gikk i korpset. Den første uka i sommerferien var avsatt til tur og det var alltid stas. uansett om turen var kortreist eller om den gikk langt avsted. I den uka har jeg også bursdag, så jeg fikk alltid et glass med melk, et kakestykke og en gave da jeg kom hjem fra turen. Det var en hyggelig hjemkomst.
Juni er også min favorittmåned fordi dagene er lyse, temperaturen oftest stiger og det er deilig å holde seg ute gjennom hele dagen.

Det blir mye kos i sommermånedene, men jeg har satt men noen mål for juni likevel:

  1. Jeg skal følge de neste ukene i NTHU sitt 7 – ukers treningsprogram.
  2. Jeg skal gå ut  på minst to turer med kamera, – og ellers alene.
  3. Lese minst en bok og gjerne lytte på minst en.
  4. Lage ønskeliste ( etter oppfordring fra Petrus)
  5. Plukke inn sommerblomster og tenne lys for ei jeg har mistet
  6. Se Petrus fanger krabber og bader.
  7. Ønske elevene lykke til på veien. De er avgangselever.
  8. Spise reker på terrassen
  9. Gjøre ferdig et strikkeprosjekt og starte på et nytt
  10. Skrive ut bilder og lime i almanakken min

Har du noen hyggelige eller spennende mål for juni?

Petrine


Page 1 of 6812345...102030...Last »