friluftsfredag


Jeg har vært i det nostalgiske hjørnet noen dager, – og det har fått meg til å tenke tilbake til alt som var en vane og alt jeg var glad for, da jeg var lita. Jeg vokste opp på 60 – og 70 – tallet, på den tiden da det oftest var Olsenbanden og gamle damer som dro til syden. For alle oss andre så var det ferie i Norge som var tingen.

Ja, tro det eller ei, alle de som ynker seg over å ikke komme sydover, vi gledet oss, – hvert år! For meg var det et høydepunkt å sitte med Norgeskart, NAF boka og Abukatalogen.
Jeg drømte om  en ny fiskesluk og til en ny tur hvor mygg- spray og – hatt var en selvfølgelighet.  Turene gikk alltid ut i Vansjø med båt, til familie på Hedmarken og en tur med telt et sted hvor det kunne være godt fiske. Jeg har få erindringer om at vi fikk masse fisk, men jeg har gode minner med fersk ørret på brødskiva til frokost. Og ørret med rømme og nypoteter til middag. Jeg synes det var så digg å lese kart og om fiskeutstyr, men jeg elsket nok enda mer å høre myggen fly mot teltduken, lukten av gass når det skulle kokes kaffe og å leke i vannkanten, om fiskegleden tok en pause.

Det vil si at mine ferieminner er i all enkelhet, – og den handlet om å være ute, være sammen,  spikke barkbåter og drikke melk som hadde fått smak av jordbær og sol. Har dere kjent det, at melk som du drikker i sola smaker litt annerledes.

Det er alt dette jeg har i bakhodet, når jeg nå har lagt kartet utover kjøkkenbordet, hvor jeg har funnet pappas gamle kartbok  og når jeg skal drømme meg frem mot sommerferien 2020. Jeg håper at den blir opplevelsesrik, smittefri og minneverdig, – og per i dag så har jeg ikke peiling på hvor vi skal, men kanskje det blir kanotur i Vansjø, kanskje hengekøyetur med venner, helt sikkert beversafari og hyttetur. Vi får se hva tiden bringer.

Uansett, så gleder jeg meg til Norgesferie og tror jammen jeg skal lage meg en liste over steder jeg har lyst til å besøke. Uansett hvor turen går, så skal vi på en eller annen måte oppholde oss ute <3

Har du tips?

Petrine :D

 

 


30 april, 2020

Det skjedde i de dager

 

Det skjedde i de dager, da jeg skulle være på rehabilitering og vi skulle gjøre oss klar til en tur til New York, at Norge ble lukket ned og smittevern ble satt i fokus. Nå er ikke smittevern helt nytt for oss, for etter et år hvor jeg har blitt behandlet for å bli frisk, så opparbeidet vi en rutine hvor mål har vært å holde smitte unna. Lite visste vi da vi telte ned til dagen da vi kunne reise igjen, at vi skulle bli lukket inne mer enn noen gang. Det kom noe mikrolite, som satt ut en hel verden, som fikk meg til å begi meg ut på en digital hverdag og til å dra hjem fra rehabilitering, til en liten pjokk som trengte meg.

De dagene som kom og gikk med hjemmeskole, med fjernundervisning og lite sosial omgang, de ble jammen en del av livet de og. For en 9 – åring er det ikke optimalt å ikke være på trening, ikke være med venner og samtidig har han erfart hva sykdom kan gjøre med en familie, – og han er redd om foreldrene sine som er i besteforeleralder. Men, det er ikke det vi har hatt fokus på det siste, vi har hatt fokus på å få gjort oppgavene som skole og arbeid har krevd av oss daglig, vi har kommet oss på tur og vi har hatt en plan for dagen, slik at alt ikke skulle bli et eneste stort kaos av late dager med masse prokasting. Dere vet når arbeidsoppgavene havner og forblir på en to do liste fordi man gjør alt annet enn å ta tak i de.

Jeg tror at denne planen for daglige oppgaver og de hyppige og relativt gode turene ut i skog og mark har gjort dagene meningsfulle, – og jeg må si at jeg synes det har kommet mye positivt ut av perioden, selv om vi på hjemmebane har sett hvor hardt viruset kan ramme.

 

  1. Jeg er imponert over alle som deler opplevelser på nettet. Jeg vet ikke hvor mange dyreparkbesøk, konserter og aktiviteter som vi har deltatt i og gjerne sponset litt. Takk til alle som  alle som deler.
  2. Jeg er en digital kløne, men når man presses ut på dypt vann, så begynner man å svømme. Det har vært en læringskurve, og jeg innser at det er lenge til at jeg er helt komfortabel med fjernundervisning. Men, jeg er takknemlig for den digitale hverdagen
  3. Jeg er takknemlig for den digitale hverdagen, også fordi minsten på den måten kan være sosial.  Til vanlig er jeg mest glad for alle andre aktiviteter enn det på digitale plattformer, men som sagt, i disse tider så er det med på å gi hverdagene mening.
  4. De daglige turene har vært gull verdt. Det har vært godt å komme seg ut i naturen, observere at blomster og små dyr dukker opp igjen til lyden av fuglekvitter. Det er er balsam for sjelen. Det har vært godt å leke ved strandkanten, klatre i  knausen og observere de bittesmå og nye andungene. Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått med oss forandringene i naturen med jobb, skole og trening som indirekte styrer dagene våre.
  5. Kreativiteten blomstrer og tegning, maling og konstruksjon er aktiviteter som er hyppigere valgt her i huset.

Her var et lite hei fra oss, som så mange andre, har levd ganske sakte i den siste tiden.
Håper du har gode dager og holder på de fine øyeblikkene

 

Petrine


Det er mange ting jeg plutselig kan tenke på.

Noen gang har jeg brukt hjerneceller på hva som fikk den første nordmannen til å slå seg ned blant kulde og snø? Jeg har kommet til at de sikkert dukket opp på sommeren når det er lyst hele tiden, – for å velge å bosette seg i en god blanding av mørke og kulde er for meg en gåte, på en tid der Rockwool ikke var oppfunnet og elektrisk oppvarming var Science Fitction. Og nå vil jeg at du skal misforstå meg rett, . jeg synes Norge er et vakkert land og jeg liker forandringer i årstidene. Det vet jeg for når jeg har vært på andre kanter av verden, så er det nettopp den variasjonen jeg har savnet .

En annen ting jeg har tenkt på, er om fenomenet vinterbading oppsto da en falt i vannet og kjente på den brusende varme følelsen i kroppen når de kom opp? Eller om det var en som kom på at det var godt for kropp og sjel. Det kan jo faktisk være at det er et resultat av at man har varmet seg opp, som i badstue , og har hatt behov for å ta en avkjøling etterpå.

Jeg bader vinteren igjennom. I alle fall de helgene hvor det passer inn i timeplanen. Det er forfriskende, kaldt og vekker til live energi. Det er deilig, – det synes jeg. Jeg blir så våken, jeg blir så klar for dagen og jeg får blodet til å boble.

Slik så det ut på forrige ukes bad

En annen bonus som jeg setter pris på er at jeg fryser mindre gjennom dagene og uka enn tidligere, og jeg er sjelden syk. Men, det aller beste er at man bare må bestemme seg, gå ut i vannet og legge på svøm. Du kan ikke stoppe opp og kjenne etter, stå i vannet og vurdere om hva du mener om temperaturen og minst av alt tenke deg om før du hopper uti. Du må bare gjøre det. Denne målrettede måten å angripe en situasjon på er overførbar til andre anledninger, – og det er slik at enkelte ting er det bare lurt å gjøre og få unna.

Så om du vil bryte dine egne grenser , få blodet til å bruse og være så målretta som få, så er det innafor å ta et bad. Gratis er det også. Men, det er et men, jeg vet ikke om alles helse er forenelig med et kaldt vinterbad, – og uansett form så synes jeg det er en sikkerhet at vi er flere enn en som bader sammen. Ikke at jeg tror at noe skal skje, men alikevel.

Å bade om vinteren er mental trening, et sosialt møte, en iskald fornøyelse og et skikkelig energipåfyll. Jeg liker det. Takk for sosial, målretta trening <3

By the way, noen av disse tankene har kanskje rot i at byen min har nyttårsbad på bystranda hver eneste nyttårsaften.

Okke som , ha et forrykende fint nytt år

 

 


09 juli, 2018

Skatter, kart og kompass

 

Finn poster, steder eller Rødskjegg sine skatter ved hjelp av kart og kompass.

Først av alt så må jeg røpe en hemmelighet. En gang i verden så kunne du finne meg i skogen med kart og kompass. Jeg synes fortsatt at det er morsomt å lese kartet og finne frem i terrenget ved hjelp av det og kompass. Spesielt når vi går rett på.

I byen vår har Den norske turistforeningen og orienteringsklubben fått med seg kaptein Rødskjegg på laget, -og de ønsker at mange skal komme seg ut på skattejakt i skogen.
Det er nemlig gjemt noen skattekister i et par skoger rundt byen vår. De som leter sin oppgave er å finne de ved hjelp av et kart, og kompass. Man finner kartene på flere steder i byen vår. Her legger jeg en link slik at du kan laste ned kart og informasjon om du bor i Moss og omeng og vil på skattejakt. Jeg vil tro at det er mange steder i landet hvor du kan finne turorienteringsposter hengende ute i sommerhalvåret. Men, man kan jo også lage skattekart selv.  Lag et kart over området, tegn inn en skatt og la barna lete. Garantert vellykket

Vi har flere ganger benyttet oss av dette fine tilbudet. Det ene året dro vi avgårde med postene fra året før, – det vil si at vi fant ingen. Jeg ble frustrert, Jeg var sikker på at vi var på riktig sted, -og løsningen kom da vi traff noen som hadde det riktige kartet. Nå sjekker jeg årstall før vi går ut i skogen. Petrus synes det er spennende og lærerikt å finne frem ved hjel av kart og kompass. Om du ikke kan det, så skal jeg gi deg en hurtigskole her:

  1. Finn ut hvor nord er og legg kartet nord/sør, Det vil si at du må se hvor den røde pilen på kompasset peker og legge N – en på kartet i samme retning.
  2. Finn ut hvor du står ( A) og hvor du skal ( B )
  3. Legg kompassets langside fra A til B , – pilen skal peke fra det stedet du står til dit du skal. Pilen som er tegnet på kompasset kalles marsretningspil
  4. Drei kompasshuset slik at linjene i «huset» går samme retning som strekene som går fra bunn til topp på kartet. Det vil si at strekene som er tegnet på kartet, meridianer og i huset skal gå parallelt.
  5. Ta opp kompasset og snu deg rundt slik at kompassnåla sin rødpil ligger oppe på nordpilen i kompasset.
  6. Nå skal du gå i retningen som marspilen peker. Det er lurt å sikte litt langt frem, gå dit og sette et nytt punkt.

Om du skal orientere deg etter kartet så kan man få tips til hva de ulike tegnene er om man tar en titt på selve kartet. Forklaring på ulike kartsymboler får du også om du klikker deg inn på denne linken  

Ha en god dag med eller uten skattejakt

Petrine :D


Petrus kommer inn gjennom døra, – han har vært ute. Det synes! Han har rester etter utelivet i form av litt skitt oppetter kinn og i panna. Det er helt OK. For meg så vitner det om han har vært i bevegelse og helst i lek. Jeg vet at hygiene er viktig for å hindre sykdommer, men jeg ser på skitt etter lek som noe annet .

Jeg tror det er en yrkesskade at jeg ikke har sterilisert leker, at jeg fra han var liten la han på bakken ute og at jeg ikke har strebet etter at han skal være helt ren til enhver tid. Det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg sender han i dusjen, setter han i badekaret og ser til at han vasker seg når han er ferdig med lekesekvensen. Men, hysterisk har jeg aldri vært. jeg har hørt at små barn putter i seg en gitt mengde med sand de første årene de lever, – og jeg vet ikke om det er sant, men jeg er sikker på at Petrus har fått i seg sin del.

Jeg har lest at det er lurt å la barna våre bli møkkete, og her kommer fem gode grunner:

  1. Et godt immunsystem.
    Det sies at smuss også er fylt med gode mikrober og når barna får i seg det så styrkes immunforsvaret. Det skal bygge opp et forsvar mot astma, allergier og andre sykdommer.
  2. Barna er glade. Når barn oppholder seg og leker utendørs så er de oftest i lek. Det vil si at de er mer avslappet, mindre stresset og har det godt. Hver gang jeg hører lyder og hvining fra barn i lek, så handler det ofte om at de er bevegelse og at den innebærer nærkontakt med bakken, jord, sand, gress eller vann. Man har det godt, men blir møkkete av slikt.
  3. Møkkete barn er aktive barn Utendørs lek, med alt det innebærer av møkk, grønske og smuss, er lek hvor barn beveger på seg. Det viser seg at barn klatrer, løper, krabber, sparker og er mer i bevegelse ute enn til og med når de driver med innendørs sport. All denne bevegelsen opprettholder en god helse, som igjen forebygger livsstilssykdommer som fedme og diabetes
  4. Møkkete barn bruker aktivt sansene sine. Når barn leker ute, så blir alle deres sanser stimulert. Det er så mye å lukte på, sanse, smake på  og høre ute i forhold til det er inne.
    Tenk deg at du er på stranden en sommerdag. Du lar barnet gå barbent, – først gjennom gresset, så over sanden, skjell og ut i vannet. Tenkt deg hva føttene har sanset på denne turen. I tillegg har huden har kjent solsteken, øynene observert alt det som skjer og ørene høst summing fra mennesker og bølgeskvulp. Det vil si at et helt sanseapperat blir stimulert på en tur fra teppet til vannet.
  5. Møkkete barn er smarte barn. Det å være aktiv, slik at man langt fra er ren, gjør at man får brukt mange sider av seg selv. Ofte så må man planlegge,konsentrere seg om aktiviteten til den er ferdig, de samarbeider med andre og må være kreativ. Det vil si at lekende barn ofte blir møkkete, – og de får stimulert mange sider av sin utvikling gjennom denne leken.

Møkkete barn er barn i utvikling! La barn bli møkkete, – og lær dem heller god hygiene.

Petrine

 


Hei og god dag!

Her i vinter så fikk jeg nummeret ved siden av hysterisk anfall da jeg så Petrus være i nærheten av veibanen en dag det var superglatt.  Mitt forhold til vei og biler er en nedarvet redsel, som jeg fikk i gave fra mamma. Bestefaren min omkom i en trafikkulykke. Han ble påkjørt. Det vil si at jeg ikke var adekvat på tilbakemeldingen til gutten vår, der jeg hysterisk hylte at han skulle flytte seg. Han var på siden av veien, men for meg var han nok nesten foran bilen.

Etter den episoden har jeg tenkt mye på hvordan det er smart å gi tilbakemeldinger, – og siden det er friluftsfredag i dag, så tenkte jeg å relatere det til å være ute i skogen, ved vannet og andre steder i naturen. Det er ikke så lenge siden jeg skrev om risikolek og at barn trenger den for å vokse, – og for å utvikle et godt selvbilde og god selvtillit. Hvordan vi kommuniserer med, når de er aktive , er med å underbygge dette bildet.

Min hysteriske måte å be Petrus om å komme sg unna veibanen på var ikke konstruktiv.  – Det er også lite hensiktsmessig å si : «vær forsiktig!» Barn trenger konkrete tilbakemeldinger! Når man bare sier: » vær forsiktig», så kan barnet under seg over hva det skal se opp for. En tilbakemelding som er spesifikk og beskrivende er lettere å forstå og dermed til konkret hjelp. Vi ønsker jo ikke at de skal bli forvirret, men vi vil skåne de mot å skade seg. Derfor må vi sette fokus direkte på episoden.

En annen ting som kan oppstå når vi ber om at barnet skal være forsiktig er at vi skaper frykt. Det kan få barnet til å unngå å oppsøke risiko, – og derigjennom ikke bli rustet til å mestre situasjoner som krever problemløsning og ekstra mot. Det kan være at de slutter å oppsøk situasjoner som er vanskelige og krevende, noe som kan hindre en sunn og god vekst hos barnet.

Tenk deg at barnet ditt er i toppen av et tre. Du ser at det klatrer utover grenene, – og du er redd for at det skal falle ned. Har du katastrofetanker så kan det være at du ser en scene som har vært tenkelig utfall. Kanskje du ser barnet ditt ligger mørbanket på bakken. Det er svært nærliggende for deg som har ansvaret for barnet å si : «Vær forsiktig!» Ja, for meg også!

Jeg trener på å gjøre noe annet i stedet for å si : «Vær forsiktig!»
Jeg trener på å stoppe opp og se på situasjonen for å finne ut hva det er lurt å si. Det betyr også at jeg tenker igjennom hvor sannsynlig det er for at barnet blir alvorlig skadet om det faller ned. Er det så stor risk som jeg tenkte med en gang? Hva er det ved denne situasjonen som gjør at jeg føler ubehag? Er min egen frykt jeg kjenner på? Det er ikke minst viktig at vi tar oss tid til å se på om barnet mestrer situasjonen eller om det trenger litt veiledende hjelp.
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg hørte på  Hanna H Brorson, som har skrevet boken Tankevirus. Hun fortalte at om maler fremtiden med skumle bilder så vil vi fremme angst og redsel.  Om vi derimot forholder oss til hva som skjer her og nå så vil bildet se annerledes ut . Hun beskrev at nuet gir oss handlingsrom. Det vil si at vi må handle raskt og hjelpe barnet om det er i fare: Det kan også bety at vi må veilede det til klare å komme seg ned uten å skade seg.

Om vi tenker på barnet i forannevnte eksempel, – det som er på vei utover greinene. Til  det  er det bedre å komme med konkret forklaring. Det kan vi gi ved å fortelle de at greinene er tykkere og tåler mer innved stammen, at det er lurt å holde seg fast eller hvor de skal sett føttene for å komme opp eller ned.

Hva du kan si i stedet for «Vær forsiktig!»

Barn er ulike og har ulik erfaring med å utforske naturen. Det vil si at når vi er i skråninger, balanserer på steiner langs vannet eller klatrer oppover på steiner så må vi hjelpe barna til å være bevisste, se eventuelle farer og ta de beste valgene. Det gjør vi ved å bytte ut «Vær forsiktig» med

  • legg merke til
    – at fjellet er glatt
    – at du kan skli på den mosen
    – at det er kråkeboller i vannet
    – at stokken er råtten
    – at det er en stein som stikker ut der oppe. Den kan være løs
  • ser du at
    – vennen din er rett foran deg
    – det er to som allerede går på balanselina
  • prøv å
    – bevege hendene dine raskt
    – ta tak steinen til høyre
    – sett bena godt inn i fjellsprekken
    – holde deg godt fast
    – kjenne at foten din har fest når di går over på stenene
    – å holde meg i hånden
    – sitte stille til jeg får hjulpet deg
  • kjenner du at
    – brua gynger
    – at det er store bølger og at båten er ustø?
    – at snøen kjennes ut som is?
    – at det er varmt på steinen som er rundt bålet?
  • Hvordan opplever du det?
    – Får du det til?
    – Trenger du hjelp?
    – er det skummelt
    – Er det spennende?
    – er det morsomt?
  • Hva er din plan?
    – Hvordan har du tenkt til å komme over dit?
    – Hva er den smarteste måten å komme seg ut i båten på?
    – hvor er det trygt å stå og fiske?
    – Vil du ha noen med deg? Hvem skal bli med deg? ( om man vil at barnet skal ha støtte/ ikke gå alene)Dere ser hvordan jeg har tenkt.

 

Ved å stille spørsmål og veilede i stedet for å be de være forsiktig så anerkjenner vi samtidig barnet og utfordrer deres evne til å tenke problemløsende og risikoananlysere sitasjonen. Gjennom dette så viser vi at vi har tro på de og vi hjelper de til å styrke både selvbilde og selvtillitt gjennom å fremme deres ferdigheter.

Ha en god dag, med eller uten et «vær forsiktig !»

Petrine

Tror du at noen andre hadde hatt godt av denne påminnelsen så hadde jeg blitt glad for at du deler innlegget , – også om du ville følge bloggens facebooksiden <3 Takk for at du leste