Da vi valgte barnehage til Petrus så ønsket vi en som hadde uteliv på timeplanen. Jeg har tro på at barn som er ofte ute og mye på tur i ulent terreng blir gode til å bruke kroppen sin. Dessuten så ønsket vi en barnehage som hadde egen 1 – 2 års avdeling i stedet for søskengruppe. Jeg har ikke fasiten, men jeg har tro på at det er godt for de små å være sammen, både fordi vennskap begynner tidlig og fordi barns ulike søvnrytme kan føre til bedre voksenkontakt for de våkne barna. Peronlig så likte jeg at de minste hadde et hus, Margitstua, for seg selv, noe som gir ro og oversikt for de aller minste og de voksne som skal ta vare på dem.
Nå er jeg ikke sikkert at de er mer på tur enn enkelte andre barnehager, men barnehagen er ofte på tur der den ligger idyllisk til på Jeløya, – midt i et vakkert landskapsvernområde. Mulighetene for å komme seg raskt ut i naturen er mange. Petrus er fornøyd med at avdelingene er aldersdelt fordi han dermed kan/kunne være med vennene sine, selv etter at han har byttet avdeling.
Det er som sagt bare å gå over veien for å komme til skogen, det er kort vei til strender og jordbruksdriften er rett utenfor gjerdet. Jeg synes det er kjekt at Petrus vokser opp landlig og med den nærheten til naturen som barnehagen kan tilby. Petrus elsker å være på tur, og han trives å ferdes i nærmiljøet med den vakre, lille turpartneren sin, – og selvfølgelig med resten av gjengen som han føler seg som en del av.
Barnehagens avdelinger er fordelt i små, hvite hus. De er plassert i en gammel hage, som nå er i ferd med å deles inn i ulike soner for barnas lek og som rommer en liten stall og et hønsehus. Og der bor det høner, kaniner, Yes og Trampoline, og to vakre en vakker ponnier; Anja og Mille
Petrus er stolt av dyrene som er i barnehagen og da han var mindre så var dyresttell og det å få ri som var blant favorittsyslene. Når vi først er inne på ponniene så har jeg en historie fra i fjor vinter:
Vi var de første som kom i barnehagen og hestene hadde vandret ute i løpet av natten. Petrus var tregere enn meg inn i barnehagen og jeg lot døren stå åpen til han. Etter meg kom ikke Petrus men Mille og jeg ble først overrasket og lattermild. Så ble jeg litt irritert for at telefonen lå i bilen, for det hadde vært et kult bilde. Milla blant ytterklær og skotøy på Rolfen, som Petrus sin avdeling heter. Petrus kom ikke inn før hesten var ute :)
Noen morgener så leverer vi barna i grillhytta, ferdig kledd for uteliv. Jeg har dessverre ikke bilde av det stemningsfulle møte med barnehagedagen. Mørke, bål og stearinlys. Det er så vakkert at jeg kunne tenke meg å sette meg ned med en kopp kakao før jeg raser avgårde til jobb. Men akkurat da så er det klokka som styrer valgene mine. Jobben venter!
Den 30. novemner er det åpen julebarnehage på Andersrød. Tar du turen så kan du spise grøt i grillhytta. du kan være med på førjulsaktiviter, barna kan få ri og dere kan slappe av på uteområdet. Jeg anbefaler alle å ta turen og om du bor i nærmiljøet og skal søke barnehageplass før 1. mars så synes jeg absolutt dere skal ta turen for å hilse på.
Det er besøket verdt.
Petrine
Dette er også et innlegg fra den gamle bloggen, – men det passer så godt sammen det innlegget som vi snakket med. Valger er tatt. Jeg gleder meg til jul <3
Ps, julemarkedet i år er den 29.11.
Desember er den måneden som jeg tror at jeg skal rekke så mye, at alt skal være så rolig og da jeg tror at vi bare skal kose oss. Hvert år så synes jeg de 24 dagene frem mot den store julaften, som Petrus kaller den 24, løper avgårde. Jeg henger etter og lar ting flyte. I år har jeg tenkt til å være ferdig med gavekjøpene allerede før adventslysene tennes, og dermed så kommer jeg i mål med min egen ønskeliste. Vil du ha et innblikk i den? Ta en titt her.
