23 desember, 2015

I dag er det dagen før dagen…

julegaten Verket

Petrus er glad for lillejulaften. Han baker, han lager gaver og han har store forventninger til den store julaften. Han har allerede hengt opp julestrømpa si, midt på stueveggen og grubler over hvordan julenissens steg høres ut. Går han tungt, kan vi høre han eller lister han seg som Kasper, Jesper og Jonatan?

Det er deilig å leve med de barnlige forventingene,- og glede seg med de små.

Jeg sitter på den samme dagen og må erkjenne at jeg ikke har sendt julekortene. Det er en dårlig trøst for de som venter på det at de faktisk er ferdig skrevne. Men, de kommer, – om ikke på denne siden av jul. Dessuten har jeg en julegave igjen, kanskje den viktigste. Petrinemannen tror nok at jeg har alt i orden, men faktisk har jeg ikke det. Jeg har en plan, jeg har bestemt meg for hva han skal få og jeg har ikke fått det på plass. Men, det er jo noen timer til jula ringes inn.

Selveste julenissen

Da jeg var liten så ble julen offisielt åpnet klokken fem. Vi hadde pyntet oss, bordet hadde finservicet og levende lys på. Vi hørte på at sølvguttene ringte julen inn. Først etter det så startet julemiddagen, selv om det luktet jul i hele huset. Jeg kan lene meg tilbake, lukke øynene og se meg tilbake til den tiden da juletreet var høyere enn himmelen, da de papirbrettede julekurvene var fylt med nonstop og da jeg alltid fikk moccabønner under juletreet. Det var ikke en jul uten, – mamma ordnet det.  Jeg kan kjenne på forventningene til gavene som å der og lokket, – de som ikke fikk av papiret før oppvasken ble tatt. Jeg var livredd for nissen så han valgte bare å ringe på døra, – utenfor sto gaven fra han.

Det var en dame som pleide å lage morsomme gaver til meg. For eksempel  en gave inni gave, inni gave, inni gave… og innerst så var en femmer, en sjokoladenisse (som hadde blitt knust i oppakningen) eller noe annet jeg kunne  like. Jeg digget de gavene, selv om jeg viste at det kunne være fem tomme gaver og en med innhold. Det var en lek midt i gavehaugen. En gavehaug som ikke var så luksiriøs som nok ligger under treet i 2015,  men du verden så spennende. Jeg kan enda huske gaver jeg fikk: En rosa såpe som var formet som en ballerinasko, en lysbildefremviser, en kjole, utallige bøker, tusj, brevpost, kladdebøker, penner og esken med sjokolade som kusinen min spiste opp for meg.

Juletrekule

I dag har vi hjemmedag her hos oss. Det skjer ingen ting, rett og slett ingen ting, nesten…

Jeg må nok levere fra meg noen gaver sånn på tampen og så må jeg ha strømpefyll til mannen i huset. Kanskje ordne gaven også. Dessuten så har jeg satt en gjærdeig kaldt, – slik at vi får fersk bakst i morgen. Petrus har hatt gaveverksted, og jeg tror han har brukt opp en hel rull med gråpapir til likssom gaver, noe vi får avkreftet eller bekreftet i morgen.

Akkurat nå har vi hatt besøk, den minste storebroren har kommet og stemmenivået har økt i takt med aktivitetsnivået til femåringen. Jeg håper han lader såpass at han roer seg på pute si og får sove i kveld, selv om jeg vet at det er vanskelig. Selv skal jeg se på Grevinnen og hovmesteren, som vi alltid gjør.

Håper dere også har en god innspurt mot jula <3

Petrine

av
i Dagbok, HØYTID
Ingen kommentarer
21 desember, 2015

Kjære, julenisse! Jeg ønsker meg…

gjenbruksengel

 

Det å lese aviser, ta en titt på nettet eller å høre på radio fyller meg med en angst jeg ikke har kjent før.( Det er kanskjen noe av hensikten også? ) Jeg er redd for hvordan verden utvikler seg, – og jeg har mange ganger tenkt at jeg levde veldig bra da jeg ikke leste en eneste nyhet på en rundreise i verden. Vi var til stede på akkurat der vi var og i det ene øyeblikket uten at vi bekymret oss for annet enn hva vi hadde i en 60 liters ryggsekk.  Vi hadde ikke radio, det var før internett var godt utbygd og vi var dårlig på andre språk enn norsk og engelsk. Vi fikk ikke med oss hva som skjedde ute i verden, – og det var bekvemt. Skikkelig bekymringsløst.

Nå i 2015 har jeg lyst til å holde hendene foran øynene og putte fingrene inn i ørene fordi jeg ikke liker verdensbildet. Jeg får vondt i magen av bombingen i krigssoner, jeg får tårer i øynene av folk på flukt og jeg blir flau over folk som sprer hat over mennesker som har dratt fra alt som var kjent og kjært eller mot de som ytrer andre meninger enn man selv har. Jeg flyttet meg fatisk på toget her en dag fordi en mann, kom inn, satt fra seg baggasje og gikk igjen. Jeg var redd for sprengstoff. Seriøt, uten mediedekningen så hadde jeg ikke blitt redd av handlingen, – jeg lar meg påvirke og blir fylt av bekymring. akkurat som det hjelper!!

 

Julesirkel

Jeg har ikke lyst til å kjenne på disse følelsene: Jeg vil ikke vite  hvordan det står til i verden, men jeg klarer ikke å la være heller. Jeg ser på nyhetene, jeg oppdaterer meg via aviser og jeg lar radioen stå på når jeg kjører bil. Jeg er oppdratt til å følge med i verden, jeg er vant til at verdenssituasjonen diskuteres og jeg har en interesse for det som skjer utenfor mitt hjem. Jeg følger med, fordi jeg lever midt i mediesamfunnet, fordi jeg bryr meg og fordi jeg faktisk har blitt bekymret over hvilken verden vi oppdrar barna våre og hvilket verdensbilde vi gir dem. Jeg vil at min Petrus skal få trygge rammer, noe jeg også vil at Amin eller Abduh skal ha. Jeg vil han skal være imøtekommende og ha et godt sosialt, økonomisk og familiært.  Jeg vil at han skal møte mennesker mellommennekselig, at han kan hjelpe de og at han kan glede seg til hver dag. Jeg vil at han skal være sikret god helse, rett til utdanning, et ivaretakende helsevesen som ikke skiller mellom Jørgen hattemaker og Kong Salomo og et samfunn som tar ivare både Gud og hvermann. Uansett hvor i verden du bor, – så fortjener man trygge rammer, mat, mellommenneskelighet og utdanning.

Jeg er bekymret for at tryggheten jeg vokste opp i skal svinne hen, jeg er redd for at ordet vi skal forsvinne ut fra vokabolæret og jeg er redd fremmendfrykten skal utvikle seg til et hat som sprer vonde opplevelser. Alt dette tenker jeg når jeg skal skrive en ønskeliste til jul. Jeg kommer bare på et ønske jeg, – men det er til gjengjeld litt stort:

Kjære, Julenissen!

Jeg ønsker meg en tryllestav til jul. Den skal jeg bruke slik jeg får oppfylt ønskene mine. Jeg har lyst på fred, godhet, gavmildhet, omsorg, ærlighet, gode vekstvilkår, trygghet og god livskvalitet til alle i hele verden. Jeg ber ikke om mye, jeg ber bare om en tryllestav, – en som virker..

Jeg skal dele den med hele verden! 

Petrine 

Det er selvfølgelig flere enn meg som har tenkt disse tankene, – Lois Jacoby har skrevet en vise med et lignende innhold:

 

av
i Dagbok, Tanker
2 kommentarer
20 desember, 2015

Om å strekke seg litt lenger

– SPONSET-

 

 

Jeg håper dere har gode dager i førjulstiden. Jeg sitter her og gjør alt annet enn det jeg skal, fordi jeg henger litt etter på det som må gjøres. Det handler det om jobb, hockeytrening og besøk i forbindelse med julen. Apropos, skøyteskole. For Petrus er det ukens høydepunkt og jeg er evig takknemlig for de som bruer av sin fritid for å gi han og andre små noen gode opplevelser på isen. De har jo ikke flere timer i uken enn det vi har og de har jo også jobb og familie som skal ha glede av tiden deres. Jeg er takknemlig for at de stiller opp, disse hverdagsheltene som strekker seg litt lenger. Jeg hadde nemlig ikke gjort med som en god sparringspartner for minstemann, da jeg mer er som Bambi på isen. Så takk!

Det var da jeg så et tv-program som gikk for en tid tilbake at jeg stoppet opp og og tenkte på alle hverdagsheltene vi har. De hedret   nemlig flere som gir av seg til tross for. De hedret en med hjernesvults som produserte ting han solgte for å få penger til å gi andre, de hedret han som samlet inn penger til Forut i adventstiden, de hedret prosjektet Super Selma, han som reddet pappaen sin fra drukningdøden og mange, mange flere. Det er jo heldigvis slik at vi er omgitt med hverdagshelter, daglig og overalt.

Jeg tenker da på alle mammaer og pappaer som hver dag gjør sitt beste for at barna skal ha det bra. Jeg tenker på barnehageansatte, trenere, lærere, helsepersonell, besteforeldre og de helt vanlige folk vi er omgitt av. Alle fortjener en takk, alle fortjener oppmuntring og alle fortjener applaus. Både når de bommer og når de treffer blink. Og vet dere at Laban, dere vet de seige figurene som strekker seg litt lenger, de har en bursdagsbrønn. Det har seg jo slik at det daglig er en hverdagshelt som feirer bursdagen sin, og nå har dere mulighet til å overraske en du er glad i eller setter pris på gjennom Labans ønskebrønn. 

 

Jeg for min del ville gjerne hedre ei god venninne som jeg savner veldig. Hun har ME, har ønsket seg bedre helse gjennom mange år og jeg tenker på henne svært så ofte. Mitt største ønske hadde tryllet henne så burde påskjønnelsen være noe som man kan nyte selv om man må ha det stille, mørkt og uten sterke inntrykk. Noen deilige, mye sokker, en pysj eller noe annet som kan friske opp en dag for henne. Hva kunne det være tro, – jeg vet at hun liker musikk, jeg vet at hun liker fotografi og poesi, men jeg vet ikke hva som blir for mye? Uansett, jeg skulle gjerne hedret henne litt ekstra <3

 

Har du noen som du gjerne vil gjøre litt ekstra stas på. Nå har du faktisk muligheten

 

Petrine :)

av
i Bursdag
Ingen kommentarer
18 desember, 2015

«Skulle det være en hytte før jeg stenger?»

gjenbrukhytte

Alle bildene er lånt fra FINN-kode: 67329393

Har jeg fortalt at jeg forandret min innstilling til ting da jeg reiste rundt i verden. Det er så snodig at man da åde kan ha det morsomt, spennende og godt selv om man har alt man eier på ryggen. Jeg klarte meg med 60 liter med ting. Antall ting var få og det var lenge siden de var ordentlig rene. Møkkete eller ikke, vi hadde det kjempe kjekt. Jeg fant ut at jeg ikke hadde vært lykkeligere eller hadde hatt det finere om jeg hadde drasset rundt på en Prada drakt i en Louis Vuitton. Dermed begynte jeg å digge gjenbruk.

Så i dag da jeg søkte på nettet etter hytter så var det en overskrift som fikk hjertet mitt i brann. Den sto der og sang en blanding av «gamle hytter om igjen» og «kjekt å ha.» Jeg hørte melodien som med lette noter fortalte at dette er en fin måte å bevare miljøet. Overskriften dukket opp på finn.no og fikk meg til å huske på at der det er vilje er det vei. Jeg så for meg hvordan den kunne pusses opp, jeg så for meg lyse farger og mariusgenser, peiskos, filttøfler og skiløyper. Jeg så det umiddelbart for meg. Det kunne bli så fint <3

Men,

deretter så slo fornuften ned i hodet, – som lyn fra klar himmel. Jeg måtte erkjenne at jeg ikke har to never som egner seg spesielt for håndtverk, at jeg mangler kompetansen som trengs for å plukke ned og bygge opp ei hytte og at jeg ikke vet om det er mulig å flytte den hel heller. Jeg måtte erkjenne at jeg må tro på mirakler om jeg skal få denne hytta flyttet fra Buskerud til Hedmark.
Jeg må nok finne andre løsninger, selv om jeg hadde elsket å fortelle at hytta mi faktisk var gjenbruk, – og at jeg også gjennom den skapte gode holdninger for Petrus og gode handlinger i forhold til miljøet.

Jeg må erkjenne det, – jeg er ingen trollmann.

 

Alikevel så deler jeg annonsen med deg:

 

gjenbrukhytte2

 

Plukk ned Bete beitskihytte selv, og få den billig!

Beskrivelse

Original Bete beitskihytte fra 1978, står på Imle i Nes kommune i Buskerud. Utvendig mål 5.20m x 9.40m. 2 soverom, gang, lite bad, bod og kombinert kjøkken og stue og hems.
Du må komme og plukke ned og ta med deg hytta selv.
Kan godt gi bud.

 

gjenbrukhytte3

 

Så her har du et tips om du skal gi meg julegave eller om du kjenner noen andre som kan ha fremtidens ferier i en hytte fra 1978. Skulle du være intereesert i flere bygg så fant jeg både en liten tømmerkoie og en annen hytte.  som du også kan plukke ned og sette opp igjen, for «en slikk og ingenting»

Ikke vet jeg om det er mulig å gjøre det umulige mulig, men hyttene er til salgs. Så har du lyst har du lov!

 

Har du funnet ting på Finn som du innser at du ikke trenger eller kan bruke?

Petrine :)

av
i Uncategorized
2 kommentarer
17 desember, 2015

Denne søte juletid

grantre i sneen

Juletradisjoner, sa du? Ja, vi skal nok lage noen vi også. Bare vi får tid på oss. De vi har hatt til nå ble jo skapt over år, så derfor klarer jeg ikke å svare hvordan de er hos oss. Det er fordi de gamle ikke finnes mer. Noen forsvant i jorden med den gode, andre forsvant med fordømmende ord og de som fortsatt her vil vi verne om. Vi skal lage tradisjoner som vi gleder oss til, som skaper forventning og gjenkjennelse for Petrus! Vi starter i år.

Petrus har forventinger for et helt fotballlag og vi skal nok skape noe som er morsomt og gledelig for oss alle. Så ja, vi skal lage juletradisjoner med pakker, ribbe, julenisse, kirke og snø. Jepp, vi skal reise til snøen og jeg gleder meg. Til skiturer og joggedressdager, til bøker og brettspill, til strikketøy og latskap, til nissefest og isfiske. Vi skal nok få det kjekt der vi er, – og neste år kan det være at vi har vår egne lille hytte. Det er slik at jeg har kjøpt en hyttetomt på Hedmarken, slik at jeg kan komme litt nærmere familien og til friluftsliv og avslapning. Det blir kjekt. Bare å få valgt hytte da, seriøst det kommer nok innlegg om det for jeg har til nå lært meg at ferdighytte noen ganger betyr at det er fliser, bad, kjøkken og alt du trenger, mens det andre ganger ikke innbefatter strøm og vann en gang. Har du erfaring så mottar jeg gjerne tips :)

Det blir kjekt denne julen også. Jeg må innørmme at  jeg savner min familie, men det blir det kjekt å være med Petrinemannens barn, være med Petrus og pappaens hans, være med venner og ha mange, mange timer til å gjøre ingen ting annet enn det man har lyst til.

Hva skal du og dine gjøre i julen? Håper du får tid til å slappe av og nyte noe dager fri.

 

Petrine :)

 

av
i Dagbok, HØYTID, Tanker
Ingen kommentarer
13 desember, 2015

Å levere gave – ble en morsom bommert

Krokodilledress

 

«Gratulerer med dagen,» sier Petrinemannen og leverer gaven til han som har blitt 23
Gaven blir tatt i mot og pakket opp.
Ansiktsuttrykket på mottakeren var ubetalig da han åpnet pakken og fant en:
Krokodilledrakt.

Krokodilledress

 

Det kan bli masse latter og en glad femåring av en feilevert gave.

 

Petrine

Den morsomme dressen finner man på Cubus, sammen med flere andre varianter. Men, det var altså krokodille som sto på Petrus sin ønskeliste. PS, jeg har kjøpt den selv etter at vi så den på et barn tidligere i høst… altså ikke sponset :)

av
i Uncategorized
2 kommentarer
12 desember, 2015

Mas, mas, mas

Gudrun og Jason

 

«Ja da, ja da, ja da «, sier Petrus da jeg viser han klokka:
Jeg forteller at vi har dårlig tid.

Det er en av dagene hvor jeg må levere, det betyr at vi må være i barnehagen til  den åpner. Det betyr før dagen har startet så kommer  Petrus og jeg  i interessekonflikt.
– Petrus har ønske om å sove lenger, ligge å skravle, leke på vei til badet. Jeg har et behov for å få oss tidsnok ut av døra og inn i dagen. Helst kledd for anledningen.  Jeg skal jo faktisk til den andre byen på jobb til et gitt klokkeslett.. Konsekvensene på hjemmebaner er at motivasjonen kan hoppe over både lirking og tilrettelegging, før vi befinner oss på neste level.

Det nivået som er mas, mas, mas over hele linja.
Noe som jeg ikke tror virker, men resultatet er faktisk alltid  det jeg ønsker. Vi kommer ut av døra og inn i barnehagen til en tid som sier at jeg rekker jobben.

Noen ganger, kanskje helst i anledninger hvor vi trenger å motivere, komme videre eller ønsker at andre tar ting i vårt tempo, så tenker jeg på dette diktet til Gudrun Lid Sæther. Det handler om å få mulighet til å ta alt i sitt eget tempo og velge ut fram hvem du er og hvor du skal. Men også viktigheten av å ha noen ved sin side 

Vann lek

Dittet er fjernet etter anmodning av forfatteren. Men let det gjerne opp på nette, det er kjempefint. Det heter Ikjje dytt ! 
Jeg skal forsøke å huske på det i andre anledninger, men skal jeg på jobb, så skal jeg på jobb :) Heldigvis så er det Petrinemannen som leverer de fleste dager, til senere tidspunkt enn meg. Utover det så tror jeg faktisk jeg er god på å la Petrus være akkurat den han er.

 

Petrine <3

 

 

av
i Barn, Tanker
3 kommentarer
08 desember, 2015

Julepresangen ala Petrus

julepresangen

 

Hei, alle sammen.

I dag har vi hatt en hyggelig dag hjemme, Petrus og jeg. Jeg blir så glad når han velger å være hjemme sammen med meg i stedet for å dra i barnehagen.  Selv om vi ikke hadde planer for dagen så rakk vi veldig masse:

Vi fikk gått en tur i solen, bakt Sara Bernhard i langpanne, spilt både Alias og Den forsvunne Diamant noen ganger, lest en julebok og sist men ikke minst så begynte Petrus på et prosjekt med spikkekniven sin. Han har tidligere fortalt at han skal lage menn ala Emil i snikkerbua. Jeg vet ikke om det var det som var målet da han startet på en vedkubbe. Han spikket både jevnt og trutt og siden jeg er glad i juletekstene til Prøysen så asssosierte jeg med Julepresangen. Dermed knipset jeg noen få bilder og deler teksten på den sangen jeg liker så godt med dere. Jeg kan røpe at prosjektet enda ligner på en vedkubbe, men han er nok klar for en ny økt i morgen.

 

spikker på julepresangen

 

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang

Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang

Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?

Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

(mer…)

av
i Barn, Dagbok, Fritidsaktiviteter, HØYTID
1 kommentar
07 desember, 2015

Barndommens juletre og DIY

– SPONSET –

 

Da jeg var liten så var høydepunktet på lille julaften å få lov til å være med å pynte juletreet. Jeg synes det var fest å ta de skjøre kulene ut av esken, løfte de forsiktig opp og henge de på det fineste, grønne juletreet. Det var først i voksen alder at trærne begynte å forandre form, at de kunne ha litt tynt med grener og være vindskjeve. De i barndommen, de var alltid, store, tette, full av lys og var fullkomne. Venninnen min hadde et like flott tre. For henne var magien å stå opp på julaften til et tre som hadde fått på seg festantrekket etter hennes sovetid. Det og englehår. Vi pleide nemlig å besøke hverandre for å se på den andres tre og julepynt. Selv om de var staselige, selv om vi bodde vegg i vegg og selv om begge var magiske, så var de ulike. Vi kunne ikke se oss mette på trærne. Jeg håper og tror at jeg klarer å videreføre den store gleden og de voldsomme forventingene til Petrus, selv om treet vi har er av plast og ikke all pynten er like skjør.
juletre tips DIY

 

Som voksen har begrepet juletre blitt utvidet og det handler om de som vokser vilt i skogen, de som vi tar og de som vi pynter, men det handler også om de vi kan lage. Og i dag har jeg lyst til at du skal ta en titt på videoen under, – for å se at det enkleste kan være det beste. Dette tipset er et jeg kan lære videre til elevene mine også, for de har som mål å jobbe med barn og unge. Da er det kjekt å ha tips til juleverksted på lur,- med materiale som man oftest har tilgjengelig og som ikke koster all verden.  Jeg anbefaler deg å se på videoen og la deg inspirere.

Petrine :)

Ps, da jeg skrev dette innlegget så fikk jeg lyst til å dele en novelle av Alf Prøysen med dere. Den handler nettopp om det å la seg fascinere av det, grønne, glitrende juletreet. Om du følger linken kan du lese den novellen som jeg hørte for første gang da jeg gikk på lærerhøgskolen og som jeg har lest hver jul etter det. Les gjerne Juleglans og innmatkake her 

av
i HØYTID, OPPSKRIFT DIY
Ingen kommentarer
06 desember, 2015

På andre siden av jul, – barn og alkohol

Juletrekule

I dag vil jeg legge ut et innlegg jeg skrev i januar. Jeg la det ut etter å ha snakket med en som ikke fikk sine ønsker for julen innfridd. Denne personen er dessverre ikke alene,- og uten å debattere rus, barn og høytid så vil jeg understreke:
Tenkt dere om dere voksne, – dere har et valg.
Det har ikke barna !!
Barnas ve og vel er de voksnes ansvar.

IMG_4573

Her kommer gamle ord om igjen:

I forkant av julen så ble det debatert på mange sosiale medier om hvor mye alkohol man kunne innta med barn til stede. Ved å lese flere bloggger med kommentarfelt så konstanterte jeg at debatten fikk fart i det norske temperamentet og det fremmet meninger fra det norske folk. De som understreket at man ikke roter med alkolvanene og kosen vår!!.

Jeg skal ikke i dette innlegget debattere hvor mye alkohol som er innafor når man er i et hyggelig selskap. Det være seg uten og spesielt med barn tilstede.  Jeg vil bare nevne et barn som i denne julen har ventet forgjeves på julegaven og som har følt seg ensom på de dagene som er rammen for familiens store høytid: Dette barnets referanser for julen 2014 er foreldrenes alkoholinntak, deres atferd i fylla og ønsker som ikke ble oppfylt.

 

Juletrepynting

Det er ikke juleglans i historien barnet forteller, – etter en alt for lang juleferie:
I to uker har det forsøkt å finne frem til hvordan man lager mat, i stedet for å glede seg over gaver og samhold.
De to ukene som det hadde sett frem til med forventing ble fylt av skuffelse,
dagene ble fylt av redsel,
timene fylt av lengsel
og minutter av håpet om at foreldrene skulle slutte å drikke.

Hvert sekund gledet barnet seg til hverdagen,
den som setter rammer for de foresatttes alkoholinntak.
De har hver sin jobb å ivareta.
Heldigvis!

Jeg vet ikke hvor mye foreldrene drakk før barnet opplevde det som ubehagelig.
Jeg vet ikke hvor lenge det ventet på julegave før det forsto at den ikke kom.
Jeg vet ikke hvor mange måltider det forsøkte å mekke
Jeg vet heller ikke om foreldrene drakk hver eneste dag.
Det eneste jeg vet er at barnet hadde en opplevelse av at julen ikke innfiridde ønskene.

Barn skal slippe å oppleve at alle drømmer og trygge rammer faller i grus!

Jeg bryr meg ikke om hvor mye du drikker,
men jeg bryr meg når det om det går utover omsorgsevnen og barnets opplevelse av trygghet.

Jeg bryr meg nemlig om barnet.

 

Petrine <3

 

 

 

 

 

 

av
i Barn, HØYTID, Tanker
Ingen kommentarer
Page 56 of 67« First...102030...5455565758...Last »

Velkommen!

Så hyggelig at du tittet innom bloggen. Skribenten er en ung, gammel dame, som ble mamma veldig sent i livet. Og som selvfølgenlig koser seg med pjokken som farger dagene glade. Jeg startet bloggen fordi jeg har tanker om å bruke det i undervisning i videregående skole, - jeg har master i speisalundervisning, - så noen av temaene blir knyttet opp mot de temar vi arbeider med der. Jeg heter forresten Nann Karin og jeg treffes på mail: petrusogpetrine att gmail dott com.

Følg meg på sosiale medier

Facebook

Kategorier

Søk på bloggen

Stikkordsky

24 dager med advent advent adventskalender aktiviteter med barn astrid Lindgrens verden barn barnehage barnet og leken barn og bevegelse blogging dagbok dagens bilde dikt diy ferie foreldrerollen foto fotografering Fremsnakk Moss friluftsliv fritidsaktivitet give away hjemmeferie hverdag hverdagen jul julefilmer lek liste listelykke lørdagslisten Nisse Nils oppdragelse oppskrift oppsummering prosjekt ny mamma påske reisebrev sommer sommerferie sommerminner torsdagstema ukeslutt utbrent uteliv

Siste innlegg

Blogger jeg leser