kvelden på HAglebu vinter Petrusogpetrine

Hvilke nettsteder er jeg innom hver dag?

Som et svar på denne utfordringen fra Lammelårtanke – bloggen 
Da jeg leste spørsmålet så så jeg for meg en konkret rute.
Jeg tenker at slik kunne den vært om jeg hadde bodd sentralt og hadde hatt en jobb som det var mulig å nå ved å gå til. Jeg ser for meg at jeg er kledd for høsten med vintertykke strømpebukser, med kjole, lave sko og en tykk jakke. Gjerne en varm, god kledelig lue på hodet, om sånn finnes. I hånden har jeg en varm kaffe og på ørene har jeg god musikk. Og så begynner jeg å gå….

Dagens digresjon:

Nå er det slik at jeg må kjøre til jobb, sorry alle miljøaktivister!!! Jeg jobber uten for nabobyen, det er dårlig med kollektivt og jeg er ikke interessert i å bruke to timer til hver dag på å komme meg frem og tilbake til jobb. Jeg bruker allerede mye tid og penger på det, – og slipper dessverre ut alt for mye miljøgass. Og, tro meg, jeg hadde valgt andre alternativer om jeg kunne, for jeg er ikke spesielt glad i å ferdes i bil.

Eller det vil si at jeg er glad for alenetiden turen gir meg. Jeg kan lytte til lydbøker, jeg kan oppsummere arbeidsdagen eller tenke igjennom den på forhånd, jeg kan lytte til egne tanker og jeg kan nyte å være alene. Nå høres det vel ut som om jeg er folkesky, men jeg jobber sammen med mennesker hele dagen og jeg er med resten av gjengen her resten av den. Så jeg nyter fritimen min..

Tilbake til spørsmålet:

Ja, jeg farter avgårde med kaffen min og jeg stikker innom de faste nettsidene. Nå kan dere tro at det er et drøss av de, men det er absolutt ikke det. Jeg har en fast liten gjeng jeg er innom, både fordi de oppdaterer meg på viktige ting, som nyheter og sånn, eller fordi de gir meg en eller annen form for inspirasjon.

Bloglovin Jeg finner veien inn til et knippe bloggere gjennom denne portalen. De jeg følger er hverdagsblogger som er gode på dagbøker, det vil si at de lett forteller om dagene/ukene sine og de er gode med kamera. Jeg liker å se på fine bilder og bruker de som en liten pause. Dessuten har jeg noen faste blogger jeg stikker innom ved å søke de opp eller gå via bloggrollen min.

Facebook, det er vel egentlig den siden jeg synes er kjedeligst å være innom, men samtidig så holder jeg meg litt oppdatert gjennom den visuelle og aktive oppslagstavla. Samtidig som jeg ønsker å ha oversikten så skal det ingen ting til for at jeg føler meg spammet: Så balansegang er tingen. By the way: blir glad om du følger bloggen min der.

Aviser: Jeg er innom de store avisene, Vg, Dagbladet og Aftenposten, i tillegg til lokalavisa her: Moss Avis.

Finn.no For noen år siden så ville jeg ha et nytt sted å bo. Eller det vil jeg vel enda, men han jeg lever sammen med har bestemt seg for at det er bekvemt å bo her, uten spesielt mye ansvar.  Da blir det ikke hus da. Men, jeg har ikke sluttet å stikke innom å se hva som er for salg. Jeg er ikke innom hver dag, men jeg har nok en oversikt over hva som selges i byen vår.

Jeg tror det er de faste sidene jeg er innom. I perioder så er jeg innom Pinterest, for å få bli inspirert til jobb eller aktiviteter.

Hvilke nettsteder er du innom hver dag?

 

Petrine :)

 

 


sti på Ramberg

Tar du en utfordring?

Jeg digger respons på innleggene mine, – og Ann – Helen med bloggen Lammelårtanker responderte på innlegget hvor jeg lurte på hvordan andre rekker å blogge. Der ba jeg vel om tips til innlegg, – fordi jeg faktisk liker å skrive, men også fordi i en hverdag hvor energien renner bort i andre aktiviteter, så er jeg noen ganger tom for ideer. De virkelig gode innleggene plopper opp når jeg av en eller annen grunn blir super engasjert eller at noen klarer å stille de riktige spørsmålene.

Slik respons som jeg fikk i dag, gjør at jeg kan hente energi ved å skrive, men slipper jobben med å tenke ut hva jeg skal skrive om. Hun hadde nemlig laget en liste med spørsmål, og de skal jeg systematisk svare på. I flere enn et innlegg.  Jeg legger ut spørsmålene  her, og oppfordrer dere til å ta en titt på bloggen Lammelårtanker om du ikke har tittet innom tidligere. Der kan du få brynet tankene og gjerne få en utfordring.. og du har mulighet til å bli med på denne om du vil være med på hennes ønske om kommunikasjon i blogglandia. Bli med da vel :)

Her er spørsmålene:

  1. Hvilken bok vil du anbefale (gjerne hvorfor)
  2. Hvilke nettsteder  du innom hver dag?
  3. Hvilket land eller hvilken by skulle du gjerne bodd i ett år?
  4. Hva gleder du deg til i november?
  5. Hvis du skulle gjort en ting annerledes i ungenes barndom, hva skulle det vært?
  6. Topp tre bakverk du aldri får nok av?
  7. Hvor lenge har du lest bloggen min?
  8. Hva slags type innlegg vil du har mer av og hvilke gidder du ikke lese?
  9. Din største nettabbe?
  10. Ranger følgende og fortell hvorfor: sjokolade, musikk, Paris, blogg, laks
  11. Hvis du fikk uventet besøk av en gammel bekjent du ikke har sett på femten år, hvordan ville du reagert når personen sto på døra og sa hei?
  12. Kaffe, te eller vin; hva vil du ha mest av?
  13. Hva gjør deg stolt av deg selv?
  14. Hvilke aviser må du lese hver uke?
  15. Hva gjør deg skikkelig forbanna?

Jeg håper at andre enn meg griper muligheten til å svare på andre spørsmål enn de du stiller selv.

Det første innlegget kommer om litt :)

Petrine


Til og med jeg synes ting er skummelt. Før i verden så trodde jeg at jeg var superpyse, men jeg har egentlig erfart at jeg er ganske så tøff, men det er finnes ting jeg ikke liker. Her får du en liten innblikk …
halloween11. Brennmaneter

  1. Valget i Usa – og i den forbindelse så må jeg nevne at jeg er redd klovner, – både han midt i valgkampen og de som pynter seg for å skremme
  2. Hunder som går uten bånd
  3. De bilene som kjører slalåm mellom bilene på E6 og som har glemt regelen med å telle til 1003, – da innom 1001 og 1002 først.
  4. De fotgjengerne og sykkelistene som kommer busende ut i veien,  uten å ha stoppet opp og fått øyenkontakt med sjåføren. Når begynte man å gi ansvaret for eget liv over på andre, tro?
  5. Når de åpner bagasjerom på biler på en krim
  6. Folk som lar eget gruff gå utover andre
  7. Lyden av feiekost på asfalten
  8. Tyver som putter henda under hodeputa di når du sover i en hytte i Thailand
  9. At gutten min skal møte de folka med for mye gruff

 

Petrine :)


20 oktober, 2016

En høstliste

 

blander og hagebenk petrusogpetrine.no

Denne listen fant jeg på en annen blogg, og jeg bare låner spørsmålene :)

Hva er det beste med høsten?

Det aller, aller beste med høsten er de fine fargene, bladene som knaser under føttene og den klare luften. Det er også deilig å pakke seg inn i tykke ullgensere, varme ull sokker og krabbe opp i sofaen med et strikketøy eller en bok, eller komme seg ut i naturen

Hva kommer du til å spise?

Jeg kommer nok til å spise fårikål og en suppe laget av årets grønnsaker. Akkurat nå har jeg lyst på litt varmede og gode gryteretter, – som gjerne kan langtidskokes i ovnene mens vi er på tur.

Hva kommer du til å drikke?

Chai – te er alltid godt, – i alle fall om jeg har hatt litt fersk ingefør og en kanelstang i tevannet. Det forsterker de kryddersmakene som jeg er så glad i.

Hva kommer til å bli ditt meste anvende plagg i høst?

Jeg er glad i  ulljakker.  De passer til både skjørt og bukser.
Akkurat nå leker eg med tanken om å strikke meg en i høstfarger, – men så er det slik at jeg har en avtale med meg selv om å strikke opp garnet jeg har før jeg går til anskaffelse av nytt.

hagebenk petrusogpetrine.no

Hva kommer du til å lytte til?

Jeg liker rolig musikk, – og svipper innom ferdige spillelister på Spotify. Her i huset så spilles det masse musikk, og noen ganger er det helt innafor, mens andre ganger får tonene ( les: Lydene/pipene/skrikene) meg til å bli aggressiv. Verken mer eller mindre.

Arbeidsplassen min fyller førti år og det arrangeres konsert for elevene. Dit kommer Maria Mohn, Stian Solli og Admiral P, så disse kommer jeg definitivt å lytte til.

Hver dag så lytter jeg enten til en lydbok eller på Nrk P1. Det er hyggelig å bli lest for og jeg liker godt når det foregår til og fra jobb.

Jeg har også oppdaget at podcaster inneholder det meste, – og har hørt ulike sjangere. Kjekt at man kan laste de ned og lytte på de når man har tid og lyst.

Hva leser du ?

Per i dag så hører jeg på krim i bilen, – «Mannen som ikke var morder!» Jeg har vært for å låne bok nummer to på biblioteket. Jeg kjente ikke forfatterene før jeg hørte denne boken, men jeg likte krimmen og ikke minst så likte jeg stemmen som leste.

I papirformat så har jeg også et par prosjekter på gang.
Jeg er i gang med «Barndomshjemmet», har bare lest noen sider, – og når jeg er ferdig med den så står en svensk bok: » Bloggdronninga» for tur.

Hva kommer du til å gjøre i høst?

Jeg kommer til å gå i bursdager. Jeg skal på ulike femtiårslag, det er flere her hjemme som har bursdag, skolen fyller som sagt 40 og i tillegg er det familebursdager. Utover det så skal jeg selvfølgelig fylle hverdagene med jobb og med å følge opp minstemann, jeg skal prøve å omvandle garn til noen plagg og jeg skal gjøre ingen ting. Rett og slett ingenting, gjerne i kombinasjonen badevann, skumbad og spamusikk.

plante i botanske hage PETRUS OG petrine

Hva har opptatt deg i høst?

Jeg har fundert hvordan nettroll oppstår, – og hva som får mennesker til å spy ut eder og galle. Ikke at jeg må til nettet for å finne troll som sprer rundt seg med gruff, men en sak i vært nærmiljø har vokst seg fra en fjær til en hønsegård og utover landegrensene fordi folk ikke setter seg inn i saken og ytrer seg fritt uten filter. Det kan nesten virke som om de som ikke har det bra med seg selv eller livet sitt gjør det beste de kan for å dratt andre ned på samme lave level.

Jeg har også vært opptatt av skolen som system, på hvorfor vi har lekser, hvorfor vi er et av de få land i verden hvor det er og skal være avgjørende for læring og på hvorfor i all verden leken er fjernet fra skolen. Jeg har alltid vært opptatt av det, men etter å ha sett fra barn til borger og etter å ha sett glede og trivsel forsvinne med skolestart så har jeg vurdert det til gangs.

Jeg har også vært opptatt av hva jeg kan bruke restegarn til. Det er jo ikke alt som passer sammen og ikke alt som kan nende i noen plagg. Derfor har jeg lett gjennom pinterest etter strikkeoppskrifter. Er det hnsestrikk vi kaller det når vi bruker opp garn til plagg med masse mønster?

Og i år så har jeg begynt å glede meg til jul. Jeg har bladd i magasiner med juleinspirasjon, tenkt på gaver vi kan lage og kost med meg tanken om peis, rolige dager, pysj og tøfler og fri til å ta en kaffe før frokost. For skal jeg være ærlig så skulle jeg ønske at jeg hadde fleksitid. Tenk å kunne ta det rolig en gang i mellom og ikke alltid måtte ut av døra ved syvtiden for å være tilbake ved 1600 – tiden. Det er deilig med avspassering i ferier, men jeg savner da en gang i mellom å ta kaffen før frokost.

Og hva jeg ønsker meg?
Det hadde vært flott om dere og vi får gode og friske dager, med gode overraskelser. Jeg digger jo overraskelser!!

Ha det kjekt!
Petrine:)


Høst på Alby, Jeløy Foto: Petrus og Petrine

Jeg kjenner at skrivelysten er i ferd med å komme tilbake. Den har vært begravd under det vi kaller hverdagen. Den forsvant sammen med krefter og oversikt et sted mellom jobb, morsrollen og livet ellers. Men, til tross for at vi har en så stor dose rot i heimen at det topper Casa Kaos, så kjenner at jeg har mange tanker i hodet. Endelig er de i ferd med å dukke opp igjen etter et pars års dvale. Jeg kjenner at blogglysten er stigende og at jeg faktisk har lyst til å sette bloggen mer i system og på kartet!

høstblader Petrus og petrine

Et spørsmål som dukker opp, er hvordan få tid til alt jeg har lyst til.
For selv om jeg har kunnet fjernet et par elementer fra de daglige pliktene, så har jeg lyst til å trene, blogge og fotografere mer. Det å blogge i seg selv tar jo tid, – fordelen er at det kan innbefatte fotografering, men også redigering (som jeg også vil lære mer om) tar jo tid. Jeg ser at det må hard prioritering til! Paradoksalt, så har jeg det best uten timeplan: Jeg koser meg når ting tar den tid det tar og når ting kommer spontant.

Det kommer også litt på tvers av at jeg aller mest er mamma for en liten gutt som fortjener all den positive oppmerksomheten han kan få. Familie skal jo være førsteprioritet, venner og jobb kommer deretter- og bloggingen skal være en hobby.

Jeg har jo lyst, SÅ lyst, til å vekke liv i ord, få igang engasjementet ( som har blitt mildere med åra) og som sagt fotografere. Og jeg blir imponert over alle de som daglig får ordene til å sprette gjennom skjermen og hjem til meg. Det kan være at de er litt flinkere til å systematisere både skriving, ha en plan på fotografering og at de ikke lar facebook, bloglovin og instagram være tidstyver i de minuttene du har satt av til å sitte ved tastaturet. Det tror jeg nemlig er min greie, – jeg lar meg lett avlede kanskje fordi jeg ikke har en god plan med innleggene mine. Det føles på en måte som da jeg skulle skrive stil på skolen og det eneste som var sikkert var oppgaveteksten fra læreren.

Soloppgang på Visterflo Fredrikstad @petrusogpetrine.no

Men, jeg forsto litt av greia da jeg leste Anne Brith sitt innlegg hvor hun skrev at hun brukte tre timer på å skrive innlegg til bloggen daglig. Det var da jeg innså det, – at med pendling, med jobb som krever forberedelser, med mann, barn, hund og et hjem så er det kanskje ikke rart at lysten er sterkere enn tidsbruken jeg prioriterer.

Mitt spørmål til deg er: om du blogger hvor stor plass har denne hobbyen i dagliglivet ditt. Hos meg sitter det mer i hodet enn det jeg klarer å få ut til dere alle sammen. Men, jeg leter etter en luke og en annen prioritering, – som gjør at vi kan treffes litt oftere her i blogglandia.

Jeg trives best når teamet eller spørsmålene er formulert, så om du har lyst til å komme med forslag til hva jeg skal, kan skrive om, så er du hjertlig velkommen .

Petrine :)

 

<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/14617215/?claim=5gtf2kkk6un»>Follow my blog with Bloglovin</a>


 

Statuer i Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

jeg er en gammel mamma!

Jeg var jo veldig gammel da Petrus kom til verden, – og mange spør meg hvordan det var og er. Jeg har listet opp ti fine ting, som sikkert ikke er avhengig av alder, men likevel fine

  1. Jeg var ferdig utdannet og hadde jobb, det betyr stabil familieøkonomi, da Petrus ble født.
  2. Jeg har hatt tid til å være bare meg ,- fest, moro, utdannelser, dyrket fritidsinteressene mine, etc
  3. Jeg bekymrer meg ikke for hva andre sier og mener. Jeg var nok mer redd for det tidligere.
  4. Vi kunne velge å være hjemme med Petrus utover permisjonstiden. ( selv om halv barnehageplass og halv inntekt bare tilsier 7200 i kontantstøtte ) Vi har hatt mulighet til å arbeide redusert gjennom årene Petrus gikk i barnehagen. Noe både Petrinemannen og jeg har gjort. Han har tatt det ut i mere ferie, – og jeg arbeidet mindre hver uke.
  5. Jeg har rukket å reise mye, se mye av verden og få en god utdannelse gjennom det.
  6. Pjokken var etterlengtet, – han er bare best! Det var mange klossete uttalelser da jeg ønsket/savnet barn: Blant annet at man ikke kan savne noe man ikke har hatt,-  men vit det man kan sørge over brutte drømmer og over det man ikke har hatt
  7. Jeg har verdens største lykkepille i huset, selv om jeg hadde gitt opp håpet. Og det har jeg i mange år fremover.
  8. Jeg var veldig rastløs og mye på farta da jeg var yngre, nå har jeg ro til at Petrus skal få tid til å leke meg kamerater her hjemme.
  9. Jeg er innom det yngre miljøet gjennom møte med foreldre til andre barn
  10. Sist men absolutt ikke minst, Pjokken himself!! Jeg digger han :)

    Petrine :)

    Jeg har flyttet over et innlegg fra den gamle bloggen, som ble skrevet for noen år siden,- om samme team. Se her


eldre mamma Gravid Petrus og PEtrine

I prosessen med å flytte gamle innlegg over på bloggen, så kommer et personlig ett her.

 

Jeg var godt opp i årene da jeg ble gravid med velse Petrus.

Jeg har fått mange spørsmål om det å være så gammel og bli mamma for

første gang, så nå har jeg tenkt til å skrive noen innlegg relatert til det.

 

eldre mamma Gravid mage Petrus og PEtrine

Da jeg ble gravid med Petrus så hadde jeg havarete svangerskap

og mange års sorg og savn over manglende foreldrerolle i kofferten.

Paradoksalt har jeg hele mitt yrkesaktive liv arbeidet med barn og unge.

Jeg visste godt hvilken glede barn er og at foreldrerollen er et arbeidsforhold 24/7.

Jeg vil nødig innrømme det, men jeg kunne kjenne på en slags urettferdighetssans

når jeg sendte barn avgårde til familier som ikke virket med hensyn til omsorg.

Tross dette så trivdes jeg hver eneneste dag

sammen alle de flotte barna jeg ble kjent med

og jeg gråt over sorgen man ikke snakker om.

 

Sorgen over å være barnløs.

 

Jeg følte det som en samfunnsnorm som jeg ikke klarte å innfri.

Jeg ville ikke innse at mitt barndomsbilde over hvordan fremtiden skulle bli var knust.

Jeg fikk tilbakemeldinger om at man kan ikke savne noe man ikke har hatt.

Nei, jeg kunne ikke savne noen jeg ikke kjente,

men jeg hadde likevel en smerte rundt et stort ønske som ikke ble innfridd.

Det til tross så hadde jeg meningsfylte og glade dager som barnløs også.

Jeg tror at det finnes et indre behov om å føre familien videre.

Det var i alle fall min følelse.

 

Det å være gravid var en glede og en skummel reise.

Jeg hadde jo en smertelig erfaring på at det ikke er en selvfølge at man skal kunne bli forelder.

Jeg, som spesialpedagog, hadde en bevissthet i forhold til at eldre foreldre har

hyppigere mulighet for å få barn med kromosonfeil.

Det var en mulighet jeg ikke ønsket å benytte.

Jeg visste også at barn kan skades under fødsel

og jeg hadde en bevissthet i forhold hvor skjørt livet er.

 

 

Jeg var kjempe glad

og

jeg var livredd.

 

 

Ser jeg bort fra redselen,

som var mest tilstede i starten av svangerskapet.

så opplevde jeg at det var greit å være gravid.

Jeg la ikke mye på meg, jeg var jevn i humøret og jeg hadde det helt OK.

Jeg har til normalt litt høyt sukkernivå i blodet. I svangerskapet holdt jeg det i sjakk ved at jeg spiste sunt, og jeg klarte å holde meg unna kaker, sjokolade, frukt og annet som inneholder sukker.

Det synes jeg er mer vanskelig nå som jeg ikke har et lite barn i magen.

Det er en annen sak.

 

Den mest skremmede opplevelsen var da jeg i fjerde måned fikk blødninger.

Det som fløy rundt i magen min på vei til legen var større enn sommerfugler, mer som kråker.

Jeg var urolig, livredd og gråtkvalt.

 

Heldigvis viste det seg å handle om en lavtliggende morkake,

og ikke om en liten baby som skulle slutte reisen med oss.

Det kunne vi leve med.

Jeg fikk beskjed om å ta det rolig resten av svangerskapet,

noe som bekkenet tok ansvaret for. .

Det var nok bekknløsningen som var den største plagen.

Den har forøverig ikke gitt seg helt enda.Plutselig dukker låsningene opp

som en påminnelse omden tiden da viventet på

vår lillegutt.

 

En tid som jeg har gjemt varmt og godt i hjertet mitt

 

 

Jeg hadde nok et svangerskap helt likt mange andre mødres.

Jordmor uttalte en uke før fødsel at jeg hadde et svangerskap lettere enn mange unges.

Hun sa også at hun ikke så det som umulig for meg å bære frem flere barn.

Det stemmer overens med resultatet av duotesten jeg fikk.

Der var nemlig min fysiske alder langt under den bilologiske.

Den attesten har jeg tatt vare på :)

 

Det å gå gravid i 40 – årene var for meg en god erfaring,

men jeg vet at kvinnens alder som førstegangsmor blir debatert rundt om.

Vi gjør karriere og venter lengere med å etablere familie.

Hva som er ideel alder skal jeg ikke debatere her,

men jeg oppfordrer kvinner til å ikke vente for lenge…

 

Når er egentlig riktig alder?

 

Jeg kommer til å skrive et innelgg senere om fordeler og ulemper med å bli mamma sent i livet.

Det sett med mine øyne.

I det neste innlegget i denne «serien» vil jeg sin litt om Duo – test og tankene rundt det.

 

 

Petrine:)

 

 

 

 

 


13 oktober, 2016

Å snakke til og ikke med

 

hverdagen i gummistøvler

Noen ganger så opplever jeg meg selv som en dårlig forelder. Ordene : «Nei» og «ikke» er de som hyppigst komer ut av munnen min, – da i kommmandoform. Kommunikasjonen har i stressende situasjoner, ved tidspress, ved lite søvn og om jeg er redd, forandret seg fra å snakke med til å snakke til. Eller kanskje enda mer ærlig er å si kjefte på.

Du vet når du har gitt den samme beskjeden tre millioner ganger:

Når klokka løper og arbeidstiden nærmer seg og pjokken bare skal rydde på rommet. Det rommet som jeg har foreslått mer enn en gang at vi skal rydde sammen. Det rommet hvor jeg har satt frem en kasse slik at utkledningstøyet kan puttes opp i. Det rommet hvor jeg har kjøpt inn hyller og esker for at det skal være enkelt å legge ting tilbake på plass. Det rommet som absolutt trenger en opprydning, – men kanskje ikke før klokken syv på en arbeidsdag. På en arbeidsdag hvor tiden er i ferd med å løpe i fra oss.

Er det bare jeg som går i trass, – det etter å ha både forberedt på at aktiviteten må avsluttes, forsøkt å avslutte den en gang, to ganger og tre ganger. Når jeg for n – te gang føler at jeg ikke når frem og at jeg mislykkes så blir jeg grinete. Jeg kan da rett før jeg går avslutte med: Jeg ba deg om— jeg sa i fra om…, akkurat som om det hjelper når jeg allerede har tapt.

Dessverre så er det min egen reaksjon og mine egne følelser som får situasjonen til å smake gruff. Det til tross for at jeg vet at det lønner seg å snakke med og inngå avtaler på forhånd. Det vet jeg jo hjeper! Til tross for at jeg vet at min reaksjon er med på å påvirke løsningen så er jeg ikke alltid bevisst denne kompetansen. Det er jo jeg som i form av å være voksen som er den sterkeste, det er jeg som har makt og som på en måte er og skal være sjefen. I alle fall er det jeg som er størst, har levd lengt og har mest makt.

Selv om jeg vet dette, så finnes det tider som gjør at det glipper. Hyppigheten er størst når jeg er sliten, når klokka presser avtaler nærmere og værst er jeg når jeg er redd. Det er da jeg glemmer at jeg gjør lurest i å snakke med, vise den andre respekt, fordele ansvar, inngå avtaler og helst finne en løsning sammen. Jeg glemmer det totalt, – og hører meg selv snakke til!

Ordene består bare av tre bokstaver, men det er en vesentlig forskjell på bruken av ordet med eller til. I alle fall i denne situasjonen.

Er jeg alene om å havne i denne grøfta?

Petrine :/


Strikking av babyvotter

Da Petrus var ny i verden så fikk han Selbuvotter uten tommel i fødselgave. Vi brukte de valdig masse, fordi de var enkle å ta på, de ble holde på plass av en snor og de var søte. Derfor fikk jeg lyst til å strikke slike til ei lita jente som ble født i forrige uke. Og som tenkt, så gjort.
Jeg hadde garn, og lette etter oppskriften på nettet og jeg fant denne (her):
Legg opp 44 masker i babyull. Strikk vrangbord i 5 – 7 cm, før du følger diagrammet under.
Jeg valgte å lage en hullrad på vrangborden, fordi jeg ville gi mulighet til å knyte de litt strammere rundt håndleddet. Petrus hadde en tendens til å dra av seg vottene, men de vi hadde med snor, de holdt seg på.
Disse har ikke tomler, men de er store nok til å lage det om man eventuelt vil. Jeg har tro på at det gir varme å samle fingrene, så jeg holdt meg til oppskriften.  Det hender nemlig støtt og stadig at jeg ikke gjør det. Eller at jeg lager mine egne oppsrkifter. Men denne gangen så fulgte jeg punkt for punkt.
Jeg liker å strikke mønster fordi jeg hele tiden ser at det vokser. Umiddelbar belønning virker ikke bare på hunder eller barn, men på meg også !!!
Jeg ønsker den lille jenta som skal få vottene velkommen til verden, Jeg håper hun får lyse og gode dager <3
Dagen i dag skal gå med til hjemmeaktiviteter som strikking, lesing, leking og det om måtte falle seg inn. Ha en god lørsdag du og !
Petrine :)
Som dere kanskje forstår så er jeg i gang med å flytte gamle innlegg fra den gamle bloggadressen til denne. Jeg hade blitt glad om dere som har meg i bloggrollen ser til at det er petrusogpetrine.no som ligger der.
Om om du legger deg til på facebook eller inviterer venner så blir jeg kjempeglad :)

Utsikt fra Bjørnåsen Jeløy Foto: Petrus og PEtrine

Ukas høydepunkt

Høydepunktet er nok avhengig av hvem i den Petrinska famile du spør, men jeg er sikker på at turen til Oslo var bra for oss alle. Gutta var på teknisk museum og på PokermonGojakt i Vigelandsparken. Jeg drømte meg bort i Botanisk hage,  vandret på Grünerløkka og slappet av alene helt til Pokermonjakta startet. Det er jo min telefon som systematisk fylles med baller og figurer og i samme slengen blir tappet for batteri. Petrus synes det var stat å spise på Ya Yas, spesielt da uværet startet. Det var et spent fjes da bet ble mørkt og det kom regn og tordne lyder.

PokermonGojakt i Vigelandsanlegget Petrus og pEtrine

Statuer i Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

Ukas lydbok – ukas bokanbefaling !

Jeg var innom Feretex på jakt etter stavanger flint , som jeg etter hvert har lyst til å ha på hytta.( når vi først får en )  Det fant jeg ikke, men jeg fant en helt ny lydbok. Og det var et morsomt funn. Vi i den Petrinske familie er glad i boken Vaffelhertet og da tittelen Tonje Glimmerdal lyste mot meg så måtte jeg lese bakpå den. Maria Parr har skrevet begge bøkene, – og derfor måtte jeg kjøpe den med meg. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Nå er det masse latter på kjøreturene våre, – for vi synes det er gøy å følge med på «stille camping», ei fartfylt jente og utprøving av kjelker. Og heldigvis så har vi mange Cd-er igjen. Vi gleder oss til fortsettelsen og til å høre den mange ganger, som vi ofte gjør med de fortellingene vi liker.

 

Ukas gladeste

Det var nok Petrus som var den gladeste da han endelig hadde tid til å besøke barnehagen sin. Han hadde gledet seg veldig lenge, for sannheten er at han savner barnehagen og de voksne som arbeider der. Så her har vi hatt nedtelling til å komme seg tilbake til gamle, kjære, gode områder som i mange år har vært preget av lek.

Porten til barnehagen Andersrød Jeløy

leken er rydden i barenhagen

 

Klatretårn Barnehagen Foto: petrus og petrine
Ukas utenlandstur

Vi bor bare en liten kjøretur fra Sverige, men vi er skikkelig dårlige på å dra dit. På lørdag så dro vi tidlig avgårde for å titte litt, spise litt mat og kose oss i Strømstad. Det er hyggelig å gå langs havna, – og innom en liten butikk i ny og ne. Petrus falt for leketøysbutikken, – og jeg falt for at de hadde en ganske stor avdeling med morosaker. De billige, små tingene som spruter vann, som har en sprettende sak under lokket og som gir for seg de merkligste lyder er det beste minstemannen vet. Jeg måtte derfor handle inn litt, slik at jeg har til julegaver, i julestrømpa eller til en annen anledning. Tulleting er best!

 

Ukas fest

Jeg var på hotell Refsnes Gods for å feire livet og min venninne som feirer femti år den 12. Det er hun som skrev kronikken «Plutselig hadde jeg brystkreft» Det at hotellet var kledd i rosa passet både til festen vi skulle på. Mat, mennesker og stemningen var topp, så jeg takker for en fin, fin kveld med et bilde av det ærverdige, historiske hotellet her ute.

refsnes gods rosa sløyfe aksjonen

 

Ha en god og glad uke.

 

Petrine :)

 

 

 

 

 


Page 40 of 68« First...102030...3839404142...5060...Last »