21 november, 2017
Et forsøk på ny rutine
Jeg er med i et bloggnettverk, hvor vi ikke er så mange, men vi er selvfølgelig flotte bloggere. I dag leste jeg et tips fra Anja som jeg tenkte at jeg skulle følge. Rådet. altså! Hun pleier nemlig å starte dagen med et besøk på de bloggene hun følger .
Petrinemannen skulle ta ansvaret for Petrus, og jeg tenkte at jeg skulle benytte anledningen til å ta et kvarters besøk i blogglandia. Kaffen var varm, jeg var i startgropa og klikket meg inn på Laila sine skriblerier på Casa Didriksen Jeg rekker å lese at Isa hadde vært på biblioteket for å låne seg en bok med julesanger..
Dunk, dunk, dunk…
Dunk, dunk, dunk, dunk, dunk,
dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk , dunk,
Lyden blir raskere og raskere, samt sterkere og sterkere. Den kommer fra annen etasje.
Jeg konstanterer at det er en sprettball som gjør det en sprettball skal, – den spretter rundt.
Raskere og raskere, høyrer og høyere og mer og mer utstyrlig.
Der Petrus ( og ballen ) oppholder seg så har bokskapene glassdører, rammene på bildene er foreløpig hele og på bunnen av trappa er et speil. Jeg finner ut at det er lurt å minne Petrus på at ball er best ute, – at det faktisk ikke er lov inne.
Jeg reddet det som var i glass og går ned for å lese videre.
Rett før jeg kom i gang igjen, så kom spørsmålet fra Petrus om han kunne få gå til skolen i krokodille drakt. Jeg, som regnet med at han hadde spurt pappaen sin først og som synes et alt for lite kostyme i plastmateriale ikke er vinterklær, svarte nei og gikk tilbake til livet der oppe i nord.
Jeg kommer til Yme sin inspeksjon og at det diskuteres om det er trygt å gå ut på et isbelagt tak, før jeg hører hulking fra Petrus sitt rom. Jeg går opp og ser en som har tårer fra det allerede nevnte dyret. De er store og renner nedover kinnet. Jeg trøster og hører at «jeg får aldri lov til noen ting!», i det han viser til saken i grønt som har fått husarrest i dag. Jeg forstår at her må det mammalist til. Det betyr at jeg må finne buksa med stretch, genseren fra NHL og en svart jakke som matcher genseren.
Det er nemlig bare de myke klærne som passer på en dag som denne, – og trøst fra en mamma som for litt siden var på vei inn i en annen verden.
Klæren kom på, sorgen gikk over og gutten ble klar til dagen.
Jeg konstanterte at min visitt hos andre bloggere må skje på et annet tidspunkt.
Dessuten var kaffen kald.
men, jeg likte ideen, og har planer om å følge oppskriften, bare på et annet tidspunkt i døgnet.
Ha en glad dag, med eller uten krokodiller og bloggroller.
Petrine
28 august, 2017
Vil du vite hvordan vi har sovet i natt ?
Vil du vite hvordan vi har sovet i natt?
Vi sitter ved frokostbordet.
Jeg har problemer med å våkne,
– og er veldig fornøyd med at jeg endelig har sovet en hel natt.
Det er ikke hverdagskost.
Petrus ser på meg og spør om jeg er trøtt og om jeg ikke har sovet.
Jeg svarer at jeg har sovet som en stein.
Har ser på meg, ler og svarer:
» Jeg har sovet som en klinkekule !»
Ha en glad dag, uansett hvordan du har sovet i natt!!
Petrine
By the way: Når begynner man å trene på ordtak :D :D
16 april, 2017
Hverdagsglede kan være
17 februar, 2017
Litt hverdagsluksus, – hjemmespa og velvære
Hverdagsluksus?
I går så var det jammen lårhalsføre for alle som beveget seg utenfor døra. Regnet ble omvandlet til is, – og jeg så mer enn en falle pladask i morgentimene. Det var så glatt at jeg var ute å akte kjelke, med bilen. Jeg som til vanlig digger å skli nedover, da på akebrett, synes det var en lettelse da jeg hadde klart å unngå en stolpe og en kantstein, stoppe og rygge bilen tilbake til innkjørselen ( som jeg seilte forbi) og tilslutt få satt fra meg bilen. #Lykke. Da jeg var på vei ut av bilen, så kom nemlig en traktor seilende samme vei. Siden jeg hadde klart å sette bilen trygt fra meg, så valgte jeg, med liv og helse i fokus, å holde meg innendørs.
Velvære skal i følge Wikipedia være «en tilstand av tilfredsstillende karakter av mental og fysisk helse, lykke og velstand.» Da jeg har et daglig mål om å gjøre noe for min egen del, så ble dagen plutselig avsatt til hjemmespa. Jeg er en av de som ikke er god på å gi huden en ekstraservice en gang i uken, men i dag så fikk kroppen ekstra pleie. Hvilken nytelse! Jeg har gode produkter stående
Jeg startet med å fjerne døde hudceller i ansiktet med en skrubb, det gir meg en følelse av at huden får litt mer glød. Kanskje fordi masseringen øker blodsirkulasjonen i huden og fjerner alt som tetter igjen porene. Okke som, det føles godt! Følelsen ble forsterket av å tørrbørste kroppen, dusje, ta maske på hud og hår og ikke minst synke ned i et skumbad. Det skjer noe når et legeme senkes i vann, – for min del så blir jeg avslappet.
( eller ikke helt med en gang )
Det hører nemlig med til historien at badekaret nesten var fylt til randen med vann og skum. Det betyr at vannet rant over da det allerede nevnte legemeet ble senket ned i det. Hele badegulvet så på et tidspunkt ut som et svømmebasseng. Det måtte tørkes opp før jeg fortsatte badet , – og jeg valgte å la det øke velværet fordi badet plutselig var nyvasket.
Jeg valgte velvære, på en dag hvor verden var glassert. Velvære – en tilstand av tilfredstillende karakter.
Jeg kan anbefale dere en time for dere selv, – med eller uten holkeføre By the way, – her har jeg funnet de gode produktene jeg bruker
Hvordan setter du pris på deg selv i hverdagen? Har du noen tips om hverdagsluksus?
Petrine
#hverdagsluksus #velvære #hjemmespa
23 juni, 2016
Å? – plutselig hilste jeg på ordføreren
Jeg har en oppskrift til dere:
Ha en femåring som er sammen med pappa!
De bør helst like fisking.
Bli med på fisketur
og la de vade ut i vannet med vadere på.
Gå etter og ta bilder.
Legg bildene på facebook
og la vennene dine anbefale deg å hasjtagge de med #Nyemoss,
– og dermed så får man hilse på ordføreren.
Jeg vant nemlig en fotokonkurranse hvor jeg brukte akkurat dette bildet.
Juryen mente at det symboliserer samarbeid, framtid og forventninger. Og når jeg ser på det med bildet med juryens øyne, de skulle velge et bilde som passet til kommnesammenslåingen, så synes jeg også at det er en fin horisont å strekke seg etter.
Bildene er tatt av Anastassia Dyrkorn
Det var dagens selvskryt!
– og for å ha sagt det så var jeg ikke pyntet, ikke sminket og ikke hadde jeg på høye heler heller.
Men, jeg mottok premien fra ordføreren i byen min. Og det var en fin, liten seanse
(Jeg trodde jeg skulle hente premien i resepsjonen. Og da trenger man ikke være festpyntet.)
Dessuten har jeg har fått lov av hyggelig Tage Pettersen å legge ut bildene av han og meg på bloggen, så er det avklart :)
Ta med kamera på tur, – det kan ligge overraskelser i det :)
Petrine