Tag: aktiviteter med barn


For de som har fulgt meg og lest litt mellom linjene så vet de at jeg har vært dårlig og litt lite i farta de siste månedene. For å forsøke å komme meg opp og ut så har jeg gått en tur i naturen, de dagene jeg har hatt ork til det. Jeg valgte det, fordi jeg har en tro på at bevegelse er godt for kroppens psykiske og fysiske helse, og fordi jeg vet at naturen er et sted hvor jeg henter meg inn. og når energien har vært på bånn så er det jo godt å være på steder hvor man får hvile tilbake.

 

For å lage litt eventyr i en ellers så stillesittende hverdag så oppsøkte jeg ulike steder og forsøkte å gå runder hvor jeg i liten grad har vært før. Nå har jeg tenkt å presentere noen av rundene for dere leserene, slik at jeg enten kan inspirere dere til å ta en tur ut i naturen. Enten ved å gjøre som meg, gå på litt ukjente stier eller ta rundene som jeg her presenterer i Mossedistriktet.

For å være ærlig så var det muligheten til å se på hjort som fikk oss til å velge denne løypa. Det kombinert med at vi kunne ta en matpause ved et vann. Jeg tror det er en yrkesskade fra barndommen, det at jeg trives så veldig godt ved vannkanten, – og vannet jeg siktet mot på denne turen var Brønnerødtjern. Det ligger i Våler kommune og du bruker parkeringsplassen for det gamle fergestedet over til Dillingøya til som utgangspunkt for turen.

Sekken ble pakket med matpakke, kaffe, vann og kvikk lunsj. Vi skrev ut et kart fra hjemmesiden til DNT Vansjø. (Der er det forresten flere forslag til turer.) og vi var klare for tur

Vi ga Petrus ansvaret for å være kartleser og han førte oss frem til tjernet. Vi kom nok inn til det lenger nord enn det vi tenkte, men det gjorde rett og slett ingen ting. Vi fant nemlig flere steder å ta pause på, flere steder hvor det var mulig å undersøke skogen og hvor det var fint å klatre rundt.  For oss som er på tur med barn, så er det kjekt at veien blir en del av målet. Det vil si at vi er åpne for det som skjer underveis. På denne turen ble det å sjekke ut noen vaktposter, undersøke stein på bakken, balansere over stokker og spikke på pinner. Vi fikk til og med se mange ulike fugl. Det mest eksotiske synes vi nok var en trane, som spankulerte frem og tilbake ved vannkanten. Litt lenger bort enn der vi var, – les: litt langt bort!

 

Turen var enkel gå. Det var til tider veldig bred sti å gå etter, men det gikk over til å bli skogstier. Runden er derfor ikke egnet til de som har med barn i vogn. Men for de barna som er oppe på egne ben er runden helt fin. I beskrivelse av turen så stod et at turen tok ganske lang tid, – og vi brukte langt i fra det som var oppgitt som ramme. Det til tross for at vi tok en lengre løype og til tross for at vi tok turen nedom for å se på hjort. For vi var heldige og fikk se dyra, – og de mektigste var selvfølgelig de med horn.

 

Jeg kan anbefale runden, fordi den var lett å gå, fordi den vvar stille og rolig, fordi den hadde mange steder å ta pause og fordi det er hyggelig å ta en tur ut i fellesskap.

Takk for turen, vi anbefaler den gjerne til de som bor i nærheten av Moss

Petrine

Dette innlegget ble også skrevet for en stund siden, tjernet ligger der enda, m en fargene er nok flottere. Så ta gjerne turen ! eller finn en runde der du bor. Koster deg noen skritt, en matpakke og et søk på ut.no eller et kart. Du får fine timer tilbake . Del gjerne om du tror noen blir inspirert til å komme seg ut eller vil lese om turer i nærheten .

#FremsnakkMoss #Brønnerødtjern #uteliv #liveterbestute


Soloppgang over jordene på Jeløy en desembermorgen

En overskrift i Moss Avisa limte seg fast i hjernebarken min; «Vi trenger mossinger som fremsnakker byen .» Den fikk meg til å fatte en beslutning.

Jordene mot Charlottenberg gård på Jeløy

Jeg vokste opp med Norge som mitt nærmeste ferieland, med Trysil som mitt barndomsferieparadis og med Moss som mitt nærområde. Sistnevnte er byen hvor jeg lo, lekte og sanket mest erfaringer. Det var der jeg lærte å svømme, hvor jeg gikk på skolen og hvor jeg har tilbakelagt kilometer i skog og mark. Ikke noe merkelig med det, Moss er jo byen jeg vokste opp i.

Stien ned til Reierstranda, Jeløy

Nå kan jeg desssverre ikke kalle meg mossing, tror jeg.  Pappa er arbeidsinnvandrerr fra Trysil og mamma kom fra Tromsø for å ta vare på et par tantebarn. De kom nemlig på barnehjem i en tid hvor det ikke var innafor for fedre å ta vare på barna sine. Mamma sitt midlertidige oppdrag endte med en adresse i Moss og ikke minst meg. Det betyr at jeg er jeg er det første leddet som har vokst opp i Moss, og jeg har hørt at det er først tredje generasjon som er ekte mossing. Men, jeg er glad i byen min, jeg føler meg som ekte vare og jeg ønsker å ta utfordringen med å fremsnakke stedet jeg har vokst opp og som jeg har blitt så glad i.

Langs vannet på Refsnes, Jeløy #fremsnakkMoss

Jeg har laget noen innlegg som jeg kommer til å legge ut fremover, hvor jeg ved hjelp av bilder og ord har lyst til å vise frem, fortelle om eller dele historier fra dette stedet som mange tror er en bit av riksvei 19, –  veien mellom Bastøferga og E6. For i byen som var bygd opp rundt industri så finnes det mange flotte perler, mye historie og ikke minst masse flotte folk.

Overskriften vil alltid ha med en #fremsnakkMoss, slik at det virkelig synes at det er det jeg holder på  med. Og vil du kaste deg på bølgen så bruk gjerne det samme emne om du legger ut noe fra den lille byen ved Oslofjorden.

 

Jeg vil legge ut innleggene… så stikk gjerne innom.

Og vil du som jeg at byen skal få det ryktet som den fortjener så er det hyggelig om du hjelper meg å dele de.


I dag våknet jeg til strålende sol.

Jeg bestemte meg for å starte dagen ute og tok med meg Petrinehunden en runde. Jeg puttet kamera, sitteunderlag og litt varme klær i en sekk og kjørte til Storebaug. Der parkerte jeg bilen, entret bak viltgjerdet og gikk avgårde.

Vi tok en runde rundt på Årvolltangen.
Da jeg i yngre dager løp orientering, så var dette et av stedene jeg ofte bommet: Ikke vet jeg om det var kartet, min redsel for å bomme eller at jeg blir helt surrete av alle stiene der, men jeg fant ikke alltid frem med en gang.

I dag så fulgte jeg både en rød og en blå løype. Jeg hadde som mål å finne et bestemt utsiktspunkt. Jeg må erkjenne at jeg bommet på det, men jeg fant et annet sted hvor jeg kunne se langt avgårde, – og vi var innom mange flotte plasser som passet for rast. Så jeg fikk både kaffe og sol i ansiktet, – og fin utsikt fra et helt annet sted enn der jeg tenkte.

Nå vet jeg at punktet jeg lette etter heter Ravneberget og at jeg kan finne det via google maps, Så neste gang skal jeg jammen finne frem til det riktige stedet!
Ta kaffen min der og krysse det av på lista over steder jeg har tenkt til å besøke.

For naturen er vakker, stiene fine og det er deilig å la både tanker og føtter vandre.

Det var en deilig start på dagen, – og jeg sovnet plutselig på sofaen da den var ferdig. Nå er det formiddag, – og jeg er ferdig med både tur og lur!

Faktisk klar for enda en kaffe til i sola

By the way: Turen rundt på Årvolltangen passer fint for barn også.

Petrine

#FremsnakkMoss #liveterbestute #Uteliv


 

Hei,
det er en stille morgen her i det Petrinskehjem. Jeg er sammenkrøllet i sofaen, det er nytrukket kaffe i koppen og på øret har jeg «Att Resepodden«. I dag så hører jeg på en episode hvor det er snakk om en aktiv ferie. Og for meg som har vokst opp med at påskeferien var synonymt med snø og fjell, så var påske en aktiv ferie. Silkeføre, skare eller råtten snø, – alt var lite normalt som solkrem og blå himmel, . Jeg husker nemlig ikke annet enn pent vær og solbrune ansikt, – og litt sørpete veier om påsken var sen. Så her sitter jeg med et romantisk forhold til påske, til fjellet, til sol, til spillekvelder og til opplevelser,  – og det sitter i kroppen at jeg burde være et annet sted. På fjellet! Jeg føler at jeg kompanserer litt ved å putte inpirasjon om opplevelser inn i øret.

Jeg lytter og kjenner at jeg har lyst til å dra til ut og oppleve verden, – ( til tross for at jeg tenker at en nyhets- detox er på sin plass,  for om det er det som man retter oppmerksomhet til er det man får så ligger vi dårlig an) Jeg får lyst til å ta en løpetur i Central Park, jeg vil vandre i fjellet, jeg vil spise kveldsmaten i solnedgangen, jeg vil til Åre for å se hvor Ronja Røverdatter ble spilt inn og gå på truger over vannet og jeg vil aller mest våkne opp av dvalen min og komme meg ut.

Mens jeg lytter så får meg en liten vekker.

Jeg har mange ganger uttalt meg om barn og bevegelse, – blant annet her  da jeg kokte over i forbindelse med at vi fikk en flott lekeplass i byen vår. Likevel fikk jeg meg en vekker i dag, – jeg er jo en av de som synes barn sitter for mye stille i løpet av en dag, –  og ble litt ekstra årvåken da de fortalte at barn beveget seg aller minst i den tide hvor de er sammen med foreldrene sine.

SÅ nå har vi i alle fall et mål for dagen, – vi må komme oss ut for å lufte hodet, hund og barn.
Gjerne på et sted med ujevnt terreng. Da får vi brukt litt flere av kroppens muskler

Har du planer om gode oplevelser i dag?

Petrine :D


Tromsø ved kaia

Da vi ankom Tromsø på mandag, så må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte at dette var langt fra Paris. Her var allværsjakker mer synlig enn kjoler, tykke sko vanligere enn de høye hælene og topplua mer på plass enn frisyren. Det var også værmessig langt fra gårsdagens badetemperatur hjemme. Også livet i gatene glimret med sitt fravær, – så Nordens Paris virket litt ensom. Men det var bare ved første øyekast.

Så kom tirsdagen, –  og resten av uka. Riktig nok så både dryppet og øset det ned noen minutter, men vi har faktisk mest av alt opplevd oppholdsvær og sol.

Utsikt sørover fra Tromsøbrua

Tromsdalen kirke og fjellheisen

Det hører med på et Tromsøtur å se på Ishavskatedralen og å ta en tur opp med fjellheisen. Da vi ankom toppen så observerte Petrus snø litt høyere opp og han var lettere på foten på jakt etter mulighet for en snøballkrig enn med en mobil i hånden på jakt etter Pokermon. Det har forøvrig roet seg. Vi fant kirka, vi fant snøen, vi fant et tjern å vasse i og vi fant både kaffe, vaffel og is på vei ned igjen.

PÅ vei over brua mot Ishavskatedralen

Utsikt nordover fra Fjellet, Tromsp Aking i snø, august, Tromsøfjellet

et tjerne på fjellet, Tromsø

Gutt vasser i et tjern

Besøkt Polarsenteret

Jeg har vært på Polarmuseet tidligere, – og måtte dit igjen. Jeg føler jo at jeg har litt polarhistorie i årene, siden bestefaren min var på Bjørnøya og Jan Mayen. Nå er det ikke hans historie som fortelles på senteret, men blant annet Roald Amundsen sine ting, nedtegninger og lignende som vi kunne finne der. Det fortelles jo historie om fangst, arktisk vitenskap og ulike polarekspedisjoner der . Petrus var der, som flere steder i Tromsø, opptatt av de utstoppede isbjørnene.

Polarmuseet Tromsø

Smørtorget

Det var tilfeldig at jeg kom over informasjon om Smørtorget, da jeg laget en liste over hva vi kunne finne på i byen til mamma.  Stedet var et besøk verdt. For det første så fant Petrinemannen en Lp i den ytterste delen av torget, – hvor det ellers var mulig å finne andre flotte skatter, blant annet redesignede klær, samt kopper og kar og større møbler.

Smørtorget Tromsø

Kafeen på smørtorget

I kafeen så ønsket Petrus seg grøt, – men det var faktisk utsolgt. Det betydde at vi måtte ta turen en gang senere i ferien, noe som bare var hyggelig. For da vi satt å spiste så fikk vi faktisk musikk til maten, – pianoet i lokalet ble benyttet. Hyggelig. Grøten var god, – suppa smakte nydelig og det var visstnok smakfult med ostesmørbrød også. Uansett hva du spiser så er stedet verdt et besøk. Både for å titte, men også for å ta en liten matbit.

Grøt er en av spesialitetene på smørtorget

Spist opp maten på Smørtorget

Besøkte Tromsø gravlund

Besteforeldrene mine ligger i denne byen, – og selvfølgelig måtte jeg en tur bortom for å sette igjen en hilsen av blomster.

Tromsø gravlund

Engel på Tromsø gravlund

Backbeat Kaffe og vinyl

Da vi var på Hamar i forrige uke så bommet vi på dag, – platekafeen der var nemlig stengt. Men, i denne byen hadde åpningstiden vært sjekket før vi dro avgårde. Så derfor ble det venting på Petrus og meg, mens Petrinemannen var i den syvende himmel.  Vi fant en lekeplass ikke så langt unna,  altså, så det gikk fint.

Backbeat kaffe og vinyl Tromsø

Tromsø Backbeat kaffe og vinyl

Telegrafbukta

Den siste dagen tok vi bussen sørover på øya, til Telegrafbukta. Ved en strand ligger et hyggelig friluftsområde. Der er kan man velge å gå langs stiene langs vannet, sette seg ved en av benkene, benytte seg av grillene eller forske på stranden. Det var det Petrus ønsket, – i tillegg til å leke på lekeplassen.  Det var stor stas å se på en haug med kråkeboller, mange småfisk og ikke minst å vasse rundt i vannet.

Telegrafbukta Tromsø

Telegrafbukta Tromsø

Telegrafbukta Tromsø

Det var noen glimt fra Tromsøturen vår. Vi har gjort så mye mer. Jeg synes byen er så flott fordi de fortsatt har et sentrum som lever, fordi de har klart å bevare en del av den eldre arkitekturen i kombinasjon med nyere og fordi det er en liten, oversiktlig by hvor det er mye å finne på, for store og små.

Det kan være at jeg tar dere med på en tur gatelangs i et annet innlegg.

Ha en god og glad dag!

Petrine :)


31 juli, 2016

Da var en ny søndag her

Og vi har fortsatt ferie …

I uken som var.

  • besøkte vi tomta som vi drømmer om en hytte på – og fikk mat og kaffe hos hyggelige folk i familien min.

Petrus i enga

 

Vilniss på hyttetomta

 

Tomta på Gåsbu

  • Fikk vi kost med vakre, små valper

Hvalp

  • vært på enda mer Pokermon Go jakt, – og fylt på baller ved ulike statuerKirken Moss Hotell

 

Statue møllebyen moss

  • Laget båt i Son

Son kystkultursemter

 

Son kystkultursemter

  • vært hjemme og lekt på lekeplassen, badet, lekt på stranden og slappet av

Gutt i klatrestativet

  • Vært på besøk og gått tur til Røysåsen hvor vi kunne se inn til Moss sentrum og helt over til Vestfold

Moss by fra Røysåsen

Dette var noen glimt fra uka vår- Jeg håper du har gode dager,nå som juli går over i august!

Petrine


Son blomsterbutikk

Son blomsterbutikk

Stedet uten mandager – der det er nok å finne på
Son torg

Son torg

 

På Son torg

På Son torg

 

Moped på Son torg

 

Da var det fredag og vi har brukt den ute, som vi ofte gjør når vi har ferie. Vi har ikke reist lange veien, bare et lite steinkast til Son, til det stedet hvor jeg bodde i starten av livet, hvor jeg har familie og hvor det er ganske så hyggelig å være.

Son kystkultursenter

Son kystkultursenter

Om du skal dit med barn så er lekeplassen og Son kultursenter verdt et besøk. Der får barna ut energi, de kan være med på ulike aktiviteter og det er rom for kaffepause om man ønsker det. I det lille tettstedet finner man salg av brukte bøker og lp – er, det er flere gallerier, hyggelige spisesteder og hyggelig butikker.

Petrus likte å lage propellbåt av tre, fiske krabber og være med på aktivitetene ved kystkultursenteret. Derfor ble dagen i dag brukt der. Neste gang skal vi nok oppsøke andre steder. Jeg lar bildene tale for seg.

 

 

Son kystkultursenter

Son kystkultursenter

 

Mulighet for lek og moro på Son kystkultursenter

Mulighet for lek og moro på Son kystkultursenter

 

Her ligger utstyret du trenger til Krabbefiske

Her ligger utstyret du trenger til Krabbefiske

 

Her biter faktisk krabbe på agnet

Her biter faktisk krabbe på agnet

Propellbåtrace

Propellbåtrace

 

Kaffepause

Kaffepause

gutt spiser vaffel Son kystkultursemter

Petrus lagde også en propellbåt i tre, det vil jeg vie et annet innlegg til. Men, jeg lover ikke det før ferien er over. Men, da kommer det i alle fall.

 

Ha gode dager!

Nann Karin


tromsø postkort fjellheisen

Mammaen min var fra Tromsø, og jeg har ikke vært der etter at hun gikk bort. Men, i sommer skal jeg dit. Det skal bli kjekt, – og anerledes enn sist. For nå skal jeg ha en liten Petrus med, så dagene bør ha innlag av noe han synes er helt OK. Om Pokermon Go jakten fortsetter, så kan jo det i seg selv være motivasjon til å se på det jeg har lyst til å hvile øynene på og være med i Tromsø sine gater.

Jeg har forsøkt å finne ut noe vi kan bruke tiden på, – for at både Petrinemannen og Petrus skal få et lite bilde av den fine byen i nord. Jeg har googlet litt, vært i kontakt med en som er fra byen og nå samler jeg forslag til hva vi kan gjøre i et innlegg…

Fjellheisen

Fra jeg var barn har jeg et postkort i et album og det er av gondolbanen  opp til fløya. Der husker jeg at vi så hele byen og ikke minst at det var gøy å henge over fjelltoppene. Dessuten så var det kafe der oppe. Jeg har vært oppe på fjellet etter det, og har planer om å ta turen i år også.

Ishavskatedralen

Det hører til å se på denne kirken, som har et glassmaleri av Victor Sparre. Det husker jeg fordi det er han som har laget mosaikkbildet i kirken her på Jeløya også. Men, kirken i Tromsdalen er jo nesten et varemerke for byen, – og den kan nesten gi inntrykk av et isfjell. Sist jeg var nordover så kom vi ikke inn i den, men nå har jeg blitt tipset om at å gå over broa og se på Ishavskatedralen og Tromsdalstinden skal være et vakket syn. Jeg får ha øynene oppe når vi går over denne gangen.

Polaia Akvariet

Den Petrinske familie er mer enn gjennomsnittet opptatt av fisk, – og det innebærer at vi har vært på utallige akvarier rundt om i verden. Derfor står et besøk på Polaria også på to do lista. Der vises det fisker og sjødyr som lever nordlige strøk, fra Barentshavet og til Svalbard.

Se etter isbjørn i gatene

Det var så stas å sitte på isbjørnen som sto i gågata i Tromsø. Jeg husker enda da mamma fortalte at  det vært levende isbjørn der og at det var en enda. Det er sant at det var isbjørn der da hun var ung, men min illusjon om at jeg skulle møte en levende variant forsvant da jeg krabbet opp på den utstoppede. Men, stas, det var det. Skal se om vi finner den ene eler den andre på turen til byen i nord denne gangen.

Teknisk museum

Det er alltid stas med et besøk på Teknisk Museum, og om vi finner det sånn så stikker vi innom der en tur.

Polarmuseet

Sist jeg var i Tromsø sammen med manna så  var vi på Polarmuseet i Tromsø. Jeg. som synes historie er morsommere nå enn før, synes det var spennende å se ting og «fok» som var knyttet til ulike polarekspedisjoner. Byen var nemlig et knutepunkt for disse.

Skarven

Sist jeg var på Skarven så var det juni, det var sol, det var vind og det var 12 grader. Der satt jeg og venninna mi i tykke gensere og drakk kakao, mens nordboere satt i T – skjorte og tok en halvliter. Det som var så hyggelig er at det var lettvint å komme i snakk med folke og at vi ble oppfordret til å ta turen til Sommerøya.

Sommerøya

Det ligger et lite fiskevær i Troms, – der bor ikke mange menneskene der. Men, det er vakkert, veldig vakkert! Så vi må nok leie oss en bil og komme oss dit en av dagene.

Perspektivet Museum

Jeg som liker å se på bilder og fotografier har lyst til å ta turen innom Perspektivet Museum.  Museumet ble startet for å vise at ting henger sammen, for å skape toleranse for kulturelt mangfold og for å bidra til alternative perspektiver på kultur og samfunn

Ølhallen

Jeg tenker at i alle fall Petrinemannen må en tur innom Ølhallen en tur. Det er et brunt serveringsted med kunstutstilling på herretoalettet.

Smørtorget

Jeg tipper at jeg må en tur bortom det stedet hvor det er en kafe og det blant annet serveres varm suppe hver eneste dag. Dessuten så selger de favoritten til minstemann, grøt. Når det i tillegg finnes kunst, bruktbutikk og atelier der, så står det definitivt på planen over hva jeg må få med meg på dette besøket i nord.

Det var litt av det vi kanskje kommer til å oppsøke på vår tur nordover, men jeg mottar gjerne andre tips, om noen har noen. Dessverre har jeg ingen bilder liggende av turer til Tromsø, så jeg har ingen naturlige å linke til innlegget. Men, etter at turen er gjennomført, så håper jeg at situasjonen er en annen.

 

Petrine :)

 

 

 


prestekrage

Jeg i familieselskap på søndag og da kom vi i snakk om besteforeldrene mine. På mamma sin side. De har jeg dessverre ikke truffet og jeg vet ganske lite om de. Jeg vet at bestemor ble syk og døde da hun var her nede på Østlandet, – og at bestefaren min gikk bort da han ble truffet av en bil en kveld han var ute å gikk. Også det da han var her sør. De var nemlig fra Tromsø: Det er der de ligger begravet og det er omtrent det jeg har av informasjon om mammas foreldre.

 

Inngang til smaragdgruvene

Inngang til smaragdgruvene

Jeg har i tillegg visst at det er  et vann eller noe slikt som er oppkalt etter bestefaren min, Jeg har trodd at det var fordi han var med på en eller annen ekspedisjon til nordpolen eller noe. Det hørtes både spennende og eksotisk ut.

Så feil kan man ta. Det var spennende å høre om de gamle fra Tromsø da noen av oss var samlet i helgen. Det viste seg at bestefaren min hadde forsket på Bjørnøya og da jeg googlet han så sto han oppført som geolog. Vannet som jeg har lett etter viste seg å være flere vann. De blir kalt Bertrandpyttene og de ligger på Bjørnøya, logisk nok

Da bestefaren min var geolog så syns jeg det var ekstra hyggelig å finne Petrus utenfor huset i dag tidlig, med hammer, sveisebriller og ikke minst stein som han hadde tatt med seg fra Smaragdgruene på Eidsvold, Bildene er fra vår tur dit, hvor vi faktisk fant smaragder også. Fin aktivitet, forøvrig.

Mørkt inne i gruvene

Inne i gruva er det mørkt

Smaragdgruene på Eidsvold

 

finner vi smaragder, tro

Men, tilbake til pregeologen vår. Han hamret og hamret i håp om å finne smaragd inne i steinene han hadde dratt med seg hjem. Han har jo noen gamle sko og fylle, – for det skal vel mye til å få navnet sitt prentet inn på kartet fordi han forsker i stein.

På stjernehimmelen derimot ….

der kan man jo faktisk kjøpe seg en stjerne

Petrine :)

 


Gresset er full av dugg etter natten . Det blinker som små diamanter.

Himmelen er blå, sola skinner, humla suser og en fugl har satt sangen sin på repeat. 

Jeg sitter på trammen med en kopp varm kaffe. Petrus har et prosjekt hvor han skal sette på geoparden GEO med halsbånd, telefonnummer og lenke før han har planer om å lufte den i hagen. 

Det er en stille start i det lille, gamle huset som vi bor i noen dager. 

Jeg sitter her med kaffen. med kaffen og tankene. 

De, tankene, virrer innom gode, rolige, varme øyeblikk versus de grusomme handlingene som enkeltpersoner får seg til å gjøre. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å la de få lov til å spre frykt og ødelegge idyllen her jeg sitter. 

Derfor velger jeg å sende varme og kjærlige tanker til alle som er berørt direkte og indirekte av grusomme hendelser, før jeg fortsetter på kaffen, se på Petrus leke og lytte til lydene fra naturen. Snart skal jeg pakke badesaker for en dag på stranden. 


Jeg vil at kjærligheten skal bre seg mer enn frykten . 

Jeg bryr meg, – og håper at alle kan gjøre som Jonatan i Brødrene Løvhjerte:

» «Men, jeg kan ikke drepe noen,»  sa Jonatan,»det vet du Orvar!» 

«Ikke om det gjelder ditt eget liv? «, spurte Orvar

«Nei, heller ikke da!», svarte Jonatan.

Orvar kunne ikke forstå det. Ikke Mathias heller.

«Hvis alle folk var slik,» sa Orvar, » så ville jo ondskapen herske i all evighet!»

Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan så ville det jo ikke være ondskap. » 


Jeg kjenner gode tanker til akkurat deg denne sommerdagen, – la kjærligheten vinne?

Petrine 


Page 3 of 612345...Last »