22 august, 2016
Den uka som skolen begynte
Ukens høydepunkt
Det er en hendelse som vi ikke kommer utenom fra uka som var.
Petrus ble skolegutt.
Han har dessverre vokst ut av barnehagen, – og han har heldigvis blitt skolegutt. Han er superfornøyd, selv om han ble ulykkelig da det gikk opp for han at han ikke kunne være hjemme med meg å gjøre andre ting om han var sliten eller umotivert en dag. Det hadde han ikke tatt innover seg tidligere..
Han har fått ny skolebok, og den ble lest på senga til kvelds. Han bladde og han lette etter bokstaver han gjenkjente og han forsøkte å lese. Han klarer noen av ordene, men andre går hulter til bulter. Uten at jeg bryr meg om det. I helga var han enda supermotivert, det skal han ha. Da jeg spurte han om han hadde lært noe på skolen så var svaret: At jeg bare låner skoleboka og at den heter Salto 1!
I dag er det mandag: En annen dag og en annen erfaring: Verken gym eller lekser har innfridd. Det er faktisk kjedelig med «Stivheks», – og ikke så mye mer motiverende å farge et indianertelt. Og, som den mammaen jeg er så priser jeg meg lykkelig over at det bare er 9 år og 187 dager igjen til han er ferdig med grunnskolen. Det kan bli mange morsomme utsagn og opplevelser på veien.
Ukas sitat:
Petrinemannen og jeg så startet også et nytt skoleår, så for oss er det ikke så mye mer enn det som har stått i fokus. Det å få rutinene på plass, ny informasjon inn i hodet og planene gjennomførbare. Da jeg kom hjem på fredag var hodet fult og blodsukkeret lavt og jeg tente på en kommentar på kommunens facebookside. Jeg skrev et innlegg i irritasjon og trykket på publiser. Under en deling av at innlegget lå følgende kommentar:
«Husker en lege som sa om min meget viltre sønn: Det er bra at han slår seg litt nå, da lærer han risikovurdering, og så slipper han å dø som overtøff 40 åring som ikke vet hvor kroppens grenser er.»
Sitatet har jeg skrevet foran i almanakken min.
Det er en påminnelse til meg selv når Petrus virrer rundt på høygir og er en generell påminnelse om at barn må få lov til å være i farta.
Sorry, til de som ventet en lang, illustrert oppsummering.
Noen ganger så holder det å ha en ting i hodet, – forrige uke var ordet Skolestart!
Neste helg, så kommer det kanskje en oppdatering?
Ha en glad og god uke!
Petrine :)
18 august, 2016
På en dag som denne, – første skoledag
Mamma, hvilken shorts er størst, hvilken er lengst og hvilken er kortest?
Petrus står og roter i klesskapet.
Han har første skoledag i dag!!
Her er ikke antrekket planlagt ned i minste detalj, her er det ikke lagt frem og det er tilfeldig hvilket kriterie som er for dagen.
I dag vil han har den korteste shortsen, den er blå og valget går raskt. Vi har enda ikke blitt ferdig med skjorte, sko og sokker, men vi kommer nok i havn. I går vandret han rundt i ullsokker, – mens han i dag kan forbli barbent.
Hva vet jeg?
Ikke annet enn at jeg vet at det er en spent gutt som ikke kan knyte skolisser, som skal bli busssjåfør, proff hockey – og fotballsparker i voksen alder som er skolestarter i dag. Han har fotballbanen som det viktigste stedet på skolens område. Han (og jeg) håper at han får tid til å være i farta. Han fordi han har en seksårings armer og ben. De har en tendens til å være overalt og kroppen har behov for og er kronisk i bevegelse fordi muskler og ledd er i rask vekst. Og så skal han jo bli en proff sparker, – og hvor trener man da?
Jeg på min side håper han treffer folk som ser hvorfor yndlingordet hans er «Tulla!», som ser glimtet i øyet og oppfatter hans innspill som skøyeraktige og ikke som «hyss». Jeg vil at han skal få gode relasjoner og trives, for jeg tror at det kombinert med allsidig aktivitet og gode innlæringmetoder er med på å fremme læring. Mer det, enn om man har med penal eller ikke, – for konsentrasjonen og evnen til det handler nok mer om alder og pedagogens evne til allsidighet, enn om man har et penal med en, to, tre, fire eller femten etasjer… Men det er en annen diskusjon… og min begrunnelse er understreket av alle de elevene jeg har snakket med på videregående skole som mener at «drop outen» starter på barneskolen.
Gutten i annen etasje sitter og synger, han har en time til skolen starter og han enda ikke fått på seg klær. Men, vi kommer i havn…
med kort shorts, med en skjorte og kanskje sokker på..
Er det bare jeg som er opptatt av andre ting enn klær på en dag som denne, –
…. på første skoledag
Petrine :)
07 august, 2016
Ferievenner og nostalgi
Da jeg ryddet sammen barndomshjemmet mitt så fant jeg avklipt kladdebok. Det hadde vært en i A5 -størrelse,. Jeg hadde gjort den enklere for oppslag ved å klippe av ca en centimeter av boken, fra nederst og oppover. Jo lenger bak i boka jeg kom, jo kortere avstand var det fra bokens nederste kant og opp til der jeg hadde stoppet. På de første fem sidene var det ti centimeter, de neste fem var 8, 5 og så videre nedover. Da alle sidene var klipt, så var det fliker på bokens høyre side, og på de hadde jeg skrevet bokstavene A – D , E – H, I – L også videre. Det var adresseboken min.
Den var fra gamledager…..
Den var fra den tiden hvor jeg og foreldrene mine reiste rundt i Norge med telt, fra den tiden hvor alt fra forsvunne undulater og døende familiemedlemmer ble proklamert på reiseradioen:
«Kan familiefar Olsen , som er på reise i Sør – Norge i en rød Fiat ringe hjem? Det ligger et brev fra Norsk tipping og venter! «
Boken var nemlig fra den tiden da man fikk penger utbetalt på giro, fra da man hadde banker på hvert hjørne og fra da man hadde lokale kolonialbutikker med ferskt pålegg, personlig preg og en bok hvor de noterte ned de som handlet på krita.
Siden all kontakt via familiemedlemmer gikk via radio, så var det lenge før vi trengte digital detox, før vi protesterte mot Dab, mens vi enda fikk lov til å snakke om sommerens opplevelser og hvor stranda hjemme var et helt ok og samfunnsaseptert sted å tilbringe sommeren. Det sammen med vannmelon, boller og saft. Det var lenge før solfaktorenes storhetstid. Det var også lenge før media var med på å markedsføre hvor ulikt vi ferierer, forut for kjøpekort og kjøpepress ( i alle fall på TV): Det var før normalen var to inntekter, to biler og tidsklemma.
Dere skjønner tegninga?
Boka er eldgammel! – og under flikene på den hadde jeg skrevet inn navn og adresser. under bokstaven M fant jeg Monica. Hun traff jeg under en ferie på Hamresanden. Jeg traff henne to telt bortenfor vårt på den dagen som Håkon Magnus ble født. Vi lekte sammen den uka vi var i Kristiansand og vi holdt kontakten i årevis etterpå. Vi sendte hverandre små hilsener på flott brevpost. (Som jeg savner det flotte brevpapiret som hadde matchene konvolutter) Jeg vet ikke hvorfor vi sluttet å være brevvenner og når hilsnene rant ut i sand, men jeg gledet meg alltid til lese hvordan ferievennen min hadde det. Frem til kontakten avtok.
Nå er jeg atter på Sørlandet, i morgen skal Petrus til dyreparken, men akkurat nå er han å leker med noen ferievenner. De vil han nok definitivt ikke sende «snailmail» til, – alikevel fikk lekekameratene hans meg til å bli nostalgisk og tenke tilbake på den selvlagde adresseboken som rommet adresser til venner jeg hadde truffet på ferie.
Petrine :)
Dette ble skrevet da jeg var på sørlandet, men siden sommeren er her enda så legger jeg det ut :)
06 august, 2016
Tromsø, – og opplevelser fra denne uka.
Da vi ankom Tromsø på mandag, så må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte at dette var langt fra Paris. Her var allværsjakker mer synlig enn kjoler, tykke sko vanligere enn de høye hælene og topplua mer på plass enn frisyren. Det var også værmessig langt fra gårsdagens badetemperatur hjemme. Også livet i gatene glimret med sitt fravær, – så Nordens Paris virket litt ensom. Men det var bare ved første øyekast.
Så kom tirsdagen, – og resten av uka. Riktig nok så både dryppet og øset det ned noen minutter, men vi har faktisk mest av alt opplevd oppholdsvær og sol.
Tromsdalen kirke og fjellheisen
Det hører med på et Tromsøtur å se på Ishavskatedralen og å ta en tur opp med fjellheisen. Da vi ankom toppen så observerte Petrus snø litt høyere opp og han var lettere på foten på jakt etter mulighet for en snøballkrig enn med en mobil i hånden på jakt etter Pokermon. Det har forøvrig roet seg. Vi fant kirka, vi fant snøen, vi fant et tjern å vasse i og vi fant både kaffe, vaffel og is på vei ned igjen.
Besøkt Polarsenteret
Jeg har vært på Polarmuseet tidligere, – og måtte dit igjen. Jeg føler jo at jeg har litt polarhistorie i årene, siden bestefaren min var på Bjørnøya og Jan Mayen. Nå er det ikke hans historie som fortelles på senteret, men blant annet Roald Amundsen sine ting, nedtegninger og lignende som vi kunne finne der. Det fortelles jo historie om fangst, arktisk vitenskap og ulike polarekspedisjoner der . Petrus var der, som flere steder i Tromsø, opptatt av de utstoppede isbjørnene.
Smørtorget
Det var tilfeldig at jeg kom over informasjon om Smørtorget, da jeg laget en liste over hva vi kunne finne på i byen til mamma. Stedet var et besøk verdt. For det første så fant Petrinemannen en Lp i den ytterste delen av torget, – hvor det ellers var mulig å finne andre flotte skatter, blant annet redesignede klær, samt kopper og kar og større møbler.
I kafeen så ønsket Petrus seg grøt, – men det var faktisk utsolgt. Det betydde at vi måtte ta turen en gang senere i ferien, noe som bare var hyggelig. For da vi satt å spiste så fikk vi faktisk musikk til maten, – pianoet i lokalet ble benyttet. Hyggelig. Grøten var god, – suppa smakte nydelig og det var visstnok smakfult med ostesmørbrød også. Uansett hva du spiser så er stedet verdt et besøk. Både for å titte, men også for å ta en liten matbit.
Besøkte Tromsø gravlund
Besteforeldrene mine ligger i denne byen, – og selvfølgelig måtte jeg en tur bortom for å sette igjen en hilsen av blomster.
Backbeat Kaffe og vinyl
Da vi var på Hamar i forrige uke så bommet vi på dag, – platekafeen der var nemlig stengt. Men, i denne byen hadde åpningstiden vært sjekket før vi dro avgårde. Så derfor ble det venting på Petrus og meg, mens Petrinemannen var i den syvende himmel. Vi fant en lekeplass ikke så langt unna, altså, så det gikk fint.
Telegrafbukta
Den siste dagen tok vi bussen sørover på øya, til Telegrafbukta. Ved en strand ligger et hyggelig friluftsområde. Der er kan man velge å gå langs stiene langs vannet, sette seg ved en av benkene, benytte seg av grillene eller forske på stranden. Det var det Petrus ønsket, – i tillegg til å leke på lekeplassen. Det var stor stas å se på en haug med kråkeboller, mange småfisk og ikke minst å vasse rundt i vannet.
Det var noen glimt fra Tromsøturen vår. Vi har gjort så mye mer. Jeg synes byen er så flott fordi de fortsatt har et sentrum som lever, fordi de har klart å bevare en del av den eldre arkitekturen i kombinasjon med nyere og fordi det er en liten, oversiktlig by hvor det er mye å finne på, for store og små.
Det kan være at jeg tar dere med på en tur gatelangs i et annet innlegg.
Ha en god og glad dag!
Petrine :)
31 juli, 2016
Da var en ny søndag her
Og vi har fortsatt ferie …
I uken som var.
- besøkte vi tomta som vi drømmer om en hytte på – og fikk mat og kaffe hos hyggelige folk i familien min.
- Fikk vi kost med vakre, små valper
- vært på enda mer Pokermon Go jakt, – og fylt på baller ved ulike statuer
- Laget båt i Son
- vært hjemme og lekt på lekeplassen, badet, lekt på stranden og slappet av
- Vært på besøk og gått tur til Røysåsen hvor vi kunne se inn til Moss sentrum og helt over til Vestfold
Dette var noen glimt fra uka vår- Jeg håper du har gode dager,nå som juli går over i august!
Petrine
29 juli, 2016
Å ha nok å finne på i Son
Son blomsterbutikk
Stedet uten mandager – der det er nok å finne på
Son torg
På Son torg
Da var det fredag og vi har brukt den ute, som vi ofte gjør når vi har ferie. Vi har ikke reist lange veien, bare et lite steinkast til Son, til det stedet hvor jeg bodde i starten av livet, hvor jeg har familie og hvor det er ganske så hyggelig å være.
Son kystkultursenter
Om du skal dit med barn så er lekeplassen og Son kultursenter verdt et besøk. Der får barna ut energi, de kan være med på ulike aktiviteter og det er rom for kaffepause om man ønsker det. I det lille tettstedet finner man salg av brukte bøker og lp – er, det er flere gallerier, hyggelige spisesteder og hyggelig butikker.
Petrus likte å lage propellbåt av tre, fiske krabber og være med på aktivitetene ved kystkultursenteret. Derfor ble dagen i dag brukt der. Neste gang skal vi nok oppsøke andre steder. Jeg lar bildene tale for seg.
Son kystkultursenter
Mulighet for lek og moro på Son kystkultursenter
Her ligger utstyret du trenger til Krabbefiske
Her biter faktisk krabbe på agnet
Propellbåtrace
Kaffepause
Petrus lagde også en propellbåt i tre, det vil jeg vie et annet innlegg til. Men, jeg lover ikke det før ferien er over. Men, da kommer det i alle fall.
Ha gode dager!
Nann Karin
24 juli, 2016
Byen som var kjent for lukta
«Å dra til Moss» er et begrep som jeg ofte fant i Donaldblader da jeg var lita. Da, som nå, synes jeg byen jeg bor i var/er flott! Jeg forsto ikke at å reise til denne østfoldbyen skulle være negativt. Men, som voksen har jeg forstått hva begrepet betyr, – og at det er kanskje er knyttet til den berømte Mosselukta. Den lukta som noen enda forbinder med fabrikken ved fossen, men som faktisk ikke finnes mer. Cellulosen som var en stor og viktig arbeidsplass i kommunen vår, er nå borte.
Historien startet da Momme Peterson kom til byen og startet en bedrift i 1801. Det startet med salg av trelast og tobakk, før bedriften satset på skipsfart. I 1883 så startet M. Peterson &sønn cellulosefabrikk , – og da startet den tidlige produksjonen av papir.
Fabrikken fortsatte å produsere papir, – noe som førte til at byen til tider kunne lukte som en utedo. Men, i 2012, så var dessverre fabrikken konkurs og mosselukta gikk over i historien.
For min egen del så er Cellulosen, som fabrikken het på folkemunne, synonymt med store godteposer og heidundrende juletrefester. Pappaen til ei venninne jobbet nemlig på fabrikken, – og jeg var så heldig at jeg fikk bli med henne på den største juletrefesten av de alle. Den ble holdt i Mossehallen, hadde konkurranser og, som sagt, den aller største godteposen. Det var tider det.
Da vi levde av industri i byen vår og da jeg fikk en stooor pose med godteri. Den inneholdt mer enn det vanlige papirkremmerhuset med smågodt for en krone
Ha en god sommerdag!
Nann Karin
23 juli, 2016
Som høgvekta på Moss
Resultatet er som «Høgvekta på Moss», sa mamma ofte da jeg var lita. Det var et begrep som gikk på folkemunne og det ble brukt ved unøyaktighet. Jeg har funnet frem til hvordan begrepet oppstod.
I 1853 så fikk Moss by en ny vekt til å veie høyet på. Vekta var stabil og god, men de som skulle holde øye med og orden på det som ble veid var ikke av mest pålitelige. Når bøndene veide høylassene sine, så hendte det at de lot hestenes bakbein stå igjen på vekta. Noe som selvfølgelig ga ukorrekte mål.
Høgvekta lå på Moss, – og hadde til hensikt å finne ut hvor mye «omsetningsskatt» som skulle betales inn. Det ble beregnet ut fra hvor mye høy som ble brukt til byens høner, kuer og hester.
Høgvekta lå omtrent der Torggården er i Moss nå, – og det er plassert en statue der som et symbol på begrepet som spredde seg på folkemunne, landet rundt.
Bildene i innlegget er knyttet til området hvor Høyvekta sto og hvor statuen står i dag.
Petrine :)
- og by the way: Det heter seg at alle kystbyer heter i, med to unntak og det er Moss og Hamar. Det vil si det heter i Stavanger og på Moss… men den regelen er vel i ferd med å forsvinne ut av det norske språket?
22 juli, 2016
Jeg vil vise deg Ramberg
Vet du? Da jeg var liten var det alltid snø om vinteren og sol hele sommeren
Det er så rart å tenke tilbake til da jeg var liten. Da var det nemlig sol hele sommeren og snø hele vinteren. Og uten å ha vært inne å sett på en statistikk så er jeg nesten overbevist om at det er helt sant. Vi gikk masse på ski, skøyter, kunne bruke sparkstøtting og lekte i snøen dag etter dag.
Vi likte å gå på ski og det var alltid stas om en voksen ville bli med oss i Rambergløypa. Jeg husker den som morsom den ene veien og superkjedelig den andre. For fra toppen av Jeløya, ved Bangtjern, så skulle vi ned til vannet ved Fuglevik. Det vil si at vi kunne suse nedover, nedover, nedover og nedover i stor fart. Helt til vi kom til bunn. Der skulle vi raskt ta svingen før det gikk oppover. Det var like spennende hver gang, – hvor mange som falt og hvem som faktisk stod runden igjennom. Jeg husker bare at vi falt en gang, – men da falt vi til gjengjeld en hel gjeng i en hel haug. Jeg tror den var stor.
Det å komme seg oppover var en annen sak. Det var nemlig ikke like fartfylt, men vi hadde hverandre, vi skravlet og kom oss opp på toppen igjen, hvor gang. Og, mer enn en gang så tok vi løypa nok en gang. Det var jo superkult å fare utfor …
Siden jeg nå lever i en tid med mindre snø om vinteren og mer regn om sommeren så er jeg oftest gående på gamle trakter til fots. Jeg synes det er vakkert der og løypa er akkurat passe lang. Det er fortsatt like langt ned fra toppen og like langt å gå opp igjen, men når man er oppe igjen så har man fått god mosjon i vakkert terreng.
Noe bildene understreker.
Petrine :)
I disse dager så kan det komme noen reisebrev fra byen min, Moss.
19 juli, 2016
Å gå i oldefar sine fotspor
Jeg i familieselskap på søndag og da kom vi i snakk om besteforeldrene mine. På mamma sin side. De har jeg dessverre ikke truffet og jeg vet ganske lite om de. Jeg vet at bestemor ble syk og døde da hun var her nede på Østlandet, – og at bestefaren min gikk bort da han ble truffet av en bil en kveld han var ute å gikk. Også det da han var her sør. De var nemlig fra Tromsø: Det er der de ligger begravet og det er omtrent det jeg har av informasjon om mammas foreldre.
Inngang til smaragdgruvene
Jeg har i tillegg visst at det er et vann eller noe slikt som er oppkalt etter bestefaren min, Jeg har trodd at det var fordi han var med på en eller annen ekspedisjon til nordpolen eller noe. Det hørtes både spennende og eksotisk ut.
Så feil kan man ta. Det var spennende å høre om de gamle fra Tromsø da noen av oss var samlet i helgen. Det viste seg at bestefaren min hadde forsket på Bjørnøya og da jeg googlet han så sto han oppført som geolog. Vannet som jeg har lett etter viste seg å være flere vann. De blir kalt Bertrandpyttene og de ligger på Bjørnøya, logisk nok
Da bestefaren min var geolog så syns jeg det var ekstra hyggelig å finne Petrus utenfor huset i dag tidlig, med hammer, sveisebriller og ikke minst stein som han hadde tatt med seg fra Smaragdgruene på Eidsvold, Bildene er fra vår tur dit, hvor vi faktisk fant smaragder også. Fin aktivitet, forøvrig.
Inne i gruva er det mørkt
Men, tilbake til pregeologen vår. Han hamret og hamret i håp om å finne smaragd inne i steinene han hadde dratt med seg hjem. Han har jo noen gamle sko og fylle, – for det skal vel mye til å få navnet sitt prentet inn på kartet fordi han forsker i stein.
På stjernehimmelen derimot ….
der kan man jo faktisk kjøpe seg en stjerne
Petrine :)