13 juli, 2016
Å få se skatten til femåringen
04 juli, 2016
Å oppsummere uke 26
Denne uken har også rent ut i sand uten at jeg har fått følelse av ferie. Men, vi har også denne uka hatt mange ulike opplevelser.
Ukens dille
Petrus har fått en sommergave. den ineholdt noe han har ønsket seg helt siden skøyteskolen lukket sine dører i april. Han fikk nemlig rollerblades, – og han er storfornøyd med skøytene. Og når han skal lære noe nytt, eller blir opptatt av et eller annet, så gyver han løs med alt han har. Så denne uken har stått i hjulenes tegn, – og nå får han til og meg til å komme seg oppover bakken. I en skøytehall er det heldigvis fravær av slike. Bildene er fra de første tre minuttene med skøyter på og jeg kan love at stilen har blitt mer ledig. ( håper han alltid beholder den målrettede iveren sin)
Ukas farge
Petrinehunden og jeg gikk tur på øya vår for å se etter helleristninger, – jeg fant ikke de. Ikke at hunden gjorde det heller. Jeg hadde med kamera. Da jeg så på bildene etter ukas Bom – tur, så konstanterte jeg at ukas farge var grønn
Ukas hilsen
Petrus har skrevet kort til noen av de ansatte i barnehagen. De som har vært han nærmest det siste året har fått en Petrus kreert hilsen. For meg som mamma var det morsomt å se hva han valgte å si til de ulike, hva som var det han opplevde som fint eller viktigst. Tror kortene falt i god jord :)
Ukas bok og lydbok.
Denne uken har jeg lest «En liste for livet av Lori Nelson Spielman. Den var lettlest og handlet om å være ærlig mot seg selv og holde kursen mot egne mål.
Lydbøken jeg lytter til er Taushetens konsekvenser av Linda Olsson. Jeg har ikke kommet så langt ut i den, eller sannheten er at jeg har sovnet, så jeg vet bare at det er en bok om Adam Anker som finner et navn på en lapp. Det får han til å stille spørsmålet om hvem han er og hvor han kom fra . Romanen skal være vemodig og vakker og illusterer både kjærlighet og sorg.
Ukas hilsen
En stor klem og hilsen til dere som trofast er innom bloggen min. Jeg er superglad for hver kommentar, for hver deling og for alle liker. Tusen, tusen takk
Nyt sommerdagene, – det skal jeg. Yr har meldt sol, det er grått, men jeg har pakket strandbagen og gjort klar kaffen. Jeg må da tro på sola :)
Petrine :)
30 juni, 2016
Å lukke porten for aller siste gang
Da står vi her da.
Vi skal lukke igjen porten, – den porten som vi har åpnet og lukket utallige ganger.
Den porten som er skille mellom din verden og min.
Så lukker vi porten igjen da, for siste gang, – porten inn til barnehagen.
Da str vi her da!
I den gamledagse og frodige hagen som ivaretar planter, dyr og barn. Den hagen som har utallige kroker og rom for allsidig lek. Den hagen som har bærbusker og frukttrær til motoriske utfordringer og ikke minst til nytte.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke de som har trøstet deg gang på gang, når verden ble så vanskelig at tårene spratt. Eller aller mest de som så deg og trøstet da de ikke kom.
Da står vi her da!
Det er på tide å takk de som har stelt deg og som har hjulpet deg med å få på riktig mengde tøy. De som har hjulpet deg med den vanskelige knappen og glidelåsen. Du vet det ikke ennå, men forventingene vil være helt andre til deg fra i morgen. Da skal du nemlig forstå dette med påkledning, klare knapper og knytte skolisser selv. Siden verden din forandrer seg fra den ene dagen til den andre, – så må vi takke de som trofast har tatt av rennende våte og skikkelig møkkete klær slik at du kan få på deg tørre og rene og som har gitt deg mat, stell og samtaler. Det er verdt å takke, – selv om det er helt vanlig og naturlig for deg. De har gjort det i omsorg og med glede.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke de som har pakket og satt på deg sekken. De som lærte deg å holde turvenninnen din i hånden på en ferd ut i skogen eller ned til stranden. De som har skrytt av din evne ti å stoppe ved veien, se deg for og vente. De som har fremmet og forstørret gode egenskaper ved deg. De som også har gitt deg allsidige erfaringer og områder å leke og forske på. Det er på tide å takke for all kunnskap du har om dyr og naturen. Du har nemlig lært masse på tur med barnehagen og det han vært super morsomt å få dine betraktninger i ettertid.
Det er på tide å takke fra meg også, – for alle morsomme samtaler, for at jeg har mått slå opp i bøker, henge opp fuglemat og lete etter dinoseurer og fossiler. Det var i barnehagen frøet var sådd. Jeg er takknemlig for det.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke de som har lagt til rette for lek hver eneste dag. De som har funnet frem ulikt lekemateriale, de som har vært med i sandkasse, i skogen eller på stranden slik at du har fått lov til å bevege deg og leke i ulke miljøer. Du har lært noe om dine egne grense og blitt kjent med dine egenskaper. Vi må takke de som har vært der for å hjelpe deg når leken har blitt for voldsom og uenigheten for stor. De som synes leken er like viktig som mamma´n din. Det er verdt å takke dem.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke fordi du fikk det fineste av alt.
Du ble en del av en gjeng_
Du ble del av en stor og fin samling av venner, som på hvert sitt vis har satt preg på gruppa og på dine opplevelser.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke alle vennene.
Jeg sender en stor klem til alle de små menneskene som har vokst i takt med deg, Petrus.
De som har fått deg til å velge barnehagen fremfor en hel dag hjemme med meg.
De som har gitt meg historier som bygger på lek og som har gitt meg en innføring i en barnekultur som heldigvis lever. Kanskje ikke på samme måte som da jeg var liten, men barn er fortsatt opptatt av sine ting og de formidler det gjennom historier og lek. For den flotteste gjengen har vært med når, du, Petrus har lekt, lekt, lekt og lekt: Det har du nemlig gjort. Fra dag én så fortalte du hjemme historier som var farget av et navn på ei følelsesladet jente med glimt i øyet og smil om munnen. Det tok ikke lang tid før vi lærte mange flere navn, – og vi har hørt om gjengen din gjennom år. Du har digget vennene dine og jeg vet at du kommer til å savne den daglige omgangen med flere av dem.
Da står vi her da!
Det er på tide å dele ut en rose til hver av dem som har tatt vare på den viktigste, vakreste, morsomste, følsomme, glade, påståelige, fantasirike, sta, tullete og livlige gutten som vi er foreldre til. Du er det aller dyrbareste vi har, Petrus, og de har tatt godt vare på deg. Vi må bare gi de en hel haug med godord, heiarop og ros til de som har tatt deg i mot hver dag og sett til at dagene var gode. Takk til dere alle, – og vi vet at dere vil gjøre det beste for de som er så heldige å fortsatt gå i barnehagen og de som kommer senere. Dere gjør verdens viktigste jobb. TAKK!
Da står vi her da!
Det er bare en ting å gjøre:
Å Lukke porten for aller siste gang <3
Takk for oss !
Petrine
29 juni, 2016
Byen min, Kjellerødgården
Vil du vite bitteitt om Kjellerødgården?
Da jeg gikk på ungdomskolen så åpnet det første pizzastedet i Moss. I noen år var bursdagsfeiring synonymt med pizza og is på Pizzarelli, som stedet het. Det lå i et Kjellerrødgården, som faktisk ble påbegynt i 1770.
Det som er kult er at huset har holdt brennevinshandel, skomaker, boliger og kolonialhandel. Det før det ble startet bakeri der.
Bygget ligger der enda og du kan enda få servert pizza der, selv om Pizzarelli dessverre er historie.
Og er du en av de som kommer fra ferjekaia og skal ut av Moss så har du ganske sikkert kjørt forbi dette bygget. Det ligger nemlig nært inntil en av veiene som fører til E6. Så se etter dette bygget når du er på farten ut av byen vår.
Petrine
Og vil du få flere glimt fra byen min så er det bare å følge med. Det kommer flere i løpet av sommeren.
28 juni, 2016
Å oppsummere uke25
Ukas oppsummering
Da var det søndag igjen,- også denne uken har vært innholdsrik. Det selv om jeg føler at å ha fri hjemme er en følelse av at ferien renner ut i sand. Jeg er dårlig til å fylle på med opplevelser. Men, neste uke så må jeg ha en plan for dagene.
Ukas podkast
Denne uka så oppdaget jeg at universitetsforlaget hadde podcast, – og der fant jeg flere lyttbare
Ukas barndomsminne
Da jeg var lita så hadde vi båt i Vansjø. Vi var ute med den støtt og stadig, – men i tillegg så dro vi noen ganger avgårde med fiskeutstyr, matboks og drikke til steder hvor det var fult mulig å komme til fra land.
Denne uka, så dro jeg tilbake til et av de stedene, – og det var så rat hvor mange tanker om den gang da, om hva vi gjorde, om hvem vi var sammen med og hva vi spiste som dukket opp i det jeg var tilbake på trakter fra gamle dager. Jeg liker de små fjellknausene, sivet hvor gjedder leker gjemsel, bjerkene og alle holmer og skjær som er der. Faktisk var jeg god på hvor alle skjær befant seg, kanskje fordi jeg hadde lært det av pappa. Enten fordi han hadde lært det av noen som kunne det, fordi vi så det på draftet (vi kalte sjøkartet det da) eller fordi vi faktisk hadde parkert godt oppe på det.
Ukas bål
Jeg vet ikke hvordan dere har det, men da jeg ble voksen så var det lite feiring av St. Hans. Men, med en femåring i huset så synes jeg det er hyggelig å skape erfaringer og minner for han. Vi dro bort på nabostranda, i år som i fjor, for å grille, bli med på de arrangerte lekene og ikke minst for å se på bålet.
Petrus fant noen å leke med, fikk prøvd seg på noen av lekene og hadde så vidt tid til å spise litt mat, før bålet skulle tennes.
Akkurat det synes jeg det var skummelt et lite sekund, men det gikk heldigvis bra. Det ble fyr i kanna med det de brukte som tennvæske, – og jeg var redd om den personen som heldigvis hadde vett og refleks nok til å rakst kaste den fra seg.
Det ble et fint bål, – og Petrus mente at han gikk i søvne på vei hjem igjen.
Ukas Forestilling
Tradisjon tro så så vi forestillingen til Kaptein Rødskjegg i Nesparken i Moss. Jeg vet ikke om det var forventningene mine eller om den første akten var ganske flat. Det var ikke det, jeg lo altså, av ordspill og morsomme innslag som nok var rettet mot oss voksne. Men, det var allikvel litt kjedelig før pause. Det til tross for at årets tilskudd, Zlatan, var superenergisk, hjelpsom og morsom. Heldigvis så kom pausen, for etter den så avsluttet forestillingen med fart og sang, som vi liker. Og vi gikk hjem med en god følelse og et smil om munnen. Så alt i alt, vi koste oss i Nesparken.
Ukas bursdagsbarn
Det er jammen min hatt min dag i dag, – og jeg er ukas bursdagsbarn. Dagen startet med pakker og kaffe på sengen, – var stille, rolig og hyggelig. Og fordi jeg fortjente det så tok jeg et lite avbrekk i SPA avdelingen på Støtvig hotell. Avslappende og godt :) Til tross for at jeg hadde tatt med meg tights og ikke badedrakt. Nt dagen i tights og BH, – og om jeg skal være ærlig så følte jeg ikke påkledningen som tipp – topp :)
Endlig fikk jeg lastet opp bildene og delt siste ukes øyeblikk med dere.
HA EN GOD UKE 26
Petrine
27 juni, 2016
Å lage reisebrev fra byen min, Moss
Vil du i løpet av sommeren få små reisebrev fra byen min?
I løpet av sommerukene så skal jeg legge ut enkle reisebrev fra byen min. Jeg har nemlig alltis hørt at Moss er en stygg by. Og om du er en av de som kommer med ferja og bare kjører ut på E6 så kan jeg forstå hvorfor du mener det På det strekket så er det mye trafikk, det er et vell av byggestiler og du ser lite av de vakre naturperlene, de mange strendene eller de fine byggene. Derfor har jeg tatt med meg kameraet mitt ut på tur, – og jeg vil legge ut bilder og litt tekste til deg.
Så følg med , følg med!
Håper jeg kan vise deg hvor fint det er i byen min
Petrine
Det er sommer og det er ferie, – og det vil bloggen bære preg av. Det blir nok tilfeldig når det kommer innlegg og de vil nok inneholde færre ord enn bilder. :)
23 juni, 2016
Å? – plutselig hilste jeg på ordføreren
Jeg har en oppskrift til dere:
Ha en femåring som er sammen med pappa!
De bør helst like fisking.
Bli med på fisketur
og la de vade ut i vannet med vadere på.
Gå etter og ta bilder.
Legg bildene på facebook
og la vennene dine anbefale deg å hasjtagge de med #Nyemoss,
– og dermed så får man hilse på ordføreren.
Jeg vant nemlig en fotokonkurranse hvor jeg brukte akkurat dette bildet.
Juryen mente at det symboliserer samarbeid, framtid og forventninger. Og når jeg ser på det med bildet med juryens øyne, de skulle velge et bilde som passet til kommnesammenslåingen, så synes jeg også at det er en fin horisont å strekke seg etter.
Bildene er tatt av Anastassia Dyrkorn
Det var dagens selvskryt!
– og for å ha sagt det så var jeg ikke pyntet, ikke sminket og ikke hadde jeg på høye heler heller.
Men, jeg mottok premien fra ordføreren i byen min. Og det var en fin, liten seanse
(Jeg trodde jeg skulle hente premien i resepsjonen. Og da trenger man ikke være festpyntet.)
Dessuten har jeg har fått lov av hyggelig Tage Pettersen å legge ut bildene av han og meg på bloggen, så er det avklart :)
Ta med kamera på tur, – det kan ligge overraskelser i det :)
Petrine
Åh, noen ganger så er jeg sint på reklamen og dens makt.
Petrus hadde på en eller annen måte kommet inn på en tv – kanal med reklame tiltenkt barn. Og om de som driver med markedsføring lurer på om det virker, – det gjør det. Petrus ønsket seg noen figurer som kunne kjøpes på BR. Og, jeg, som var irritert over reklamens makt, gadd i alle fall ikke høre på det nylig oppståtte behovet. Så, jeg svarte: Nei, om du skal ha det så må du spare til det.
Det var stilt veldig lenge. Petrus pleier ikke sitte stille lenge av gangen, så sant han ikke konsentrer seg veldig, – og tiden han brukte nå tilsa god hjerneaktivitet.
Plutselig sa han: Mamma, jeg skal ta med meg en kopp og munnspill til byen for å tjene penger. Jeg svarte, som sant var, at jeg trodde han trengte tillatelse av politiet. Siden Petrus er den mest handlekraftige, løsningsorienterte og målretta jeg vet som, så mente han at det bare var for meg å dra på politistasjonen for å skaffe han en fullmakt.
Heldigvis så kom en barnehage forbi vinduene våre og vi gikk på stranden for å leke med barna der. Og dermed trodde jeg at forretningsideen rant bort i fotballlek og balansering på steiner, men så feil kan jeg ta.
Vel tilbake i heimen så dukket spørsmålet opp igjen. Jeg , som synes barn skal vernes mot for eksempel Idol, sa noe om at han ikke hadde øvd så masse at han kunne noen sanger og at det ikke alltid hørtes pent ut. Dessuten så trodde jeg fortsatt ikke at han kunne få lov til å spille mot penger. Det endte med at jeg ringte etaten som har mundighet, svarte uniformer og blålys med et håp om at det ikke er lovlig å tigge eller underholde uten et offentlig papir på det. Jeg erkjente feil for minst andre gang denne dagen. Han burde bare tillatelse fra butikken hvor han skulle spille utenfor.
Den jobben tok han selv, mens jeg funderte på om det var riktig å la han forsøke. Seriøst, vi driver ikke med barnearbeid i Norge, han trenger ikke å tigge, de låter ikke fint og han er jo absolutt ingen mester. Disse tankene blandet seg med min egen holdning som er at kreativitet skal belønnes. Og, dette var en kreativ løsning som han ikke hadde fått hjelp til å finne på hjemmebane i alle fall.
Nå var han i Oslo med barnehagen i forrige uke, om han da observerte noen spillende med hatt foran seg, det vet jeg ikke.
Jeg lot han prøve seg! Han ordnet med tillatelse i butikken for egen maskin, hadde med seg en star wars hjelm og munnspill . Dessuten var han påkledd etter tilfeldighetsmetoden.
Og der satt han ,etter hvert i regnværet og spilte.
Han skaffet seg 33 kroner, – som han erfarte ikke holder til noe som helst i Br – leker.
Så da han la seg så hadde han lært
– at man må arbeide lenge for å tjene penger og at selv det ikke holder til det man har lyst på. Det vil si at vi må jobbe masse for å kjøpe det vi ønsker oss
- at man må be butikken om tillatelse for å underholde utenfor
- – at det ikke alltid er lett å spille når noen ser på deg
- at de fleste smiler og går rett forbi.
- Hva hadde du gjort om du ble satt ovenfor samme probelmstilling?
Vernet han og nektet han eller latt han få lov til å prøve seg?
Petrine
19 juni, 2016
Å oppsummere uke 24
Hei, og god søndag!
Endelig kom regnet! He, he nå kan det virke som om jeg ikke setter pris på sola, – jeg gjør det altå. Men det har vært så tørt rundt om at jeg har vært bekymret for naturen og enda mer for brann. Så når sola kommer tilbake nå, så kan jeg slappe litt mer av med hensyn til det. Vi har jo så langt hatt en knallfin sommer og jeg gleder meg til fortsettelsen. Selv om sola snur til uka så er det jo mange, mange dager med lyse kvelder enda. Og de skal jeg nyte her i dette landet, – og siden vi skal nordover så får vi forhåpentligvis hilst på midnattsola også.
Jeg er i ferd meg å strukturere om bloggen litt. Jeg skal forsøke å få plottet inn noen faste ukentlige innlegg, – og fylle på med det jeg tenker på der og da. Et av de innleggene jeg skal beholde er det hvor jeg oppsummerer uka. Og om jeg skalvelge noen ting fra uke 24 så vil det bli:
Ukens farvel
Det er sommerferie og jeg hadde en emosjonell dag på fredag. Da vinket jeg flotte elever og enormt gode kollegaer videre på nye veier. Jeg husker at ei bekjent sa for noen år siden at gjennom livet så vil du gå sammen noen en tid, for deretter å skilles fra de. Jeg likte ikke ordene da, fordi jeg er skikkelig dårlig på å si «hadet!», men det er jo slik livet er. Og nå på fredag så vandret disse flotte folka videre
Ukas flotteste
Det er nok konserten Petrus og barna hadde som avslutningsfest i barnehagen som er ukas flotteste. Ikke at det hele tiden var klokkerent, men fordi de klare, levende og engasjerte barna formidlet sangene som bare barn kan. For aller siste gang så var jeg tilskuer og deltaker på sommerfesten i barnehagen. Det er vemodig og med stor klump i halsen at jeg sto og så på, – de er så vakre og de er så fine alle de små. Nå har jeg ikke bilder av konserten, for den er jo full av barn med ansikt, men vi har et par fra utstillingen av bilder
Ukas plante
I år har vi kjøpt oss ei bøtte og fire settepoteter på Felleskjøpet, – og nå er plantene klar for litt påfyll av jord. Det har nemlig vokste opp noen plater fra potetene vi puttet i jorda. Jeg tror kanskje ikke vi får kjempemange til slutt, men det er morsomt for Petrus å følge plantene og frøene han har satt i jorda. Vi har nemlig mange planter her i huset, – alt startet med at han hantet fra av grønnsaker vi hadde.
Ukas lek
I de ukene hvor sola har tatt den høyeste plassen på himmelen og ikke har blitt dekket av skyer så har Petrus vært ute det meste av dagen. Han har sparket fotball, sparket fotball, sparket fotball og syklet. Ellers så har han lekt med en liten kamerat som bor her vi bor og ei venninne som bor rett over gata. Men, livet har vært preget av uteliv. Men, i dag har han lekt på stuegulvet. Der har det vært en stor byggeplass, med plass for helikopter, brannstasjon og selvfølgelig traktorer, dupere, gravemaskiner.
Ukas bok:
Tiden etter deg av JoJO Moyes. Jeg så filmen et helt halvt år, og måtte selfølgelig lese meg opp på hvordan det går videre. He, he og i mitt hode hadde jeg laget en helt annen plan enn forfatteren, så jeg var ikke helt fornøyd med hvordan det utviklet seg. Men, det var en lettlest bok med godt driv, det var ikke det som var probelmstillingen. Den handlet mer om at forfatteren ikke hadde konferert med meg før hun beskrev det videre livet til Lou.
Ukas dyr
Grisen i barnehagen til Petrus er på vandring blant barna. De er selskapssyke og hyggelige å møte på :)
Ukas kaldeste
Jeg har badet gjennom hele vinteren og i dag så var det sommertemperaturer på land. Men i dag føltes vannet iskaldt og min «medbader» mener det var kaldere enn det var i mai. Det er jeg ikke helt sikker på, men forfriskende var det i dag .
Ukas hyggeligste
En av mine kollegaer skulle gå over i pensjonistenes rekker og siden den hadde vært i virksomheten, nesten fra tidens morgen så var det en høytidelig markering av avgangen. Det var god mat, hyggelig ord og en minikonsert, som både fikk frem tårer og smil hos undertegnede. Musikken treffer hele meg.
Det var en liten oppsummering av vår uke. I den neste skal vi i alle fall feire St hans aften. Det vet jeg at Petrus gleder seg til :)
Har du en hyggelig opplevelser du vil dele?
Petrine :)
29 mai, 2016
Å oppsummere uke 21
Det er søndag og det regner ute. Jeg sitter i sengen, gutta er opptatt med sitt og jeg skal gjøre noen oppgaver, skrive minst et blogginnlegg, nyte utsikten og drikke opp kaffen min. Det er min kortsiktige plan, kanskje det går en drøy time.
Ukas nyeste oppdagelse.
Petrus har oppdaget at det er fult mulig å se på film på tv-en med bare noen tastetrykk. Inntil nå så har vi vært så gamledagse at vi har brukt det oppsatte programmet, kino eller film på dvd. Men, i går kom en jublende Petrus og hentet meg. Han hadde trykket litt vilt på fjernkontrollen og kommet til et utvalg av filmer som vi rett og slett kan bestemme når vi skal se. Hvilken lykke og hvilken jubel. Derfor skal vi etterpå se den nyeste Flåklypafilmen, – også fordi det passer når regnet spruter ned. Om ikke noen andre har lånt den da, – Petrus er nemlig redd for det. Og , jeg kan med sikkerhet si at jeg er skikkelig dårlig til å forklare om servere, skyer, internett og streaming, – men en dag så sitter nok med mer kompetanse på området enn sin mor.
Bildet er tatt av Nicoline Verdi Petersen
Bildet er tatt av Nicoline Verdi Petersen
Ukas høydepunkt
Om vi skal se på hva som har vært mest spennende for mor og sønn de siste dagene, så er det ingen ting som kommer over det å se etter bever. Det innebar både spenning, trening på å være i ro, det å være oppe etter sengetid og faktisk det å se bever. Minstemann vil se de igjen, – så vi skal helt sikkert tilbake for å se på de ganske så store gnagerne. Petrus synes det var mest stas å se de som var oppe på land.
Ukas hyggelige
Det er vel kanskje den samme turen for å se etter bever. Det er hyggelig å være sammen med folk man bryr seg om det så er bare for å vente på et dyr man kanskje ikke får se :) Men, vi så det.
Ukas glede-seg-til
Jeg fikk en melding av ei venninne her en dag, – hun lurte på om jeg ville være med til Hardanger for å se på epleblomstringen neste helg. Det er planlagt at vi skal dra til Ullensvang og at vi skal spise, gå tur, slappe av og ikke minst forsøke å feste vakker natur på minnekortet. Jeg gleder meg.
Ukas nye sted
Jobbe min lærer meg mange nye ting, får meg til å kjenne på mine egne grenser og gir meg mange flotte erfaringer. Denne uken tok den meg også til et nytt sted. Jeg var på Hvaler, – hvor Oslofjordens friluftsråd sto for opplegget og vi var deltakere. Det å benytte seg av de for å skaffe seg erfaringer, lære noe nytt, få inspirasjon og ikke minst få en fin dag ute, – er noe jeg vil anbefale skoler, barnehager og foreninger innenfor den kretsen de arbeider. Men det var jo egentlig ikke å anbefale de jeg skule. Jeg hadde planer om å fortelle om Kuvauen, som ligger på Hvaler. Da vi kom ned stien fra parkeringsplassen så åpnet det seg en liten verden bestående av strand, frodig skog, svaberg og rorbuer seg. Det var så vakkert der, – og jeg har lyst til å overnatte der ute i telt en gang. For i tillegg til å være vakkert så var stranden langgrunt, – og et lite syvmilssteg unna så var det fine fiskemuligheter. Så for den Petrinske familie så hadde plassen gitt rom for ulike aktiviteter.
Og, selv om det ikker er greit for det økologiske systemet under havflata, så synes jeg det var stas å finne østers. De fortrenger dessverre de steds boende norske artene. Jeg har funnet skjell der jeg bor, i Moss, så jeg vet jo at de er i ferd med å krype innover Oslofjorden.
Ukas sporty innslag
Petrus er i farta med fotball hele dagen, – men på søndag så var han med på Tour of Norway kids. Han synes det var superstas og vi måtte vaske T – skjorta hans fra den ene dagen til den andre. Det var nemlig stas å ha ne genser med både løve og reklame på, som han dessuten hadde syklet seg til.
Ukas takk
Den siste uken har jeg fått flere hilsner og tilbakemeldinger på bloggen min. Derfor en takk til dere lesere, – og spesielt til dere som sender en liten hilsen , legger igjen en kommentar eller deler. He, he selv om jeg er voksen så synes jeg det er hyggelig med positiv feedback. Jeg sender en blomst til alle dere lesere :)
Petrine :)