31 desember, 2016
Hei, 2017, jeg har et mål for året!
Hei, bloggen og akkurat deg !
Før så synes jeg nyttårsaften var en vemodig og litt sørgelig dag. Alle rundt meg feiret at vi var på vei videre, men jeg tror jeg oppsummerte det som ikke hadde blitt som jeg hadde tenkt. Jeg skriver tror, fordi det er lenge siden og jeg er faktisk ikke helt sikkert. Det jeg vet er at jeg kjente på en følelse av vemod på en overgang som denne, på samme måte som når jeg sier ha det til en venn. Jeg liker ikke det heller, ønsker derimot et «Vi sees!» . Og et år kommer jo ikke tilbake, de fleste man deler tid med gjør det, men turer rundt i verden har lært meg at folk du en tid har vært nære, fortsetter livet uten at du er en del av det. Da er det godt med gode og hyggelige minner .
Nå er vi da straks over i det nye året.
Det som er stas, er ny almanakk, nye tusjer og nye forventninger. Jeg elsker disse bøkene, disse uskrevne bladene og de mulighetene et helt nytt år gir oss.
2016 slutter litt annerledes enn jeg hadde tenkt, men det har fått meg til å sette et eneste mål for 2017.
Jeg tror at det kan bli litt vanskelig å holde i starten, for det krever fokus, men det er et hyggelig og forhåpentligvis et energifyllende mål:
Jeg har alltid jobbet i omsorgsyrker, jeg har de siste årene vært opptatt av andres helse og vært småbarns mor, – og jeg har midt i det hele glemt den viktigste personen. Jeg har glemt at den som skal ivareta andre trenger oksygenmaska først. Jeg har løpt, jeg har planlagt, jeg har kjørt, jeg har vært megler og jeg ivaretatt de jeg er glad i. Og dermed har jeg ikke gjort ting jeg liker, vært lite med folk jeg blir glad av og som jeg opplever som mine og jeg har ikke hatt «sosedagene» som jeg trenger for å ta meg inn.
Jeg har helt glemt meg selv.
Derfor er mitt enste mål i 2017, at jeg skal
hver dag skal gjøre en ting som jeg har lyst til.
Hver eneste dag skal jeg planlegge en ting som jeg gjør for min egen del. Det behøver ikke være så store greiene, men jeg føler det er et fint og riktig mål.
Har du laget deg nyttårsforsett i år, – og vil du dele det ?
og så må jeg ikke glemme det viktigste, nemlig å ønske alle dere alt godt i 2017. Mulighetene står i kø, får vi håpe<3
Petrine :)
29 desember, 2016
En nostalgisk opplevelse – juletrefest
Hei, og god romjul.
Jeg startet desember med å vise frem sanger og bøker som minner meg om barndom og som på andre måter minner meg om jul. Boken Juletrefesten uteble da, men jeg nevner at den finnes nå. Den handler om en gutt på fire år som skal på juletrefest for første gang i sitt liv. De drar til pappaens jobb og der kjenner gutten ingen, men de går rundt juletreet, det kommer en tryllekunstner på besøk og de roper på julenissen.
Det var ikke aller første gang at Petrus var på juletrefest i år, fordi han var med på en da han var tre måneder. Men, han var uforberedt på hva han skulle, selv om vi snakket om det på forhånd. Barna løp rundt og rundt, – og støynivået var høyere enn jeg kan erindre, akkurat som vi hadde fortalt. Han fikk noe å spise, fikk seg venner og uvenn ( i alle fall kom han hjem med kloremerker rundt øynene) lekt morsomme leker, gått rundt juletreet og ropt på nissen. Sistnevnte hadde med godteposer.
Akkurat som jeg også husker at det var.
Jeg har også et nostalgisk forhold til lakksko.
I mange år hadde jeg et par røde sko og et par lakksko, og på juletrefest så var det lakkskoene som gjaldt. Blanke og flotte! Jeg følte meg så fin med de.
På juletrefesten så var det mange søte, små og festkledde jenter, med lakksko.
Jeg måtte bare ta et bilde av de, der de sto på rekke og rad og minnet meg om barndommens jul. Nostalgi, altså !
Jeg har fått tatt noen bilder denne julen, og vil minne dere om utfordringen hvor dere kan vinne en fotobok fra Japan Photo. Det hadde vært hyggelig om dere deltok enten på instagram #vinterbildet @petrusogpetrine, i kommentarfeltet på facebook eller ved å lage et innlegg og linke deti kommentarfeltet på bloggen.
Det hadde vært hyggelig å se glimt fra din jul :)
Nyt restene av julen, – og gjør noe akkurat DU har lyst til hver dag.
Petrine
…..om noen lurer så har jeg altså laget bildene uklare med vilje. Da legger jeg ikke ut bilder av noen som ikke ønsker det :)
25 desember, 2016
Gledelig jul, en liten oppsummering
Hei, og god jul !
Jeg stikker innom en liten tur for å ønske dere alle sammen en god jul, – jeg håper at dere får slappet av og kost dere.
Julaften var vi hos et vennepar og deres barn. Det var så hyggelig å få komme dit. – til et julepyntet hus, til glade barn/unge i finstasen og til deilig servering. Venner jeg jo familie man velger selv, og man velger jo de man trives med på en så stor dag som den i går.
Her hos oss så har vi vært hjemme i dag, – og Petrus har fått lekt seg med noen av lekene han fikk i går.
Jeg fikk verdens fineste julehefte av julenissen, – det het «Juleroser». Herborg Kråkevik er redaktør . Det er et litterært julehefte med flotte små, vakre historier. Jeg er som tidligere nevnt glad i Svein Nyhus og Gro Dale og i heftet fant jeg blant annet en historie av de. ( Hvit jul, – tenk på hva du putter i deg av alkohol, sier jeg bare. ) Anne B Ragde mintes en jul fra tidlig 1970 – tallet og vi blir kjent med Th Kittelsen. Det jeg via omveier forsøker å fortelle at jeg har lest dette juleheftet, – om jeg ikke har sovet eller vært i alvorlig hard kamp med Petrus. Han fikk nemlig et ishockeyspill til jul. Blant annet..
slik ser det ut når den Petrinske familie skal hjem etter en storartet julaften.
Jeg stikker innom før det blir et nytt år,- og jeg minner altså om at dere kan vinne et fotokurs i gårsdagens luke på bloggen: Der vil dere også finne link til mine medbloggere som alle sammen har fine premier som skal trekkes den 28.12 . Da blir hele listen over vinnere også offentlig gjort
Til vi høres, – nyt fridagene <3
Petrine :)
28 november, 2016
Og i uka som gikk ..
Søndagskveld, ukeslutt og tid for å se tilbake på uka som gikk. Jeg gjør det foran peisen fordi tærne ble bittelitt kalde i stad .
(By the way: om noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul, så er det slike votter med halve vanter inni. Men bretter av øverste del av votten og der titter halvdekte fingre frem. Jeg tipper de er laget for snekkere, men de vil passe fint når man er ute å fotograferer også. :) )
Prosjekt julekort
Dette burde sikkert blitt et humoristisk innslag, men jeg finner ikke latteren enda. Jeg har skrivebordet fult av noe jeg er misfornøyd med.
I år hadde jeg gjort et godt forarbeide til julekortene. vi var ute i riktig lys, vi valgte bilder med fine farger og var tidlig ute med bestillingen. Alt for tidlig! For det første så trodde jeg at jeg hadde bestilt fine doble kort, de var pittesmå. Men det var verre var at de er blasse i fargene, kontrastene er dårlige og man kan nesten ikke se at det er Petrus jeg har tatt bilder av. Og jeg hadde gjort godt grunnarbeide, altså!! Jeg har fått med meg at det ikke bare er jeg som er misfornøyd med FotoKnutsen, – og jeg synes jeg har brukt alt for mye penger på noe som faktisk ikke ble bra!! Til dere som får kort av oss, neste år så blir de bedre. Jeg er skikkelig lei meg, og egentlig overrasket over at print kan ødelegge et bilde slik.
Syk Petrus
Vi har hatt sykdom i familien denne uken. feber, sofatjeneste, søvn og mye skjermetid har vært Petrus sin pause fra skole og hverdag. Han har vært tilbake på skolen og forsøkt seg på trening. Det siste med lite hell. Derfor har det gått i kortspill, kinasjakk og fotballspill her hjemme i stedet.
Julen har inntatt kjøkkenet og rommet til Petrus
Jeg har vokst opp med at julen dukket opp lille julaften og holder nok på den tradisjonen. Men, Petrus vil ha litt jul på rommet sitt, han vil ha lys på forsiden av huset og jeg liker å pynte på kjøkkenet. Dessuten så har vi en tradisjon på at julebøker, gamle julehefter og juleservicet dukker opp 1. advent. Derfor har vi sagt hei til nisser og lysestaker, til julegardinger og lyslenker og til adventstiden. Petrus ønsket de hjertlig velkommen og var gladelig med på pyntingen. Han tørket støv til den store gullmedalje og ryddet rommet sitt uten å mukke før pyntingen.
Prosjekt håndarbeid
Petrus og jeg har vært opptatt med håndarbeid de siste dagene. Jeg har strikket til julekalenderen og Petrus har vevd koseteppe til kosekaninen sin. Det er hyggelig å se at ting vokser, – også at pjokkken kan glede seg over å holde på med vev og tråd.
Julegateåpning
Jeg er en av de mammaene som ikke har tatt med meg gutten min på julegrantenning, på julegateåpning, på Tusenfryd og mange, mange andre ting. Sånne vanlige aktiviteter å gjøre. Ikke for oss, men her en dag så slo tanken meg, at han kunne bli voksen uten å vite hva en julegrantenning innebar, -og dermed så kom vi oss til byen i dag. Vi var, les jeg, var dårlig til å lese tidsplanen for opplegget, så vi var takknemlig for en god kopp kaffe på besøk. Og med kaffen så fikk vi tint opp de av oss som var for dårlig kledd.
Det første adventslyset
Petrus gjorde klar lysestake og fyrstikker i går kveld og i morges så tok han på seg ansvaret for at lyset ble tent og sangen ble sunget.
Da ønsker vi dere en glad uke, – og håper dere hadde noen gode opplevelser i forrige uke, du også
Petrine
20 november, 2016
Raske glimt fra uke 46
Det pøsregner ute.
Petrus er i anledning cupfinalen kledd i fotballdrakt.
( om det er noen som er bekymret, så har han ulle tøy under, altså. Også vi vet at vi skriver november)
Han er ute og jeg tipper han er gjennomvåt. For regntøyet henger igjen her inne.
Om han odds hadde gått inn i dag, – så hadde det blitt gode utbetalinger, for han mener Tromsø vinner!
Litt oppdatert på fotball. Han vet det er cupfinale og at den som vinner får kongepokal, – og det er det han vet. Hvilke lag som spiller har han ikke festet seg ved.
Ellers så har også denne uka vært preget
av jobb,
av lufteturer med Petrinehunden,
( I går gikk vi på kongeveien og vi leste oss opp på historie underveis. Det mest spennende var nok postran og henrettelse på akkurat det stedet vi sto)
av Petrus sin trening,
av min manglende energi og evne til å sovne om jeg setter meg ned gjennom dagen
og av at jeg sammen med Inspiria bloggnettverk skal ha adventskalender på bloggen. Jeg strikker, jeg sender mail og jeg vet at dere kan glede dere til allsidige gaver i desember. Frem til den 24 :)
En av bloggene har en gave, sånn at vi tilsammen får delt ut 24 gaver, eller til og med mer enn det:) Følg med!
Unnskyld meg, men jeg er en av de som synes at det er kjedelig å se på sjakk på Tv? Dessverre så er ikke Petrinemannen av den samme oppfatning. Med en tv i hus og ingen streamingtjeneste så har jeg startet å se på julefilmer. Riktignok for tidlig, men det er koselig da. Å se på juletrær, drømme seg bort til skøytegåing i Central Park og bare nyte at selv julegavehandel og innpakning av gaver kan se romantisk ut. Noe jeg faktisk kan sidestille med å se sjakk på tv, kjedelig! Jeg er rådårlig på butikker
Petrus er på en annen type sjakk om dagen, den kinesiske varianten. Jeg er mer fornøyd med å flytte klinkekuler enn å se at springere, bønder, tårn blir flyttet og at kongen blir beskyttet for alt det er verdt. Og, bare for å ha sagt det, det er ikke sjakk som spill jeg synes er kjedelig. Det er kveld etter kveld etter kveld med venting på at en av to skal bestemme seg. Det går raskere i kinasjakk altså, i alle fall om motstanderen er seks år.
En annen hobby vi har om dagen er å se på fuglene på matfatet sitt. Det er så hyggelig det, å se på blåmeis, kjøtt meis, fink, eller spurv . Også det å lure på om skjæra klarer å gafle i seg all maten i en jafs.
Nå er vi klar for cupfinalen har. Ha en glad og god fortsettelse på dagen :)
Petrine
15 november, 2016
Jeg kunne nok ikke tilgitt deg…
I dag fikk vi sms fra skolen. Den var sendt via Transponder til alle foreldrene!
Ikke noe uvant.
Det lå ved et referat fra ulike foreldremøter,
– ikke noe merklig det heller.
Men, det lå ved en oppfordring og et påbud om at vi foreldre måtte slutte så skrve tekstemeldinger og holde på med telefonen på vei til eller fra skolen. Så merkelig! – og flaut!
Kjære, deg det gjelder!
Jeg leverer det vakreste og det kjæreste jeg vet på skolen.
Jeg tar på han refleks.
Jeg har lært han å stoppe helt opp og se at bilen er i ro eller at den har kjørt videre før han får lov til å gå over gaten. og jeg har lært han til å være forsiktig der han ferdes langs skoleveien. Noen ganger blir han kjørt, andre ganger så passer det at han går til skolen alene eller sammen en av oss. Jeg har gjort det jeg kan for at han skal være en trygg trafikant når han er på utsiden av tunet der vi bor. Og, ja, jeg vet at han kan glemme seg altså! Men, jeg kan ikke hjelpe han om du som voksen ikke ser han, eller vennene hans, når du manøvrerer en doning på mer enn et tonn. Han og medelevene er forsvarløse mot din uforsiktighet, tyngden og farten. Det hjelper lite med oransj ryggsekk fra Trygg trafikk om du ikke ser han.
Jeg ferdes selv i bil. Jeg er en av de som er redd for at uhell skal skje og jeg forsøker å holde fartsgrensene som er i boligområdet vårt. Jeg parkerer helst slik at jeg slipper å rygge ut, jeg er nemlig redd for at jeg skal kjøre på et barn som er lavere enn bilens bakende. Også når jeg kjører bilen med ryggekamera. Alikevel vet jeg at ting skjer brått, at man kan være uheldig og at man er uoppmerksom det ene sekundet som gjelder. Det selv om man gjør alt man kan for å være forsiktig. Jeg vet at ulykker kan skje, jeg mistet bestefaren min etter at han ble påkjørt. Sjåføren fikk det vondt og han ble tilgitt av de som sto igjen. Det var en ulykke og sjåføren kunne ikke hindre den.
Men, det er noen jeg ikke kunne tilgitt om noe skjedde..
– og det er du som øvde trompet samtidig som du kjørte på E6 ved Rygge en dag jeg var på vei fra Fredrikstad til Moss.
– og det er lastebilsjåføren som leste avisa da vi dundret nedover E18 i sommer. DU hadde avisen i begge hender og jeg tipper at du styrte bilen med bena. Et element på noen tonn og det ville være skummelt for bilen foran deg om de måtte bråstoppe
– og det er du som kjørte en hvit Toyota Yaris Verso gjennom byen. Du hadde hele kameratgjengen med og du tok en selfie av deg og vennene, Minst ett, samtidig som bilen var i gang langs trafikkerte bygater og fortau fulle av små og store.
– og det er du kvinne som på E6 sydover i Østfold samtidig som du benytter tiden til å få mascara på vippene, eyeliner langs vippekanten og leppestift på leppene. Jeg vet det, fordi jeg skulle på jobb og ikke våget å kjøre forbi.Jeg var redd du ville skjene ut i feil kjørebane. Jeg lå langt bak deg.
– og det er kjæresteparet som kysset hverandre lenge i fart av 100 kilometer i timen
– og det er du som holder en så kort avstand bak eller foran meg, fordi du kjører ut og inn mellom bilene, at jeg ikke rekker å si tusen engang. Jeg vil at du skal holde deg så langt unna at jeg kan lese skiltene dine på lang avstand.
– og det er deg som kjører ruspåvirket av alkohol eller andre stoffer
– og det er du som også er forelder som ikke tar deg de sekundene eller få minuttene det tar å få sendt en sms eller gitt en beskjed. Da mener jeg selvfølgelig med bilen i ro.
Det er mange aktiviteter som ikke hører til sammen med bilkjøring
Jeg hadde rett og slett ikke tilgitt dere om noe hadde skjedd fordi du var så full av deg selv og dine handlinger at du uaktsomt hadde forulykket barnet mitt, noen i familien min, i vennegjengen, i klassen eller i nærmiljøet.
Jeg hadde ikke tilgitt din ( i mine øyne) feilprioritering av tid.
Jeg hadde ikke tilgitt….
Vær så snill, prioriter anerledes eller sett for helvete bilen i ro. Du kan plutselig skade et barn. Deriblant ditt, – eller mitt!
Han fortjener livet sitt,
Han fortjener foreldrene sine
Han fortjener vennene sine
Han fortjener medelevene sine
Han fortjener at ulykker ikke skjer.
Det gjør han og alle andre elever og barn langs norske veier.
Jeg har en vakker gutt
Jeg ville ikke tilgitt deg…
Jeg kjører dessverre ikke feilfritt, men si meg, er det bare jeg som synes det er skikkelig flaut at man må minnes på at man ikke skal holde på med i denne sammenheng telefonen når man kjører bil?
Og telefon og bilkjøring hører ikke sammen, sånn er det i min gamledagse verden.
Men så er jeg født i forrige årtusen også, da :)
Petrine
14 november, 2016
Kaffe, te eller vin, hva må jeg ha mest av?
Her kommer fortsettelsen av Lammelårsutfordringen :)
Kaffe, vin eller te. Hva må jeg ha mest av?
Jeg må ha det, bare må ha det, hver morgen.
Jeg må ha minst en halv kopp med kaffe!
Til frokost og til kos så kan jeg like gjerne drikke te, men etter et stort glass med vann på morgenen så må jeg ha påfyll av koffeindrikken.
Te er på mange måter mer spennende enn kaffe, det finnes så mange varianter og så mange smaker. I disse dager så er chai en favoritt. Spesielt god synes jeg den er om jeg koker tevannet med et par centimeter oppkuttet ingefær og en kanelstang i.
Det blir så mye sterkere smak om jeg koker det i vannet som jeg trakter teen på. Skal jeg være rask så bruker jeg teposer, men om jeg skal kose meg litt over tid så koker jeg meg en kanne på løsvektte.
Skal jeg ha det ekstra luksuriøst, så varmer jeg melk og steamer det. Da får jeg en god Chai latte. Helt etter min smak, sterk og det eneste søtningmiddelet er melken.
Det er nok te jeg må ha mest av, men kaffe som jeg må ha først.
Vin, ja det kommer faktisk nederst på listen over det jeg må ha av drikke. Sannheten er at jeg nesten ikke har drukket alkohol de siste tre årene. Jeg har vært på et par store fester hvor vin har vært servert til maten og utover det så er vann eller farris helt innafor.
Hva er din favoritt drikke?
Petrine :)
09 november, 2016
10 gode ting i dag
Hei, alle sammen
Nå kommer det jammen et klageinnlegg fra meg.
Jeg våknet til et sjokk som tilsier at de fleste kan det meste om man har blitt profilert på tv, spyr om seg med dårlige holdninger og ligner en navlebeskuende klovn. Jeg må innrømme at om jeg hadde hatt energi så skulle jeg jammen ha brutt noen grenser her og nå. Det har seg dessverre sånn at jeg er hjemme fra jobb denne uken fordi jeg skal forsøke å få sove. Jeg har nemlig slitt med å få sove og skaffe meg energi over tid, så nå har neg en ukes pause. Nå sover jeg døgnet rundt og får verking i kroppen og helt matt om jeg forsøker å gjøre noen utskeielser på størrelse med å ta ut av oppvaskmaskinen eller henge opp tøy. Derfor sitter jeg her og er glad for
- fuglene som spiser at fuglematen som vi har hengt i hekken
- varme tøfler
- fyr på peisen
- ullpledd
- lydbøker og rolige spillelister på Spotify
- strikketøy
- gleden over å glede seg til det som kommer
- en hyggelig mail
- en stor kanne med te
- den vinterlige, gamle og gode Ole Brummkoppen min fylt med første og eneste kaffe
Hvilke gode opplevelser har du hatt i dag ?
Petrine :)
09 november, 2016
og jeg har booket en glede inn i kalenderen for 2017
Noen ganger altså, så drømmer man om noe. Jeg har skrevet om at Petrus strekker seg mot stjernene der han jakter på de eldre gutta på isen. Han ser opp til de, strekker seg etter det de gjør og lærer nye ting. Rollemodeller er gode å ha, idoler er noe å strekke seg etter og de som er skikkelig gode er det noe å lære av. Ikke sant?
Det er nok ikke bare jeg som har drømt meg bort i bildene til Elena Shumilova, Dere vet hun som tar litt gamledagse, vakre, romantiske bilder av barn. Jeg har klipt ut en reportasje om henne. Jeg har sett på youtubefilmene om fotograferingen hennes og jeg har sett på bildene hennes gang på gang. Jeg har til og med tatt kontakt med henne via hjemmesiden hennes for å høre om hun vil ha et workshop i Skandinavia. Og, vet dere, i mai kommer hun til Norge. Og jeg står på listen over de som skal få lov til å jobbe sammen med henne en helg. Er jeg ikke superheldig.
Nå er det sånn at det står at man skal kunne kameraet sitt godt, at man skal god fotograf, men det er jo heldigvis lenge til mai og jeg kan jo jamme trene meg mye til vi kommer dit. Jeg gleder meg veldig og dette kurset skal jeg nyte til fulle og glede meg til at jeg lærer litt om redigering av en som er supergod på det.
Så i dag har jeg fått lov til å plotte en glede inn i almanakken for 2017, – det skal bli så fint det :)
og jeg anbefaler dere å ta en titt på filmene hennes eller bildene hennes : Det er flere linker på siden her :)
07 november, 2016
Pepperkaker, melk, freia melkesjokolade og allehelgenshelg.
Petrus spiste pepperkaker i går. Han var hos storesøsteren sin . Der fikk han noen pepperkaker som han gomlet på. Det ga meg gode og litt sørgmodige tanker på en gang. Pepperkaker og melk var vanlig kost for bestefar og Petrus, da pappa enda levde. De koste seg sammen med kakene som knaste og som smuldret opp i munnen, – og de var enige om at det var god kaffemat. Det og Freia melkesjokolade.
Spisingen fikk meg til å tenke på pappaen min, på den dagen da verden gikk videre selv om hjerte hans sluttet å slå, på livet vi levde og på alt jeg savner. Jeg tenkte på mamma, på de daglige små samtalene, på alle ganger jeg var irritert på henne og mest av alt latteren og gleden hennes ved å omgåes andre og dele av det som kunne deles. Det er så rart at livet hennes sluttet i løpet av noen korte timer og enda rarere at jeg får vondt i magen når jeg ser reklamen om prat, smil og løft som går på tv – en om dagen. Mamma fikk hjerneblødning, og selv om hun kom raskt herfra og kunne snakke da, så ble hun liggende på et venterom på sykehuset noen timer ( ja faktisk flere) før de undersøkte henne og skannet hjernen hennes: Da var skadene for store. Jeg blir derfor kvalm hver gang jeg ser reklamen, for selv om vi reagerte raskt nok, så var det glipp i systemet da vi kom et steg videre. Og pappa ville ikke fremme dette som sak, for vi hadde mistet mamma, uansett.. mens jeg tenkte at vi kanskje kunne hjelpe noen andre.
Det var de pepperkakene i går som fikk meg til å kjenne på sorgen. Den er ikke så vond lenger, men det er en sår følelse og et ønske om at jeg fortsatt skulle ha de med meg. Jeg skulle jo gjerne hatt de som besteforeldre til Petrus, hatt de som rollemodell for de gode holdningene jeg savner, deres omtanke og generøsitet og mest av alt fordi de var mamma og pappa. Jeg er fortsatt glad i mamma og jeg er fortsatt glad i pappa, – og jeg savner deres støtte og det at de var glad i meg uansett. Jeg var det viktigste for dem, som Petrus er for meg!
Denne helgen er det Allehelgenssøndag, – og den er satt av fordi vi skal minnes de som ikke lenger er blant oss. De som vi savner. Den er satt av til å kjenne på sorgen og til å tenne lys. Vi har i dag tent lys for alle de gode minnene, for all latter, for alle turer, for alle lesestunder, for alle diskusjoner og krangler, for alle morsomme historier, for all selvironi og artigheter, for papperkake, melk og Freia Melkesjokolade. Det blir gode minner av slikt.
Vi har tent lys for å få det til å skinne på kirkegården og for å få de varme og gode bildene man har av de man savner skal lyse.
Vi har tent lys for å lyse opp i mørket, – og vi skal se til at det brenner i flere dager.
Vi har tent lys for sorgen også kan være god og savnet kan minne deg på det fine du har opplevd
Har du noen du savner og som du skal tenne lys for denne helgen?
Petrine