Dagen i dag har Petrinemannen hatt booket inn i kalenderen i lange tider. Det var platemesse i byen vår og tiden var hellig.Han dro avgårde og Petrus ble igjen med meg. Han lekte og var i farta helt til han hørte at det var fiskekonkurranse på båtforeningen der vi har båten. Etter å ha hørt på argumentene hans så ble jeg enig med meg selv om at det var greit å være ute og at fisking er en god aktivitet- Derfor sa jeg ja til femåringen, vel vitende om at han ville være sjangseløs i forhold til de som skulle fiske fra båt. Enda verre var det å finne frem i en jungel av fiskestenger som vi har i boden, for å ikke snakke om fiskevesker, sneller og annet utstyr som også er hellig for mannen her i huset.

Jeg var lettere forvirret da den eneste stanga jeg kjente igjen var bambusstanga, – og selv jeg visste at det var en markstang. Riktignok Petrus sin, men den er lite brukbar til slukfiske. Med litt veiledning på telefon så fikk jeg valgt riktig stang og fant riktig veske med minstemann sin slukeske opp i. Jeg klarte til og med å knyte på en svivel med en Svivelknute. Det var kunnskap som satt fra jeg var lita og lærte det av pappa. Fornøyd med meg selv så fikk jeg loset Petrus opp på et skjær og veiledet han i kasting med sluk: «Trykk ned og hold knappen, flytt stanga raskt fremover og slipp knotten nå» Først fikk han både forklaring og håndledning, etter hvert fikk han bare bruksanvisning med ord og tilslutt kom pappa…

Og han hjalp velvillig til på et tidspunkt :)

Det hører med til historien at Perus fikk tilbake stanga og fikk lov til å fiske alene igjen. Det ble dessverre ikke fisk, men masse tang på kroken og en fin premie fordi han hadde deltatt i konkurransen. Og , det hadde han til gangs, med bare et lite pauseinnlag av Petrinemannen :)

Jeg husker enda at pappa og kameraten hans overtok bilbanen vi lekte med da jeg var liten… så fenomenet er i alle fall like gammelt som meg :)

Petrine :)

 

Hei, og god tirsdag!
For meg er denne dagen i juni spesiell, – hvert år!
Det er en flaggdag. Og i mange år at trodde jeg at de flagget for mammaen min som ble født på denne dagen. Og i mitt hjerte så gjør de nettopp det, – de flagger for mammaen min 
som jeg gjerne skulle hatt hos meg,
som jeg hadde sett kunne fulgt og gledet seg over  Petrus sin oppvekst
og som hadde heiet på oss og vært glad i og for meg, uansett.

Men, sånn er det jo ikke.

Heldigvis så går sorgen over i andre former etter som årene går, – og selv om jeg svært så ofte tenker på mammaen min, – så er det mye lettere enn før. Det er ikke så smertefullt mer, – og det er hyggelig å se tilbake på minnene. Likevel så har jeg en tanke om hva jeg savner når hun er borte:
Jeg savner jo de daglige samtalene,
jeg ser etter henne når jeg går forbi der de bodde
og jeg savner heiaropene, latterkulene og hennes lite selvhøytidelige måte å være på.
Hun var nemlig gavmild, snill, omtenksom, full av latter og den beste mammaen for meg.

 

 

Så i dag skal vi spise kake, pynte med blomster på grava og gjøre hyggelige ting.
Fordi det passer å være glad på en slik dag som i dag:

Glad, – akkurat som mammaen min var!

Og dessuten har jeg på meg kjole <3

Petrine

Da er vi allerede i juni, og de siste dagene smaker så mye av sommer som det er mulig for meg. Jeg elsker varme dager som er fylt med sol, – og selv om jeg holdt på å koke bort da jeg var sensor for elever som hadde det like varmt, så er jeg glad for dager hvor vi kan være ute, gå på stranden, ta kveldsbad og sitte på terrassen til sent. Den siste uken har gitt oss alt det.
For å være ærlig, så er jeg ikke like glad i stekende sol som jeg var før, så jeg har valgt parasoll eller skygge. Men, jeg liker sol og varme alikevel.

Ukens innspurt
Om jeg skal oppsummere denne uken så burde jeg vel egentlig ha en bunke skolebøker plassert, med tanke på og omsorg for de som har vært oppe denne uka og skal opp til eksamen den neste. De jeg heier på er nemlig straks klare for tid som lærling eller andre valg, . Det eneste som gjenstår for oss er å motivere de over målstreken og ønske de lykke til videre. Så stå på folkens, ikke det at jeg tror dere leser bloggen her, – men jeg vet dere kan komme godt i mål.

Ukens Høydepunkt
Når du har en skolestarter i hus, så er nok det å få orange sekk og ha innskolingsdager en av sommerens høydepunkt. Og på tirsdag så sto Petrinemannen og jeg å så på at Petrus fikk sin første skolesekk med en trafikkvennlig farge. De var en flott gjeng som ble stilt opp på rekke og jeg var kanskje ikke den eneste mammaen som svelget unna klumpen i halsen?

Ukens matauk
Petrus, 14 – åringen og jeg var å plukket rabarbra til den store gullmedalje, – og undertegnede laget saft og syltetøy av de lange stenglene. Friskt og godt. Jeg kan gjerne dele oppskrifter ved en annen anledning.

Ukas utelek
I det sola varmer opp lufta, termometeret viser mange røde og svetten pipler i panna så er det ingen ting som slår lek med vann. Også denne uka så har plaskebassenget og vannkanalene, Aqua play, blitt brukt flittig. Sistnevnte leketøy ble jeg kjent med for mange, mange år siden, da jeg jobbet i barnehage, og jeg har sett så masse fin lek med de. Her hjemme kunne jeg ønske meg mye, mye mer, men leken er god med de kanalene vi har også.

 

Ukas tårevåte
Jeg svelget unna tårene da Petrus var klar for noen timer skole, men jeg klarte ikke å holde latteren eller tårene tilbake da jeg så filmen «Et helt, halvt år» på fredag. Jeg kan gjerne anbefale den, – for hos meg så havner den i kategorien Feel Good: Se den da vel.

Ukas rundtur. 
Jeg skulle egentlig se blomstringen i Hardanger denne helgen. Men da vi fant ut at vi var for sent ute, så avlyste vi turen. Lørdagsmorgen ble jeg plukket opp, likevel. Jeg hadde ikke styringen, men sjåføren tok turen over fjorden og vi kom oss til Telemark. Der fotograferte vi litt, smakte thaimat i Seljord og tok litt å drikke på «brygga» i Skien. Fyren bak disken på kaffebaren var blid, hyggelig og delte gjerne ut ekstra isbiter, – noe som fikk meg i enda bedre humør. Det er hyggelig å bli møtt med et lite smil og litt ekstra service. Så ti poeng til han bak disken.

Ukas bok

Egentlig så leser jeg AntiSuper, og skal senere dele erfaringene med deg. Men, da jeg så filmen på fredag så måtte jeg finne ut hvordan det går med Lou, og resten av gjengen, etter at Will tok sitt valg. Derfor er jeg allerede et stykke ut i boken «Etter Deg», – og jeg gleder meg til fortsettelsen. Det er en bok som passer i dette deilige sommerværet. Den er lettlest og jeg slapper av når jeg leser den.

Ukas jakt. 
På den tidligere nevnte turen så var vi blant annet i Seljord. Og i vannet der så skal det finnes sjøorm. Vi tok turen til
utsiktstårnet hvor vi ikke fant annet en trapper, en flott utsikt og hyggelige mennesker.

Ukas blomst
Jeg har tatt bilder av utallige blomster denne uka, men det er nok den avblomstra løvetannen som jeg liker aller best.

Ukas historietime 
På rundturen vår sa være vi innom Øvre verket på Ulefoss. Det består av gamle hus som kom fra gårdene rundt, og de huset familiene til arbeiderne på Jernverket der. Det var en historieforteller som fant oss, og han kunne blant annet fortelle om tippoldemor Karine, som ble enke, men som ble boende i den ene leiligheten der til hun døde.Dessuten så tok alle tingene i husene oss med på en annen historisk reise. Det kan være jeg deler mer med dere ved en annen anledning.

Ukas ord: innholdsrik

Det var noen glimt og ord fra uka som gikk

 

Petrine :)

 

 

Visste du at beveren starter husbygginga ved at de lager en kanal under vann. Den ender opp i en liten dam, som danner kjøkkenet i hytta. Det ved at det lille bassenget blir dekket med kvist, stokker, jord og mudder. Det er slik de bygger ut etter hvert, for også en beverfamilie kan danne en generasjonsbolig og de trenger både en stue og soverom som er på tørrere plasser. Men, inngangen beholder de under vann for å beskytte seg selv mot rovdyr.
De er familiekjære disse gnagerne og kommer det noen fra andre beverkulturer flyttende, så vil de fastboende forsvare sitt territorium mot innvandrerne.

Jeg vet ikke om dette var viktig informasjon for deg, – for meg har det vært ganske så uvesentlig frem til jeg forsto at det bor bevere i byen min. De har kostet på seg og bor ganske så sentralt med nærhet til både sentrum skoler og offentlige veier. De benytter seg lite av disse fasilitetene, men de  benytter seg av alt vannet og skogen rundt seg. De rydder fram lysninger i terrenget og samler alt av buskas stokker og greiner på et sted. Så selv om de er natteranglere så er de ganske systematiske i livet sitt. De kommer ut til omtrent samme tid hver kveld, de drar hver til sitt og  skaffer seg mat og boet materialer til utvidelse. Og alt dette har jeg lest meg opp på fordi jeg har lyst til å få et fint fotografi med disse store gnagerne på.

Jeg har nemlig vært ute for å fotografere Børre, Beate, Bjarne, Bettina og Birger Bever. Og jeg fikk se bevere. De svømte helt inntil der jeg satt, men da jeg knipset bildet så ble Beate så livredd at hun kjapt forsvant under vann og dukket opp en del meter bort. Så da Børre kom svømmende helt inntil vannkanten og føttene mine så hadde jeg ikke hjerte til å fotografere han. Jeg tror at han hadde endt arbeidsdagen og var på vei hjem til familien med dagens lønning. I munnen hadde han et helt tre. Han kom nemlig drassende med ei lita bjerk, – og tenk om han skulle måtte dukke og miste dagens fangst på grunn av et knips fra et Nikonkamera. Det hadde vært et ran fra min side, så dermed jaktet jeg plutselig på mobiltelefonen min, men innen den var på plass, kameraet var på og bildet var tatt så var Børre straks ferdig med arbeidsveien sin og motivet mitt ble litt som en nål i en høystakk, eller som en dråpe i det store havet. Det er vel mer riktig å si det sånn.

Og etter en slik safari så kan jeg konstantere at jeg ikke egner meg til jakt, – ikke orker jeg å skyte i fare for å skade noen og om jeg ser byttet så blir jeg så ivrig at jeg eller kameraet jager det vekk. Så sorry,  du fotograf på andre siden av vannet, om jeg ødela for deg,  – unnskyld :)

Men, før jeg slutter så må jeg fortelle at også bevere blir mobbet. Jeg har sett ved flere anledninger at de må slå rundt med halen sin i et forsøk på å jage bort stupende måker.

I dag kunne alle i den Petrinske familie krysse av for at de har sett bevere, – det kan også de flotte folka som var med oss.
Bevere er kule dyr, har du noe å fortelle om de som jeg ikke har listet opp?

 

Petrine