Å være med i en fiskekonkurranse

Dagen i dag har Petrinemannen hatt booket inn i kalenderen i lange tider. Det var platemesse i byen vår og tiden var hellig.Han dro avgårde og Petrus ble igjen med meg. Han lekte og var i farta helt til han hørte at det var fiskekonkurranse på båtforeningen der vi har båten. Etter å ha hørt på argumentene hans så ble jeg enig med meg selv om at det var greit å være ute og at fisking er en god aktivitet- Derfor sa jeg ja til femåringen, vel vitende om at han ville være sjangseløs i forhold til de som skulle fiske fra båt. Enda verre var det å finne frem i en jungel av fiskestenger som vi har i boden, for å ikke snakke om fiskevesker, sneller og annet utstyr som også er hellig for mannen her i huset.

Jeg var lettere forvirret da den eneste stanga jeg kjente igjen var bambusstanga, – og selv jeg visste at det var en markstang. Riktignok Petrus sin, men den er lite brukbar til slukfiske. Med litt veiledning på telefon så fikk jeg valgt riktig stang og fant riktig veske med minstemann sin slukeske opp i. Jeg klarte til og med å knyte på en svivel med en Svivelknute. Det var kunnskap som satt fra jeg var lita og lærte det av pappa. Fornøyd med meg selv så fikk jeg loset Petrus opp på et skjær og veiledet han i kasting med sluk: «Trykk ned og hold knappen, flytt stanga raskt fremover og slipp knotten nå» Først fikk han både forklaring og håndledning, etter hvert fikk han bare bruksanvisning med ord og tilslutt kom pappa…

Og han hjalp velvillig til på et tidspunkt :)

Det hører med til historien at Perus fikk tilbake stanga og fikk lov til å fiske alene igjen. Det ble dessverre ikke fisk, men masse tang på kroken og en fin premie fordi han hadde deltatt i konkurransen. Og , det hadde han til gangs, med bare et lite pauseinnlag av Petrinemannen :)

Jeg husker enda at pappa og kameraten hans overtok bilbanen vi lekte med da jeg var liten… så fenomenet er i alle fall like gammelt som meg :)

Petrine :)