17 juli, 2017

Jeg kom til toppen, endelig

Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.

Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:

Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.

Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.

Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!

Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var.  Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli

Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.

Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .

Vil du ta turen?  Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.

Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.

 

Petrine

 

av
i Dagbok, foto, Fremsnakk Moss, Fritidsaktiviteter, hjemmeferie, reisebrev, Uncategorized
3 kommentarer
17 juli, 2017

Tjolahopp hos Pippi #astridlindgrensverden

Altså jeg har forsøkt å rette opp huset på bildene, men uansett hvordan jeg tok de så var de skakke. Det var da jeg kom på at det var Villa – Villa – kulla og nettopp fordi det var Pippi sitt hus så var det skakt og sjeft.

Pippi var tidlig ute med å bryte kjønssrollemønsteret, – og hva som er innafor å klare ut fra alder, spør du meg. Men hun er kul der hun bryter med samfunnets forventninger og er en god venn for Tommy og Anikka. Jeg liker henne og må røpe at jeg var litt redd for Pippi da jeg var liten, for det var uten for ei lita jente sin logikk at hun kunne hanskes med både politi, røvere og ikke minst Pruseluska.

Petrus har ikke hatt denne virklighetsvurderingen av jenta som har hest, apekatt og som sover med de alt for store skoene på.

Visste du forresten at Pippi ble til da Astrid Lindgrens datter var syk og ville at mammaen skulle fortelle en historie?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

av
i Barn, foto, reisebrev
Ingen kommentarer
16 juli, 2017

Den natten Ronja Røverdatter ble født #astridlindgrensverden

 

Nå kommer et innlegg om Mattisborgen og Ronja Røverdatter. Som sagt, det kan kanskje oppleves som spam. Vi hadde fine dager i Astrid Lindgrens verden og siden jeg ikke hadde med meg noe det var mulig å blogge med på ferie så tar jeg meg den frihet.

Mattisborgen

Mattisborgen

Boris og Ronja Røverdatter

Det var tordenvær i Mattiskogen den natten da Ronja Røverdatter ble født. Uværet var så voldsomt at Mattisborgen ble delt i to av et lynnedslag den natten. Smellet delte borgen i to og selveste Helvetesgapet ble til.

Det stilige var at borgen delte seg i to med røyk i kulissene i forestillingen også.

Petrus ser Ronja Røverdatter

Petrus satt muse stille og fulgte ned på Mattis, Boris, SkallePer og alle de andre som ble tussete opptatt av den nye jenta som kom til dem. Etter hvert fikk han også overvære hvordan det var da Ronja ble kjent med Birk. Han har alltid likt teater og dette skuffet heller ikke en som har hørt historien noen ganger. Ikke foreldrene hans heller

Visste dere forresten at Ronja Røverdatter var den siste boken Astrid Lindgren skrev?

Petrine

Andre innlegg fra Parken er

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

av
i Barn, Dagbok, foto, reisebrev
Ingen kommentarer
15 juli, 2017

Spenning i Klungerdalen #astridlindgrensverden

I Klungerdalen, eller Tornrosdalen som den heter på svensk, ligger det 12 unike, små hus. Innvendig er gjenspeiler de den som bor der og utenfor er det frodig og fint. Det er en liten og hyggelig by på innsiden av murene, men Tengel har overtatt makten og bak fasaden er det frihetsrøveri og trellvirksomhet.

På utsiden av gården ligger Ryttergården og Tulipgården, – som er de eneste husene i Kirsebærdalen.

Det er på dette området Brødrene Løvehjerte utspiller seg, – og det var i denne delen av parken Petrus synes det var mest spennende å leke. Om du kjenner historien så kan jeg fortelle deg at han gjemte seg i det hemmelige rommet i huset til Mathias, han løp over hengebroen til Karjamanjaka og har var på oppdagelsesferd i Katlagrptten

Det at Jonatan, Kavring og Matias arrangerte leker som besøkende kunne bli med på var med på å toppe besøket med hensyn til lek og spenning.

 

Petrus synes selve historien er både litt skummel, passe spennende og litt trist, – og vi hadde snakket om den da han hørte den. Jeg tenker at både historien og denne delen av parken er for litt eldre barn, – og vår seksåring synes det var innafor.

Petrine

Vet du om noen som ville like å drømme seg til eller tilbake til denne flotte verdene er det hyggelig om du liker eller deler innlegget :D

Tidligere innlegg fra Astrid Lindgrens verden

Hujedamej på Katthult 

PÅ ferie hos søta bror og en eventyrlig familiepark 

 

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

av
i Barn, foto, reisebrev
Ingen kommentarer
14 juli, 2017

Hujedamej på Katthult

Jeg er og blir forelsket i Emil! Besøket på Katthult i Astrid Lindgrens verden bare understreket hvorfor jeg liker den lille gutten som ofte faller dårlig ut med det han gjør av sin godhet. Det ender ofte med at han på grunn av et hyss løper med pappa Anton etter seg til Snekkerboden, der setter han kroken på innsiden og pappaen på utsiden.

 

Utallige timeout har gjort gutten til en kløpper med kniv og hvilken samling med tregubber han har laget!!

Husene på gården skal være slik de var i Småland på begynnelsen av 1900 – tallet, og der var det rom for barna å leke både på gården og i husene. Om ikke plassen blir brukt som kulisser til ulike opptreden da, for også her kan vi kose oss med kjente hendelser fra bøkene og vi moret oss nok en gang over Ida som ble heist opp i flaggstanga, over Anton som fikk tåa i rottefella, over Lina som kronisk er på frieri til Alfred og ikke minst om Emil som satt hodet fast i suppebollen. To ganger!!

Det blir like morsomt hver gang, selv om vi kan historiene, – eller kanskje nettopp derfor?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

av
i Barn, Dagbok, foto, Fritidsaktiviteter, reisebrev, Uncategorized
4 kommentarer
13 juli, 2017

Kan dere hjelpe norske sykehus med tepper og klær til premature?

Det er noen ting som er vanskelig for meg å snakke om, og Petrus sin fødsel er en av de mest traumatiske situasjon jeg har vært i.Gutten vår ble født på terminen og han var avhengig av den hjelpen han fikk på spebarnsintensiven. De folka som var der er jeg evig takknemlig for. EVIG!
Sammen med Petrus på intensiven så lå det noen mikrosmå knøtt. Han var jo Goliat i forhold til de andre. De var nesten gjennomsiktige, de trengte varme og de var godt pakket inn i ulltepper.

Fordi vi fikk den hjelpen vi trengte til gutten vår, så har jeg et ønske om å gi hjelp tilbake:
Jeg vet at flere sykehus trenger flere tepper for å gi de så knøttene den varmen de behøver.  Blant annet på sykehuset Kalnes så trenger de mange nå. De aller minste barna blir sendt til Ullevål, og derfor trenger Kalnes tepper i str 60 x 60 cm, – og det er å foretrekke at det er i en eller annen type babyull. De trenger også luer og sokker.

Har du tid, mulighet og strikke- eller hekleferdighet til å hjelpe til så hadde det vært fint om du deltok på stafetten som kan hjelpe små, små mennesker til å holde  på varmen . Det er et prosjekt basert på frivillighet og man får heder og ære fordi man har holdt garn og gitt noe tid til andre. og man kan jo gi seg selv et klapp på skulderen om man ønsker det.

Trenger du oppskrift så finner du det under fanen til Amandaprosjektet, som faktisk startet innsamlingen til Norske sykehus, på denne bloggen eller så finnes det oppskriftshefter, blant annet dette fra Sandnes .

På hjemmesiden til Amandaprosjektet vil du også finne hvor du skal levere inn teppene. For min del så er det strikkebutikker som tar i mot og videreformidler teppene.

Takk for oppmerksomheten og jeg er takknemlig om du tar et tak med pinner og garn ..

Petrine

Del gjerne om du kjenner noen som kan hjelpe til. Og husk at linkene ligger i teksten :D

av
i Barn, OPPSKRIFT DIY
Ingen kommentarer
13 juli, 2017

På ferietur til søta bror og en eventyrlig familiepark

Det var en av de dagene hvor det var meldt tordenvær og regn i bøtter og spann. Det var en sånn dag vi pakket oss og noen ting inn i bilen og dro østover. Nordøst, om vi skal være mer korrekt.

Målet var Vimmerby!


Endelig skulle vi beøke Astrid Lindgrens verden, – og vi hadde satt av tre dager til besøket. Og om jeg skal røpe en ting så opplevde vi ikke at det var for mye. Alle tre var enige om at vi gjerne kunne vært der lenger.

Det eneste skåret i gleden var at vi nesten bråbestemte oss og overnattingen måtte bli i en campinghytte. Hytta i seg selv var et ingen ting i veien med, – vi hadde kjøkkenkrok, fin uteplass under tak , en liten gressplen, ei tam due og to senger til hver, om vi hadde hatt behov for det. Det er derimot, og heldigvis, lenge siden jeg har vært på toaletter med korte lettvegger i mellom hvert avluke. Når veggene verken går til tak eller gulv og det er kø på utesiden så får jeg vondt i magen :D Ellers så var det et ypperlig overnattingssted. For det var både badebasseng og minigolf der også, noe som passet seksåringen helt.

Nok om det.

Parken var stor.
Så stor at det var plass til mange ulike univers. Hver fortelling hadde sitt område, hvor det var laget hus og rekvisitter som passet til historiene.

Det var plass til alle disse små verdene, grønne parkområder, husdyr, noen tusen mennesker og oss. Det var plass til alt dette uten at det føltes fullt.
vi sto aldri i kø,
vi fant alltid plasser å spise,
vi kom oss raskt på toalettet
og vi fikk se alle de forestillingene vi ville se.

For oppsetningene var morsomme, skumle, underholdende og repiterende. For både seksåringen og foreldrene hans.

Vi hadde fin, fine dager i parken og jeg kommer til å spamme dere i dagene som kommer. Med noen ord og bilder fra ulike deler av parken. Gled dere !

Har derer vært i Astrid Lindgrens verden? Eller har dere tips til andre barnevennlige steder?

 

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

av
i Barn, Dagbok, foto, Fritidsaktiviteter, reisebrev
4 kommentarer
12 juli, 2017

Om jordbær og savn

 

 

Det er en rar dag.

Det er pappaen min sin bursdag og jeg savner han veldig.
Han er sommerbarn, som meg.
Derfor er det ikke bare jeg som har den beste bursdagsmenyen i verden, – norske jordbær.
Vi har pleid å spise det med is eller fløte til. I alle fall  i selskap, for jeg må innrømme at jeg gjerne spiser de uten ekstra tilsetning også. Det blir ikke vanskelig å holde på tradisjonen. I dag skal jeg egenhendig klare å putte i meg noen ( eller ganske mange) av disse røde diamantene,- som smaker himmelsk.

Det er godt på en dag som forstørrer savnet.

For sannheten er at jeg savner pappaen min veldig. Jeg var mye sammen med foreldrene mine de siste årene de levde, – og jeg snakket med de nesten daglig. Jeg visste at jeg var verdifull for dem, – selv om jeg ikke visste at pappa var klippen min, den som ga meg styrke og den som ga meg en følelse av å være viktig helt til den dagen han gikk bort. Da han fikk fred fra smerte og sykdom så ble verden rundt oss et totalt kaos, – og jeg har erkjent at det er alle de andre…. og vi!

Jeg har innsett hvor viktig det er å høre til, – og vet nå hvor vondt det er å ikke telle med.

Jeg savner deg, pappa, – men som sagt:

Jeg skal spise norske jordbær, masse!

Og Petrus skal spise marsipankake, for som han sier: «Det hadde vært trist om den muligheten røk. »

Petrine

 

 

av
i Uncategorized
2 kommentarer
07 juli, 2017

Hvordan kan vi skape leselyst?

Liten Petrus med bøkene sine. Fra moss-avis.no

Jeg har alltid hatt leselyst.
Jeg har lest utallige bøker med dikt, noveller og romaner. Noen har limt seg fast og andre har jeg ingen erindring om. I disse dager har jeg vært satt pris på lydbøker og at man kan få lest bøker ved å lytte. Jeg liker historier, å leve seg inn i en annen verden og bli med på reiser man ikke har tatt selv.

Forleden så ble jeg stående å snakke med en mamma til en gutt i tidlig tenåringere og hun lurte på om jeg hadde forslag til å hvordan de kunne fremme leselyst hos gutten sin, – og siden jeg har fundert på det samme i forhold til vår gutt, – så kommer kommer et innlegg.

Her har jeg tenkt gjennom mulige innfallvinker og jeg er glad om dere kommer med egne erfaringer eller forslag til bøker for en trettenåring eller en seksåring. Enten i kommentarfeltet her eller under innlegget på bloggens facebookside.

Hvordan kan vi fremme leselyst
  • Les for barnet ditt. Det er hyggelig å bli lest for og gjennom det få med seg lengre historier. Barnet får utvidet språkforståelse og ordforråd (sier pedagogen i meg). Jeg har også en tro på lydbøker og vi bruker gjerne det i bilen.
  • Del lesingen mellom deg og barnet. Det er der vi er om dagen, – og det er på nivået les overskriften og et par setninger så leser jeg resten. Jeg håper at det skal bli mer og mer overlatt til seksåringen etter hvert.
  • Ipad er stas, – og jeg har latt han skrive små historier og skrive av leseleksa før han leser det. Jeg har lastet ned noen apper som skal være bra for lese og skriveopplæring. For eksempel : Lingit STR+, Happi staver  ( kryssordspill) og Happi og ordtyven .
  • Hos oss blir egenlesing belønnet med litt ekstra tid om kvelden. Ti minutter lengre oppe om han vil bruke de til å lese. Høyt!
  • Velg enkle og spennende bøker. Vi er snart gjennom hele serien med bøkene til Jørn Lier Horst om Detektivbyrå 2, – fordi det er de som fenger. Ellers så har vi lest litt Roald Dahl, Anne Cath Vestly,  Astri Lindgren eller det som vi finner i øyeblikket. Og de fleste av bøkene her har vært til høytlesning.
  • Petrus har hatt et ønske om å se filmene om Harry Potter og Doktor Proktor. Filmene av gutten som går på Galtvort har for høy aldersgrense. Derfor har vi lest de to første bøkene, slik at han kan historiene. Vi har også lest Doktor Proktor før vi har sett filene. Les bøkene før dere ser filmen 
  • Bruk biblioteket, et sted som oppevarer skatter av historier, som vi kan låne med hjem helt gratis. Både innbundet og som lydbok.
  • Ikke legg nivået for høyt, – og her kommer vi litt i konflikt her i huset. For historiene Petrus liker har mye tekst og er lange, mens leseferdighetene ligger på et helt annet nivå. Så om noen vet om bøker som passer en seksåring, er spennende og informative og har lite tekst så mottar jeg gjerne et tips. Og , jeg vet at mammaen til tenåringsgutten også er åpen for tips om bøker som er spennende, men ikke for tunge å lese for en som ikke er så glad i det.
  • Bli med på sommerles!  Det er motiverende at du kan registrere hva du har lest, og enda mer motiverende at du står i fare for å få en premie, om du har flaks. Dessuten så har de en historie, hvor det blir lagt ut avsnitt en gang i uken. Petrus synes det er spennende å vente på neste kapittel. Merk, man kan registrere både de barna leser selv, det vi leser for de og lydbøker

Har du tips til bøker for barn og unge? kom gjerne med alder på de du tenker bøkene passer til.

Petrine :D

av
i Barn, tema
6 kommentarer
06 juli, 2017

Noen ganger er lykken i to poser

Jeg har ikke vokst fra det å bli lest for,. Jeg liker det ! – og de siste månedene har det vært slik jeg har fått tilegnet meg litteratur. Jeg har alltid elsket bøker og slik livet har vært nå, så har den beste måten å få med seg romaner på vært via lydbok.

Og i dag fikk jeg en sms, – om at jeg kunne hente to poser med lykke på trappa til ei venninne fra den gang vi var pittesmå.
Så her sitter jeg, med sola i ansiktet og har et luksusproblem.
Hvilken bok skal jeg høre når jeg skal fortsette å slappe av i sola i kveld?

Petrinemannen skal på konsert, Petrus skal sove og jeg skal, som sagt, høre lydbok.
Og kanskje gjøre en innsats med strikkepinnene?

Hvilken lykke i solen på terrassen en sommerkveld.

Petrine :D

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

av
i Dagbok, Fritidsaktiviteter, hverdag
2 kommentarer
Page 29 of 67« First...1020...2728293031...405060...Last »

Velkommen!

Så hyggelig at du tittet innom bloggen. Skribenten er en ung, gammel dame, som ble mamma veldig sent i livet. Og som selvfølgenlig koser seg med pjokken som farger dagene glade. Jeg startet bloggen fordi jeg har tanker om å bruke det i undervisning i videregående skole, - jeg har master i speisalundervisning, - så noen av temaene blir knyttet opp mot de temar vi arbeider med der. Jeg heter forresten Nann Karin og jeg treffes på mail: petrusogpetrine att gmail dott com.

Følg meg på sosiale medier

Facebook

Kategorier

Søk på bloggen

Stikkordsky

24 dager med advent advent adventskalender aktiviteter med barn astrid Lindgrens verden barn barnehage barnet og leken barn og bevegelse blogging dagbok dagens bilde dikt diy ferie foreldrerollen foto fotografering Fremsnakk Moss friluftsliv fritidsaktivitet give away hjemmeferie hverdag hverdagen jul julefilmer lek liste listelykke lørdagslisten Nisse Nils oppdragelse oppskrift oppsummering prosjekt ny mamma påske reisebrev sommer sommerferie sommerminner torsdagstema ukeslutt utbrent uteliv

Siste innlegg

Blogger jeg leser