Det er en rar dag.

Det er pappaen min sin bursdag og jeg savner han veldig.
Han er sommerbarn, som meg.
Derfor er det ikke bare jeg som har den beste bursdagsmenyen i verden, – norske jordbær.
Vi har pleid å spise det med is eller fløte til. I alle fall  i selskap, for jeg må innrømme at jeg gjerne spiser de uten ekstra tilsetning også. Det blir ikke vanskelig å holde på tradisjonen. I dag skal jeg egenhendig klare å putte i meg noen ( eller ganske mange) av disse røde diamantene,- som smaker himmelsk.

Det er godt på en dag som forstørrer savnet.

For sannheten er at jeg savner pappaen min veldig. Jeg var mye sammen med foreldrene mine de siste årene de levde, – og jeg snakket med de nesten daglig. Jeg visste at jeg var verdifull for dem, – selv om jeg ikke visste at pappa var klippen min, den som ga meg styrke og den som ga meg en følelse av å være viktig helt til den dagen han gikk bort. Da han fikk fred fra smerte og sykdom så ble verden rundt oss et totalt kaos, – og jeg har erkjent at det er alle de andre…. og vi!

Jeg har innsett hvor viktig det er å høre til, – og vet nå hvor vondt det er å ikke telle med.

Jeg savner deg, pappa, – men som sagt:

Jeg skal spise norske jordbær, masse!

Og Petrus skal spise marsipankake, for som han sier: «Det hadde vært trist om den muligheten røk. »

Petrine

via  

I dagens samfunn så forandrer verden seg, – og en gang så var jeg gift. Det gikk over, ekteskapet,  og noe av det rareste med skillsmisse er at man mister kontakten med mange. Og noen » treffer» man igjen etter en stund.

Altså, for mange år siden så ventet jeg på å bli tante, – og en dag på mørke vinteren så kom ei lita jente til verden. Ei som jeg selvfølgelig likte å være med, – og som etter hvert har vokst seg stor og voksen.

Og nå har denne jenta tatt utdannelse og fått barn. Og, hun blogger-  dagens anbefaling er å stikke innom bloggen Eventyrstien i ny og ne. Det tror jeg hun vil like, for det er alltid hyggelig med besøk.

Ha forøvrig en god dag!

Petrine

LagreLagre

I skrivende stund er Petrus på besøk i barnehagen.

Vi skulle bare innom for å se om vi kunne invitere hjem en av de gutta han savner fra tiden som var innenfor gjerdene på der. Kameraten var ikke der, men det var de voksne. Det var så fint å være tilbake blant trygge rammer og gode voksne, at da han fikk tilbud om å være der uten oss foreldre, så grep han muligheten umiddelbart.

For en mamma er det fint å se at relasjoner som er bygget mens vi voksne har tjent penger til livets opphold, er gode og varer selv om man ikke har sett hverandre på en stund. Takk til hver og en i barnehagen som har gitt Petrus gode relasjoner til dere voksne, men ikke minst at det har gitt han erfaring på at vennskap med andre barn er noe godt og noe man savner når det ikke finnes mer. Vennskap er viktig også for de små!

Vi som jobber med mennesker må minne oss på at vi er viktige i de enkelte personenes liv, selv om de er pålagt å være sammen med oss gjennom gitte rammer.

Petrine :D

Sola skinner, gresset er vårgrønt og i skogkanten er det hvitveis og skogstjerner. Det er mai og det er måneden for fest og opplevelser. I alle fall for oss.

I mai …

.. må jeg strikke ferdig genseren Petrus har bestilt til den 17.
.. skal vi feire ei venninne som har jubileum
… skal vi i konfirmasjon og feire en flott gutt
…gleder vi over at ei jeg er glad i kommer hjem fra USA
.. heier vi på alle som skal opp til eksamen, – også 15 åringen som skal avslutte ungdomsskolen
…skal Petrus debutere i 17. mai tog. Med ny genser og helst gode sko.
.. skal jeg på fotokurs
.. skal jeg og ei venninne se blomstringen i Hardanger
…skal jeg slappe av og hente krefter i sola
.. skal hagemøblene få komme ut av dvalen sin
.. skal vi glede oss over at det er lys og glade dager.
:: skal Petrinemannen og en av sønnene på Kiss- konsert
.. skal jeg høre på lydbøker som jeg har arvet av ei venninne fra barndommen
.. skal jeg forsøke å forstå poenget med photoshop og lightroom, for det kreves for å delta på det forannevnte fotokurset. Jeg tar alltid bildet rett ut av minnebrikka.
..skal jeg ut i skogen for å nyte at naturen våkner til liv
.. skal jeg legge ut blogginnlegg oftere enn jeg har gjort de siste månedene

og jeg skal dele et vers om hvitveis med dere .
Det er skrevet av Wildenway :

Bak en granvedstuss
Ved stien min, omstrent
sto skogen hvite stjernebluss
så nær og nydelig tent.

Skal du oppleve noe fint i mai?

Petrine :D

(via)

Det starter med en bro.
En bro, som da jeg var liten gikk opp og ned for å slippe frem båter, ved å åpne og lukke seg.
En bro som ga meg mareritt, – for jeg husker at jeg våknet av at jeg hang nede i sprekken og ble med opp da båter skulle igjennom. Heldigvis en «bare» en drøm.
En bro som er et knutepunkt i forhold til trafikk, – i alle fall om den kobles sammen med rådusbroa.
En bro som lager et skille i den Petrinske familie.

Det har seg nemlig slik at på den ene side av broa ligger Moss sentrum og på den andre siden så ligger Jeløya.

Moss har kledd fotballgutta i gult og i svart, – og på Jeløya er de hvite og blå.

Og på hver sin side av brua vokste vi opp, Petrinemannen og jeg.

I går var det Cupkamp her i Moss.
De blå møtte de gule, – og det endte uavgjort ved full tid.
Petrinemannen var litt irritert over det resultatet og bryter ut:
«Bare to skudd på mål og to scoringer!»

Hvorpå jeg tenkte:
» Hallo, det er vel 100 % vellykket!?! – for fotball handler vel om å utnytte mulighetene og score mål?
Så hvem er best?
De som putter ballen i mål når de har muligheten eller de som skyter x antall ganger utenfor? ?!»

Heia, Sprint!
– og gratulerer med seieren til storebror Moss FK.

I følge Petrinemannen var det et velfortjent utfall (av ekstraomgangene) av kampen .
Jeg derimot …. :D

Petrine