10 juni, 2018
Glimt fra uke 23
I dag skal jeg gi dere noen små glimt fra uke 23
Jeg tror faktisk jeg hører regndråper, og jeg kjenner at jeg håper at hørsel ikke leker med meg. For oss som bor sør i landet, så er det så tørt at jeg er livredd for at det skal bli tordenvær. Jeg vet ikke om det er katastrofetanker, men jeg ser for meg at lynnedslag eller uforsiktighet med ild kan gjøre stor skade akkurat nå.
Når det er sagt så er vi en familie som bruker været. Vi er jo gode på å være ute og de siste ukene har vi tjuvstartet sommerferien. Det føles faktisk sånn, for vi har vært på stranden til langt på kveld, vi har tatt kveldsbad, spist maten ute og sluppet litt opp på rutiner. Hadde noen sagt at jeg var midt i sommerferien så hadde jeg trodd dem. Jeg har feriefølelse, selv om jeg også har hatt helt flatt batteri på grunn av eksamen til elevene. Så sola kan gjøre underverker også, selv om den akkurat i år har tørket opp en ellers så frodig natur.
Badevannet har vært upåklagelig og krabbene har dukket opp på Jeløya. Gutta fisker, fisker og fisker, med eller uten hell. Dessuten så har de funnet ut at det er letter å finne østers enn blåskjell til krabbemat, noe jeg ikke liker, men som er normalen for barna. Rart det der, – normalen forandrer seg
Det har vært så varmt at gutta har spurt etter pannekaker alt for mange ganger, men i går så var det litt mer stille og jeg stekte pannekaker på to liter melk, og det var en fornøyd gjeng med gutter som koste seg.
Jeg vet ikke om jeg har fortalt det , men jeg har fitbit, og den får meg blant annet til å gå 250 skritt i timen. I dag så satt jeg ute og var i Fjällbäcka. Der var Erica og Patrick opptatt med å løse et mord, som jeg da fulgte fra sidelinjen. Ti minutter før hel time så dirret det på armen og jeg måtte opp å gå.
Jeg tok en tur ut og møtte på en liten, pjuskete skjærunge som var stiv av skrekk. I alle fall så det ut som den ikke visste hvordan verken føtter eller fjør virket. Den sto helt forstenet, Jeg våget ikke gå for nærme, men fanget den på linse. Er den ikke søt?
Ha en glad uke, – og kos dere.
Har helgen stelt godt med dere?
Petrine :D
03 juni, 2018
Petrus jublet så spruten sto
Petrus kom løpende bortover stranda.
Han var proppfull av glede og energi.
Han kom løpende mot meg og alle som lå og solte seg i sanden sto i fare for å få en sandpeeling.
Det bekymret han lite. Les: ingen ting!
Han var hoppende glad, stolt av seg og full av endorfiner.
Han hadde fått lov til å sitte i en ring som ble dratt etter en båt.
Jeg satt på stranden da han fløy bortover vannflata. Jeg hørte at han hvinte av fryd og tenkte at han kanskje kjente litt på skrekken.Da han kom bort til meg så gikk snakketøyet i et ukjent tempo.
Han fortalte om hopp på bølgene, om tau i propellen, om at det var skummeltgøy, at det var noe av det kuleste han hadde gjort på lenge og at han jammen håpet at han fikk lov til å prøve det igjen en annen gang. Rumperisterne hadde fått sjøprøyten til å stå og gleden til å boble. Det har var uten tvil dagens største opplevelse.
Dette er en episode fra dagen i dag, – og jeg har lyst til å trekke den frem.
For det første var det snilt av han som ga vår lille pode lov til å tøye grenser og han fortjener en stor takk. For det andre fikk jeg en påminnelse om at det å tøye egne grenser, det å få lov til å holde på med fart og spenning og det å være i farta er viktig for de små barna våre. Det er den eneste måte å bli trygg på. Min påstand!
Det finnes en type lek som jeg mener at barn i liten grad får prøve seg på, – det er risikolek.
Gjennom den tøyer barna grenser, det ofte hører med høy lyd og den kan innebære fare for å skade seg. Jeg har jo tro på at det er en årsak til at vi er født med evnen til å leke, og at man velger å leke risikolek. Jeg tror at det er så enkelt at vi skal bli trygge. Ja, så merkelig det kan høres ut, så tror jeg det handler om å lære hvor egne grenser går, lære hvordan de skal finne løsning i ulike situasjoner og de skal oppleve følelsen av å mestre. Summen av dette kan være med på å skape trygghet. Jeg vil ikke at barn skal skade seg: Likevel har jeg har en tro på at om vi skal lære de å reise seg, så må de få lov til å falle. For å styrke selvtillitt så må man få en opplevelse av å mestre og derigjennom få et bilde av hva de kan. Ønsker vi trygge barn som løser situasjonen de står i, så må vi som voksne godt erkjenne at skader kan oppstå og la de få lov å prøve allikevel.( Jeg snakker ikke her om å slippe barna ut av flyet uten fallskjerm) Om vi fratar barn all risiko og gir de total beskyttelse, så vil de kanskje forbli utrygge. Det fordi de ikke kommer i situasjoner hvor de mestrer, hvor de stilles ovenfor problemløsninger og hvor de havner i ukjente situasjoner.
Jeg vil at Petrus skal få lov til å bli trygg på sin egen mestring, at han skal forsøke å finne løsninger og at han kan leve etter Pippi Langstrømpes filosofi:
Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
Da må jeg gi han få lov til å oppøve ferdigheter etter Ronja Røverdatter metoden:
«…Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen.» «Det skal jeg huske på,» sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. «Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?» Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.!» ( sitat Ronja Røverdatter A. Lindgren)
Jeg må gi gutten min lov!
Dette sier jeg, som i starten syntes det var skummelt at Petrus skulle spille ishockey, – og som sikkert hadde syntes det var tryggere at han spilte piano eller sang i kor. Heldigvis slapp jeg han på skøytebanen og jeg ser at han gleder seg over å være der og at han får til å være på glattisen. Han er trygg på hva han mestrer!
(Og en digresjon i den sammenheng er at det ikke nytter å si til han at han er god til noe han ikke føler at han har gode nok ferdigheter på. Han har totalt snøring på hva han får til)
Jeg håper at du har en glad og god søndag, – og så lurer jeg på om du er god til å tøye egne grenser og om du er god til å la de rundt deg få lov
Petrine :D
#mestring #glede #spennong #sommer #risikolek
Minigolf som miniatyrby
Hei, i går var jeg, som dere kanskje vet, i Gamlebyen i Fredrikstad.
På utsiden av «vollane» så ligger det er minigolfbane. Det er så lenge siden jeg har spilt minigolf, – og jeg hadde jammen glemt hvor morsomt det er. Ikke det at jeg traff og fikk «hole in one», men jeg fikk da ballen ned hullene før jeg hadde brukt opp alle slagene, hver gang. Noen ganger overrasket jeg meg selv ved å få ballen ned på to slag. Ikke at det var så viktig, altså
Minigolf – banen er laget md kopi bygninger fra Gamlebyen som utgangspunkt, og det var gøy å slå ballen gjennom kanoner, gjennom Krutthuset, over Vindelbrua og ikke minst se på fuglene som tok seg et bad i elva. Som de gjør rundt «vollane».
Jeg likte å slå minigolf på banen, ikke bare for spillinga, men også fordi anlegget var så flott. Jeg gjenkjente mange av bygningene. Anlegget har 12 hull og jeg vil tro at det ikke er så mange som kjenner til at det finnes enda. Det åpnet nemlig i midten av mai.
Litt informasjon om du vil spille minigolf der:
Anlegget ligger ved siden av Kongstenhallen i Fredrikstad, – det åpner klokken 07.00 om morgenen og vi betalte 100 kroner per voksen. Vi var ingen barn med, så jeg vet ikke om det var en annen pris for de. Det var solrikt og varmt i går, – og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt på en caps, eller hadde vært tidligere ute. Det ble veldig varmt.
Varmen til tross, det er verdt et besøk, – ikke bare for å spille minigolf, men også for at anlegget var flott.
Å spille minigolf var morsomt, det var varmt og anlegget var verdt et besøk
Petrine
01 juni, 2018
Ni bilder fra dagen i dag – Gamlebyen i Fredrikstad
Gamlebyen i Fredrikstad er et flott sted. Der kan jeg kose meg, se på gammel bebyggelse, – og tenke på hvor flott det er når slike skatter blir ivaretatt. Det kan være at jeg er spesielt opptatt av dette, for jeg elsker å gå her, i Lillehammer og i Tromsø . De har klart det som mange byer ikke får til. De har fått til å bevare det som var og holde det til å leve i dag.
Byen min er i omlegging. Det dukker opp betongbygg, som paddehatter , og nesten to hundre gamle bygg skal slettes med jorden. Tenk om de kunne bevares og bli en hyggelig, levende bydel. Det hadde vært en drøm . Det er jo en annen sak,så her skal dere få et lite glimt fra dagen i dag :
Blomster og brolagte gater
Gatemiljø
Ved innkjøringen til Gamlebyen i Fredrikstad så står det et skilt. Det er bilde av noen ender og teksten er følgende:
«Der endene møtes!» Her kommer et glimt av et par som har vært på bytur. De kom i alle fall gående over brua
Med disse bildene så ønsker jeg deg en god og glad helg
Gled deg i helgen
Petrine
29 mai, 2018
Hvordan jeg angriper det jeg burde…
God formiddag!
Akkurat nå sitter jeg med Mac-en, en kaffe, noen bøker, noen tusj og lyst til å gjøre en hel haug annet enn det jeg skal. Det er et fenomen som inntrer når jeg må konsentrere meg over tid, – jeg er en kløpper på å finne på mye annet jeg skulle gjort. Det er plutselig viktig å kjøpe garn, strikke tre omganger på genseren til Petrus, ta bilder til mange ferdigskrevene innlegg på bloggen, stryke lommetørkler og gå på vannet. Jeg har hørt at det er helt normalt å utsette ting man skal til fordel for andre ting, og da også ting som ikke er så lystbetonte. Det kalles prokrastinering,- og er et kjent fenomen for flere enn meg.
Dette er ikke en lidelse, men kan bli et problem for mange. Har man plutselig 500 ting man skulle gjort, så blir det selvfølgelig vanskelig å ta det igjen.
Det å skrive denne lille hilsenen i full fart er også en del av fenomenet, – jeg får finne et bilde og sette meg til bøkene. Selv om konsentrasjonen må plukkes opp i ny og ne, så skal jeg være sensor for elevene mine i morgen. De fortjener at jeg åpner bøkene. Må bare gjøre et par ting til først!
Ha en glad dag , – med eller uten utsettelser.
Petrine :D
#prokrastinering
27 mai, 2018
Akkurat nå
– er strandbagen pakket og solkremen på
– er Petrus på fotballtrening
– er 16 åringen og Petrinemannen på dugnad i hockeyhallen. Mye lopper igjen, så stikk innom Moss ishall
– hører jeg lydbok og vurderer hvilken bok jeg skal ta med på stranden
– skal jeg lage meg en kaffe og ta turen ut av døra
– har jeg startet med å ta et bilde i timen, kanskje jeg deler dagen med dere i kved
– skal jeg ønske dere alle en knallfin dag
Nyt søndagen <3
Petrine
26 mai, 2018
En morgen – liste
Når står du opp om morgenen?
De morningene jeg skal på jobb så er jeg oppe litt før seks. Hele gjengen skal på det ene badet vi har og alle skal ut av døra ganske tidlig. Her går alt på løpende bånd.
Hva er det første du gjør hver morgen?
Jeg skrur av alarmen på klokka, kommer meg på badet hvor jeg dusjer i mørket. Deretter kan dagen begynne.
Hvor lang tid bruker du på badet hver morgen?
Det er ikke lange tiden. Maks ti minutter inklusiv dusj.
Er frokosten viktig for deg?
Nå burde jeg svart ja, – men jeg er så lite glad i brødmat. Grøt rekker jeg ikke å lage meg på morgenen, så det kan bli litt biola med gryn Petrus får froskost hver morgen før han blir sendt ut av døra. Men i helgene og på dager hvor vi har fri så spiser alle frokost sammen. Det er like viktig som at vi daglig spiser middag sammen.
Er du våken eller trøtt om morgenen?
Definitivt trøtt. Det er blant annet derfor jeg starter dagene med en dusj
Hvordan er en perfekt morgen?
Da våkner jeg av meg selv, har tid til en kaffe og avslapping på senga før vi nyter froksten sammen. Gjerne ute.
Etter det har vi tid til å suse litt rundt før vi går ut i dagen. Så tid er vel nøkkelordet?
Er det noe du ikke klarer deg uten hver morgen?
Svaret er kaffe, kaffe, et stort glass vann og litt tid med pluss en klem av Petrus.
Er det noe du ikke liker med morgenen?
Når man skal ut av huset ved syvtiden så kan det raskt bli litt masing. Vi har en syvåring som ikke synes det er så farlig at klokka går og som helst vil ta den tid han trenger. Det vil vi andre og, egentlig, men vi vet jo at andre venter på oss i den andre enden.
Hvordan er din morgen? Det hadde vært gøy om du svarte på dette i kommentarfeltet, eller i et innlegg og at du la linken i kommentarfeltet.
Petrine :D
19 mai, 2018
5 ting jeg er glad for at jeg sa JA til
«Livet er et resultat av de valg man tar»; hørte jeg en gang. Jeg har tenkt på det og for meg er det en sannhet med modifikasjoner. Sannheten er at jeg til tider har «Bare» blitt med på ting uten at jeg har tatt et aktivt valg til om jeg hadde lyst eller ikke. Men, rundt de store tingene i livet har jeg tatt bevisste valg. Noen ganger så kan være litt i tvil, og i dag skal jeg dele fem ting med dere. 5 ting som jeg er glad for at jeg sa JA til.
- Å reise med ei venninne rundt i sørøst Asia. Det var påskeferie og vi satt ute i snøhaugen med hvert vårt ukeblad. I en reportasje i Det Nye så var det vist til en som reiste rundt og hun skisserte hvordan hun hadde ordnet seg økonomisk. Der var spiren sådd og før vi reiste ned fra hytta så var avgjørelsen tatt. VI skulle ut å reise og etter litt organisering, som å få permisjon fra jobb etc så var vi på reise. Det var en deilig tid, vi hadde det fint og etter den tid så har vi reist mye mer.
- Å bli mamma i godt voksen alder. Når man er opp i årene og gravid så er det mange ting som farer gjennom hodet. For meg så handlet det meste om helse. Jeg tenkte på hva om jeg faller fra, hva om jeg ikke orker å følge han opp etc, men kom til at det er ingen som har garanti for resten av livet. Akkurat den gutten er det vakreste jeg vet og jeg synes jeg er superheldig som får mulighet til å følge med på livet hans.
- Å bli med på rafting. Det er e noen rå siden, da en kamerat spurte om jeg ville bli med på rafting. Jeg må si at jeg var litt engstelig fordi jeg var redd for strykene. Jeg ble med og det var jo akkurat strykene som ga opplevelsene fartfylt preg. Jeg likte det, godt!
- Å stille opp for foreldrene mine ved å kjøre, handle med og for dem, besøke de og hjelpe de på andre måter. Den tiden kommer ikke tilbake og nå som jeg ikke har de mer, så er det godt å tenke tilbake på.
- Å jobbe med mennekser i stedet for å bli revisor. Jeg kan ikke fortelle dere hvorfor jeg ikek ville trivdes med å bli revisor, for det kunne det absolutt tenkes at jeg kunne, men jeg vet med sikkerhet at jeg har hatt levende, morsomme, slitsomme og allsidige dager i jobben hvor jeg har møtt mennesker hver eneste dag. De har gitt meg mye og jeg håper at jeg har gjort noe fint for noen av de som har krysset min vei.
Akkurat nå skal jeg lene meg tilbake og tenke på fem ting som jeg kan glede meg til. HA en glad dag, – med eller uten liste over hva du er glad for at du sa JA til . Om du har en så hadde det vært hyggelig om du delte den her. Enten som en link til et blogginnlegg, eller i kommentarfeltet.
Nyt dagen, det kan være at du kan glede deg over den senere også
Petrine :D
13 mai, 2018
Fem bilder fra helgen da sommeren kom
ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad. Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.
Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.
Hvordan sløyer du fisken, storebror ?
Prøver fiskelykken
Riktig utstyr
Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?
Petrine
19 april, 2018
Å føle at man jukser
Jeg sitter sammen med Petrus, han holder på med lekser.
Jeg ser på hva han gjør og vi snakker om leksene.
Han har engelsklekse som skal oppsummere hva han kan av kroppsdeler og tall. Han teller, tegner og farger. Jeg tar en titt gjennom papirer som ligger i elevmappa hans. Der finner jeg diktaten fra sist uke. Elevene har høyfrekventord, som de skal kunne fra uke til uka. Disse ordene får de som diktat i slutten av uka. Petrus pleier å ha disse ordene inne, – og sist uke hadde han ingen feil.
Jeg kommenterte det med : «Jeg ser at du skrev alle ordene riktig på denne diktaten».
Hvorpå poden svarte: «Ja, det er jo ikke noe rart, jeg jukset jo!»
Jeg tenkte: « I alle dager, hvorfor jukset han? Han kunne de på rams før han gikk»:
Jeg måtte følge opp dette: «Jukset du? «
Gutten så på meg, som om jeg hadde gått glipp av noe viktig, før han svarte:
«Ja, jeg øvde jo på de før jeg kom til skolen. altså jukset jeg! «
Jukset!, eller pugget som vi kalte det i gamle dager!
Uansett, øvelse gjør mester !
Ha en fin dag, med eller uten juks!
Petrine