Dagbok


Jeg har de to, tre siste årene drømt meg tilbake til Bali.

Jeg var der for lenge siden.
Første gang var på den tiden hvor det var kun et stort hotell på øya, – og det var i Sanur. Det var etter at det ble farger på Tv, men før mobiltelefon var allemannseie. Det var det året da Lady Diana tok farvel etter en trafikk ulykke. ( Hvorfor vi opplevde akkurat det som en befrielse, kan du lese her )   Jeg var der på starten av en rundtur i Sør Øst Asia og vi så store deler av øya. Vi var i hvertfall på utallige steder med mulighet for strand og bad.

Vi likte oss på Bali, – og bestemte oss for å dra tilbake noen år senere.

Vi var tilbake etter at bomba hadde falt. Da var det forandret. På den ene side så var det preget av at turistene uteble, noe som påvirket Balineserenes levekår. På den andre side så var det mer utbygd. Spesielt i Ubud, som var en liten bygd, med få boeneheter og en en liten gate, første gang vi var der. Denne gangen var det flere hoteller, kafeer og selvfølgelig mer lik resten av verden, hvor det er bygd opp turistmaskiner.

Likevel, så vil jeg tilbake, til snorkling, til ekstrem forskjell på flo og fjære, til rismarker, til kafeer med puter på gulvet, til blomster, til sjø og strand, til apakatter som stjeler i sekken din og til lukten av Bali.

På den første turen vi var på den Indonesiske øya, så bodde vi noen dager i Ubud. Vi hadde en et roms leilighet i en vakker og frodig hage, – og hver dag så fikk vi servert en stor kanne te, et fruktfat og brød, egg eller noe annet ved siden av til frokost. En av de tingene vi fikk var toast med banan i. Det er så rart med smak og lukt, det kan plutselig ta deg tilbake til den gang da.

Så gjett hva frokosten i dag var?
Ja, nettopp, toast med banan og en kopp te. Det smakte nesten Bali,
– manglet bare duften av en fuktig have, strykejernvarm luft og den riktige aromaen på teen.
Selv sine små mangler så var det en smak av Bali.

Toast med banan og te.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


11 april, 2018

10 x gårsdagens

Hei, der var det tirsdagskveld og jeg tar en liten oppsummering. Dagen min har blant annet inneholdt disse punkene

  1. Supersulten på vei til legen, – skulle være fastende. Brødskiva med skinke og ost var dagens festmåltid.
  2. Kaffe er enda mer nødvendig når du venter lenge på den
  3. Jeg har meldt Petrus på en sportsaktivitet som han vil delta på
  4. Jeg har forberedt morgendagens arbeidsdag
  5. Petrinemannen har ventet en lang evighet på å få time til å fornye passet. I dag var dagen
  6. Har sovet litt i mellom slagene. Det er enda nødvendig, selv om jeg føler meg meget bedre
  7. Jeg har ergret meg over møkkete vinduer uten å gjøre noe med de. Jeg får de aldri fine. Har noen av dere brukt en slik vindusvasker fra Kärcher? Virker den?
  8. Tatt meg tid til å se på perleblomstene som er i ferd med å springe ut, – både de blå og de hvite
  9. Hatt besøk
  10. Pakket og gjort klar klær og utstyr til morgendagen

Petrine :D

 

LagreLagre

LagreLagre


  • Det er mandag og ei jente jeg bryr meg om har bursdag
  • Vi har noen som kan ta seg av Petrus en liten stund på morgenen, slik at vi kommer oss på jobb til rett tid. #Takknemlig
  • At jeg klarer å komme meg opp av senga og avgårde til jobb ( jfr fall ned trappa )
  • At vi har startet på litt av leksene til Petrus. Vi bruker mange timer i uka på å komme igang..
  • Det er diesel på bilen og jeg slipper å fylle den på vei til jobb
  • Vi hadde makrell i små pakninger her hjemme som jeg kunne ta med, til jobb, som pålegg
  • Kaffemaskinen vår ( den på jobben)
  • Våren
  • Petrus; Petrnemannen og hunden vår
  • Lydbok til jobb : «De ingen savner» av Eystein Hanssen

Ha en glad, glad mandag!

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Hallo og god søndag !

Akkurat nå sitter jeg fast i sofaen, og gutta er på vei til trening med minstemann. Sola som jeg venter på er litt sent ute og jeg skal bruke dette innlegget til å synes bittelittegrann synd på meg selv.

I går så skulle jeg først hjelpe til  med å rydde på et bruktmarked i byen her og deretter  skulle jeg på jubileumsfest til ei venninne som rundet år.

Da jeg var i ferd med å gå ut av døra kjente jeg at at det var kaldere enn jeg trodde. Jeg måtte stikke opp etter litt varmere klær. Jeg kom meg raskt opp trappa, men jeg kom desto raskere ned. BANG!

Vi har 12 trappetrinn og de utgjør en ganske bratt trapp. Når du faller i den så

  • går det fort fra toppen og ned
  • rekker man ikke å ta seg for
  • husker man ikke hva som skjedde før man ligger nederst i trappa.
  • får kroppen  noen slag
  • har man ingen andre valg enn å vente på at man slutter å skli
  • gjør det innmari vondt
  •  kommer alle stormende til for å hjelpe, inklusiv hunden
  • er det vanskelig å reise seg igjen
  • føler man seg mørbanket og lurer på om man har brekt noen ben i kroppen
  •  var den første jeg ønsket meg  mamma. Det selv om jeg er voksen og det er mange år siden hun gikk bort.

Min store anbefaling er å gå sakte i trappa og holde deg på bena. Om du lurer påhvorfor, ta et blikk på lista: Der kan du også se at det er ingen som noen gang tar plassen til mamma <3

 

Ha en glad søndag, og jeg klarer meg fint om du skulle lure på det ..

Petrine

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


Lappland lokket oss ut på isfiske

For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.

Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.

Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.

Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.

For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.

På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente.  Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.   


Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!

  • og husk alt er hyggeligere med en venn.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


23 mars, 2018

Jakten på nordlyset

Den store jakten på Nordlyset

Det var kaldt,
– så kaldt at det knitrer når vi flytter føttene
og snøfnuggene danset som sølv i luften.
Vakkert!

Det er mørkt
– og lysene i alpinanlegget får de hvitkledde trærne til å fremstå som eventyrlige figurer .

Det et sent.
Vi har vekket Petrus og byttet ut pysj med ulltøy, tykke støvler, vinterdress. Vi har selvfølgelig på lue og votter.
Selv føler jeg som Michelinmannen der jeg har lag på lag på lag under dunjakke.

Vi er mange.
Vi møtes for å gå opp på fjellet for å jakte på nordlyset.
Vi går i flokk,- oppover, oppover og oppover .
Jeg tenker det er verdt turen, selv om vi ikke får se det dansende lyset på himmelen.

Vi får se det!

Vi får også høre om det finske sagnet som sier at man i gamle dager trodde det var en rev som løp over himmelen. Den fór så raskt avgårde at farten på halen fikk det til å slå gnister.

Jeg må si at jeg liker den historien bedre enn den vitenskapelige som sier at sollys er små eksplosjoner i atmosfæren …

Petrine

#reimakidventure #reimakid #rukafinland #liveterbestute #friluftsliv #nordlys

LagreLagre


På snowboard for første gang

De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:

Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.

Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.

Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.

Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.

Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..

Snowboard er gøy!

Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.

Petrine

Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 mars, 2018

Det er helt magisk

Veien bukter seg gjennom landskapet
Det med snødekte trær
Mørket har pakker seg rundt strekningen.
Strålene fra busslyktene lyser opp veien og alt det eventyrlige som vi ser foran oss.

Det er da han sier det:

» Mamma,- dette er magisk. Det er nesten som et eventyr, bare det er fakta.»

Jeg lener meg tilbake i setet, – og vet at gutten vår rett.
Det å være nåla i høystakken og få oppleve dette er helt magisk.
Jeg gleder meg til dagene som kommer

Det var dag 1 i #reimakidventure og ikke ante vi da at eventyret skulle overgå alt …

Det var helt magisk og likevel fakta !!

 

Petrine

Skjekk emneknaggene #reimakid #Reimakidventure #Millionhoursofjoy på Instagram og følg med her  i dagene fremover.
Jeg skal dele høydepunkt med dere fra denne flotte turen som vi vant.
Forsøkte å blogge i Finland, men fikk ikke appen til å virke.
Fra i dag skal dere få en smakebit i ny og ne.


Vinterferie 2018 

– Mamma, kan du 1 – gangen?
– Ja, 1, 2, 3, 4 ,5, 6, 7, 8 ,9, 10
– Vil du høre at jeg kan 2 gangen, 5 gangen og 10 gangen.
– Ja, gjerne.

Og så tok han de på rams.

Vi var på vei hjem fra fjellet.
Petrus har vært i slalåmbakken.
Trafikken går i sneglefart, fordi E6 skal utbedres forbi Hamar.
Noe må vi finne på.
Og poden har valgt gangetabellen!
Som alt han har lyst til så går han inn for det med hud og hår.

– Hvordan er det, kan du tre gangen ?
– Nei, ikke helt…
– 3, 6, 9,12,15,18, 21, 24 ,27 og 30
– 3,6,9,12,18,21,24,27 og 30.
– ja, nesten.. Du manglet 15 . Vi prøver en gang til, skal vi ta annet hvert tall?
– Ja, det var lurt..

Plutselig satt 3 gangen og vi startet på 4 gangen.

Det er slik Petrus er.

Han er god på å lære seg ting, bare det kommer når han har lyst.
Han elsker å lage mattestykker og få oss til å regne de.
Han elsker kryssord.
Han leser overskrifter, avisa og undertekster.
Han leker skole og lager kaker etter oppskrifter eller eget hode
Han har et driv

Så dagens #møkkamandag handler nok om at vinterferien er slutt.
Det var i alle fall det han uffet seg over før han sovnet i går.

Han ville ikke på skolen, for den er kjedelig:
Han ønsket å holde fast på en riktig fin og rolig vinterferie,
med tid til å gjøre ingenting og til å være ute i været.
Med og uten ski

En hel uke alene for mini og mamma <3

(Bildene er fra ferien . )

Vi ønsker uke 9 velkommen !
– og gleder oss til vi skal kose oss med premien vi vant!
En tur til Finland!
Vi deltok på #reimakidventure #amillionhooursofjoy i mars.
Da er det satt av en hel uke med glade vinteraktiviteter.
Det gledes !

Ha en glad uke !

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Det er den aller siste dagen i januar i dag. I morges da jeg kjørte til jobb så var det så mørkt at jeg tenkte at sola hadde glemt å skru på lyset. Andre morgener så har sola begynt å stå opp og jeg har hatt en følelse av å kjøre inn i dagen. Det er det aller beste med januar, – at det blir lysere for hver dag.

Januar sine overraskelser og gleder 
Petrus har mest av alt vært glad for de dagene hvor han har hatt mulighet til  å drive med vinteraktivitet. Både skøyter, aking, ski og snøhyttebygging har vært helt topp. Dessverre så bor vi i en kant av landet hvor snø, regn og is fyller januar  som en cocktail, men vi benytter anledningen så raskt vi kan.

Det var en mail som var den største overraskelsen for meg. I høst så deltok jeg i Reima sin utfordring hvor målet var at man skulle få barn til å være ute og i bevegelse. For meg som heier på både lek og bevegelse så var det lettvint å støtte opp om dette målet. Med en gutt som stadig er å finne i farta, så var det ikke vanskelig å få samla noen timer heller.
Både Petrus og jeg synes det var gøy å telle timer og vi tenkte lite på premien som lokket der ved målstreken. Det var en opplevelsestur til Finland,- hvor det fristet blant annet med en tur med hundeslede, med reinsdyrspann og isfiske. Og, vet dere, Petrus, jeg og gjengen er den norske familien som vant denne turen. Vi vant den!! Heldige oss, – vi teller ned, leser oss opp og gleder oss veldig! Så jeg seiler i medvind på en bølge av flaks!

Kjøp i januar
Nå er jeg ingen shopper. Jeg har ikke handlet så mye. Jeg kjøpte en bok om solsystemet til minstemann på Fretex. Han skulle nemlig ha om verdensrommet på skolen og mente at Star Wars naturlig hørte hjemme der. For å skille litt fiction og virkelighet så var denne boken midt i blinken.  Jeg var egentlig på Fretex fordi jeg leter etter en flott, stor og gammel tekopp. Jeg har en formening om hvordan den skal se ut og være, – og denne gang så var det en bok som ble med hjem.

Det kjedelige i januar var at Petrus var syk. Jeg trodde han raskt ble frisk, men her en dag så fortalte han at han ikke orket og ikke fikk til å være så aktiv som før. Et legebesøk med oppfølging og medisiner ser ut til å bære frukter, for i går sa han at han ikke følte seg så sliten mer.

Januar kom med tilskudd
Jeg er medlem i Inspira bloggnettverk hvor vi nå er 14 bloggere som samarbeider. Da året startet så var vi 12, – og vi har fått to til på laget.

Den ene er Brassefrue  Hun skriver om mammalivet og alt det innbærer. Hun er personlig og ekte, – og dere finner facebooksiden hennes her og på instagram @brassefrue.

Det andre nye medlemmet i gruppa er mammaen bak bloggen Kreativ hverdag. Hun deler hverdagsglimt med ulike DIY`s som man kan gjøre med hele familien.  Du finner hennes facebookside her og på instagram @kreativhverdag.no 

Jeg vil minne dere på at dere finner en fullstendig oversikt over bloggene og de siste innleggene på nettverkets hjemmeside. Det er Absolutt hjemme, Enestående mor, Fru Bevers hverdag, Fru Jacobsen, Hjemmemamma, Lappeteppet, Livet i Casa Didriksen, Louises lille verden, Monicas liv, Naturmamma, meg og Skogfrue. Jeg skal jammen se om jeg får alle disse flotte damene bak bloggene til å svare på noen få spørsmål, slik at jeg kan få presentert de i februar. Litt mer personlig og ordentlig

 

Januar og årets ord.
Jeg forsøker fortsatt å finne den rette balansen mellom jobb og fritid. Jeg er fortsatt ustabil i kreftene mine, – og om jeg gjør for mye en dag så får jeg kjenne det etterpå. Den dagen, dagen derpå og kanskje dagen etter det. Så jeg leter med lykt og lupe etter det rette balansepunktet.
Jeg er fortsatt på Yoga, – på nivået tøye og slappe av. jeg er enda ikke så mye mykere, men jeg opplever det som avslappende.

Hva jeg ønsker av februar
1) Gode dager
2) Noen fine vinterferiedager med gutten min. De andre er opptatt med sitt og vi to skal finne på noe sammen. Bare vi to. Jeg liker det.
3) Sol
4) Jeg har bestemt meg for å komme meg mer ut med kameraet. Kanskje jeg kommer til å dele små glimt med dere
5) Fortsette med coaching, – der får jeg hjelp til å finne balansepunkt, veier å gå og så videre.
6) Jeg jobber med struktur på bloggen, – og den skal fortsatt være noe som blir gjort når jeg har krefter ( har mange ferdigskrevne innlegg ) . Jeg håper at  det skal bli en viss struktur: Møkkamandag, tirsdagstips, ordløs onsdag, torsdagstema, friluftsfredag, lørdagsliste og strikkesøndag/søvningsøndag eller noe sånt. Det blir ikke innlegg hver dag, men jeg skal fylle minst to av disse dagene i uka. Og ta nå dette med en klype salt, det er en arbeidsplan, – og jeg bruker den mest for min egen del.

Hvordan har din januar vært,- og har du noen planer for februar?

Petrine


Page 9 of 27« First...7891011...20...Last »