10 februar, 2017
Om menn på døra og om ei flott, allsidig stelleveske
– SPONSET-
Det er ingen tvil om at verden går videre.
Dere skjønner, det ringte på døren.
Jeg måtte lirke en sovende, feberhet gutt ned fra fanget mitt og over på sofaen.
Jeg åpnet og utenfor sto det en mann.
Ikke en høy og mørk, dresskledd mann, ala George Clooney. Heller ikke en sporty ala Zlatan! Om han var morsom ? Det vet jeg ingen ting om. Så lenge snakket jeg nemlig ikke med han. For utenfor døra sto en mann fra UPC, og han hadde med en pakke til meg.
Jeg er mest vant til at jeg får en melding på telefonen om at jeg må hente pakker på post i butikk. Men, her sto han en mann, med en pakke. Til meg!
Verden går fremover!
Innholdet i pakken viste meg også at verden er på full fart fremover.
Da Petrus var liten så ble jeg oppmerksom på at det var smart med stelleveske til alt utstyret og alt annet vi til enhver tid måtte ha med til han. Dere vet Bamse og Kanin til å sove med, mat om han ble sulten, et skift om uhellet var ute og våtservietter til seige fingre, grøt i håret og så videre.
Jeg likte ideen om å ha alt samlet, – i en og samme veske. Derfor gikk vi til innkjøp av en, men jeg det jeg var mest fornøyd med på akkurat den, var en liten mikroveska som hang ved glidelåsen og som hadde plass til en smokk. Da var det raskt å finne en lyddemper ved akutte gråtetokter eller plutselig behov for søvn.
Men, den falt av…
Og da var veska mer eller mindre praktisk.
Det var nok lurt at stellematta var til å brette ut fra veska, for da var den alltid med. Men, det var mindre smart når du hadde en litt større pjokk til å ligge på den.! Da havnet bena i veksa, han rullet av fordi han ikke fikk plass nok eller så var det hodet og ryggen som ikke fikk plass. Jeg skal være ærlig! Den ble kassert! Vi fikk oss en seperat stellematte og pakket alt i sekken hans. For dere som har vært på tur med ryggsekk som vet dere noe om hvor enkelt det er å holde orden i en slik.
Håpløst, selv om man forsøker å ha ting på fast plass:
Men, – det var bedre enn veska vi hadde.
Og verden går fremover!!!
For i pakka, som jeg fikk levert på døra, så lå det ei veske.
Den var sort, den var flott og den kan brukes til:
– stelleveske ( med separat stellematte !!! )
– kontor veske
– fotoveske
– gå en tur til byen veske
-få med meg alt jeg trenger på jobb veske
Innervesken i front
På dette bildet er begge veskene festet sammen
Får plass til kamera, linser, kladdebok og mac + mer
Her har jeg plas til bok, kamera og linse inne i den innerste veska.
Når sant skal sies så er dette den flotteste stelleveska jeg noen gang har sett. Kanskje det er en av de mest praktiske jeg har vært borte i også. Jeg liker prinsippet med at det er en veske på innsiden av en annen veske. Og at man kan bruke de hver for seg eller sammen.
Den heter Duo 2 in 1, – Det er , som sagt, en veske med en annen veske på innsiden.
«Innerveska» inneholder flere rom, og for meg som stadig er å finne på tur med kamera og utstyr til det, kladdebøker, penal og strikketøy, så er denne veska super praktisk. Selv om jeg ikke har et lite barn som trenger mye utstyr hver gang vi er ute av huset.
Nå er det slik at jeg bor sammen en bestefar, så man skal ikke se bort fra at det faktisk kan komme både bleier, skift, våtservietter og smokk i denne veska også. Den som lever får se.
Det jeg vet er at jeg opplever den som veldig praktisk fordi den har rom til så masse, – og at den skal bli brukt for alt den er verdt. Om det er ut på tur med den lille prinsessa, eller andre barn, på fotosafari, når jeg skal blogge på andre steder enn hjemme eller når jeg bare skal ut med det obletoriske strikketøyet, kladdeboken, almanakken og penalet.
Veska er av merket SkipHop, den er designet i New York og du finner ens veske på Babyshop, Ellos, Jollyroom og Mimmis : Anbefaler deg å ta en titt blant alle de ulike designene, for det er mange flotte å velge blant. Tro meg!
Så nå vet dere at verden går fremover, – for det finnes pene, praktiske og flotte stellevesker, som kan brukes til alt mulig, – og man kan faktisk få levert pakker på døra !
Jeg kan til og med tips om at Linda på Absolutt hjemme har en flott veske, lik denne, som give away . Stikk innom facebooksiden hennes for å delta
Ha en forrykende fin fredag og etter hvert helg, gode du !
Petrine :)
09 februar, 2017
Om hockey og hårsveiser
Som nevnt mer enn en gang. Petrus liker seg på hockey – banen. Han trener et par ganger i uka.
Etter hver trening så blir det lagt ut bilde av gjengen på en facebookside.
Petrus og jeg pleier å ta en titt på det, etter hver trening. Vi har en rutine på det
Det er like stas hver gang.
Jeg lyver om jeg sier at jeg kjenner igjen alle, der de står med gule drakter og svarte hjelmer med visir.
Jeg klarer å finne min lille sporty pode, oftest. Det selv om jeg ikke har vært med i hockeyhallen.
På det siste bildet så holder han rundt en av lagkameratene sine, – og jeg sier at jeg ikke kjenner igjen den han står sammen med.
Han ser på meg og svarer:
«Mamma, det er jo Per ( fiktivt navn), men du kjenner han nok ikke igjen, fordi han har jo klipt håret!»
SÅ da vet jeg i alle fall at han har fått ny sveis :) uten at det synes nevneverdig :)
Petrine
06 februar, 2017
Om jeg skal trekke frem noe fra den siste tiden
Hei, til mandagen og til deg!
I dag skal jeg gi dere noen episoder fra den siste tiden, – og kanskje noen linker til ting jeg har lest eller sett.
Vi har hatt besøk av vinteren.
Petrus var på aketur og besøkte plutselig en hekk. Det endte i skrubbsår på nesa, et hovent øyne og trøst fra både mamma og pappa. Og, ikke minst fra de vakre små venninnene hans. De kom på besøk med tegning og omsorg ved å høre hvordan det gikk
#empati
Jeg har gått små turer og ledd av hunden vår som digger å leke seg i og under snøen. #Vinterglede
Vi har vært i akebakken hele gjengen, det er så gøy å skli i full fart nedover #lek
Hunden og jeg var en tur på stranda i dag, – og der traff vi et par i familien til Olaf. De var hvite, kalde og kreert av noen som har benyttet den kramme snøen. #landart #snømenn
Jeg har strikket ferdig en genser
Jeg har benyttet stillesittingen og har latt strikkepinnene gå. Det er like stas hver gang jeg er ferdig med et prosjekt, denne gang så er det en genser som er ferdig. Og i det jeg har strikket ferdig noe så har jeg allerede planlagt neste prosjekt. Lista med ønskeprosjekt er ikke er adekvat med hvor mye tid som er satt av til aktiviteten. Trives alikevel med å bla i strikkebøker, gamle oppskrifter og drømme om nye plagg til oss her hjemme.
Men, tilbake til den genseren som må få noen tråder festet før bruk, jeg ble fornøyd med den, – en blå. myk og inspirert av en islandsgenser. #mestring
Vi har kost oss inne i varmen
Etter å ha vært i ishallen og på aketurer så er det deilig å kose seg i varmen med ferske horn og varm kakao, så derfor hadde vi akkurat det. #Hygge
Jeg har blitt rørt av denne videoen
På norske talenter så var det ei jente som var en rågod tolk. Jeg så det ikke på tv, men fant et videoklipp i ettertid og jeg ble superrørt av å se det . Ta en titt på tolkingen her.
Jeg trenger litt hjelp.
I dagens innlegg så hadde jeg tenkt til å laste opp en liten videosnutt. Jeg sendte den fra telefonen til Macen, men i det jeg skal lagre den på Macen så blir den ikke lagret som en film, og da får jeg jo ikke brukt den som noe vettugt. Jeg har forsøkt igjen og igjen, – men kommer lite galt ut hver gang. Noen som har et tips til hva jeg skal gjøre?
Jeg ønsker deg en glad uke og helg !
Petrine :)
20 januar, 2017
Stjernepunkter #2
Stjernepunkter #2
Hurra, det er fredag og feberen har vandret videre. Jeg håper den er på ville veier og at den ikke plager noen andre med sin eksistens. Husj, avgårde med den…
En annen flott ting er at januarhimmelen er så veldig vakker. I dag fikk jeg knipset noe av den enorme fargeprakten, – og det er så snodig at fargene og lyset forandrer seg raskt. Det var rosa, det var blått og det var orange, i et raskt skifte. Og, vakkert er det.
Enda en gang så har jeg delt en stjerneliste med dere. Det er punkter med ting jeg har lest, opplevd eller som jeg har stoppet opp ved siden sist:
* Jeg synes ideen om å skrive en bruksanvisning på meg var en genial ide. Linda sin familie har laget det og de tar den frem og bruker den sammen med resten av familien. Lurt, både å måtte tenke igjennom hva man liker, misliker og bli mer bevisst hvem man er. Dessuten så er det viktig informasjon for resten av gjengen.
*Jeg drømmer jo om å dra nordover for å være med på hvalsafari, og synes at han her var i litt overkant heldig. Så kult, så skummelt og så spennende å komme så nær hvalen. I kajakk!
*I tillegg så vil jeg fotografere og oppleve nordlys og det er ikke fritt for at jeg har kost meg med disse bildene på siden hos Hasvik foto.
* Jeg skal definitivt bruke pinner og restegarn for å lage små lommevenner til ambulansene. Jeg hadde ikke hørt om prosjektet før jeg leste dette innlegget hos Anja, Avdeling Holt
* Jeg har sett på en video og lest om hvordan man kan hjelpe barna til å konsentrere seg her
*Jeg må fortelle dere at sosiale medier kan brukes til mye, Mariell som skriver bloggen Hjartesmil synes det er så hyggelig at folk finner nye venner at hun har laget denne facebooksiden hvor man kan bli medlem og gjennom den ha muligheten til å finne nye bekjentskaper. En vennskapelig ide
*Den podcasten som har satt dypest spor hos meg denne uken er den siste episoden av Pia og Psyken. Det er en samtale med Torbjørn Witters Skanche. Han forteller om opplevelsen og sorgen rundt det å få et barn som er sykt og etterhvert mister det. Han sier mye flott når han setter ord på at det er modig å stå i følelsene sine, uansett hvor vanskelig det kan være. I tillegg så sier han mye vettugt som sorg. Her ligger episodene, men denne nr 44 er per nå ikke lagt ut.
*Jeg synes at alle skal ta de sekundene det tar å se denne videoen. Ser du det? Jeg synes det er skummelt at jeg ikke så det.
Jeg vil ønske deg en stjerneklar og hyggelig helg!
Petrine :)
19 januar, 2017
Hva jeg har arvet i dag
Fra i morges, fått lov til å bruke av en venn og nabo
Det var så vakker himmel i morges, den var rosa og megaflott. Jeg hadde lyst til å stikke ut å fotografere.
Men, her ligger jeg på sofaen, nok en gang! Nå med «arven» etter Petrus. I dag er han på skolen igjen, -og han overlot ansvaret til meg om å ivareta feberen.
Og mellom oss sagt, så har jeg ikke tenkt å passe den så lenge!
Jeg kaster den ut så raskt jeg har mulighet.
Ha gode og glade dager !
Petrine ;)
10 januar, 2017
Skal jeg lage et belønningssystem for gutten vår?
Hei, – og god dag!
Jeg pleier å stikke innom Anne Brith sin blogg i ny og ne. De siste ukene så har hun løftet temaer som vi kan komme bort i som foreldre. Hun har skrevet bra om barn og barnefordeling, synes jeg. Hun har firet på egne behov for at dagene skal bli greiest for minstemann. Det var ikke dette temaet som var linken til mitt innlegg i dag, men diskusjonen hvor hun forteller at hun belønner barnet sitt med en fastsatt kronesum for den øverste karakteren. Mange mener det er riktig og andre mener det er feil, – og her har jeg ikke tenkt til å lage en konklusjon. Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige.
Allikevel har vi noe felles og det er at vi trenger å bli sett av de rundt oss, – og gjene få en tilbakemelding som viser at vi har gjort noe bra. Det er hvordan tilbakemeldingene kommer som er ulikt, – og kanskje det skal være det?
Det jeg vet er at alle trenger en tilbakemelding på hva de gjør. Uansett. Oftest får de det i samvær med andre barn og voksne, ved at man får en reaksjon i form av ord, blikk eller annet kroppsspråk. Det er jo slik vi lærer og slik vi sosialiseres. Det vil si at vi lærer hva som er akseptert og riktig i det miljøet man befinner seg. Så at vi trenger tilbakemelding er riktig. Vi er avhengig av det. Og konkrete tilbakemeldinger er gode veiledere som er med på på å bygge selvtillitt og selvbilde i tillegg til å øke kompetanse.
Det neste som debateres er om tid med foreldre skal være belønning, og her kommer det nok an på øyet som ser. Er man av flere i en stor søskenflokk så kan jo det å få opplevelser med en av foreldrene være premien, – samtidig som vi som foreldre skal være tilgjengelig for barna sine. Det er vår oppgave og plikt.
I oppveksten så opplevde jeg at foreldrene mine i det store og hele var tilgjengelige, men jeg husker enda at jeg gledet meg ekstra de dagene vi skulle gjøre noe som ikke var dagligdags. – ta en togtur, en busstur, dra til byen fordi det var ekstra fri eller at jeg hadde «pappadag». Det var dager mamma holdt på med noe annet, og vi andre stelte hjemme. Det var stas det og. Så jeg tenker at selv om vi, som Anne Britt understreker, skal være tilstede for barna våre, så kan man lage litt ekstra fest av noe av tiden. SÅ hvordan man skal belønnes, er opp til hver enkelt.
Vi er skikkelig dårlig på materielle eller økonomiske belønninger her hjemme. Jeg har aldri kjøpt en gave fordi Petrus har vært flink hos tannlegen, hos legen eller andre ting som det forventes at vi må gjøre. Jeg har forsøkt å tenke gjennom livet hans, og han har til dags dato ikke fått penger eller ting for noe han har utført eller gjort, men nå er jeg i tenkeboksen. Skal jeg lage et system.
Vi har en problemstilling vi gjerne skulle funnet en løsning på. Jeg tenker at det å bryte et mønster er alfa omega. I tillegg så ønsker Petrus seg en klokke som man kan ringe til og skrive meldinger på. Her er det to ting som kommer i konflikt med undertegnede, for jeg har jo som sagt ikke brukt materielle eller økonomiske belønninger på pjokken min. Ikke at jeg har brukt et belønningssystem tidligere heller. Dessuten er mot at små barn skal ha noe som ligner på en telefon. Men, mønsteret bør brytes. Så nå biter jeg meg selv i halen og vurderer et belønningssystem som innbefatter det vi ønsker en annen tilnærming til, klistremerker og en Gps klokke, – som man kan ringe til!
Tror jeg, for det sitter langt inne. Personlig så føler jeg at jeg kjøper ungen min, jeg vil jo at motivasjonen skal komme innenfra!! Jeg vil at han skal gjøre det han må, uten at det kommer en premie i den andre enden i form av materiell ting.
MEN:
Jeg vet at han likte å få en stjerne i en gjev farge på hjelmen sin på en trening fordi innsatsen var høy.
Motivasjonen er gjenglemt på lekeplassen, fotballbanen, i ishallen eller ved de bøkene han velger og matematikkstykkene han lager selv! Så han trenger en ytre motivasjonskilde.
Vi vil ha den glade og syngende gutten vi pleier å ha her! Hele tiden !, – også når vi føler at gutten og vi kommer til kort.
Hva hadde du gjort?
Hadde du laget et belønningssystem?
og har du en Gps klokke for barn å foreslå, eventuelt?
Jeg er så i tvil….
Petrine
(Og om jeg skal lage et belønningssystem med materiell premie så er jeg litt mer bekvem med å belønne innsatsen og ikke resultatet. Målet er jo å trene opp rutiner, – og mest av alt, bryte et dårlig mønsster. )
05 januar, 2017
Det er jeg og Janet Jackson, altså :)
Hei, folkens!
I dag så skjedde det noe rart, det hadde kommet inn en melding på teamtelefonen på jobb. Til meg!
For det første så er jeg imponert over at meldingen kom dit, for det nummeret kan ikke jeg en gang, men i det store og hele ble jeg overrasket over at henvendelsen var fra Tv2 og God morgen Norge. De skal ha et innslag om eldre mødre, at det er en trend å bli mor som gammel og linken var til Janet Jackson. Da er jo jeg en god kandidat. Ikke det at jeg kan synge, ikke det at jeg er kjendis, men jeg fikk barn da jeg oppe i årene Jeg hadde møtt opp jeg, om jeg ikke hadde vært syk og sykemeldt. Men, om de tar kontakt når jeg er på bena igjen, så skal jeg jammen stille.
Men, jeg fikk et behov for å skrive et innlegg allikevel!
Altså!! Jeg ble ikke eldre mor fordi jeg ville være trendsetter. Nope, det er jeg på ingen måte, ei heller når det kommer til å sette barn til verden. For meg ble det slik på grunn av livet.
Det handlet om et barnløst ekteskap, det handlet om å miste, det handlet om å jeg levde singel og det handlet om at tiden gikk. Hadde det vært opp til meg, så hadde barna kommet for lenge siden, – og ja, jeg skriver barna, fordi hadde jeg startet tidligere, så hadde jeg absolutt prøvd å få en søskenflokk.
Nå er jeg lykkelig over at jeg har Petrus, selv om han kom sent. Han dukket opp i det kapittelet hvor jeg hadde mistet mammen min og jeg hadde en veldig syk pappa. Jeg skulle gjerne tilbudt Petrus å få overført mye av min oppvekst gjennom besteforeldre, men jeg kan ikke gi han det. Ikke tanter og onkler heller! Ingen som representerer min oppvekst. Jeg er slikt skapt at jeg vil at det noe av det jeg er oppdratt til og tror på skal leve videre. Jeg er nok lei for at jeg ser at det glipper hen. Jeg er også lei meg for jeg ikke kan dele store og små opplevelser i våre liv med de som ville meg så vel.
Noe som har vært reelt er at jeg i Petrus sine første år hadde en sorg fordi jeg så den tidligere aktive pappaen min svinne hen, – og sovne inn. Misforstå meg rett, – jeg gledet meg over den vakre lille og at den eldste og den yngste hadde glede av hverandre. Jeg satt pris på Petrus og all den tiden jeg hadde pappa, men jeg har til tider hatt dårlig samvittighet, enten for den ene eller den andre. Om jeg hadde fått Petrus da jeg var yngre så hadde ikke hatt den, til tider, doble omsorgsrollen.
Men, jeg er som sagt glad for Petrus og jeg han er en fin fyr som jeg gladelig deler dager med.
Jeg har følt at jeg har gjort ting i motsatt rekkefølge enn alle andre , og det har jeg vel også!
Der venner er ferdig med barn, og kanskje er opptatt av barnebarn. så gjør jeg daglig helt andre ting enn de. Jeg heier på en som ikke vil gå på skolen, som elsker å være på skøyteisen og som savner vennene fra barnehagen Jeg blir lattermild av noen av hans private prosjekt, jeg har bommet med påkledning og jeg forsøker å se hans verden. Jeg tørker den oransje sekken fordi vannflaska ikke ble tømt før den havnet på hodet ned blant bøker og penal, jeg leter frem de behageligste og varme klærne i størrelse 122 når gradestokken viser blå tall og jeg river meg i håret når jeg vet at jeg har bommet som mamma. Men, jeg elsker det. Ikke å bomme, men å være mamma.
Her en natt våknet jeg at to små kalde føtter havnet under dyna mi. Jeg kjente at jeg smilte, før jeg pakket dyne rundt han og sov videre. Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle gjøre det. Jeg hadde jo sørget og sørget! Jeg hadde på ingen måte tenkt at jeg skulle lage matpakker, kjøpe klær og lage rutiner for søvn og andre viktige ting for en liten gutt. Han som etter hvert har vokst seg stor. Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg kom til å glemme og kjøpe julegave til den samme pjokken, men det har også skjedd. (Sorry, Petrus, men du vet ikke dette :) ) Da var jeg glad for at jeg handler litt gaver i løpet av året, – og fant en fjernstyrt bil i den kassa. Det var lynet Mc Queen og helt innafor. Jeg skylder på alt annet hadde havnet på to – do – lista, bare ikke minstemann. Men, utover den julegaven så er jeg opptatt av at Petrus. Jeg vil at han skal ha en god livskvalitet, tid til lek, glede nok til å trives og aktiviteter nok til å gjøre hverdagene morsomme: Jeg vil at dagene skal bidra til latter og utvikling.
Til slutt vil jeg poengtere, at jeg ikke ville være pjokken foruten. Han er absolutt det beste som har hendt meg.
Jeg er SÅ glad for gutten vår, for sangene hans, for historiene, for energien, for latteren og for hele han.
Han er det vakreste og beste som har hendt meg, selv om det til tider kan føles slitsomt, som det er for alle småbarnsmødre.
Og jeg er superglad for at kom da han kom, som et hverdagsfyrverkeri, og farget hverdagene våre glade og lagde de allsidige.
Og by the way, – jeg tror ikke at mitt liv som mamma er annerledes enn andres mammaers.
Jeg var bare litt treg ut av startblokka.
Petrine :)
29 desember, 2016
En nostalgisk opplevelse – juletrefest
Hei, og god romjul.
Jeg startet desember med å vise frem sanger og bøker som minner meg om barndom og som på andre måter minner meg om jul. Boken Juletrefesten uteble da, men jeg nevner at den finnes nå. Den handler om en gutt på fire år som skal på juletrefest for første gang i sitt liv. De drar til pappaens jobb og der kjenner gutten ingen, men de går rundt juletreet, det kommer en tryllekunstner på besøk og de roper på julenissen.
Det var ikke aller første gang at Petrus var på juletrefest i år, fordi han var med på en da han var tre måneder. Men, han var uforberedt på hva han skulle, selv om vi snakket om det på forhånd. Barna løp rundt og rundt, – og støynivået var høyere enn jeg kan erindre, akkurat som vi hadde fortalt. Han fikk noe å spise, fikk seg venner og uvenn ( i alle fall kom han hjem med kloremerker rundt øynene) lekt morsomme leker, gått rundt juletreet og ropt på nissen. Sistnevnte hadde med godteposer.
Akkurat som jeg også husker at det var.
Jeg har også et nostalgisk forhold til lakksko.
I mange år hadde jeg et par røde sko og et par lakksko, og på juletrefest så var det lakkskoene som gjaldt. Blanke og flotte! Jeg følte meg så fin med de.
På juletrefesten så var det mange søte, små og festkledde jenter, med lakksko.
Jeg måtte bare ta et bilde av de, der de sto på rekke og rad og minnet meg om barndommens jul. Nostalgi, altså !
Jeg har fått tatt noen bilder denne julen, og vil minne dere om utfordringen hvor dere kan vinne en fotobok fra Japan Photo. Det hadde vært hyggelig om dere deltok enten på instagram #vinterbildet @petrusogpetrine, i kommentarfeltet på facebook eller ved å lage et innlegg og linke deti kommentarfeltet på bloggen.
Det hadde vært hyggelig å se glimt fra din jul :)
Nyt restene av julen, – og gjør noe akkurat DU har lyst til hver dag.
Petrine
…..om noen lurer så har jeg altså laget bildene uklare med vilje. Da legger jeg ikke ut bilder av noen som ikke ønsker det :)
25 desember, 2016
Gledelig jul, en liten oppsummering
Hei, og god jul !
Jeg stikker innom en liten tur for å ønske dere alle sammen en god jul, – jeg håper at dere får slappet av og kost dere.
Julaften var vi hos et vennepar og deres barn. Det var så hyggelig å få komme dit. – til et julepyntet hus, til glade barn/unge i finstasen og til deilig servering. Venner jeg jo familie man velger selv, og man velger jo de man trives med på en så stor dag som den i går.
Her hos oss så har vi vært hjemme i dag, – og Petrus har fått lekt seg med noen av lekene han fikk i går.
Jeg fikk verdens fineste julehefte av julenissen, – det het «Juleroser». Herborg Kråkevik er redaktør . Det er et litterært julehefte med flotte små, vakre historier. Jeg er som tidligere nevnt glad i Svein Nyhus og Gro Dale og i heftet fant jeg blant annet en historie av de. ( Hvit jul, – tenk på hva du putter i deg av alkohol, sier jeg bare. ) Anne B Ragde mintes en jul fra tidlig 1970 – tallet og vi blir kjent med Th Kittelsen. Det jeg via omveier forsøker å fortelle at jeg har lest dette juleheftet, – om jeg ikke har sovet eller vært i alvorlig hard kamp med Petrus. Han fikk nemlig et ishockeyspill til jul. Blant annet..
slik ser det ut når den Petrinske familie skal hjem etter en storartet julaften.
Jeg stikker innom før det blir et nytt år,- og jeg minner altså om at dere kan vinne et fotokurs i gårsdagens luke på bloggen: Der vil dere også finne link til mine medbloggere som alle sammen har fine premier som skal trekkes den 28.12 . Da blir hele listen over vinnere også offentlig gjort
Til vi høres, – nyt fridagene <3
Petrine :)
23 desember, 2016
Jul og fotografering, – tips og påminnelse om konkurranser
Hei, folkens!
Det nærmer seg med raske steg den store juleaften, som den blir kalt her hjemme. Vi skal til venner for å kose oss på selveste kvelden, – og det er vel første gang i historien at jeg ikke er sammen med familie. Men, jeg vet at det blir en koselig kveld, for de er så hyggelige og inkluderende, – så vi gleder oss hele gjengen. Vi pakker sammen noen pakker, oss selv og kameraveska og tar turen til en annen kant av byen. Det gledes!
Bli med på trekningen av fotobok eller fotokurs.
Det er vel ingen tid i året hvor kamera blir brukt så flittig i de tusen hjem, som i julen? Det var derfor jeg laget en liste over hva jeg har lyst til å fotografere, – og delte den med dere. Nå har jeg dessverre ikke fått til å bruke kameraet så mye som jeg har tenkt, men jeg minner på oppfordringen om å dele bilder med meg, – enten på facebook, under blogginnlegget eller på instagram med #desemberbildet @petrusogpetrine. Da er dere med i trekningen om en bildebok fra Japan Photo. Se mer her
Og om du har lyst til å forstå innstillingene på kamera, og bli utfordret på å ta bilder, så bli med i trekningen av et fotokurs her på julaften. Jeg har selv tatt det og jeg kan gå god for at kurset er lagt opp slik at man gradvis tilegner seg kompetanse og får en glede av å fotografere. Det var dagens reklame, jeg kommer tilbake til dette mer i morgen.
Men, tilbake til fotografering, hva tar man bilder i en dag som inneholder masse?
Jeg har lest litt om det, og noen setter opp kamera på et stativ og stiller det inn på å ta bilder med feks fem minutter mellomrom. Da får man en tidslinje over dagen. På samme måte så kan man ta bilde før, under og etter en aktivitet, feks måltidet, nissebesøk og utpakking av gaver. Det gjøres best ved at du har kameraet stående på et stativ, – for da får du samme vinkling hver gang.
Da vil man få en historie fra dagen, sikkert en morsom en .
Selv så er jeg nok ikke så god på dette, men forsøker å få små glimt fra dagen, ved at jeg velger et motiv i fokus og lager bakgrunnen slørete. Det gjøres ved at man har en stor blenderåpning og har motivet i fokus. Barn er et yndet motiv, men de er høyt og lavt, og ikke de letteste å ta bilder av, men knips i vei og fjern heller de du ikke ønsker i ettertid. Personlig liker jeg spontane bilder, med grimaser og aktivitet, fremfor oppstilte bilder. Fordelen med å stille opp gjengen, er at man kan være så heldig at man får alle sammen på samme bilde. Mer eller mindre vellykket :)
Dessuten så er jeg glad i julelys, – og håper at jeg klarer å komme meg ut for å fotografere både hus og gater, som har pyntet seg litt ekstra til jul. Her er et innlegg som tipser om hvordan du kan ta bilder av julelys. Selv er jeg god til å ta en titt på you tube om det er noe jeg lurer på, for der finner du utallige tips. Sikkert også noen om fotografering av julehøytiden. Apropos julelys, jeg pleier jo å være på kirkegården på julaften, og det er så vakkert med alle lys på gravene. Vakkert og stille! Hvert år så har jeg tenkt at jeg burde ha med meg kamera, – kanskje jeg husker det i år?
Ellers så skal jeg ta bilder av ting som jeg forbinder med jul, som baking, mat, lys, juletre ( hvor juletrebelysningen takket for seg i går), gaver og uteliv. Jeg håper vi kommer oss ut og får laget mat på bål, drukket kakao og kost oss ute. Det har blitt litt mye innesitting og soving på undertegnede.
Jeg ønsker at dere har en fin innspurt mot morgendagen og at dere samler minner ved å bruke kameraet :)
Det har jeg små planer om å gjøre også. og alt starter vel med en plan?
Har du noen tips til hva eller hvordan du fotograferer i julen?
Petrine :)