08 oktober, 2018
Å møte på bjørner på tur
Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.
Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.
Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.
Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.
Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det
- Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
- Klatre opp i et tre ?
- Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?
Petrine :D
09 juli, 2018
Skatter, kart og kompass
Finn poster, steder eller Rødskjegg sine skatter ved hjelp av kart og kompass.
Først av alt så må jeg røpe en hemmelighet. En gang i verden så kunne du finne meg i skogen med kart og kompass. Jeg synes fortsatt at det er morsomt å lese kartet og finne frem i terrenget ved hjelp av det og kompass. Spesielt når vi går rett på.
I byen vår har Den norske turistforeningen og orienteringsklubben fått med seg kaptein Rødskjegg på laget, -og de ønsker at mange skal komme seg ut på skattejakt i skogen.
Det er nemlig gjemt noen skattekister i et par skoger rundt byen vår. De som leter sin oppgave er å finne de ved hjelp av et kart, og kompass. Man finner kartene på flere steder i byen vår. Her legger jeg en link slik at du kan laste ned kart og informasjon om du bor i Moss og omeng og vil på skattejakt. Jeg vil tro at det er mange steder i landet hvor du kan finne turorienteringsposter hengende ute i sommerhalvåret. Men, man kan jo også lage skattekart selv. Lag et kart over området, tegn inn en skatt og la barna lete. Garantert vellykket
Vi har flere ganger benyttet oss av dette fine tilbudet. Det ene året dro vi avgårde med postene fra året før, – det vil si at vi fant ingen. Jeg ble frustrert, Jeg var sikker på at vi var på riktig sted, -og løsningen kom da vi traff noen som hadde det riktige kartet. Nå sjekker jeg årstall før vi går ut i skogen. Petrus synes det er spennende og lærerikt å finne frem ved hjel av kart og kompass. Om du ikke kan det, så skal jeg gi deg en hurtigskole her:
- Finn ut hvor nord er og legg kartet nord/sør, Det vil si at du må se hvor den røde pilen på kompasset peker og legge N – en på kartet i samme retning.
- Finn ut hvor du står ( A) og hvor du skal ( B )
- Legg kompassets langside fra A til B , – pilen skal peke fra det stedet du står til dit du skal. Pilen som er tegnet på kompasset kalles marsretningspil
- Drei kompasshuset slik at linjene i «huset» går samme retning som strekene som går fra bunn til topp på kartet. Det vil si at strekene som er tegnet på kartet, meridianer og i huset skal gå parallelt.
- Ta opp kompasset og snu deg rundt slik at kompassnåla sin rødpil ligger oppe på nordpilen i kompasset.
- Nå skal du gå i retningen som marspilen peker. Det er lurt å sikte litt langt frem, gå dit og sette et nytt punkt.
Om du skal orientere deg etter kartet så kan man få tips til hva de ulike tegnene er om man tar en titt på selve kartet. Forklaring på ulike kartsymboler får du også om du klikker deg inn på denne linken
Ha en god dag med eller uten skattejakt
Petrine :D
13 mai, 2018
Fem bilder fra helgen da sommeren kom
ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad. Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.
Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.
Hvordan sløyer du fisken, storebror ?
Prøver fiskelykken
Riktig utstyr
Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?
Petrine
Hei, folkens og friluftsfredag!
Da er det fredag og snart helg.
Det er en god dag, kjenner jeg. To dager med fri gir pusterom for hele gjengen og ikke minst mulighet til å skape noen opplevelser sammen.
Som de foregående fredagene så vil jeg vie dagen til et innlegg om friluftsliv. Her kommer 10 årsaker til at jeg vil fortsette å komme med innlegg som på en eller annen måte omhandler friluftliv på fredager
- Jeg var mye ute i naturen i min oppvekst og friluftsliv er en stor del av mitt verdigrunnlag
- I en verden hvor vi på mange måter inntar (for?) mange inntrykkene gjennom digitale medier så har jeg et ønske om at barna ( og vi voksne) skal få glede seg gjennom å sanse.
- Barn og voksne skal få glede seg over naturens mangfold og oppleve tilhørighet til naturen
- Barn og voksne kan få opplevelser sammen
- Naturen er en fin arena for å få kompetanse om dyr og planter
- Naturen er et flott sted for å utøve risikolek
- Veien er målet når man er på tur, man kan være i bevegelse, sanse, oppleve, oppdage og være nysgjerrig hele tiden
- Det sies at barn og ung i dag har større psykiske utfordringer enn tidligere, samtidig som forskning fastslår at man senker stressnivået og øker mestringsnivået når man er i naturen. Det vil si at friluftliv kan forebygge psykisk sykdom.
- Naturen er vakker
- Ved å være ute så skaper man tilhørighet til naturen. Naturtilhørighet er en stor del av den norske kulturen. Det vil si at vi har hatt tradisjon på søndagsturer, fritidsfiske, bærplukking og fjellturer for å nevne noe.
Har du noen punkter du vil slenge på lista mi om friluftsliv?
Petrine
Lagre
21 mars, 2018
På ustø føtter på snowboard
På snowboard for første gang
De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:
Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.
Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.
Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.
Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.
Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..
Snowboard er gøy!
Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.
Petrine
Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow
16 februar, 2018
Mailen som rørte meg, – om friluftsliv
Hei, kjære lesere!
For en stund siden så dumpet det en mail ned i innboksen. Den satt hele tankespinneriet i gang, – og jeg fikk så lyst til å skrive litt om det. La oss si at mailen handler om Petrus, – en gutt på syv år, han er glad i fotball, har lyst til å gå på skøyter og han trives i skogen og husker en gang han fikk låne en fiskestang. En fiskestang det var mulig å få fisk på.
Denne Petrus er ikke så ulik vår gutt: Han går i andre klasse, han liker å være aktiv og han har noen få venner i nabolaget. Likheten til tross så har de et ulikt utgangspunkt. Der Petrus har tre medlemskap som han setter høyt,- fotballklubben, hockeyklubben og for ikke å glemme Norges jeger og fiskeforening, så lever den andre gutten i et hjem som har en lav inntekt.
De fleste barn i Norge har det bra, de har det veldig bra! Men, samtidig som vi er i et av verdens rikeste land så er det mange barn som lever opp i familier med lav inntekt. Det er flere og flere som lever opp under fattigdom. Det vil si at man mangler de ressurser som skal til for å skaffe seg mat, delta på aktiviteter og og andre ting som vi forbruker i samfunnet.
Det er flere og flere barn som lever i familier som ikke får dekket de behov og det forbruket som ansees som normalt i Norge. Mange av disse barna er fortsatt sosiale og har et godt nettverk, men mange barn lager strategier for hvordan de skal verne om seg selv og foreldrene, for å skjule skammen de føler for å ikke kunne delta på det samme som andre barn. Det viser seg at de ikke spør om penger til å være med på turer, at de velger bort fritidsaktiviteter og skjuler skammen de føler ved å unnlate å fortelle venner og omverdenen om at de ikke har råd til å delta på det de ønsker å være en del av. Konsekvensen av dette er at barna blir eksludert fra et fellesskap og opplever å bli stående utenfor.
Den mailen som satt alt i gang var en invitasjon til en dag med fokus på dette temaet: Hvordan kan vi bidra til at barn og unge får et tilbud om friluftsaktiviteter uavhengig av økonomi? Jeg slapp ikke taket på temaet i det jeg fastslo at det ikke passet å delta på på seminaret. Jeg har alltid vært mye i naturen, – og det har ikke kostet noe særlig mer enn en matpakke og litt drikke. Jeg hadde ikke tenkt på at selv om skogen der så kan økonomien være den store dørstokken som hindrer ferdsel der.
Har du tanker om temaet? Hvordan du kan stille opp uten å sette mer fokus på at man har ulik inntekstbakgrunn? Hvordan få alle ut i skogen og opp i trærne? Kom gjerne med tips!
Noen av fredagene vil bli koblet til friluftsliv, og her vil jeg fortelle små historier, vise bilder, legge ut oppskrifter, forlag til aktiviteter og så videre. Bli gjerne med på #friluftsfredager fremover
Petrine
#barnefattigdom #friluftsliv
06 juni, 2017
Å være en eventyrer i hverdagen
Hei, dere!
Jeg må bare fortelle at det er godt å være med hunden ute i naturen. Det er der jeg har hatt ro til å gjøre ingenting, stillhet nok til å høre fuglekvitter og bølgeskvulp og opplevelser nok til å få påfyll. Lydnivået er lavt, luktene er gode og synsinntrykkene hyggelige. Jeg trives ute og når sant skal sies så kunne jeg tenkte meg å være i fjellet, i naturparker, på fiske i Lofoten og andre ting som gjør at jeg må oppholde meg enda mer utendørs. vårt en liten, lokal eventyrer.
Hva er et eventyrer?
For meg er et eventyr en historie med ulike følelsesmessige opplevelser, – og heldigvis så går det alltid bra til slutt. En eventyrer er derfor en som oppsøker steder hvor det kan oppleve ting som påvirker en følelsesmessig, – og som gir en gode minner i ettertid. Man behøver ikke dra langt avgårde for å få oppleve eventyret, det kan hende midt i hverdagen, -og da gjerne midt i naturen. Det er jo også den som ga Th Kittelsen inspirasjon til bildene sine, – og han har jo illustrert mange av de norske eventyrene. Så når jeg er en hverdagseventyrer så samler jeg små eller store opplevelser i naturen. Akkurat sånn det er nå så handler det om hundremeterskogen, den som er i nærmiljøet og på øya her, men jeg kunne gjerne tatt en tur til fjells, – men jeg er hysterisk redd for å se ned høyder, så vi snakker seriøst ikke om 71 grader nord. Men, et eventyr skal vel også inneholde litt spenning, så jeg kunne tenke meg en topp, en som har en god flate å stå på, men sm gir meg en flott utsikt likevel. Og Petrus måtte vært boltet fast langt fra kanten, for om jeg er redd for å falle ned selv. så er jeg enda mer hysterisk med han. #Høydeskrekk
Jeg er seriøst mer god på, rågod faktisk, å trives med på komme til steder hvor jeg ikke har vært før, se meg omkring og gjerne bli kjent på nye folk, smake på nye kulturer og samle på sanseinntrykk. SÅ det ultimate eventyrer handler om å oppsøke steder, være tilstede i øyeblikket og bruke nese, ører og øyne.
Det å ha en hel dag til å være tilstede i nuet, ute, det er en del av eventyret. Jeg trives med dager, som er satt av til ingenting, og som blir fylt med øyeblikk. Ingen steder smaker brødskiva eller den nytrukne kaffen så godt som ute på tur.
Å gå på lommelykttur i mørket er en flott tur på en eventyrer i barnsalder. Eller? Jeg vet om voksne som også kan få spenningsnivået økt ved å ta en tur i skogen på kvelden. Ikke for det, mitt spenningsnivå økte her en dag, ja midt på dagen, da hunden min snuste, snuste og ville ned i en hule i skogen. Jeg vet ikke hva jeg var redd skulle komme ut av hullet, men en bjørn finnes definitivt ikke på Jeløya. Øya gir rom for mange andre naturopplevelser, – og jeg kommer til å vise bilder fra store og små eventyr herfra. Jeg har nemlig en liten plan om å sette fokus på friluftsliv, fremsnakke Moss og slå et slag for nærturer i noen innlegg fremover. Jeg håper å inspirere andre til å ta seg en tur utenfor stuedørene og hagen. Og at vi kan se at vi ikke må reise langt avgårde eller bruke store pengesummer for å ha gode opplevelser.
Kom gjerne innom om du vil se glimt fra byen min, eller om du vil finne frem eventyreren i deg eller barnet ditt.
Petrine :D
03 juni, 2017
Petrus, leken og stranda #fremsnakkMoss
For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»
Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.
Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.
Men, tilbake til stranda og leken.
Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.
Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis. På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.
Lek i naturen kan gi de fineste fiunn
Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.
#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv
Petrine
Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.
02 juni, 2017
Jeg vil fremsnakke byen min, – Moss #fremsnakkMoss
Soloppgang over jordene på Jeløy en desembermorgen
En overskrift i Moss Avisa limte seg fast i hjernebarken min; «Vi trenger mossinger som fremsnakker byen .» Den fikk meg til å fatte en beslutning.
Jordene mot Charlottenberg gård på Jeløy
Jeg vokste opp med Norge som mitt nærmeste ferieland, med Trysil som mitt barndomsferieparadis og med Moss som mitt nærområde. Sistnevnte er byen hvor jeg lo, lekte og sanket mest erfaringer. Det var der jeg lærte å svømme, hvor jeg gikk på skolen og hvor jeg har tilbakelagt kilometer i skog og mark. Ikke noe merkelig med det, Moss er jo byen jeg vokste opp i.
Stien ned til Reierstranda, Jeløy
Nå kan jeg desssverre ikke kalle meg mossing, tror jeg. Pappa er arbeidsinnvandrerr fra Trysil og mamma kom fra Tromsø for å ta vare på et par tantebarn. De kom nemlig på barnehjem i en tid hvor det ikke var innafor for fedre å ta vare på barna sine. Mamma sitt midlertidige oppdrag endte med en adresse i Moss og ikke minst meg. Det betyr at jeg er jeg er det første leddet som har vokst opp i Moss, og jeg har hørt at det er først tredje generasjon som er ekte mossing. Men, jeg er glad i byen min, jeg føler meg som ekte vare og jeg ønsker å ta utfordringen med å fremsnakke stedet jeg har vokst opp og som jeg har blitt så glad i.
Langs vannet på Refsnes, Jeløy #fremsnakkMoss
Jeg har laget noen innlegg som jeg kommer til å legge ut fremover, hvor jeg ved hjelp av bilder og ord har lyst til å vise frem, fortelle om eller dele historier fra dette stedet som mange tror er en bit av riksvei 19, – veien mellom Bastøferga og E6. For i byen som var bygd opp rundt industri så finnes det mange flotte perler, mye historie og ikke minst masse flotte folk.
Overskriften vil alltid ha med en #fremsnakkMoss, slik at det virkelig synes at det er det jeg holder på med. Og vil du kaste deg på bølgen så bruk gjerne det samme emne om du legger ut noe fra den lille byen ved Oslofjorden.
Jeg vil legge ut innleggene… så stikk gjerne innom.
Og vil du som jeg at byen skal få det ryktet som den fortjener så er det hyggelig om du hjelper meg å dele de.
05 mai, 2017
Et morgeneventyr – Årvolltangen
I dag våknet jeg til strålende sol.
Jeg bestemte meg for å starte dagen ute og tok med meg Petrinehunden en runde. Jeg puttet kamera, sitteunderlag og litt varme klær i en sekk og kjørte til Storebaug. Der parkerte jeg bilen, entret bak viltgjerdet og gikk avgårde.
Vi tok en runde rundt på Årvolltangen.
Da jeg i yngre dager løp orientering, så var dette et av stedene jeg ofte bommet: Ikke vet jeg om det var kartet, min redsel for å bomme eller at jeg blir helt surrete av alle stiene der, men jeg fant ikke alltid frem med en gang.
I dag så fulgte jeg både en rød og en blå løype. Jeg hadde som mål å finne et bestemt utsiktspunkt. Jeg må erkjenne at jeg bommet på det, men jeg fant et annet sted hvor jeg kunne se langt avgårde, – og vi var innom mange flotte plasser som passet for rast. Så jeg fikk både kaffe og sol i ansiktet, – og fin utsikt fra et helt annet sted enn der jeg tenkte.
Nå vet jeg at punktet jeg lette etter heter Ravneberget og at jeg kan finne det via google maps, Så neste gang skal jeg jammen finne frem til det riktige stedet!
Ta kaffen min der og krysse det av på lista over steder jeg har tenkt til å besøke.
For naturen er vakker, stiene fine og det er deilig å la både tanker og føtter vandre.
Det var en deilig start på dagen, – og jeg sovnet plutselig på sofaen da den var ferdig. Nå er det formiddag, – og jeg er ferdig med både tur og lur!
Faktisk klar for enda en kaffe til i sola
By the way: Turen rundt på Årvolltangen passer fint for barn også.
Petrine
#FremsnakkMoss #liveterbestute #Uteliv