23 juli, 2016
Som høgvekta på Moss
Resultatet er som «Høgvekta på Moss», sa mamma ofte da jeg var lita. Det var et begrep som gikk på folkemunne og det ble brukt ved unøyaktighet. Jeg har funnet frem til hvordan begrepet oppstod.
I 1853 så fikk Moss by en ny vekt til å veie høyet på. Vekta var stabil og god, men de som skulle holde øye med og orden på det som ble veid var ikke av mest pålitelige. Når bøndene veide høylassene sine, så hendte det at de lot hestenes bakbein stå igjen på vekta. Noe som selvfølgelig ga ukorrekte mål.
Høgvekta lå på Moss, – og hadde til hensikt å finne ut hvor mye «omsetningsskatt» som skulle betales inn. Det ble beregnet ut fra hvor mye høy som ble brukt til byens høner, kuer og hester.
Høgvekta lå omtrent der Torggården er i Moss nå, – og det er plassert en statue der som et symbol på begrepet som spredde seg på folkemunne, landet rundt.
Bildene i innlegget er knyttet til området hvor Høyvekta sto og hvor statuen står i dag.
Petrine :)
- og by the way: Det heter seg at alle kystbyer heter i, med to unntak og det er Moss og Hamar. Det vil si det heter i Stavanger og på Moss… men den regelen er vel i ferd med å forsvinne ut av det norske språket?
22 juli, 2016
Jeg vil vise deg Ramberg
Vet du? Da jeg var liten var det alltid snø om vinteren og sol hele sommeren
Det er så rart å tenke tilbake til da jeg var liten. Da var det nemlig sol hele sommeren og snø hele vinteren. Og uten å ha vært inne å sett på en statistikk så er jeg nesten overbevist om at det er helt sant. Vi gikk masse på ski, skøyter, kunne bruke sparkstøtting og lekte i snøen dag etter dag.
Vi likte å gå på ski og det var alltid stas om en voksen ville bli med oss i Rambergløypa. Jeg husker den som morsom den ene veien og superkjedelig den andre. For fra toppen av Jeløya, ved Bangtjern, så skulle vi ned til vannet ved Fuglevik. Det vil si at vi kunne suse nedover, nedover, nedover og nedover i stor fart. Helt til vi kom til bunn. Der skulle vi raskt ta svingen før det gikk oppover. Det var like spennende hver gang, – hvor mange som falt og hvem som faktisk stod runden igjennom. Jeg husker bare at vi falt en gang, – men da falt vi til gjengjeld en hel gjeng i en hel haug. Jeg tror den var stor.
Det å komme seg oppover var en annen sak. Det var nemlig ikke like fartfylt, men vi hadde hverandre, vi skravlet og kom oss opp på toppen igjen, hvor gang. Og, mer enn en gang så tok vi løypa nok en gang. Det var jo superkult å fare utfor …
Siden jeg nå lever i en tid med mindre snø om vinteren og mer regn om sommeren så er jeg oftest gående på gamle trakter til fots. Jeg synes det er vakkert der og løypa er akkurat passe lang. Det er fortsatt like langt ned fra toppen og like langt å gå opp igjen, men når man er oppe igjen så har man fått god mosjon i vakkert terreng.
Noe bildene understreker.
Petrine :)
I disse dager så kan det komme noen reisebrev fra byen min, Moss.
29 juni, 2016
Byen min, Kjellerødgården
Vil du vite bitteitt om Kjellerødgården?
Da jeg gikk på ungdomskolen så åpnet det første pizzastedet i Moss. I noen år var bursdagsfeiring synonymt med pizza og is på Pizzarelli, som stedet het. Det lå i et Kjellerrødgården, som faktisk ble påbegynt i 1770.
Det som er kult er at huset har holdt brennevinshandel, skomaker, boliger og kolonialhandel. Det før det ble startet bakeri der.
Bygget ligger der enda og du kan enda få servert pizza der, selv om Pizzarelli dessverre er historie.
Og er du en av de som kommer fra ferjekaia og skal ut av Moss så har du ganske sikkert kjørt forbi dette bygget. Det ligger nemlig nært inntil en av veiene som fører til E6. Så se etter dette bygget når du er på farten ut av byen vår.
Petrine
Og vil du få flere glimt fra byen min så er det bare å følge med. Det kommer flere i løpet av sommeren.
27 juni, 2016
Å lage reisebrev fra byen min, Moss
Vil du i løpet av sommeren få små reisebrev fra byen min?
I løpet av sommerukene så skal jeg legge ut enkle reisebrev fra byen min. Jeg har nemlig alltis hørt at Moss er en stygg by. Og om du er en av de som kommer med ferja og bare kjører ut på E6 så kan jeg forstå hvorfor du mener det På det strekket så er det mye trafikk, det er et vell av byggestiler og du ser lite av de vakre naturperlene, de mange strendene eller de fine byggene. Derfor har jeg tatt med meg kameraet mitt ut på tur, – og jeg vil legge ut bilder og litt tekste til deg.
Så følg med , følg med!
Håper jeg kan vise deg hvor fint det er i byen min
Petrine
Det er sommer og det er ferie, – og det vil bloggen bære preg av. Det blir nok tilfeldig når det kommer innlegg og de vil nok inneholde færre ord enn bilder. :)
23 juni, 2016
Å? – plutselig hilste jeg på ordføreren
Jeg har en oppskrift til dere:
Ha en femåring som er sammen med pappa!
De bør helst like fisking.
Bli med på fisketur
og la de vade ut i vannet med vadere på.
Gå etter og ta bilder.
Legg bildene på facebook
og la vennene dine anbefale deg å hasjtagge de med #Nyemoss,
– og dermed så får man hilse på ordføreren.
Jeg vant nemlig en fotokonkurranse hvor jeg brukte akkurat dette bildet.
Juryen mente at det symboliserer samarbeid, framtid og forventninger. Og når jeg ser på det med bildet med juryens øyne, de skulle velge et bilde som passet til kommnesammenslåingen, så synes jeg også at det er en fin horisont å strekke seg etter.
Bildene er tatt av Anastassia Dyrkorn
Det var dagens selvskryt!
– og for å ha sagt det så var jeg ikke pyntet, ikke sminket og ikke hadde jeg på høye heler heller.
Men, jeg mottok premien fra ordføreren i byen min. Og det var en fin, liten seanse
(Jeg trodde jeg skulle hente premien i resepsjonen. Og da trenger man ikke være festpyntet.)
Dessuten har jeg har fått lov av hyggelig Tage Pettersen å legge ut bildene av han og meg på bloggen, så er det avklart :)
Ta med kamera på tur, – det kan ligge overraskelser i det :)
Petrine
07 april, 2016
Dagens bilde 7 : #hverdagen
Jeg har ei venninne som bor på tunet her hvor jeg bor. En dag som jeg skulle besøke henne så var det skikkelig grått og regntungt. Petrus gikk dit i shorts, tykk jakke og sko, mens jeg nok en gang satt pris på gummistøvelene mine: De som føles litt varme fordi de har for på innsiden.
Jeg ser på bildet at jeg står ved et sted hvor et dyr har vært før meg :)
Det var et lite hverdagsglimt, – og det er jo disse vanlige dagene det er flest av. SÅ la oss gjøre stas på de
Petrine
06 april, 2016
Dagens bilde 6 #regn
Petrus så på meg og sa: «Mamma, vet du at når de gule blomstene kommer så er det vår? »
Han pekte på en påskelilje, – og jeg måtte si meg enig.
Den første blomsten jeg får ut foran døren,
på grava til foreldrene mine
og som jeg forbinder med påske og vår,
– det er nettopp påskelilje.
Den på bildet har dusjet i regn.
Hva er den første vårblomsten for deg?
Petrine :)
Vil du følge med på om jeg klarer å legge ut et bilde om dagen, så kan du gjerne like siden til bloggen her.
05 april, 2016
Dagens bilde 5: #Vår
Som sagt, jeg trener på å forstå kameraet mitt, – og legger litt press på meg selv ved å legge ut et bilde om dagen her. Kanskje jeg selv kan ser at det skjer en utvikling etter hvert ? Hva vet jeg ?
Denne lille for-glem-meg-ei-en fant jeg i blomsterbeddet. Den var bare noen millimeter stor, men så blå og fin.
Petrine :)
