Da jeg faktisk ikke har fått logget inn på bloggen min noen dager, så jubler jeg for at jeg endelig kom inn. Det har derfor ikke blitt skrevet noen nye innlegg , men jeg legger ut et jeg skrev da jeg var på den forrige bloggplattformen. Så her kommer gamle ord om igjen. Noen ting er vel alltid aktuelle? By the way: Dette er ment som en pekefinger, bare som en liten motivasjon

 

Det var en liten reportasje i Tønsberg Blad før jul

Den handlet om hva det beste foreldre kan gi sine barn.

Viktige punkt hvor det er foreldres oppgave å være på giversiden.

Barna ønsker seg tid og oppmerksomhet .

Jeg har tatt utgangspunkt i disse punktene, ved å bruke de i overskriften.

Deretter har jeg gjort de til mine ved at jeg tolker de på min måte.

1) Endeløs kjærlighet. 

Vi må prøve etter beste evne å lære barna våre at vi er glade i dem i lys av de egenskaper og den personen barnet er. Det vil si uavhengig av hva det presterer eller gjør.

Vis at barnet betyr veldig mye for deg,

2) Gi barnet omsorg 

Barn trenger hjelp til å få dekket grunnelggende behov for mat, søvn, renslighet og rutiner.

Det er foreldrenes ansvar å hjelpe barnet til å være mett, få nok søn, være riktig kledd, til å føle seg vel og til å se til at barnet har det bra. Når det grunnelggende er i varetatt så kan barnet være opptatt av å oppleve verden med og gjennom omsrogspersoonene. Barn er gode på å observere de voksnes tilbakemeldinger gjennom blikk og kroppsspråk. De titter ofte på de voksne for å få en tilbakemelding på hva de er opptatt med for øyeblikket. Faktisk veldig ofte.

Vis at du bryr deg.

3) Anerkjennelse

Barna liker at du bekrefter deres handlinger og at du lar de eie sin egen opplevelse av situasjoen. Det vil si at vi bekrefter at de ble lei seg, ble glad eller forvirret selv om vi ikke ser situasjonen som barnet.

» Jeg ser du ble lei deg, vil du ha trøst ? «, er et eksempel på det.

Du kan også anerkjenne med kroppen,

som med et blikk, et smil og tomler opp.

Du anerkjenner også ved

at du møter barnet der det er ved å være opptat av hva de er opptatt av,

melde deg inn i situasjoner og være nysgjerrig på både barnet og det dere er oppatt av.

 

4) Snakk med barnet

Har du tenkt på at det er forskjell på å snakke med og til barnet.

Når jeg har det veldig travelt så har jeg lett for å snakke til Petrus. Spesielt om morgenen når vi har det ravelt. Da skal logistikken opp, og da blir det mange instrukser:

«Fort deg, mamma skal rekke jobben» 

«Vent med å spise snø til du kommer hjem fra barnehagen, jeg har ikke tid til å vente på deg»

( Jeg velger mine kamper, og nekter jeg han å spise snø, så vil han spise det i smug :) )

På vei hjem fra barnehagen så er jeg mindre stresset og da snakker vi alltid sammen. Vi forteller hverandre hva vi har vært med på i løpet av dagen, snakker om hva vi er opptatt av ( les: Petrus) og synger gjerne noen sanger som minstemann har friskt i minnet. Da har vi tid og da er mitt fokus helt og holdent på oss to. Og jeg forsøker å drive historien videre.

Noen ganger er det rett og slett ikke nødvendig. Da bobler minstemann over av ord, og min eneste oppgave er å bekrefte at jeg hører på.

5) Vær tålmodig

Det er godt vi er to foreldre her i huset om dagen.

Minsten er to år.

Han har stålvilje, utforskertrang og en autopilot som sier og gjør det motsatte av det vi har foreslått, bestemt eller har lyst til å gjøre. Jeg tror ikke tanken er oppom hodet en gang før handlingen er utført. Det kan kreve sin mann, – eller kvinne!

Noen dager er gode for både han og de rundt.

Andre dager så settes tålmodiheten på prøve.

Det er da man skulle hatt en slik krem å smøre seg med, en slik tålmodighetskrem.

Det er ikke alltid jeg er pedagogisk og klarer å være tålmodig, for eksempel når jeg for femte gang under måltidet for krydret maten med en toårs gammel utgave av arten Homo Sapiens.

Dt finnes heldigvis dager hvor jeg husker på at motstanden mye handler utvikling. Om å finne ut hvem man er i denne verden, og jeg derfor ikke river meg i håret over å komme til kort, men gir postitive tilbakemelinger, ser han i situasjonen og prøver å finne alternative løsninger for at vi begge eller alle skal kommer vel i havn.

6) Stol på barnet

Ha tillitt til at barnet mestrer situasjonen. La det forsøke seg  og hjelp det om det trenger assistanse underveis.  Jeg synes det er mange voksne som hindrer barna i deres utvikling ved at de er redd for at de skal skade seg på et eller annet vis. Kjenner du barnet ditt, og lar det forsøke seg ved at du er der for å ta det i mot, hjelpe det videre også videre så får det erfaring på at det mestrer og det får utviklet både selvbilde og selvtillit underveis. Det er også viktig at du lar det få gradvis ansvar slik at det har noe å strekke seg etter. Og her er balasegangen hårfin, for det er viktig at barnet får en følelse av å komme i havv, det vil si opplever mestring.

7) Del gode opplevelser. 

Jeg har en tro på at man utvikles best gjennom erfaringer.

Jeg har en tro på at felles opllevelser knytter bånd.

Å oppleve noe sammen med barnet/ barna er derfor viktig for barns utvikling,

den fysiske, den psykiske, den sosiale, den språklige og den intelektuelle.

Vi er ikke mega gode på å dra ut for å fylle på med opplevelser,

men vi gjør det med jevnlig.

Er vi ikke på farta så leker vi sammen,

vi baker og vi lager mat sammen.

Det er stas både for foreldre og barn.

Oppelveler er alt vi gjør sammen, uahengig om det er hjemme eller borte.

Takk for at du leste <3

Ha en glad dag!

 

Petrine

Minner om at jeg legger ut bilder hver dag i april 1/ 2/ 3 / 4 /

Jeg blir også glad om jeg får flere følgere på facebooksiden min og for hjelp til å dele