11 juli, 2016
Å være fem år og ha ferie
Når det meste av skigarden er inntakt,
når Hagen har gamle frukttrær,
når det vokser jordbær ved inngangsdøra
og når det er både gule rips og bringebær på buskene.
Da er lykken være fem år
og ha et plastglass.
Et glass som du kan fylle med nydelige bær (sitatsjekk 5 åring)
Først et bær, så et til og enda et.
Mange, mange fler.
Glasset fylles
Tilslutt røres det hele sammen med litt sukker.
Enda bedre er det å være fem år
og vite at disse opplevelsene er det rom for hele uken
Det enkleste er det beste, synes pjokken.
Det er slik at jeg også valgte noe lett med på ferie.
Skikkelig enkel sommerlektyre.
Jeg hadde lest den tidligere på den fine bibliotek appen,
Så her har jeg en helt ny, ulest bok:
«Sonjas siste vilje»
Den starter med et dødsfall, men så blir det liv og røre. REtt og slett feelgood
Jeg gir den bort på Facebook Siden til bloggen ??
Petrine
07 juli, 2016
Å lære noe nytt på en tirsdag
Gjett hva naboen fant!
Naboens varmtvannstank hadde tatt kvelden mens familien var på ferie. Da de skulle rydde boden for å få plass til en ny så fant de et vepsebol. Under varmedressen.
Det er her min erkjennelse kommer for dagen. For ikke visste jeg hva det gule som stakk opp av de små rommene i bolet var for noe. Jeg tippet det var larver, – og jeg måtte google dette da jeg kom hjem etter å ha studert det nøye.
For om du ser nøye på disse bildene så ser du at det ligger små egg i noen av rommene, og at det stikker opp gule topper fra noen andre. De som stikker opp beveger seg, noe som selfølgelig er helt umulig å se, siden jeg ikke har filmet det. Disse små lyse toppene er nemlig små larver. Om bolet ikke hadde blitt krasjet, skulle blitt stelt av sterile arbeidere.
Det har jeg lært i dag, – veps blir oppfostret av sterile arbeidere, mens de er i bolet, – men foreldrene driver med andre ting. Dyrenes svar på Nanny , – på en måte. Mammaen, dronningen, var mye, mye større enn arbeidsstaben sin. Eller hver enkelt av dem, da. Hun har nok tatt det rolig mens de andre har oppfostret den kommende slekt.
I dag har jeg også lært hvordan vepsen ser ut som preveps.
Har du lært noe nytt i dag?
I tillegg til å ha lært dette om vepsen, så har jeg lært at jeg trenger å trene masse for å få de bildene jeg vil med kamera. For eksempel de med vepsen krabbene innimellom lagene på bolet. Men, en annen gang :)
Petrine :)
Gjennom sommeren så kommer det bare enkle og lette innlegg. I en periode så hvor jeg er totalt avlogget vil det komme ferdigskrevne innlegg. Da gjerne små glimt fra byen vår. Disse blir nok ikke markedsført på facebook, så kom gjerne innom.
04 juli, 2016
Å oppsummere uke 26
Denne uken har også rent ut i sand uten at jeg har fått følelse av ferie. Men, vi har også denne uka hatt mange ulike opplevelser.
Ukens dille
Petrus har fått en sommergave. den ineholdt noe han har ønsket seg helt siden skøyteskolen lukket sine dører i april. Han fikk nemlig rollerblades, – og han er storfornøyd med skøytene. Og når han skal lære noe nytt, eller blir opptatt av et eller annet, så gyver han løs med alt han har. Så denne uken har stått i hjulenes tegn, – og nå får han til og meg til å komme seg oppover bakken. I en skøytehall er det heldigvis fravær av slike. Bildene er fra de første tre minuttene med skøyter på og jeg kan love at stilen har blitt mer ledig. ( håper han alltid beholder den målrettede iveren sin)
Ukas farge
Petrinehunden og jeg gikk tur på øya vår for å se etter helleristninger, – jeg fant ikke de. Ikke at hunden gjorde det heller. Jeg hadde med kamera. Da jeg så på bildene etter ukas Bom – tur, så konstanterte jeg at ukas farge var grønn
Ukas hilsen
Petrus har skrevet kort til noen av de ansatte i barnehagen. De som har vært han nærmest det siste året har fått en Petrus kreert hilsen. For meg som mamma var det morsomt å se hva han valgte å si til de ulike, hva som var det han opplevde som fint eller viktigst. Tror kortene falt i god jord :)
Ukas bok og lydbok.
Denne uken har jeg lest «En liste for livet av Lori Nelson Spielman. Den var lettlest og handlet om å være ærlig mot seg selv og holde kursen mot egne mål.
Lydbøken jeg lytter til er Taushetens konsekvenser av Linda Olsson. Jeg har ikke kommet så langt ut i den, eller sannheten er at jeg har sovnet, så jeg vet bare at det er en bok om Adam Anker som finner et navn på en lapp. Det får han til å stille spørsmålet om hvem han er og hvor han kom fra . Romanen skal være vemodig og vakker og illusterer både kjærlighet og sorg.
Ukas hilsen
En stor klem og hilsen til dere som trofast er innom bloggen min. Jeg er superglad for hver kommentar, for hver deling og for alle liker. Tusen, tusen takk
Nyt sommerdagene, – det skal jeg. Yr har meldt sol, det er grått, men jeg har pakket strandbagen og gjort klar kaffen. Jeg må da tro på sola :)
Petrine :)
03 juli, 2016
Å finne et par på en benk
Benny Andersson har et dikt som jeg liker veldig godt.
Kanskje fordi avslutningen overrasket meg første gang jeg fikk det opplest.
I mitt hode hadde et bilde bygd seg opp gjennom de første setningene,
mens det gikk i knas og over i latter da poenget gikk opp for meg.
Det står en benk i hagen.
I hagen står en benk
Det står en benk i hagen,
det er en hagebenk.
Det lå et par på benken
På benken lå et par.
Det lå et par på benken
Det var et hanskepar.
Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før men jeg liker meg på kirkegården her på øya. For det første er det så pent der, for det andre så er det mye lys der og for det tredje så er det så fredlig. Da vi var barn så pleide vi å gå til kirkegården for å lese på gravene: jeg er ikke sikker på hva som drev oss dit, – om det var spenning eller ro, men det å vandre på kirkegården er ikke noe jeg startet med da jeg fikk foreldrene mine dit.
Jeg liker roen.
Det var på en slik vandring at jeg fant ut at det ikke bare er jeg som slapper av på kirkegården. Det var også på et slik vandring at jeg kom på diktet.
På kirkegården er det nemlig en benk, -og på benken lå et par.
Det var et brillepar.
Paret satt min fantasi i sving, –
Jeg så for meg en dame som satt i skyggen for trærne, nøt roen og en god bok.
Kanskje, kanskje ikke, er det akkurat sånn.
Petrine :)
02 juli, 2016
Å synes det er greit at barna kjeder seg
Er det greit at barna kjeder seg?
Nå er det straks ferietid og jeg vet at Petrus kommer til å fortelle meg at han kjeder seg. Jeg vet også at jeg kommer til å svare at det er helt greit. Han kommer kanskje til å gjenta påstanden og sutre litt, men så kommer han til å begynne med noe han liker. Det skjer hver gang.
Jeg vet også at det blir sjeldnere og sjeldnere at han kommer til å fortelle meg at han ikke har noe å finne på. Tidligere friperioder og ferier har lært meg det. Det er akkurat som han må avklimatiseres fra å ha mange tilbud, mange barn og mange voksne til å ordne opp rundt seg. Det er jo slik vi lever. Vi er raske til å komme med forslag, det være seg i barnehagen og hjemme. Dessuten så organiserer vi oss gjennom hverdagen med jobb, fritidsaktiviteter og alt et døgn inneholder. Det betyr jo at vi og barna ofte har et vell av tilbud og et vell av inntrykk hver eneste dag. Det er jo konstantert at barn og unge er stresset, at mange sliter med søvn og jeg tror at mange barn i dag er overstimulerte. Med det mener jeg nettopp at de bombanderes med inntrykk og at de, som oss, kan bli slitne av det.
Med hånden på hjertet så kommer jeg til å la Petrus kjede seg, for jeg tror at han blir kreativ av slik. Han kan for eksempel finne på å ta med et munnspill og star wars hjelmen sin for å synge :)
Hvordan har du det når barnet ditt kjeder seg? Føler du at du burde finne på noe med og for de? Synes du det er greit at jeg lar de gå for egen maskin?
Velkommen ferietid :)
Men, for å forebygge min egen kjedsomhet så ønsker jeg tips om hva man kan finne på i Østfold, i Akershus, i Vestfold, i Øst Agder og på Hedmarken. Så tips mottas med takk :) Gjerne barnevennlig tips :)
Petrine :)
30 juni, 2016
Å lukke porten for aller siste gang
Da står vi her da.
Vi skal lukke igjen porten, – den porten som vi har åpnet og lukket utallige ganger.
Den porten som er skille mellom din verden og min.
Så lukker vi porten igjen da, for siste gang, – porten inn til barnehagen.
Da str vi her da!
I den gamledagse og frodige hagen som ivaretar planter, dyr og barn. Den hagen som har utallige kroker og rom for allsidig lek. Den hagen som har bærbusker og frukttrær til motoriske utfordringer og ikke minst til nytte.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke de som har trøstet deg gang på gang, når verden ble så vanskelig at tårene spratt. Eller aller mest de som så deg og trøstet da de ikke kom.
Da står vi her da!
Det er på tide å takk de som har stelt deg og som har hjulpet deg med å få på riktig mengde tøy. De som har hjulpet deg med den vanskelige knappen og glidelåsen. Du vet det ikke ennå, men forventingene vil være helt andre til deg fra i morgen. Da skal du nemlig forstå dette med påkledning, klare knapper og knytte skolisser selv. Siden verden din forandrer seg fra den ene dagen til den andre, – så må vi takke de som trofast har tatt av rennende våte og skikkelig møkkete klær slik at du kan få på deg tørre og rene og som har gitt deg mat, stell og samtaler. Det er verdt å takke, – selv om det er helt vanlig og naturlig for deg. De har gjort det i omsorg og med glede.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke de som har pakket og satt på deg sekken. De som lærte deg å holde turvenninnen din i hånden på en ferd ut i skogen eller ned til stranden. De som har skrytt av din evne ti å stoppe ved veien, se deg for og vente. De som har fremmet og forstørret gode egenskaper ved deg. De som også har gitt deg allsidige erfaringer og områder å leke og forske på. Det er på tide å takke for all kunnskap du har om dyr og naturen. Du har nemlig lært masse på tur med barnehagen og det han vært super morsomt å få dine betraktninger i ettertid.
Det er på tide å takke fra meg også, – for alle morsomme samtaler, for at jeg har mått slå opp i bøker, henge opp fuglemat og lete etter dinoseurer og fossiler. Det var i barnehagen frøet var sådd. Jeg er takknemlig for det.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke de som har lagt til rette for lek hver eneste dag. De som har funnet frem ulikt lekemateriale, de som har vært med i sandkasse, i skogen eller på stranden slik at du har fått lov til å bevege deg og leke i ulke miljøer. Du har lært noe om dine egne grense og blitt kjent med dine egenskaper. Vi må takke de som har vært der for å hjelpe deg når leken har blitt for voldsom og uenigheten for stor. De som synes leken er like viktig som mamma´n din. Det er verdt å takke dem.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke fordi du fikk det fineste av alt.
Du ble en del av en gjeng_
Du ble del av en stor og fin samling av venner, som på hvert sitt vis har satt preg på gruppa og på dine opplevelser.
Da står vi her da!
Det er på tide å takke alle vennene.
Jeg sender en stor klem til alle de små menneskene som har vokst i takt med deg, Petrus.
De som har fått deg til å velge barnehagen fremfor en hel dag hjemme med meg.
De som har gitt meg historier som bygger på lek og som har gitt meg en innføring i en barnekultur som heldigvis lever. Kanskje ikke på samme måte som da jeg var liten, men barn er fortsatt opptatt av sine ting og de formidler det gjennom historier og lek. For den flotteste gjengen har vært med når, du, Petrus har lekt, lekt, lekt og lekt: Det har du nemlig gjort. Fra dag én så fortalte du hjemme historier som var farget av et navn på ei følelsesladet jente med glimt i øyet og smil om munnen. Det tok ikke lang tid før vi lærte mange flere navn, – og vi har hørt om gjengen din gjennom år. Du har digget vennene dine og jeg vet at du kommer til å savne den daglige omgangen med flere av dem.
Da står vi her da!
Det er på tide å dele ut en rose til hver av dem som har tatt vare på den viktigste, vakreste, morsomste, følsomme, glade, påståelige, fantasirike, sta, tullete og livlige gutten som vi er foreldre til. Du er det aller dyrbareste vi har, Petrus, og de har tatt godt vare på deg. Vi må bare gi de en hel haug med godord, heiarop og ros til de som har tatt deg i mot hver dag og sett til at dagene var gode. Takk til dere alle, – og vi vet at dere vil gjøre det beste for de som er så heldige å fortsatt gå i barnehagen og de som kommer senere. Dere gjør verdens viktigste jobb. TAKK!
Da står vi her da!
Det er bare en ting å gjøre:
Å Lukke porten for aller siste gang <3
Takk for oss !
Petrine
29 juni, 2016
Byen min, Kjellerødgården
Vil du vite bitteitt om Kjellerødgården?
Da jeg gikk på ungdomskolen så åpnet det første pizzastedet i Moss. I noen år var bursdagsfeiring synonymt med pizza og is på Pizzarelli, som stedet het. Det lå i et Kjellerrødgården, som faktisk ble påbegynt i 1770.
Det som er kult er at huset har holdt brennevinshandel, skomaker, boliger og kolonialhandel. Det før det ble startet bakeri der.
Bygget ligger der enda og du kan enda få servert pizza der, selv om Pizzarelli dessverre er historie.
Og er du en av de som kommer fra ferjekaia og skal ut av Moss så har du ganske sikkert kjørt forbi dette bygget. Det ligger nemlig nært inntil en av veiene som fører til E6. Så se etter dette bygget når du er på farten ut av byen vår.
Petrine
Og vil du få flere glimt fra byen min så er det bare å følge med. Det kommer flere i løpet av sommeren.
28 juni, 2016
Å oppsummere uke25
Ukas oppsummering
Da var det søndag igjen,- også denne uken har vært innholdsrik. Det selv om jeg føler at å ha fri hjemme er en følelse av at ferien renner ut i sand. Jeg er dårlig til å fylle på med opplevelser. Men, neste uke så må jeg ha en plan for dagene.
Ukas podkast
Denne uka så oppdaget jeg at universitetsforlaget hadde podcast, – og der fant jeg flere lyttbare
Ukas barndomsminne
Da jeg var lita så hadde vi båt i Vansjø. Vi var ute med den støtt og stadig, – men i tillegg så dro vi noen ganger avgårde med fiskeutstyr, matboks og drikke til steder hvor det var fult mulig å komme til fra land.
Denne uka, så dro jeg tilbake til et av de stedene, – og det var så rat hvor mange tanker om den gang da, om hva vi gjorde, om hvem vi var sammen med og hva vi spiste som dukket opp i det jeg var tilbake på trakter fra gamle dager. Jeg liker de små fjellknausene, sivet hvor gjedder leker gjemsel, bjerkene og alle holmer og skjær som er der. Faktisk var jeg god på hvor alle skjær befant seg, kanskje fordi jeg hadde lært det av pappa. Enten fordi han hadde lært det av noen som kunne det, fordi vi så det på draftet (vi kalte sjøkartet det da) eller fordi vi faktisk hadde parkert godt oppe på det.
Ukas bål
Jeg vet ikke hvordan dere har det, men da jeg ble voksen så var det lite feiring av St. Hans. Men, med en femåring i huset så synes jeg det er hyggelig å skape erfaringer og minner for han. Vi dro bort på nabostranda, i år som i fjor, for å grille, bli med på de arrangerte lekene og ikke minst for å se på bålet.
Petrus fant noen å leke med, fikk prøvd seg på noen av lekene og hadde så vidt tid til å spise litt mat, før bålet skulle tennes.
Akkurat det synes jeg det var skummelt et lite sekund, men det gikk heldigvis bra. Det ble fyr i kanna med det de brukte som tennvæske, – og jeg var redd om den personen som heldigvis hadde vett og refleks nok til å rakst kaste den fra seg.
Det ble et fint bål, – og Petrus mente at han gikk i søvne på vei hjem igjen.
Ukas Forestilling
Tradisjon tro så så vi forestillingen til Kaptein Rødskjegg i Nesparken i Moss. Jeg vet ikke om det var forventningene mine eller om den første akten var ganske flat. Det var ikke det, jeg lo altså, av ordspill og morsomme innslag som nok var rettet mot oss voksne. Men, det var allikvel litt kjedelig før pause. Det til tross for at årets tilskudd, Zlatan, var superenergisk, hjelpsom og morsom. Heldigvis så kom pausen, for etter den så avsluttet forestillingen med fart og sang, som vi liker. Og vi gikk hjem med en god følelse og et smil om munnen. Så alt i alt, vi koste oss i Nesparken.
Ukas bursdagsbarn
Det er jammen min hatt min dag i dag, – og jeg er ukas bursdagsbarn. Dagen startet med pakker og kaffe på sengen, – var stille, rolig og hyggelig. Og fordi jeg fortjente det så tok jeg et lite avbrekk i SPA avdelingen på Støtvig hotell. Avslappende og godt :) Til tross for at jeg hadde tatt med meg tights og ikke badedrakt. Nt dagen i tights og BH, – og om jeg skal være ærlig så følte jeg ikke påkledningen som tipp – topp :)
Endlig fikk jeg lastet opp bildene og delt siste ukes øyeblikk med dere.
HA EN GOD UKE 26
Petrine
27 juni, 2016
Å lage reisebrev fra byen min, Moss
Vil du i løpet av sommeren få små reisebrev fra byen min?
I løpet av sommerukene så skal jeg legge ut enkle reisebrev fra byen min. Jeg har nemlig alltis hørt at Moss er en stygg by. Og om du er en av de som kommer med ferja og bare kjører ut på E6 så kan jeg forstå hvorfor du mener det På det strekket så er det mye trafikk, det er et vell av byggestiler og du ser lite av de vakre naturperlene, de mange strendene eller de fine byggene. Derfor har jeg tatt med meg kameraet mitt ut på tur, – og jeg vil legge ut bilder og litt tekste til deg.
Så følg med , følg med!
Håper jeg kan vise deg hvor fint det er i byen min
Petrine
Det er sommer og det er ferie, – og det vil bloggen bære preg av. Det blir nok tilfeldig når det kommer innlegg og de vil nok inneholde færre ord enn bilder. :)