Petrus har en tendens til å få meg ut i butikker. Støtt og stadig så er det utenfor sesong
Da han skulle ha indianderbursdag i slutten av august, et år, så ville vi ha gule, grønne og oransje servietter og pappatallerkner, men om sommeren så selger man lys farger og pastell! Knallfargene er utenfor sesong helt til høstvarene kommer inn, litt etter august. Jeg fikk seriøst ikke tak i ønskede farger
Det var dessverre august da han ønsket seg skøyter til bursdagen også. Da fikk jeg den samme beskjeden, – det er utenfor sesong! Det visste jeg jo, men jeg håpet på å få litt hjelp. Til slutt var det heldigvis en som foreslo at han skulle sjekke lagret, – og jammen så hadde de ikke et par skøyter til minstemann. Gleden ble stor!! Tro meg, skøytene har blitt brukt, masse!
Nå har jeg vært på en runde, utenfor sesong, igjen.
Petrus fikk nemlig en skolesekk fra Trygg Trafikk ved skolestart. Nå har reimen på sekken raknet. Det vil si at minstemann trenger en ny skolesekk og jeg var på en runde i går. Det var mange flinke til å lete på lager for og hjelpe meg til å finne riktig sekk. Men, de sekkene som var innfor var stort sett alt for store, eller hadde helt feil design. Så nå er på vi på vent til skolesekksesongen er over oss,- og for de minste er det ikke mange ukene å vente! Heldigvis!
Noen ganger så tenker jeg at alt var meget bedre i gamle dager, – da var det ikke en trillion muligheter til salgs! Vi hadde spesialbutikker kunne kjøpe en av de to produktene som man kunne velge mellom.
Nei, da! Jeg bare tuller, jeg liker å ha valgmuligheter!
Jeg har alltid hørt at ingen vet hvor haren hopper og uttrykket reddhare.
Ordet hare betyr faktisk engstelig, uten at det er påvist at de mer mer redde enn andre dyr.
De er derimot årvåkne og nattaktive, noe som gjør at vi kanskje ikke ser de så ofte?
I vinterferien så forsøkte vi å se noen hoppende dyr, men uten hell. Rundt om på hele fjellet var det nemlig mye spor. Vi bestemte oss for å følge noen av de og vi fant et tre som de hadde sovet under. Det var tre stykker som hadde vært under samme busk, da sikkert på dagen. De er nemlig mest aktive om natten, noe vi konkluderte med var smart, siden vi så en ørn seile over oss. Petrus håpet nemlig på at ørnen sov om natten, akkurat som oss.
Vi måtte lese oss litt opp på harer. Jeg visste allerede at de fikk hvit vinterpels med svarte dusker på ørene. Det jeg derimot ikke visste var at den om dagen spiser sin egen bæsj for å overleve. Så da ligger den i le et sted og koser seg med dagmøkka si, som er produsert i blindtarmen og kommer ut myk. Litt spesielt, men den er avhengig av det for å få nok næring. (forking.no)
Under lesingen så fant jeg også ut hvorfor man bruker begrepet hare på de som motiverer løpere fremover i løp, – en hare kan nemlig komme opp i fart på 70 – 80 kilometer i timen om den er på flukt. Det er seriøst raskt!
Her blir Petrine foreviget
Det var dagens lille lekse om harer :) Og om at man kan lære masse selv om man har ferie. Men, da kommer det gjerne mer spontant og ut fra egen nysgjerrighet. Ha glade dager.
Vi er ikke så gode på å spise opp kaker i det Petrinske hjem. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner, for når først kakene er på bordet, da forsvinner de i en racerfart. Det er nesten så jeg må huske å sikre meg et stykke, før de er gone by the way. Men, det er ikke alltid vi husker på at vi har de.
Jeg har i alle fall et Norgesglass stående med fylte makroner. Det vet Petrus.
Her en dag, rett etter skoletid så spør han om å få en kake. Jeg svarer at han ikke får det nå, fordi middagen skal på bordet om meget kort tid.
Det er da han ser på meg og svarer: «Mamma, disse er da sunne. Det er mandler i dem!»
I går så var det jammen lårhalsføre for alle som beveget seg utenfor døra. Regnet ble omvandlet til is, – og jeg så mer enn en falle pladask i morgentimene. Det var så glatt at jeg var ute å akte kjelke, med bilen. Jeg som til vanlig digger å skli nedover, da på akebrett, synes det var en lettelse da jeg hadde klart å unngå en stolpe og en kantstein, stoppe og rygge bilen tilbake til innkjørselen ( som jeg seilte forbi) og tilslutt få satt fra meg bilen. #Lykke. Da jeg var på vei ut av bilen, så kom nemlig en traktor seilende samme vei. Siden jeg hadde klart å sette bilen trygt fra meg, så valgte jeg, med liv og helse i fokus, å holde meg innendørs.
Velvære skal i følge Wikipedia være «en tilstand av tilfredsstillende karakter av mental og fysisk helse, lykke og velstand.» Da jeg har et daglig mål om å gjøre noe for min egen del, så ble dagen plutselig avsatt til hjemmespa. Jeg er en av de som ikke er god på å gi huden en ekstraservice en gang i uken, men i dag så fikk kroppen ekstra pleie. Hvilken nytelse! Jeg har gode produkter stående
Jeg startet med å fjerne døde hudceller i ansiktet med en skrubb, det gir meg en følelse av at huden får litt mer glød. Kanskje fordi masseringen øker blodsirkulasjonen i huden og fjerner alt som tetter igjen porene. Okke som, det føles godt! Følelsen ble forsterket av å tørrbørste kroppen, dusje, ta maske på hud og hår og ikke minst synke ned i et skumbad. Det skjer noe når et legeme senkes i vann, – for min del så blir jeg avslappet.
( eller ikke helt med en gang )
Det hører nemlig med til historien at badekaret nesten var fylt til randen med vann og skum. Det betyr at vannet rant over da det allerede nevnte legemeet ble senket ned i det. Hele badegulvet så på et tidspunkt ut som et svømmebasseng. Det måtte tørkes opp før jeg fortsatte badet , – og jeg valgte å la det øke velværet fordi badet plutselig var nyvasket.
Jeg valgte velvære, på en dag hvor verden var glassert. Velvære – en tilstand av tilfredstillende karakter.
Jeg kan anbefale dere en time for dere selv, – med eller uten holkeføre By the way, – her har jeg funnet de gode produktene jeg bruker
Hvordan setter du pris på deg selv i hverdagen? Har du noen tips om hverdagsluksus?
Phu, sier jeg bare…
Stedet er garderoben og situasjonen utsprang seg for en tid siden:
Jeg kjenner jeg svetter og blir varm, samtidig som jeg tenker at den gutten der burde roe seg ned!
Mammaen har hentet han rett etter skoleslutt og han får jo lov til å gå tidlig hjem.
Problemstillingen er nok at minstemann ikke vil bli med, selv om det blir sagt at han blir hentet fordi han skal gjøre noe han gleder seg til. Dessuten så hører jeg at det vises til en avtale som var inngått i morges. Den handlet om at han skulle hentes tidlig.
Barn av 2016, altså, de skal ha i pose og sekk!
«Seriøst, er det ikke bare å kle på seg, dra og glede seg over at det er litt ekstra fri fra SFO,» tenker jeg
Samtidig som gutten fortsetter.
Han har et lydnivå som ligger langt over HMS – reglene og vil enten påføre noen hørselskade eller skru Tinitus på høyeste nivå for de som sliter med sånn.
Men, den gang ei.
Mammaen, ber han om å ta på seg klærne, ved hjelp av et situasjonsbetinget, akutt og selvlaget tegnespråk.
Hun har nok konkludert med at hun må bruke ropert om også hun skal overgå lydmuren. Derfor blir klærne lydløst lagt frem. Kreativ løsning!
Ikke viste jeg at det var mulig, men responsen på utspillet er at volumet økes ytterligere og klærne fyker rundt i rommet.
Det som er fylt med et ukjent antall barn og foreldre. De ser i guttens retning, – og tenker kanskje det samme som meg: «Det var da en voldsom og fysisk reaksjon, – som må påføre mammaen høyt blodtrykk. «
Jeg kunne kommet med flere beskrivelser fra situasjonen, men gjør historien kort. Det endte med at mor var på skattejakt i garderoben, fant klærne og tok de på han som ikke ville hjem. Hylingen forsvant, gutten ble roligere og de fant veien ut av døra sammen.
Gutten kom seg til avtalen han hadde og gledet seg til.
Det vet jeg fordi jeg er den mammaen!
Jeg husket ikke på at pjokken ikke digger forandringer. Han liker det som er gjenkjennende, – så nå henter jeg han fem minutter seinere om jeg skal hente han tidlig. Da ser nemlig verden omtrent dagligdags ut, garderoben er relativt tom og alt går mye lettere.
Jeg hadde glemt hele episoden, helt til jeg en dag så en annen mamma som skulle ha på barnet sitt klær. Det ville heller ikke kle påseg.
Jeg tittet bort på henne.
Kanskje hun følte det som kritikk, men jeg tenkte : « Phu, da er vi heldigvis flere i samme båt <3 »
Hverdagen er en dans på roser, – man kan plutselig treffe på en av tornene.
På en dag som denne må jeg vel sende en tanke til alle mødre der ute, – håper morsdagen har vært hyggelig for deg. Og her fant jeg jammen syv tegn på at du er en god mor, om du vil sjekke ut :)
Jeg klarer ikke å la være å ta med alle de andre også. Jeg husker så inderlig vel en gang jeg var et sted hvor det var kake bare til mødrene på morsdagen. Det var da Petrus var en drøm innbakt i en sorg, – og jeg opplevde at det ble forsterket av kakestykket jeg ikke fikk. Det handlet ikke om at jeg er spesielt glad i kake, – mer om fellesskapet jeg ikke var en del av og forventingene som jeg ikke hadde innfridd. Så jeg sender en megastor klem til alle de flotte jentene og damene som ikke har barn også!
I det Petrinske hjem så har vi hatt ei lita frøken i tillegg til Petrus i dag Han har fylt rollen som onkel på en fin måte! Han har blitt med på lek,gitt omsorg og hatt samspill med den lille niesa si. Stranda er et steinkast unna. Det var der vi brant vafler, traff vannet med stein og jammen så snublet ikke minstemann uti også. Heldigvis så var det bare den ene hånda som ble våt.
Petrus har hatt om samer på skolen, så han hadde med seg et tau og kastet lasso. Han fikk dreisen etter hvert og traff de hornene han hadde laget av pinner. Det er gøy når du ser temaene i praksis.
*Jeg har drømt meg ut i verden gjennom å lytte til Att resa podden.
Det er ikke fritt for at jeg lengter ut fra dvalen, og jeg har lyttet til tips, reisebeskrivelser og drømt meg bort. Den siste jeg hørte på handlet om langhelger, og da snakket de som steder som jeg har vært. Det vekket tilbake minner om lyd og lukt, samt bilder fra den gang da. Dessuten har jeg kost meg med å reise rundt i Indokina med Team Bakstad, – og nok en gang visualisere at jeg er tilbake.
*Jeg gleder meg over Petrus sin neste skoleuke.
De skal ha fokus på bøker, og for Petrus sin del så blir det å friske opp og få mer kompetanse om Thorbjørn Egner. De skal bli med Ole Jacob på bytur, friske opp historien om Karius og Baktus ( Petrs synes de er litt skumle) og mye mer enn det.
*Forrige onsdags middag falt i smak, T – hai – suppe.
En gang så var jeg på et spisested og de som satt ved siden av meg, vurderte å kjøpe T – hai – suppe. Dere vet sånn hai som har to øyne , litt som en T . Jeg var lattermild og fikk meg ikke til å fortelle om at det rette navnet på det store dyret var Hammerhai og at suppen var fra Thailand, derav navnet Thai suppe. Men, apropos suppe, denne med kokosmelk, red curry og kylling som jeg fant på Trines matblogg kan jeg anbefale. Det tok heller ikke så lang tid å slenge sammen litt smak av Asia.
Dere skjønner, det ringte på døren.
Jeg måtte lirke en sovende, feberhet gutt ned fra fanget mitt og over på sofaen.
Jeg åpnet og utenfor sto det en mann.
Ikke en høy og mørk, dresskledd mann, ala George Clooney. Heller ikke en sporty ala Zlatan! Om han var morsom ? Det vet jeg ingen ting om. Så lenge snakket jeg nemlig ikke med han. For utenfor døra sto en mann fra UPC, og han hadde med en pakke til meg.
Jeg er mest vant til at jeg får en melding på telefonen om at jeg må hente pakker på post i butikk. Men, her sto han en mann, med en pakke. Til meg!
Verden går fremover!
Innholdet i pakken viste meg også at verden er på full fart fremover.
Da Petrus var liten så ble jeg oppmerksom på at det var smart med stelleveske til alt utstyret og alt annet vi til enhver tid måtte ha med til han. Dere vet Bamse og Kanin til å sove med, mat om han ble sulten, et skift om uhellet var ute og våtservietter til seige fingre, grøt i håret og så videre.
Jeg likte ideen om å ha alt samlet, – i en og samme veske. Derfor gikk vi til innkjøp av en, men jeg det jeg var mest fornøyd med på akkurat den, var en liten mikroveska som hang ved glidelåsen og som hadde plass til en smokk. Da var det raskt å finne en lyddemper ved akutte gråtetokter eller plutselig behov for søvn.
Men, den falt av…
Og da var veska mer eller mindre praktisk.
Det var nok lurt at stellematta var til å brette ut fra veska, for da var den alltid med. Men, det var mindre smart når du hadde en litt større pjokk til å ligge på den.! Da havnet bena i veksa, han rullet av fordi han ikke fikk plass nok eller så var det hodet og ryggen som ikke fikk plass. Jeg skal være ærlig! Den ble kassert! Vi fikk oss en seperat stellematte og pakket alt i sekken hans. For dere som har vært på tur med ryggsekk som vet dere noe om hvor enkelt det er å holde orden i en slik.
Håpløst, selv om man forsøker å ha ting på fast plass:
Men, – det var bedre enn veska vi hadde.
Og verden går fremover!!!
For i pakka, som jeg fikk levert på døra, så lå det ei veske.
Den var sort, den var flott og den kan brukes til:
– stelleveske ( med separat stellematte !!! )
– kontor veske
– fotoveske
– gå en tur til byen veske
-få med meg alt jeg trenger på jobb veske
Innervesken i front
På dette bildet er begge veskene festet sammen
Får plass til kamera, linser, kladdebok og mac + mer
Her har jeg plas til bok, kamera og linse inne i den innerste veska.
Når sant skal sies så er dette den flotteste stelleveska jeg noen gang har sett. Kanskje det er en av de mest praktiske jeg har vært borte i også. Jeg liker prinsippet med at det er en veske på innsiden av en annen veske. Og at man kan bruke de hver for seg eller sammen.
Den heter Duo 2 in 1, – Det er , som sagt, en veske med en annen veske på innsiden.
«Innerveska» inneholder flere rom, og for meg som stadig er å finne på tur med kamera og utstyr til det, kladdebøker, penal og strikketøy, så er denne veska super praktisk. Selv om jeg ikke har et lite barn som trenger mye utstyr hver gang vi er ute av huset.
Nå er det slik at jeg bor sammen en bestefar, så man skal ikke se bort fra at det faktisk kan komme både bleier, skift, våtservietter og smokk i denne veska også. Den som lever får se.
Det jeg vet er at jeg opplever den som veldig praktisk fordi den har rom til så masse, – og at den skal bli brukt for alt den er verdt. Om det er ut på tur med den lille prinsessa, eller andre barn, på fotosafari, når jeg skal blogge på andre steder enn hjemme eller når jeg bare skal ut med det obletoriske strikketøyet, kladdeboken, almanakken og penalet.
Veska er av merket SkipHop, den er designet i New York og du finner ens veske på Babyshop, Ellos, Jollyroom og Mimmis : Anbefaler deg å ta en titt blant alle de ulike designene, for det er mange flotte å velge blant. Tro meg!
Så nå vet dere at verden går fremover, – for det finnes pene, praktiske og flotte stellevesker, som kan brukes til alt mulig, – og man kan faktisk få levert pakker på døra !
Jeg kan til og med tips om at Linda på Absolutt hjemme har en flott veske, lik denne, som give away . Stikk innom facebooksiden hennes for å delta
Ha en forrykende fin fredag og etter hvert helg, gode du !
Som nevnt mer enn en gang. Petrus liker seg på hockey – banen. Han trener et par ganger i uka.
Etter hver trening så blir det lagt ut bilde av gjengen på en facebookside.
Petrus og jeg pleier å ta en titt på det, etter hver trening. Vi har en rutine på det
Det er like stas hver gang.
Jeg lyver om jeg sier at jeg kjenner igjen alle, der de står med gule drakter og svarte hjelmer med visir.
Jeg klarer å finne min lille sporty pode, oftest. Det selv om jeg ikke har vært med i hockeyhallen.
På det siste bildet så holder han rundt en av lagkameratene sine, – og jeg sier at jeg ikke kjenner igjen den han står sammen med.
Han ser på meg og svarer:
«Mamma, det er jo Per ( fiktivt navn), men du kjenner han nok ikke igjen, fordi han har jo klipt håret!»
SÅ da vet jeg i alle fall at han har fått ny sveis :) uten at det synes nevneverdig :)
I dag skal jeg gi dere noen episoder fra den siste tiden, – og kanskje noen linker til ting jeg har lest eller sett.
Vi har hatt besøk av vinteren.
Petrus var på aketur og besøkte plutselig en hekk. Det endte i skrubbsår på nesa, et hovent øyne og trøst fra både mamma og pappa. Og, ikke minst fra de vakre små venninnene hans. De kom på besøk med tegning og omsorg ved å høre hvordan det gikk #empati
Jeg har gått små turer og ledd av hunden vår som digger å leke seg i og under snøen. #Vinterglede
Vi har vært i akebakken hele gjengen, det er så gøy å skli i full fart nedover #lek
Hunden og jeg var en tur på stranda i dag, – og der traff vi et par i familien til Olaf. De var hvite, kalde og kreert av noen som har benyttet den kramme snøen. #landart #snømenn
Jeg har strikket ferdig en genser
Jeg har benyttet stillesittingen og har latt strikkepinnene gå. Det er like stas hver gang jeg er ferdig med et prosjekt, denne gang så er det en genser som er ferdig. Og i det jeg har strikket ferdig noe så har jeg allerede planlagt neste prosjekt. Lista med ønskeprosjekt er ikke er adekvat med hvor mye tid som er satt av til aktiviteten. Trives alikevel med å bla i strikkebøker, gamle oppskrifter og drømme om nye plagg til oss her hjemme.
Men, tilbake til den genseren som må få noen tråder festet før bruk, jeg ble fornøyd med den, – en blå. myk og inspirert av en islandsgenser. #mestring
Vi har kost oss inne i varmen
Etter å ha vært i ishallen og på aketurer så er det deilig å kose seg i varmen med ferske horn og varm kakao, så derfor hadde vi akkurat det. #Hygge
Jeg har blitt rørt av denne videoen
På norske talenter så var det ei jente som var en rågod tolk. Jeg så det ikke på tv, men fant et videoklipp i ettertid og jeg ble superrørt av å se det . Ta en titt på tolkingen her.
Jeg trenger litt hjelp.
I dagens innlegg så hadde jeg tenkt til å laste opp en liten videosnutt. Jeg sendte den fra telefonen til Macen, men i det jeg skal lagre den på Macen så blir den ikke lagret som en film, og da får jeg jo ikke brukt den som noe vettugt. Jeg har forsøkt igjen og igjen, – men kommer lite galt ut hver gang. Noen som har et tips til hva jeg skal gjøre?
På en dag som starter med at den ene bilen er uten strøm, fordi døra har stått oppe hele natta, og Petrinemannen drar avgårde med den andre, – og i stresset får med seg husnøklene og lommeboka mi, – så er det godt med hjelpsomme naboer og en venninne som lager afternoon tea til lunsj. En brå start behøver ikke alltid føles stressende resten av dagen.
Så hyggelig at du tittet innom bloggen. Skribenten er en ung, gammel dame, som ble mamma veldig sent i livet. Og som selvfølgenlig koser seg med pjokken som farger dagene glade. Jeg startet bloggen fordi jeg har tanker om å bruke det i undervisning i videregående skole, - jeg har master i speisalundervisning, - så noen av temaene blir knyttet opp mot de temar vi arbeider med der. Jeg heter forresten Nann Karin og jeg treffes på mail: petrusogpetrine att gmail dott com.
