31 januar, 2018

Ordløs onsdag

 Gradestokken har røde tall…

 

Petrine

Jeg kommer til å legge ut innlegg på onsdager under emneknaggen ordløs onsdag. Noen ganger kommer det et bilde, andre ganger ord om de ordløse eller innlegg som passer til det å være stille. Følg gjerne med, – og bloggens facebookside kan være til hjelp om du vil se når det kommer ut noe …


I dag har jeg tenkt til å komme med et tips til dere, – ullsokker på utsiden av skoene er supersmart.

Da jeg skulle til Lillehammer for å se på OL så kom pappa med et par store ullsokker til meg. Jeg trodde det hadde rablet for mannen, fordi de var i str 43 og ikke str 37. Men, neida, han hadde kjøpt de vel vitende om at de var alt for store til mine føtter. Han ville at jeg skulle tre de utenfor skoene mine. Han fortalte at det gjorde de da han jobbet i skogen da han bodde på Hedmarken.

Jeg dro til Lillehammer
Jeg dro ullsokkene på utsiden av støvlettene
Jeg var varm på bena, – faktisk god og varm , hele tiden

Da jeg kom ned i sentrum på kveldingen så tok jeg de av og jeg kan frtelle dere at jeg ble overrasket over hvor mye kaldere det oppleves umiddelbart.

Dette tipset har jeg brukt på turer med barn og unge i ettertid. Det er ikke alltid at man har kledd seg godt nok, og da er et par ullsokker redningen. Igjen og igjen

Når jeg først er inne på tispet om ullsokker på utsiden av skoene, så kan jeg fortelle at det er et godt alternativ til brodder for små barn. Ullsokker sklir ikke på isen, og barna kan bevege seg mye tryggere på isete underlag enn om de ikke har sokker på.

Dagens tips er at om man trer et par ullsokker på utsiden av skoene. Både for å holde på varmen når man er ute på kalde dager og for å holde seg på bena for små mennesker på isete underlag. Men, varkso her, – ullsokker inne i glatte trapper har motsatt effekt. De trenger antiskli for å være trygt.

Har du noen vinterlige tips å dele, så legg det gjerne igjen under her eller på facebooksiden :D

Petrine

Og om du er en god strikker så samler Frelsesarmeen inn ullsokker til de som trenger det. De sendes til :

Frelsesarmeen
Postboks 6866
St Olavs plass

0130 Oslo

 

 


Møkkamandag, denne gang om lekser og fritid ! 

Hei, dere og velkommen til en ny uke!
En ny uke med nye lodd, nye gevinster, nye treninger, noen nye lekser og spiren til en ny krig her i huset. Lekser, – bare ordet får små horn til å vokse frem i panna, adrenalinet til å pumpe ut i årene og stemningen i huset til å bli amper. Vi som tidligere hadde hyggelige ettermiddager har til tider noe vi kan kalle unntakstilstand.

Jeg ser ikke alltid frem til at leksene kommer samtidig som uka begynner #Møkkamandag

Jeg er vel en av de som mener at fotballtrening er viktigere enn lekser.

Argumentasjonen jeg skal komme med er:

Samfunnet har forandret seg.
Da jeg gikk på skolen så var jeg hjemme omtrent et kvarter etter at skolen sluttet. Noen ganger så ville det si at det fortsatt var formiddag. Jeg fikk tid til å slappe av, gjøre lekser og likevel være ute å leke før middag.

Mange barn i dag er på en institusjon fra tidlig morgen til sen ettermiddag. Der jeg var ute i skogen og oppe i trærne, så er de på betonggulv og gjerne en asfaltert skolegård. Nå er det ikke de fysiske rammene til skolen jeg vil belyse. Jeg vil se på barns manglende mulighet til å leke fritt og variert.

Både Sfo og skole har rammer som skal ivareta barnas sikkerhet. De skal også se til  at barna har pass. Det er det vi foreldre betaler for.

Et resultat av våre valg er at barna får brukt kroppen som det verktøy det er og slik den er skapt til alt for lite. Når de små i tillegg skal hjem å gjøre lekser så blir det minimal tid igjen til lek og bevegelse. La oss ta et ansvar for at vi lar barna ha lengre arbeidsdager enn oss, ved at de har fri fra lekser når de kommer hjem.

Jeg undrer meg over om man lærer noe av å produsere
Jeg tipper at det er mange hjem som til tider kan se på lekser om noe man bare må få unnagjort. Det er nok flere enn oss som kjemper med et barn, som man egentlig vil gi fri, for at det skal være seg gode arbeidsvaner. Men å bare skrive ned det som forventes i full fart, er det en god vane som fremmer læring? Jeg bare undrer!

Jeg lurer virkelig på om man lærer noe om man jobber med en puls som nærmer seg firehundre og sytti. ( ok, jeg tok litt hardt i ) Jeg har ofte lurt på om det å svare på  oppgaver i racerfart mens adrenalinnivået og pulsen er høy fremmer ny kunnskap. Det vil si når man har motstand til det hele situasjonen. Jeg har nemlig lært at det man lærer er det man er nysgjerrig på, det man har lyst å finne ut av og det man opplever som meningsfullt. Man trenger å være motivert for å lære!

Min påstand er at man ikke er motivert når man er sliten!

Min påstand er at man ikke er motivert når man helst vil leke, trene eller noe annet fordi man har lyst!

Jeg har også en formening om at man ikke er motivert når man er sint. 

Jeg må avklare en ting når jeg sier at jeg er for at man skal prioritere lek, trening og sosial omgang med andre fremfor lekser så handler det ikke om  at man ikke skal ta ansvar for å gjøre ting ferdig. Jeg mener også at man kan øve. Jeg vet jo at for at man skal bli god så må man trene. Men, barn i dag er vant til å tilegne seg kompetanse på mange ulike måter, – og derfor tror jeg at det er mange ulike veier til måloppnåelse av læreplanmålene enn å sitte enda mer stille etter skoletid. Jeg tror for eksempel at det er motivasjon og læring når han leser en bok sammen med meg. Da leser jeg litt og han har lyst til å lese litt. Vi bytter på. Jeg tror mindre på læring ved at han ramser opp teksten utenat.

Jeg ser at dette også blir et langt innlegg, men det dukket opp fordi kommunen vår har fått et forslag på bordet om leksefrie skoler. De lærde strides, – noen mener at det gir bedre resultater om man har leksefri  og andre mener at man lærer seg gode arbeidsvaner, får arbeidet i fred og ro, man får tilstrekkelig repetisjoner til at stoffet fester seg og at man lærer selvstendig problemløsning gjennom lekser. Om jeg skal trekke det i sammenheng med det jeg har lest av forsking tidligere, så er det slik at det er de som allerede klarer seg bra i skolen som har best utbytte av lekser.

Kanskje det er så enkelt at mestring skaper motivasjon til å trene mer?

Noen har arenaen for mestring på et annet sted en på en stol bak en pult. La oss åpne for barn som mestrer enten det er ved å være i bevegelse, ved å forme, ved å bygge hytte i skogen, ved å lese en murstein av en bok eller ved å lage middag,

La oss se til Finland, – la barna få leksefri!

Petrine

Jeg får et behov for å si at poden vår er ikke representativ for alt innholdet. Men, jeg tror det finnes mange Petruser der ute og jeg minner på at vår gutt ikke alltid er den jeg skriver om. Det er sant at han ikke alltid er glad i leksene sine… Jeg må også understreke at jeg år ikke forsket på temaet og at dette ikke på noen måte er rettet mot de skolene vi forholder oss til.

 

 


Annonse
Du bør være glad i hybelkaninene dine, har jeg lest en gang. Hybelkanin er visstnok et tegn på at luften er bra, at det er god ventilasjon og at luften sirkuleres godt.Dessuten er det tegn på at støvet detter ned på gulet og ikke virvles opp i lufte.  Det til tross så er jeg ikke super glad i den lille lodne familien. De ligger i bakhold og er klare til angrep hver gang vi har tatt en runde med moppen eller støvsugeren.

Jeg har følelse av at de har overtaket på oss, men jeg gir meg ikke, og akter ikke å tape denne krigen. Det sies at det dannes omtrent 6 milligram støv per kvadratmeter daglig og at det meste av det kommer utenfra. Jeg har en formening om at alt støvet i huset vårt også handler om fiber fra klær, håravfall fra oss og hunden og andre typer smuss som vi drar med oss. Det at vi til tider tørker klær inne hjelper nok ikke på.

Noen ganger så har jeg lekt med tanken om at jeg stille inn kameraet slik at det tar et bilde i minuttet for å se hvordan slike hybelkaniner oppstår. Jeg skulle satt den sammen til en film med tittelen: «Hybelkanin, – dokumentasjon og formering!» Jeg har dessverre ikke funnet ut hvordan jeg får stilt inn kameraet. Derfor har jeg istedet funnet frem til forlag på hvordan vi kan forebygge bakholdsangrep.

 

Tips til hvordan du kan bli kvitt hybelkanin og annet støv:
  1. Ha det ryddig hjemme. Rene og ryddige flater er lettere å holde rene.
  2. Tørk støv. Bruk gjerne en mikroklut. De skal være positivt ladet og støvet er negativt, – og da tenker jeg ikke bare på alt det ekle det inneholder som ikke er bra for oss
  3. Bruk minst mulig tekstiler i form av puter, gardiner, tepper  og klestørk
  4. Ta av skoene i gangen. De kan trekke med seg sand, smuss, gress og andre ting inn. Det kan forurense inneklimaet vårt,
  5. Tørk av eller vask hunden og andre kjæledyr etter at de har vært ute.
  6. Luft raskt og effektivt, – i løpet av 2 – 3 minutter så har du fått skiftet ut luften
  7. I følge Norges Astma og allergiforbund så bør du la feiekosten ligge. Den får støv og partikler til å virvle opp.
  8. Bruk støvsuger. Personlig så ønsker jeg en robotstøvsuger som til en hver tid kan gå til kamp mot støv og hybelkaninen. Hos Roboteksperten.no så finner jeg ulike typer. Jeg fant en; Roomba 866,  som var enkel å betjene og som fjerner støv fra alle typer gulvflater. Den kunne nok bli min venn i kampen mot den lille kolonien som dukker opp i ny og ne, – og som faktisk ikke er velkommen, selv om det vitner om sunn og sirkulerende luft.

Hvordan er det med deg, – får du noen ganger besøk av hybelkaniner?  Har du noen tips i kampen mot de?  og har du erfaring med robotstøvsuger ?

Petrine :D


 

Si meg en ting, hvordan skal jeg oppdra gutten min?
Jeg har akkurat bladd gjennom lørdagens Vg og skrollet meg gjennom sosiale medier. Det bilde jeg får av  menn denne lørdagen er et jeg ikke vil at gutten min skal passe inn i. Det skisserer mannspersoner som har en grenseløs atferd som jeg ikke synes at pjokken skal leve opp til.

Jeg leser om at mitt bysbarn trekker seg fra alle sine politiske verv, da han har hatt seksuelle tilnærminger til mindrårige. Jeg leser om at Fylkesordføreren i Hedmark trekker seg fordi han har fått mange varsler mot seg. Jeg leser at en gutt er tatt for voldtekt av en norsk jente, jeg leser om en ektemann er drapssiktet i forbindelse med at ei dame har vært borte fra sitt hjem siden i fjor. Jeg leser om at Erna Solberg innrømmer at de har gjort en alt for dårlig jobb når de har håndtert en varslingsak mot en partikollega og jeg leser om at Krf har mottatt en varslingssak, som de nå ser på .

Noe av denne bøtteballetten startet med MeToo! Nei, den påstanden holder ikke mål. Det startet jo enten da disse voksne var barn, da de var ungdom eller i alle fall da det ble utført grenseløse handlinger. Det store spørsmålet er jo hva som gjør at man bruker makt for å tilfredsstille egne behov eller å dekke øyeblikkets ønsker! Jeg skal jo oppdra en gutt, og undrer meg over det!

Her jeg sitter med kaffekoppen min så tenker jeg at her er det mange som ikke har gjort jobben sin. På fredag snakket jeg med elevene mine om mobbing og vi var enige om at mange er indirekte med på mobbingen ved å ikke melde saken videre. Det er også skoler, lærere og andre som får en sak i hendene, og som definerer den som «ikke så farlig», som sier at det løser du  selv eller som finner andre unnskyldninger for å ikke melde det videre eller å gjøre noe med det.                                                                              I noen av de forannevnte saker så handler det også om medpolitikere og de i nettverket rundt.  Jeg tenker at mye av det som #Metoo løfter opp i lyset, – er det noen som har noe visst om. Jeg tenker at de også har et ansvar.  Både for å stoppe handlingene og for å melde fra. Det holder ikke å i ettertid si: «Dette var en vekker for meg!» Jeg antar at det var noen som sto der med hodet i sanden, som visste noe. Jeg tror det var noen der som på ingen måte sa noe høyt eller grep inn på andre måter. Jeg vil tro at det var noen som visste og som var passive tilskuere til at andre tråkket over streken Jeg tror ikke at det er sånn i alle saker, jeg vil egentlig ikke tro at det er sånn i hele tatt, men jeg tror det likevel. Erna sin bekreftelse på at de har gjort en for dårlig jobb, bekrefter det for meg.  Jeg håper at alle slutter å tie, at meldinger blir fulgt opp og at alle tar et ansvar fra nå!     ( psst jeg forsøkte ikke her å frata den som har trakassert andre sitt ansvar)

Det vil si at man burde la tankene gå oppom hodet og stoppe før man gjorde andre noe vondt. Og som tilskuer  bør melde fra om man ser det som er uønsket.

Det vil si at å oppdra et barn til å bli en tenåring og mann handler om å gi selvbilde som gjenspeiler hvordan han er, selvtillit nok til å ikke tråkke på andre og nok sosial kompetanse til å være trygg i møte med de han møter: Han må oppøve respekt for alle mennesker. Det slik at han behandler de godt og respekterer deres integritet og grenser. Jeg vil heller ikke at han skal være en som er passiv medspiller, ved at han ikke melder saken videre og ikke hjelper den som blir grenseløst behandlet. Men, hvordan kan jeg få han til å være en stopper?

Jeg har googlet og via Susanne Kaluza sin blogg så fant jeg fire punkter som jeg vil dele med dere Hun hadde funnet frem til Magda Pecseny som hadde skrevet et brev til gutten sine. I brevet blir det sagt at de kommer til å oppleve at noen de kjenner vil gjøre noe vondt mot andre.  Gutta blir oppfordret til å si i fra. De skal fortelle høyt at det ikke er noe kult å gjøre andre vondt eller på annen måte få den uønsket atferd stoppet. Gjerne ved at den som  er i ferd med å gjøre noe galt forstår at han gjør noe uakseptabelt. Hun sier at alle vil passe inn, – og derfor vil de stoppe handlingen om du klarer å få de til å føle seg som en idiot.

Hun har også laget en huskeliste, – og denne kortversjonen er fra Susanne sin blogg:

  1. Hvis det er trygt å si noe, så si det høyt. Be den som gjør noe dumt å slutte og gjør det på det rene at han oppfører seg som en idiot.
  2. Hvis det ikke er trygt så forlat rommet og ring meg ( Her har jeg lyst til å tilføye : eller en annen voksen som du stoler på og som du vet kan være til hjelp)
  3. Selv om du ikke liker jenta,( eller gutten ),  grip inn! Selv om hun/han har vært ekkel mot deg før.  Hva skiller deg fra den som gjør noe dumt, om du ikke griper inn?
  4. Ikke vær redd for at noen kommer til å hate deg for å stoppe de kule gutta fra å gjøre noe dumt. Å stoppe noen fra å gjøre noe slemt gjør deg til en helt.

Jeg sitter her med kaffekoppen, mac-en og en liste over hvordan man kan agere om man ser at noen går over streken mot andre. Jeg ser at jeg har et stort ansvar for å oppdra gutten min til å bli en respektfull, voksen mann, – og jeg tenker på denne lista burde mange andre kjenne til. På den måten hadde vi sluppet #Metoo den virale kampanjen, hvis mål er å sette trakassering på kartet. Den som har fått folk til å ta hodet opp av sanden, og gitt de som er involvert mulighet til å snakke. Både de som har utført handlinger før tanken har vært oppom hodet og de som har blitt utsatt for de tankeløse eller maktutøvende folka.

Og når vi først er inne på denne saken, så må jeg si at jeg i perioder har jeg tenkt at medier har gått helt over alle støvleskaft også. Jeg har ikke flust av evne til å konsentrere meg om dagen, og jeg glemmer ganske lett, men jeg har til gangs fått med meg at det har vært noen kjente politikere involvert. Jeg har ikke så tungt for det . Og kjære NRK; Dere trenger ikke  komme med en ekstra nyhetssending og bryte inn midt i en sang, for å fortelle at en viss politiker har trukket seg fra sine verv. Ekstrasendinger er til noe ekstraordinært, hadde jeg en formening om, litt som på størrelse med en krig, at det har vært dødsfall i monarkiet eller at det er unntakstilstand. Altså, jeg har tålmodig nok til å vente til neste gang det kommer en nyhetssending. Jeg jeg holder ut i fem minutter.

Petrine

Jeg har lyst til å blogge litt mer, men jeg trenger litt struktur for å klare å lage et system på innleggene. En av tankene er å innfør #møkkamandag og dette innlegget ble det første ut. Det er noe dritt, også på en mandag, at det finnes noen som ikke klarer å forholde seg innenfor normale grenser. MEN: La oss også huske på at det er flest av de menn som behandler de rundt seg godt, – for dette metoo – trykket kan jo snu opp og ned på normalen.


 

I sentrum står et menneske

Her en dag så leste jeg en oppdatering på Facebook som jeg ble gående å fundere over. Det var en varm og god dame som spurte oss om hvilke ord eller setninger som var viktige for oss. Jeg ble å fundere over det, – og kom til at jeg kunne gå god for visjonen til den organisasjonen jeg jobber under, Blå kors. Den er følgende:

«I sentrum står et menneske!»

For meg så betyr det at alle har muligheter, alle har sin egen historie, alle er verdifulle, alle skal møtes som den de er og vi sjal hjelpe til så skal det være ut fra deres ønsker og behov og ikke ut fra våre. Jeg har tro på at møter skaper relasjoner og at relasjonene kan skape veien på et vis. Det var viktige erkjennelser for meg selv, – jeg heier på realsjoner og tror på enkeltmennesker. Det er godt .

Som sagt jeg jobber på en arbeidsplass hvor jeg møter flott ungdom. De unge som skaffer seg en utdannelse før de farter videre i verden. For det er det de gjør, skaffer seg kompetanse som vil komme de til gode i fremtiden. De får jobb og de får forhåpentlig det livet de ønsker seg.

Har du et ord eller en setning som er viktig for deg? Har du lyst til å dele?

Petrine

 


Gutt tar på seg skøyter
Fotoglimt fra uke 1

Livet blir ikke som man har planlagt, begynner en film som jeg så på nittitallet. Jeg tror den het: «Mens, du sov!» Jeg husker akkurat den setningen i starten i filem, fordi det er slik livet er. Jeg underviser elever som skal lære seg planlegging og verdien av det, – og samtidig så bruker jeg tid på å fortelle at det ikke alltid går som man planlegger, uten at det er feil. Det er bare noe annet enn man har tenkt.

Jeg hadde planer om å legge ut et bilde hver dag, med emneknaggen 365 dager med hverdag. En gang i uka har jeg tekt til å samle de syv bildene sammen og si noe om uka vår. Allerede i uke 1 så røk planen. Petrus ble syk, og en gutt som har feberhete kinn, som ligger på sofaen og som sover, skal slippe å bli delt i all offentlighet og dessuten så blir ikke bildene særlig inspirerende.

Men han var litt oppe og ute i helgen, og jeg fikk samlet noen få fotoglimt.  Petrus fikk både hilst på familien høns og lekt seg litt på isen i Moss sin fine storstue. Det er så fint med kunstis midt i sentrum. Jeg viser dere noen få bilder og har fått beskjed om å fortelle at han går uten hjem til ære for fotografen ( heldigvis så falt han ikke ). En hockeyspiller vet at hjelmen skal være på.

  • her på slutten er en av hønene å hilser på Petrus :D

 

Håper at uke 1 har vært fin for deg, – og at dere har fått samlet noen gode øyeblikk :D

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Annonse
I julen hadde vi besøk, og av alle ting så snakket vi om kassetter! Samtalen gikk lett rundt bordet, der vi mimret over den gang da musikken var på et analogt format. Vi kom inn på reklamekassetter og forsøkte å huske ulike titler. Mange gikk som er farsott over landet.

Vi snakker åttitallet, vi snakket tennissokker, skulderputer og mohairgensere i pastell. Vi snakker synthesizermusikk! Vi snakker om at digitale hverdagen var i oppstarten. Det var da vi betalte for reklame innpakket i kassetter. Reklame som var krydret med musikk.

Petrinemannan har denne høsten vært så heldig at han har fått tak i et par av disse klenodiene, – og det var de vi snakket om da vi hadde besøk i julen. Han har fått tak i to fra Dagbladet, men jeg hadde et sterkere forhold til Posten sin sommerkassett. Det var der vi fant «Ja, Reidar reiser snart.»

– «Jeg spilte kassetter i bilen og drømte meg ut i verden !»

Kasett og kasettspiller fra 80 - tallet

 

Men, tilbake til julen og til de musikkelskende samlerne jeg kjenner. De som mest av alt spiller musikken på vinyl! De som har har masse kompetanse om temaet! Ja, som også tar vare på historien via «kasettband»!

Men, hva om man vil ta mer vare på musikken på et digitalt medie, – er det mulig?

Det var nemlig et av spørsmålene som dukket opp, – og ja det er mulig å ta vare på retromusikk fra tiden før synthesizerene på digitalemedier. Det finnes et firma, BGA Minner, som har spesialisert seg på å digitalisere musikk, filmer og andre ting fra analoge formater.

Jeg har en 8 mm film av en familie som jeg var mye sammen med på 70/80 – tallet.  Jeg har en film fra et familietreff på Vhs og så har vi disse kassettene da. Jeg trodde at vi hadde spilt de for aller siste gang, men det viser seg at jeg kan få forvandlet disse analoge mediene over til det digitale. Ikke fordi kvaliteten på kassettene eller de gamle filmene er så gode, men fordi det rett og slett handler om minner.

Så om du har noen kassetter med film eller musikk liggende, hvor spilleren ikke har spist opp båndet, så har du mulighet til å få de digitaliser.

Åh, jeg kom plutselig på en kassett full av favorittmusikk som jeg fikk av en kamerat på 80 – tallet, den hadde jeg gjerne hatt med meg videre.

Har du en film eller musikk som du skulle ønske du kan ha til evig tid?

Petrine

Om du lurer på hva en kassett er for noe, så finner du svaret her 

Pst, jeg har vært på et besøk i en garasje for å ta bildene av en kassettspiller.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


03 januar, 2018

Forandring i januar

Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!

Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.

Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:

Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg  visste som henne,
–  at ingenting er umulig

Petrine :D


Året begynte med en feberhet gutt, en leken hund og to friske voksne. Foreldrerollen gjorde at vi var i ro det meste av dagen, og for å bote litt på det, så vill jeg bevege meg litt før jeg krabbet under dyna.

Jeg tror ikke jeg har fortalt det til dere, men i år er jeg helt uten nyttårsforsett. Jeg har valgt meg et ord for året, – BALANSE! Bare jeg tenker på ordet så ser jeg for meg et menneske som beveger seg grasiøst. Et mennesker som er godt koordinert og som med letthet kan stå på et ben, som en hane, samtidig som det har hendene er over hodet. – Jeg assosierer ordet med Yoga, – og jeg tenkte at denne avslappende og rolige treningsformen var en fin avslutning på årets første dag.

Jeg fant frem Yogamatta, en video på Youtube, en flaske vann og litt rolig musikk. Jeg var klar til å fortsette #ProsjektNyMamma, som jeg både startet på og avsluttet i løpet av en uke for noen år siden.

Jeg hadde rommet for meg selv og startet med å følge instruksene på videoen. «Jommen, sa jeg smør! Dette var mer som plankehaug enn en katt!,» tenkte jeg forsøkte å gjøre det damen ba meg om. Hun fortalte meg at jeg skulle sette håndflatene mot hverandre og flytte de under venstre armhule, med håndflaten forover,  før jeg skulle strekke ut,presse albuene pluss skulderbladene sammen og la pusten hjelpe meg til å slappe av.

Slappe av?
Jeg konstanterte at armene var for korte, musklene stive og at å puste som en hvalross ikke får deg over i en meditativ tilstand. Man blir bare livredd for at alle knokler er i ferd med å knekke tvert av, fordi det knaker både her og der. Jeg vet ikke om jeg følte meg balansert da jeg var ferdig, men jeg vet nå at jeg har et forbedringspotensiale, – om det er kompetanse man trenger å ha. Følg med videre, kanskje jeg bruker den til noe. Da vil jeg komme med en ny situasjonsrapport

Har du et forsett for i år, valgt deg et ord eller tar du livet som det faller seg?

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Page 17 of 68« First...10...1516171819...304050...Last »