26 desember, 2017
God jul til dere alle
Det er skikkelig grått ute, selv om det er midt på dagen, så virker det som om solen ikke har spedd på med noe lys på oversiden av skyene. Regnet trommer på taket og det er lite som minner om en hvit jul. Når sant skal sies så høres det ut som deler av Oslofjorden hopper opp mot veggene også.
Jul er det, selv om vi savner sneen, – og jeg må unnskylde at jeg ikke trakk gaven til dere før i dag. Jeg gikk på en smell, – og kommer nå raskt innom for å fortelle hvem som vant babypakka. Den er trukket på random org og det er som vant var Siri Birgitta Horne Gjeltsen, Send meg gjerne adresse på PM på facebook .
Jeg håper dere nyter juledagene, – og at dere får en jul slik dere håpet at den skulle bli.
Alt ble nok ikke som vi ønsket her, men det er deilig med lange, late dager, med godteri, film, spill, lesing og ganske så planløst. I ettermiddag skal vi en tur bort, og da er det pinnekjøtt som serveres, – det gledes.
Petrine
24 desember, 2017
24/24 I dag er det siste episode av Pettersson og tomtemaskinen
23 desember, 2017
Jul, minner og savn
Det er jul nå.
Det var mammas tid.
Hun brukte tid og energi, hun brukte metervis med pakkebånd og pakkepair der hun skulle huske på alle hun kjente! Hun koste seg der hun sang og styret på mellom kakebakst og andre julesysler.
Jeg savner det.
Jeg savner henne og jeg savner oss.
Den lille gjengen vi var, som hørte på sølvguttene klokken fem, som spiste så mye middag at vi måtte vente med desserten og som måtte vaske opp før vi kunne pakke opp gaver. Gavene var ganske uviktige, – for vi pakket opp en nå og da, – og rakk både kaffe, kaker og dessert innimellom slagene. Dessuten så fikk pappa alltid julehefter eller bøker som han leste litt om og fra for oss. Jeg savner han også.
Jeg savner pappa!
Jeg savner at vi dro ut på julaften for å handle gave til mamma. Jeg savner da jeg var liten og var med på å dele ut julegaver og jeg savner at han lærte meg glede med bøker og historier. Jeg savner de siste julene vi hadde sammen, selv om jeg da hadde to kjøleskap å fylle, to steder å lage mat og en haug med ekstra gaver å handle. Alt gjorde jeg med glede, fordi han satt så veldig pris på at vi kom, – og han var så flink til å fortelle oss det. At du brydde deg, at han var glad i oss og at han var takknemlig for besøk og hjelp. Og han var redd om hvordan det skulle bli når han ble borte, -.visste han hvordan det skulle bli ?
Jeg savner foreldrene mine, – og gleder meg sånn over gode minner.
For jeg er heldig, jeg har vokst opp sammen med folk som er gode med hverandre,
et hjem hvor alkoholen ikke tok plass
og hvor det var glede i det lille.
Jeg savner det mer enn noen gang, – for ikke alle har hverandre i fokus.
Jeg savner foreldrene mine,
– jeg savner oss!
Men, jeg har heldigvis med meg mange gode minner og fine tradisjoner! <3
Petrine
23 desember, 2017
23/24 Gubben Pettersson og tomtemaskinen
Hei, dere!
Det er allerede den 23 desember og den lille, forventningsfulle akftenen.
Nest siste episode er her, og i dag skal jletreet pyntes i det Petrinske hjem . Kanskje flere med oss som har den tradisjonen å få pynt på treet på den lille julaften og som pleier å se Hovmesteren på nrk?
Og husk, selv om julekvelden kan komme brått på kjerringa så er det ingen som har det godt om du sliter deg ut. Nyt dagen og ta det med ro. Over helgen er hverdagen her igjen. Og frem til da skal du kose deg <3
Petrine
22 desember, 2017
Å se at julen også er sår
Jeg bar på en sorg i mange år over at jeg ikke hadde barn. Høytider løftet denne sorgen opp og frem, spesielt høytider og andre anledninger som handlet om barn.
Mange av vennene mine hadde barn og de traff hverandre på barnas bursdager, til juletrefester og alt som har med barn å gjøre. Jeg hadde ikke barn, – og var ikke en naturlig del av dette felleskapet. Det var sårt, – også fordi jeg ønsket at livet var annerledes.
17. mai, var fellesskapets dag , – og julen var har et race av slike dager. Sånne «såre, kjenne på – at – man – skulle – ønske – at – livet – var – annerledes – dager.» Det startet jo før advent, når temaet om julekalender dukket opp, snek seg gjennom gaveinnkjøp, juleinnkjøp og toppet seg på julaften med ønsket om å se barnlig forventning i små gnistrende øyne. Det handlet ikke om at jeg ikke gledet meg over å gi, for det gjorde jeg da og det gjør jeg nå. Det handlet ikke om at jeg ikke satt pris på barna rundt meg, for jeg har brukt mange timer sammen med venners barn, har vært barnvakt og hatt med meg noen av de på ferie. Jeg digget de. Så jeg hadde og har evnen til å glede meg over de som var rundt meg, – men jeg hadde et savn. Et savn som ble borte da Petrus ble født, for nå er det jeg som pakker kalendergaver, leser ønskelister skrevet av barnlig skrift og gleder meg til å se forventninger i gnistrende barneøyne. Og Petrus kan det der med å gnistre. Han er god til å smile, han elsker å tulle og han har nedtelleing til julaften både på dag, time og minuttnivå. Han gleder seg til og over jula.
Så i vår iver etter å glede oss til jul, så har jeg et ønske om at vi ser de som har et sårt forhold til høytiden.
Se de som har et ønske som ikke blir innfridd, de som har mistet noen, de som ønsker de var sammen med barna sine og de som lever i et familieforhold som gjør høytider vanskelige. For det har jeg sett gjennom årene, at jeg var heldig som vokste opp i en familie, hvor det var trygt og godt å være. Det er nemlig ikke alle som har « tanter, onkler eller andre som er glad i seg» ( sitat Petrus ), ei heller i familier hvor de klarer å rydde opp i konflikter og noen vokser opp i hjem hvor vold, rus og alkohol er en del av hverdagen.
Høytider kan virke som forstørrelsesglass på følelser, på godt og vondt! Jeg har det godt og jeg har den gleden i livet som jeg vil ha, men husk:
Det er ikke alle som løfter julen høyere enn himmelen, for noen er hverdagen best.
Om du skal gjøre en god gjerning i dag, så smil til de du møter, – også de du ikke kjenner.
Petrine :)
22 desember, 2017
22/24 Gubben Pettersson og tomtemaskinen
21 desember, 2017
21/24 Gubben Pettersson og tomtemaskinen
20 desember, 2017
Den fineste julegaven
I en av eskene med julepynt så ligger det en julestrømpe hvor det er applikert figurer fra Andeby.
Den ligger der og venter på at den skal henges over Petrus sin seng den 23. desember.
Hos oss er nemlig tradisjonen at strømpa er fylt med litt godter,
litt å lese på og eventuelle andre ting som korter ned ventetiden den 24.
Men, den julestørmpa fra Disney er min.
Den hang utenfor døra mi, den første jula uten mamma.
Jeg vokste opp med å få påskeegg på påskeaften,
julekalender i adventstiden
og mokkabønner som noe av godteriet i julestrømpa på julaften.
Mamma ordnet det.
Men, så gikk hun hen og døde.
I all sorgen over å ha mistet en av livets viktigste personer,
så var jeg nok innerst inne også lei meg for at tradisjoner ble brutt med hennes bortgang.
Det første året var en desember uten kalender og jeg forberedte meg på en jul uten mokkabønner og julehefter.
Slik ble det ikke,
for tidlig på julaften så hang det en velfylt julestrømpe på ytterdøra,
– med både lesestoff og en gul eske med rød skrift.
Mokkabønner.
Gode venner hadde ordnet det.
Det er nok noe av det fineste jeg har fått noen gang.
Det var så utenkt!
Det var så gledelig overraskende!
Det var så mye omtanke i at de fylte strømpa,
kjørte hit, hang den på døra og derigjennom ga meg noe av det jeg ville savne i tillegg til mammaen min,
denne første jula uten henne.
Det var så fint.
Det er mange år siden jeg mistet mamma,
men strømpa betyr mye for meg.
Derfor har jeg gitt akkurat den videre til en av de vakreste jeg vet,
nemlig gutten vår.
Den fineste julegaven til den fineste gutten.
Det hører med til historien at mange hadde kjøpt mokkabønner til meg den julen.
Petrine