01 februar, 2016
Om å være utenfor komfortsonen
Jeg fortalte for en stund siden at jeg gjorde flere ting som får meg utenfor komfortsonen denne høsten. Det handler ikke om å trene bort høydeskrekken, ei heller å synge på Karl Johan, men det er seriøst utenfor det jeg kan kalle komfort. Hun som utfordret meg, hun mener aktiviteten er deilig, men jeg vil definere den som forfriskende. Og, de som følger meg på sosiale medier, vet at det handler om å bade vinteren igjennom.
Ja, jeg bader enda! Ja, det er godt under ti grader! – og ja, jeg liker det! ( I dag var det tre grader )
Hver helg har vi truffet hverandre på stranden for å bade. Vi må svømme hver gang, – og vi har badet både lørdag og søndag når det passer seg slik. De første ukene så vasset jeg sakte ut i vannet, – jeg kjente at det ble kaldere og kaldere. Da vannet kom til magen så stoppet jeg opp, før jeg la meg på svøm. Etter mye om og men.
Nå er den mentale styrken bedre og taktikken en annen. Jeg bare går ut og legger på svøm, sammen med den fine damen som har fått meg med på galskapen. Vi teller tak, – og skravler der vi står i vær og vind på stranden etter nedkjølingen. Det mens blodet strømmer godt gjennom årene og ut i huden. Det kan jeg være med på at er deilig, man er lysvåken og kjenner kroppen lever. Det uten å fryse i ettertid. Jeg som alltid har vært en frossenpinne er nesten alltid varm nå, jeg vet ikke om det handler om at de sisste månedene har vært spesielt milde eller om badingen øker blodgjennomstrøningen også utenom badingen.
Da venninnen min utfordret meg så var det enda sommer, – men jeg måtte inn å lese om det var noe fornuftig i å fortsette badesesongen. Jeg fant ut at de som følger opp badingen vinteren igjennom ofte holder seg friske og at de korte badeturene har samme effekt som en løpetur. Jeg kan like noen korte treningsøkter og jeg kan like å ha god helse. Og når det også påstår at isbadere forbrenner flere karbohydrater så konkluderte jeg at det var verdt å bli med på forøke. Nå er det slik at jeg ikke har sett resultater på verken vekten eller kondisen, – men jeg håper at den målrettede, mentale styrken kan overføres til andre situasjoner senere. For jeg skal på banen igjen, – på alle plan, og jeg skal finne tilbake til meg og hvem jeg er. Det har vært veldig mye alle andre og deres problemer. Slutt på det, – men mer isbading. Prøv du og-
Drar du deg selv utenfor komfortsonen en gang i mellom?
Jeg har vært på stedet hvil litt lenge.
Jeg kretser ofte innom tanken at jeg har lyst til å finne min plass.
Kanskje en ny plass, – men jeg forblir nok i det vante.
Fordi jeg trives i det jeg holder på med.
Men, på fritiden vil jeg bli mer sosial, mer i farta, si NEI og le mer…
Petrine:)
31 januar, 2016
Å være på skirenn uten snø
God søndag!
I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.
I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører. De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.
I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.
Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små. Hindrene stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.
På full fart ut fra start
… og under ei snor
gå planken
For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.
TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.
Petrine
23 januar, 2016
Om å sikte mot stjernene
«Mamma, jeg har fått ny trener!!».
Petrus er på vei inn gjennom døra, han har vært på skøyteskolen og han spretter opp og ned som en Jo – jo.
«Jeg fikk lov til å spille hoyckey. Jeg FIKK lov!!!»
Øynene dine gnistrer, stemmen er i fistel og dagens erfaring har løftet entusiasmen din et hakk eller tre.
Du hadde fått lov til å være sammen de som har trent et år mer enn deg. De er på det nivået der de står, svinger, stopper og starter i en svisj. Du mangler både noe balanse og andre ferdigheter: Men, hockeyen inneholder det elementet som du elsker over alt. Du bare elsker å få lov til å leke seg med puck og kølle, du bare digger å løpe etter de som scorer mål, stå i veien, falle i isen med et brak og være der det skjer. Jeg ser på deg, må smile og konstanterer at noen ganger så er det bra at selvtillitten er bedre enn mestringsevnen. For din motivasjon, innsats og sprudlende glede kan ingen ta fra deg. Selv ikke manglende mestring. Jeg er ikke sikker på at du ser hva du ikke får til, – og akkurat i denne sammenhengen skal jeg ikke virklighetsorientere deg. Dette drivet trenger du for å få til det du har så lyst til å klare.
Allerede på neste trening skal du over og under hindre, leke rødt lys, «do-monsteret» og andre ting for å øke ferdighetene dine, noe som vil gi deg iver og mer motivasjon. Du ser alltid når du får til noe nytt. Jeg, som ikke hadde tenkt til å la deg begynne på organiserte aktiviteter før skolestart, må kapitulere og erkjenne at det her synes du er KULT! Verken mer eller mindre. Jeg er glad for at jeg lot deg prøve og at vi faktisk lot deg ta regien. DE gnistrende glade øynene dine, selv ved knall og fall, de vil jeg ikke være foruten.
Jeg skulle ønske jeg fant en sport som ga meg den gleden, den innsatsen og den lysten til å sikte mot stjernene. For denne barnlige gleden har jeg mistet underveis. Petrus skal få lov til å beholde sin så lenge jeg kan heie på den.
Ha en god dag med eller uten en stoor porsjon med motivajon.
Jeg skal møte venninner på afternoon tea og gleder meg veldig til det.
Petrine :)
28 desember, 2015
Endelig forsto jeg det
Hallo, alle sammen!!
Disse ubetydelige tingene opptar tankene mine i blant. I dag forsto jeg noe, mange år for sent…
På åtti – og nittitallet så var jeg super god til å trene. Det var da en gang at jeg fikk et MAGETRENERBRETT i gave. Et brett som skulle gjøre et mirakel med muskelene, – en sixpack var ikke langt unna. Det var bare å bruke brettet, – det som var av blå plast, hadde håndtak både foran og på sidene og som hadde buet sitteplate. Brettet fikk plass under senga, som alle ting fra TV – shop gjør!!
Jeg tok utfordringen på strak arm og tapte!
Dessverre, gaven virket ikke som en tryllestav for magemusklene mine, – ikke at jeg forsto hensikten eller hvordan den skulle brukes heller. Det ble til at jeg fortsatte med kjente mageøvelser på treningsmatte og kvittet meg med den oppskrytte plastplata.
Jeg hadde glemt den, – helt til i dag!!
Hele gjengen var ute og aket. Jeg var den siste som ankom bakken og fikk tildelt et rumpeakebrett. Jeg satt meg på, løftet bena og brukte armene til å få fart. Det var da jeg fartet nedover at jeg forsto det,, – å ake på minimal plass får magemusklene til å virke. Magetreneren skulle ikke hatt plass under senga, men blant utelekene. Det skulle rett og slett blitt med i akebakken.
For å ake gir deg et helt Kinderegg av goder, – gleden over å ake i tillegg til en kombinasjon av intervall og magetrening!
Jeg har googlet etter dette oppskrytte mirakelet av en MAGETRENERBRETT, fant det dessverre ikke. Men for en femtilapp så kan man få kjøpt mye trening og artige timer i form av et rumpeakebrett.
Er det flere en meg som har et vagt bilde av en trylleformel for magemusklene?
En blå plate, med håndtak og en buet sitteplate?
Uansett: Have fun!
Petrine
PS jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor bildene legger seg sidelengs og hvorfor jeg ikke får fjernet det igjen. Følge gjerne bloggen på fjesboka om du vil få meg deg mer eller mindre viktige tanker og refleksjoner.
27 desember, 2015
Petrus sier det er magisk
Jeg ser ut av det smårutete vinduet. Det snør. Rommet lukter nytraktet kaffe og peis. Jeg står med oppvasken.
Plutselig er jeg tilbake til en annen tid og på et annet sted. Jeg er ved et smårutete vindu i et rom som lukter nykokt kaffe og vedfyring. Ute små snør det, – og jeg er i en tid som er fylt med lek, familie, opplevelse, vinter og et hav av tid. Det er ferie. Det er min barndom,, mitt Trysil, mine gode m inner
Under min tankeflukt så slår døren opp…
Inn kommer en liten gutt. Han er oppglødd, har røde kinn og et stort smil: «Mamma, KOM! Det er magisk! SE, det snør! Helt magisk! » Petrus er glad for ferien, for snøen og for gjengen sin.
Det er bare en ting å gjøre.
Ta på ytterklær og være med på å skape minner.
(Og om noen vet hvorfor bildene snur seg fra orginalebildet når jeg legger det på bloggen når jeg blogger på telefon, så er jeg takknemlig for hjel. Jeg finner nemlig ikke ut hvordan jeg kan snu det heler)
Petrine
08 desember, 2015
Julepresangen ala Petrus
Hei, alle sammen.
I dag har vi hatt en hyggelig dag hjemme, Petrus og jeg. Jeg blir så glad når han velger å være hjemme sammen med meg i stedet for å dra i barnehagen. Selv om vi ikke hadde planer for dagen så rakk vi veldig masse:
Vi fikk gått en tur i solen, bakt Sara Bernhard i langpanne, spilt både Alias og Den forsvunne Diamant noen ganger, lest en julebok og sist men ikke minst så begynte Petrus på et prosjekt med spikkekniven sin. Han har tidligere fortalt at han skal lage menn ala Emil i snikkerbua. Jeg vet ikke om det var det som var målet da han startet på en vedkubbe. Han spikket både jevnt og trutt og siden jeg er glad i juletekstene til Prøysen så asssosierte jeg med Julepresangen. Dermed knipset jeg noen få bilder og deler teksten på den sangen jeg liker så godt med dere. Jeg kan røpe at prosjektet enda ligner på en vedkubbe, men han er nok klar for en ny økt i morgen.
Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.
01 desember, 2015
Luke 1: Engel
Da jeg var liten så hadde jeg et bilde på veggen over sengen min. Det var et bilde av en engel med blå kjole og flotte gyldne vinger. Jeg pleide å se på bildet med beundring i blikket og jeg ønsket meg både vakker kjole og vinger å fly med. Tenk å kunne ta seg en tur rundt i verden med noen enkle vingeslag. Selv i dag, så har jeg et romantisk forhold til engler, – og den aller fineste julepynten til treet er nettopp det, en engel.
Engler er sett på som et overnaturlig, åndelig vesen som i ulike religioner er Guds tjenere og budbringere. I juleevangeliet så var det en engel som både kom med informasjon til Maria at hun var gravid og det var en annen engel som ga gjeterne at Guds sønn var født i nærheten. Hun fikk dem til å lete opp Jesus, som lå svøpt i en krybbe. I kristendommen så blir engelen sett på som medhjelpere og sendebud. Englene har hatt en sentral plass i kirkelig tradisjon og er forent med folkelig religiøsitet.
I dag blir engel også sett på som noe overnaturlig, – som støttende kraft og som representerer lyset. Begrepet engel blir brukt til de som gir av seg selv, de som stiller opp for andre og som er gode tvers igjennom.
Da jeg var på kurs hos Kreasiw og skulle lære å lage julepynt med fokus på gjenbruk så lærte jeg å lage de fineste, – ja, nettopp, engler.
For å lage de så trenger du :
to boksider,
en kule enten av filt, tre eller vatt,
hyssing,tråd og nål.
Hurtiglim, limpistol eller dobbeltsidig tape kommer også godt med.
- Bruk to sider fra en gammel bok eller klipp strimler i et papir du liker. Jeg fant et oppskrift et sted på at strimlene burde være ca 30 x 8 cm, men jeg har brukt ulike størrelser med hell.
- Brett papiret som et trekkspill. Jeg hadde hver brett på ca halvannen cm. Se en video her
- Finn en kule, jeg brukte en av ull, ferdigkjøpt på Panduro, men det er helt innenfor å bruke trekuler, cellovattkuler eller hva du måtte ha som passer i størrelsen til papiret du bruker.
- Brett trekkspillpapirene på midten.
- La punktet med bretten, midt på papiret, på utsiden møtes og lim de sammen. Da vil du se at armene på det ene arket går oppover og på det andre arket nedover.
- sy en hyssing gjennom begge arkene i bretten og videre gjennom kula.
- Lim sammen skjørtet midt på nede med limpistol, dobbeltsidig tape eller lim (hold da sammen med en binders til det tørker)
Nå kan du ønske en engel velkommen!
Denne ideen fikk jeg på et kurs som Kreasiw hadde. Hun sprer om seg med gode ideer på alle sosiale medier og følg henne gjerne om du trenger inspirasjon :)
Har du noen enkle tips til hva vi kan lage i desember?
Petrine <3
By the way: Hos oss blir kalendergavene åpnet på kvelden fra i dag, – fordi det var natten da Petrus ønsket å stå opp for å sjekke kalenderen.
Jeg jobber med saken, men tanken er at du kan finne oss på instagram og snapchat som @petrusogpetrine, – og på en facebookside. Følg med da vel :)
28 november, 2015
Velkommen til julebarnehage
Jeg har mange ganger tidligere skrevet om at Petrus sin barnehage har julemarked. Og for siste gang så kan jeg tipse dere om at det på søndag er marked i barnehagen hans. Neste år er han jo dessverre ikke barnehagegutt lenger, – dessverre fordi jeg tenker at han og alle andre gjerne kunne fått et år til for å leke sammen gjengen i barnehagen han er glad i. På søndag skal vi dit, og jammen er også DU velkommen. Det er åpent mellom 12.00 og 14.00, Arrangementet er på Jeløya, – utenfor Moss
– og det er mulighet til:
- å få høre på eventyret om Skinnvotten,
- å kjøpe grøt eller lapskaus og ta de rundt bålet
- å bli med på en runde på ryggen til ponnyen Mille
- å hilse på griser og høner
- å delta på en av juleverkstedene
- å handle pittelitt
- å la barna leke på plassen
- å ta seg en pause ved bålet
Vi skal utover på søndag.
Det er nok plass til flere.
Velkommen den 29. november klokken 12.00 – 14.00
Petrine <3
Alle bildene er fra Julebarnehagen sin facebookside
Og om jeg skal innrømme en ting så har jeg tidligere irritert meg for at jeg ikke har hatt med julenisselue, for flere av miljøene passer til nissefotografering
27 november, 2015
Gamle ord om igjen: Julebarnehage
Da vi valgte barnehage til Petrus så ønsket vi en som hadde uteliv på timeplanen. Jeg har tro på at barn som er ofte ute og mye på tur i ulent terreng blir gode til å bruke kroppen sin. Dessuten så ønsket vi en barnehage som hadde egen 1 – 2 års avdeling i stedet for søskengruppe. Jeg har ikke fasiten, men jeg har tro på at det er godt for de små å være sammen, både fordi vennskap begynner tidlig og fordi barns ulike søvnrytme kan føre til bedre voksenkontakt for de våkne barna. Peronlig så likte jeg at de minste hadde et hus, Margitstua, for seg selv, noe som gir ro og oversikt for de aller minste og de voksne som skal ta vare på dem.
Nå er jeg ikke sikkert at de er mer på tur enn enkelte andre barnehager, men barnehagen er ofte på tur der den ligger idyllisk til på Jeløya, – midt i et vakkert landskapsvernområde. Mulighetene for å komme seg raskt ut i naturen er mange. Petrus er fornøyd med at avdelingene er aldersdelt fordi han dermed kan/kunne være med vennene sine, selv etter at han har byttet avdeling.
Det er som sagt bare å gå over veien for å komme til skogen, det er kort vei til strender og jordbruksdriften er rett utenfor gjerdet. Jeg synes det er kjekt at Petrus vokser opp landlig og med den nærheten til naturen som barnehagen kan tilby. Petrus elsker å være på tur, og han trives å ferdes i nærmiljøet med den vakre, lille turpartneren sin, – og selvfølgelig med resten av gjengen som han føler seg som en del av.
Barnehagens avdelinger er fordelt i små, hvite hus. De er plassert i en gammel hage, som nå er i ferd med å deles inn i ulike soner for barnas lek og som rommer en liten stall og et hønsehus. Og der bor det høner, kaniner, Yes og Trampoline, og to vakre en vakker ponnier; Anja og Mille
Petrus er stolt av dyrene som er i barnehagen og da han var mindre så var dyresttell og det å få ri som var blant favorittsyslene. Når vi først er inne på ponniene så har jeg en historie fra i fjor vinter:
Vi var de første som kom i barnehagen og hestene hadde vandret ute i løpet av natten. Petrus var tregere enn meg inn i barnehagen og jeg lot døren stå åpen til han. Etter meg kom ikke Petrus men Mille og jeg ble først overrasket og lattermild. Så ble jeg litt irritert for at telefonen lå i bilen, for det hadde vært et kult bilde. Milla blant ytterklær og skotøy på Rolfen, som Petrus sin avdeling heter. Petrus kom ikke inn før hesten var ute :)
Noen morgener så leverer vi barna i grillhytta, ferdig kledd for uteliv. Jeg har dessverre ikke bilde av det stemningsfulle møte med barnehagedagen. Mørke, bål og stearinlys. Det er så vakkert at jeg kunne tenke meg å sette meg ned med en kopp kakao før jeg raser avgårde til jobb. Men akkurat da så er det klokka som styrer valgene mine. Jobben venter!
Den 30. novemner er det åpen julebarnehage på Andersrød. Tar du turen så kan du spise grøt i grillhytta. du kan være med på førjulsaktiviter, barna kan få ri og dere kan slappe av på uteområdet. Jeg anbefaler alle å ta turen og om du bor i nærmiljøet og skal søke barnehageplass før 1. mars så synes jeg absolutt dere skal ta turen for å hilse på.
Det er besøket verdt.
Petrine
Dette er også et innlegg fra den gamle bloggen, – men det passer så godt sammen det innlegget som vi snakket med. Valger er tatt. Jeg gleder meg til jul <3
Ps, julemarkedet i år er den 29.11.
04 november, 2015
Hockeymamma, amatørmamma,varm mamma og gjør så godt jeg kan mamma
«Det er lurt å ta av seg jakka, mens man holder på», var rådet jeg fikk.
Jeg tok den av og kjente at den andre mammaen hadde et poeng.
Jeg var varm.
Petrus satt på benken, jeg satt på gulvet og ved siden av meg var en bag full av utstyr.
Skøyter, bukse, hjelm, hansker og skulderbeskytter.
Petrus skulle på skøyteskolen og trengte assistanse.
Jeg jobbet på, – fortsatt takknemlig for forlaget om å kaste jakka.
Det koster sin kvinne å få skolissene stramme nok, passe mengde med klær under en polstret shorts og det andre utstyret på etter en diskusjon om å skippe knebesyttere,
– det er visstnok kne/leggbeskyttere som gjelder.
Men det har vi ikke.
Jeg var ved målstreken. Jeg skulle trekke den aller viktigste, gule, hockeyskjorta over hodet på Petrus. Den med 9 -tallet på. Jeg sto klar til å sette punktum ved å få den på og ved å sette hjelmen på toppen. Da kjente jeg et lite bank på skulderen, – jeg snudde meg og ble møtt med:
«Vi andre har skulderbeskyttelsen den andre veien!»
Jeg var i mål,
nesten!
Neste gang,
– kanskje!
Petrine :)