Å være på skirenn uten snø

 

God søndag!

I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.

I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører.  De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.

I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt  skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.

Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små.  Hindrene  stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.

På full fart ut fra start

… og under ei snor

gå planken

 

 

 

 

For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.

 

 

 

 

TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.

Petrine