17 september, 2017
Uke 37: Bli med på øya mi
Hverdagen er tilbake med trening, jobb og lekselesing. Den er helt og fult tilbake og jeg synes det virker som det er lenge siden det var sommerferie. En kjapp titt på kalenderen viser at det faktisk ikke er sånn. Men, når man er i hverdagens rutiner så er det der man er.
Badevannet har ikke blitt iskaldt enda. Det vet jeg fordi badesesongen fortsetter. Den skal etter planen fortsette frem til neste sommer, til sommeren etter der og så videre. Det er forfriskende og vi har badet mens solen er oppe , bare å nyte. Den varmer jo!! Deilig
Jeg skal forsøke å komme litt mer ut i Blogglandia igjen.
Jeg vil som kanskje noen av dere ser, legge ut innlegg om lek så ofte jeg kan. Målet er hårete og det er at jeg gjennom det neste året skal sette lek på tapeten. Men, i tillegg så har vil jeg titte innom oftere enn jeg har gjort, – og da blant annet med et innlegg hvor uka blir oppsummert. Et slikt innlegg forsøker jeg å lage nå. Her kommer noen små glimt.
Petrinehunden og jeg har gått våre daglige turer
Vi gikk blant annet inn i skogen ved båtbodene, et hyggelig og hjemmekjært miljø
Jeg har handlet grønne planter på Plantasjen, men ikke juletre. Selv om det var 100 dager igjen til jul på fredag.
Jeg liker å ta en runde på Røed Gård
Jeg besøkte også kafeen i den nye låven på Røed gård
Jeg pleier ikke spise kake om det ikke er bursdag, men denne uken falt jeg for fristelsen
Hver fredag lager Petrus middag i det Petrinske hjem , og denne uken ble det pannekaker
Jeg vil takke for alle gode opplevelser i uke 37, – og jeg håper at du har hatt en god uke. Og så lurer jeg på om du har noe å glede deg til neste uke?
Petrine
LagreLagre
18 juli, 2017
Petrus oppsummerer besøket i Astrid Lindgrens verden
Jeg vil tilbake mange, mange, mange ganger.
Det var spennende med Brødrene Løvehjerte og å leke i muren og dalen.
Emil var også morsomt. Ha, ha det var morsomt at han satt fast hodet i suppeskålen, selv om det bare var på lek. Bollen var stor nok, den bare satt fast på liksom. Det var også gøy at han heiste opp Ida på ordentlig.
Hva var det beste du spiste?
Pannekaker med krem og syltetøy.
Og polkagris, – husker du at vi kunne se de laget de?
Hva var det mest morsomme du gjorde?
Det var gøy å leke i husene til alle sammen. På takene også da, – jeg var jo på taket hos Karlson og på skolen hos Madikken.
Dette er hva Petrus ser når han titter inn av vinduet på det forrige bildet
Hva var det kjedeligste da?
Den båten om Saltkråkan. ( det synes foreldrene var nostagisk og hyggelig tilbakeblikk. For oss var jo Tjorven fast ferieinnslag på Svensk Tv gjennom oppveksten)
Du vil reise tilbake?
Ja, fordi det var gøy. Alt sammen
Jeg vil tilbake mange, mange ganger
Petrus
Vil du se hvordan vi har hatt det i parken kan du titte innom
på besøk hos Søte Bror og en eventyrlig park
17 juli, 2017
Jeg kom til toppen, endelig
Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.
Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:
Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.
Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.
Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!
Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var. Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli
Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.
Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .
Vil du ta turen? Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.
Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.
Petrine
17 juli, 2017
Tjolahopp hos Pippi #astridlindgrensverden
Altså jeg har forsøkt å rette opp huset på bildene, men uansett hvordan jeg tok de så var de skakke. Det var da jeg kom på at det var Villa – Villa – kulla og nettopp fordi det var Pippi sitt hus så var det skakt og sjeft.
Pippi var tidlig ute med å bryte kjønssrollemønsteret, – og hva som er innafor å klare ut fra alder, spør du meg. Men hun er kul der hun bryter med samfunnets forventninger og er en god venn for Tommy og Anikka. Jeg liker henne og må røpe at jeg var litt redd for Pippi da jeg var liten, for det var uten for ei lita jente sin logikk at hun kunne hanskes med både politi, røvere og ikke minst Pruseluska.
Petrus har ikke hatt denne virklighetsvurderingen av jenta som har hest, apekatt og som sover med de alt for store skoene på.
Visste du forresten at Pippi ble til da Astrid Lindgrens datter var syk og ville at mammaen skulle fortelle en historie?
Nå kommer et innlegg om Mattisborgen og Ronja Røverdatter. Som sagt, det kan kanskje oppleves som spam. Vi hadde fine dager i Astrid Lindgrens verden og siden jeg ikke hadde med meg noe det var mulig å blogge med på ferie så tar jeg meg den frihet.
Det var tordenvær i Mattiskogen den natten da Ronja Røverdatter ble født. Uværet var så voldsomt at Mattisborgen ble delt i to av et lynnedslag den natten. Smellet delte borgen i to og selveste Helvetesgapet ble til.
Det stilige var at borgen delte seg i to med røyk i kulissene i forestillingen også.
Petrus satt muse stille og fulgte ned på Mattis, Boris, SkallePer og alle de andre som ble tussete opptatt av den nye jenta som kom til dem. Etter hvert fikk han også overvære hvordan det var da Ronja ble kjent med Birk. Han har alltid likt teater og dette skuffet heller ikke en som har hørt historien noen ganger. Ikke foreldrene hans heller
Visste dere forresten at Ronja Røverdatter var den siste boken Astrid Lindgren skrev?
Petrine
Andre innlegg fra Parken er
LagreLagre
15 juli, 2017
Spenning i Klungerdalen #astridlindgrensverden
I Klungerdalen, eller Tornrosdalen som den heter på svensk, ligger det 12 unike, små hus. Innvendig er gjenspeiler de den som bor der og utenfor er det frodig og fint. Det er en liten og hyggelig by på innsiden av murene, men Tengel har overtatt makten og bak fasaden er det frihetsrøveri og trellvirksomhet.
På utsiden av gården ligger Ryttergården og Tulipgården, – som er de eneste husene i Kirsebærdalen.
Det er på dette området Brødrene Løvehjerte utspiller seg, – og det var i denne delen av parken Petrus synes det var mest spennende å leke. Om du kjenner historien så kan jeg fortelle deg at han gjemte seg i det hemmelige rommet i huset til Mathias, han løp over hengebroen til Karjamanjaka og har var på oppdagelsesferd i Katlagrptten
Det at Jonatan, Kavring og Matias arrangerte leker som besøkende kunne bli med på var med på å toppe besøket med hensyn til lek og spenning.
Petrus synes selve historien er både litt skummel, passe spennende og litt trist, – og vi hadde snakket om den da han hørte den. Jeg tenker at både historien og denne delen av parken er for litt eldre barn, – og vår seksåring synes det var innafor.
Petrine
Vet du om noen som ville like å drømme seg til eller tilbake til denne flotte verdene er det hyggelig om du liker eller deler innlegget :D
Tidligere innlegg fra Astrid Lindgrens verden
PÅ ferie hos søta bror og en eventyrlig familiepark
14 juli, 2017
Hujedamej på Katthult
Jeg er og blir forelsket i Emil! Besøket på Katthult i Astrid Lindgrens verden bare understreket hvorfor jeg liker den lille gutten som ofte faller dårlig ut med det han gjør av sin godhet. Det ender ofte med at han på grunn av et hyss løper med pappa Anton etter seg til Snekkerboden, der setter han kroken på innsiden og pappaen på utsiden.
Utallige timeout har gjort gutten til en kløpper med kniv og hvilken samling med tregubber han har laget!!
Husene på gården skal være slik de var i Småland på begynnelsen av 1900 – tallet, og der var det rom for barna å leke både på gården og i husene. Om ikke plassen blir brukt som kulisser til ulike opptreden da, for også her kan vi kose oss med kjente hendelser fra bøkene og vi moret oss nok en gang over Ida som ble heist opp i flaggstanga, over Anton som fikk tåa i rottefella, over Lina som kronisk er på frieri til Alfred og ikke minst om Emil som satt hodet fast i suppebollen. To ganger!!
Det blir like morsomt hver gang, selv om vi kan historiene, – eller kanskje nettopp derfor?
13 juli, 2017
På ferietur til søta bror og en eventyrlig familiepark
Det var en av de dagene hvor det var meldt tordenvær og regn i bøtter og spann. Det var en sånn dag vi pakket oss og noen ting inn i bilen og dro østover. Nordøst, om vi skal være mer korrekt.
Målet var Vimmerby!
Endelig skulle vi beøke Astrid Lindgrens verden, – og vi hadde satt av tre dager til besøket. Og om jeg skal røpe en ting så opplevde vi ikke at det var for mye. Alle tre var enige om at vi gjerne kunne vært der lenger.
Det eneste skåret i gleden var at vi nesten bråbestemte oss og overnattingen måtte bli i en campinghytte. Hytta i seg selv var et ingen ting i veien med, – vi hadde kjøkkenkrok, fin uteplass under tak , en liten gressplen, ei tam due og to senger til hver, om vi hadde hatt behov for det. Det er derimot, og heldigvis, lenge siden jeg har vært på toaletter med korte lettvegger i mellom hvert avluke. Når veggene verken går til tak eller gulv og det er kø på utesiden så får jeg vondt i magen :D Ellers så var det et ypperlig overnattingssted. For det var både badebasseng og minigolf der også, noe som passet seksåringen helt.
Nok om det.
Parken var stor.
Så stor at det var plass til mange ulike univers. Hver fortelling hadde sitt område, hvor det var laget hus og rekvisitter som passet til historiene.
Det var plass til alle disse små verdene, grønne parkområder, husdyr, noen tusen mennesker og oss. Det var plass til alt dette uten at det føltes fullt.
vi sto aldri i kø,
vi fant alltid plasser å spise,
vi kom oss raskt på toalettet
og vi fikk se alle de forestillingene vi ville se.
For oppsetningene var morsomme, skumle, underholdende og repiterende. For både seksåringen og foreldrene hans.
Vi hadde fin, fine dager i parken og jeg kommer til å spamme dere i dagene som kommer. Med noen ord og bilder fra ulike deler av parken. Gled dere !
Har derer vært i Astrid Lindgrens verden? Eller har dere tips til andre barnevennlige steder?
Petrine
05 juli, 2017
Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting
Petrus og jeg hadde fri i går.
Vi hadde en hel dag med tid.
Tid som ikke var låst til avtaler, til faste rutiner eller noe som helst. (Annet enn at jeg må sove minst en lur. )
Vi hadde en hel dag med ferie på hjemmebane og vi nøt det.
Vi gikk en tur rundt på øya her.
For de som er kjent så gikk vi til Reier og fant en plass hvor det var helt ideelt å se etter frosker. Petrus holdt på med det så lenge som han bare ville, og til han ga opp å finne en frosk, før vi fortsatte turen videre langs strendene. Der dukket det opp både sauer og en larve, – og det var «den lille aldri-mett-en» som fikk mest oppmerksomhet. De bukter seg ganske kult avgårde.
På stranda ved Fiskehytta var vannet klart og det er langgrunt. Jeg tok et bad og Petrus lekte seg i vannet. Han hadde med en håv og fylte den med medbrakte reker, for å fange krabber. Krabber ble det, – og etter en rask titt på hver og en av de, fikk de nyte maten i det fri.
Mens vi var der så kom det noen svarte skyer, – og jeg innså på et øyeblikk at jeg ikke rakk hjem for å redde klesvasken som hang til tørk. UTE!
Jeg kunne likegjerne innvilge en pause på Galleri F 15 som innebar soft is i kjeks. Soft is med både sjokolade – og jordbær- strøssel. Er det sommer, så er det sommer…
Vel hjemme så ble det utelek for minstemann. Venninna hadde fått ny sykkel og det snurret og gikk på hjulene. Og jeg hørte at Petrus proklamerte at han skulle få ny sykkel til høsten, for da er den billigere. Han har jo rett i det, selv om jeg ikke vet hvem han har inngått avtalen med. Han har nemlig bursdag 1. september…
Dagen avsluttet vi med kveldsbad og en liten snutt med Pippi Langstrømpe. Vi er på repetering av Astrid Lindgrens verker og var også innom biblioteket for å låne både filmer og lydbøker av forfatteren. Vi har nemlig for planlagt et besøk i Vimmerby, – og vi voksne gleder oss veldig. Minstemann har derimot ikke så store forventninger enda :D
Ha nok en fin sommerdag!
Petrine
01 juli, 2017
Fine ting i juni
Hallo, det er fortsatt liv i meg, – og jeg sier et hei til dere alle.
I dag smaker det i sommer og jeg må si at jeg håper at den har slått rot for en stund. Det har vært så godt med lyse dager og enda bedre når solen har vært fremme og vinden har tatt det med ro. Tenk kvelder på terrassen uten at man må ha på masse klær for ikke å fryse.
Siden juni forsvant i et svisj, så tar jeg et raskt tilbakeblikk med dere. – ved å se på de fine tingene
- Det er så fint med lange kvelder og lyse kvelder. Om jeg ikke får sove så kan jeg stikke ut å se på naturen og landskapet. Fint lys, altså
- Apropos natur og landskap. Det er frodig og fint å bevege seg langs de grønne slettene, de spirende jordene og den blå Oslofjorden. Spesielt når jeg går forbi en busk med Jasmin.
- Tur til Tusenfryd. Petrus har ikke vært på Tusenfryd før, – og synes det var stas å ha kjørt radiobil, berg – og dalbane og andre karuseller.
- St. hans bål. Tradisjon tro så så vi på båltenning på nabostranda. Det var grått og regn på dagen, så vi spiste hjemme. Det lettet etter hvert så vi gikk de metrene var for å overvære den årlige begivenheten.
- Markblomster, – ingen over og ingen ved siden! Så ulike i form og farge og så vakre sammen
- Skoleavslutning på Petrus sin skole : For meg som husker månelandingen og var livredd Pompil og Pilt og tok OL – floka på Lillehammer, så var den historiske vinklingen på forestillingen noe som vekket opp det som er lagret i harddisken. Jeg synes den var både flott og morsom
- Lett etter skatt der regnbuen slutter
- Hatt bursdag
- Vært på stranda og badet med Petrus
- Strikket ferdig en tynn genser til meg selv og begynt på et bestillingsprosjekt fra Petrus. En tykk og myk genser med islands inspirert mønster
- Det aller, aller beste av alt er at vi etter skoleslutt har fått tilbake en gutt med smil, latter, humor og glede. En gutt som spretter opp til dagen og som i sist uke var klar til å dra på fotballbanen før han kom ut av sengen. For oss som foreldre er det godt å ha en gutt som har byttet ut magesmerter og hodepine med sang og fjas. Du som vi har savnet det.
- Spist norske jordbær. Hver dag i jordbærsesongen. De beste !
- Planlagt blogginnlegg. Det er bare å få sammenfattet det hele. :D
Takk juni, for mange fine stunder!
Petrine :D