06 juli, 2018
Gatelangs i Balchik
Vil du bli med på en liten fototur i Balchik
Før vi tok turen til Balchik en regntung dag, så hadde jeg lest at det var en rolig ferieby ved vannet. Det var dit vi skulle reise om vi ville slappe av. At det var rolig kan jeg skrive under på, for vi så nesten ikke et menneske og på et tidspunkt sa jeg litt ut i luften:
«Dette stedet er nesten dødt!»
Hvorpå det kom fra han på 7 : «Mamma. en by kan ikke dø!»
Byen var litt tom og grå, selv om den absolutt hadde noen fargerike innslag. Som badedyr. Snodig, med disse fargerike plastdingsene, som vi kjøper villig vekk, opp mot all den grå betongen, ved siden av bilene som tok meg tilbake til tidlig 80 – tall og opp mot bygninger som var i ferd med å falle sammen.
Uff da, nå høres det ut som om byen ikke var fin, det er feil.
Byen var bygd oppover i en skråning, – og det var mange flotte trapper og små parker, rundt hele byen. Nå har det seg sånn at vi var der en dag hvor det ikke var naturlig å fylle benkene som var oppsatt til hvile rundt om, – men jeg vil tro at om man sitter på de så vil man kunne koble fra verden. På grunn av høydeforskjellen så fulgte det flott utsikt med på hvilen. Og, alt var gratis :D
Petrus oppdaget noe han ikke hadde sett før. Han fant en telefonkiosk på veggen, det virket som om den fortsatt var i bruk og for en gutt som har vokst opp i mobiltiden, så var dette rare greier. Dessverre så fant vi ikke telefonkort, for det hadde vært kjekt å prøve en slik forhistorisk greie. Hjelpes, det er helt sant at jeg vokste opp i gamle dager. Jeg vet nemlig ikke hvor mange timer jeg har brukt i telefonkiosker rundt om i verden
Av alle ting så hadde jeg ikke med kamera på tur, så bildene er tatt med mobil :D
Petrine
27 juni, 2018
Husker du? Sommerdagbok 3
Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, – at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?
Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!
Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D
Petrine
Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer
25 juni, 2018
Rablerier fra i dag
Kjære, dagbok!
Det ble en god dag i dag.
Endelig fikk jeg skravlet og kost meg med ei venninne som jeg ser alt for sjelden. Tiden løp avgårde og det var deilig at praten satt løst, samtidig som jeg slappet av og hadde det koselig. Da vi endelig klarte å sette av tid til å være sammen, så kjente jeg at det er noen som er verdifulle for meg, selv om jeg ikke ser de så ofte. Denne gamle venninna er flott og vakker. Det er så rart, for for noen år siden så hang vi sammen all the time. Deretter havnet vi på ulike stadier, hun med barn og jeg med frihet til å være over alt og ingen steder, – og nå er det vel min fokus som er rettet mot den aller yngste. Han kom jo sent, men godt , gutten vår.
Aporopos, Petrus. I dag ble han dratt ut av sengen fordi vi trodde vi hadde meldt han på en type fotballskole. Han ble kledd opp med leggskinner, knottesko og de riktige fargene på fotballdrakta. Det med riktig drakt varierer litt, men i dag stilte han i blåhvitt. Riktig kledd og utstyrt med en flaske vann så dro han avgårde til treningsbanen, – noe som viste seg å være en bomtur. På et eller annet tidspunkt har vi mistolket informasjon, for Petrus og Petrinemannen var de eneste som stilte til dagens økt. Da Petrinemannen skulle på jobb, så synes Petrus det var stusselig å være alene på trening. Han kom hjem igjen. Noe jeg tror var like greit, for han hoster som et maskineri i kveld.
Det til tross, så tok jeg han med til et kveldsbad, – og jeg er ikke sikker på at det er det lureste jeg har gjort. Men, hoste til tross, det var nødvendig å kjøle seg ned før natten. Man sover så mye bedre da.
Nå sier jeg god natt, – for i morgen kommer en ny dag. En dag som minstemann gleder seg veldig til, nemlig min bursdag. Det betyr at det kanskje dukker op sjokolade og neglelakk, det elsker nemlig Petrus å gi bort.
God natt <3
Petrine
25 juni, 2018
Sommerdagbok 2018 – 2
Kjære dagbok!
I dag ble jeg sittende i gresset på utsiden av huset. Kanskje fordi Petrus holdt på å sparke ball der, eller fordi at plenen var full av hyggelige barn og voksne. Jeg liker å bo på dette tunet, og synes det er hyggelig at sommeren har en slik effekt på folk at sofaen må vike for gress og utendørsaktivitet. Jeg setter pris på gjengen som bor her, og i dag ble jeg sittende å se på et barn som om noen uker fyller to år.
Jeg kom til å tenke på Lotta fra Bråkmakergata. – Dere vet hun som kan allting, unntatt å stå slalåm. Jeg tror det må være slik å være to år. Man gyver løs på verden med en livsglede og en mestringsfølelse, som får meg til nok en gang å tenke; «hvor blir dette av underveis?»
Barnet løp rundt med hodet hevet, magen frem og ryggen rak! Bevegelsene var lette og myke, – og det så ut som plenen ble tolket til en jungel av muligheter. Det ble kjørt trillebår og løpt nedoverbakker. Det ble lagt dukkebabyer i vogn og sklidd sklie. Det ble lekt hermegåsa og gravd i sandkassa. Barnet smilte og var superfornøyd. Hele tiden!
Jeg lener meg tilbake og ser opp på skyene. De er få og lette. Jeg tenker igjen på Astrid Lindgren, men denne gangen på hennes sitat om lek. Hun sa at «vi lekte, lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss ihjel!» Hun mente selv at hennes lykkelige barndom, med tid til lek, gjorde henne til en god forfatter.
Jeg kaster igjen et blikk på toåringen, som akkurat nå ruller nedover bakken med et barn på samme alder, – og konstanterer at sommeren er deilig. Den, – sommeren, handler ikke bare om å få oss ut av sofaen, men også om tid til å gjøre ingenting. Enten det handler om å leke på plenen, bade, sprake fotball eller bare å sitte helt stille å se på livet.
Lag deg en fin sommerdag!
Petrine :D
Jeg blir glad om du trykker liker eller følger bloggen på facbook, – og vil du se hva vi gjør i sommer så er det nok på instagram den hyppigste oppdateringen skjer mht det.
24 juni, 2018
Sommerdageboken 2018 – 1
Jeg hadde en opprydning i hyllene mine i vinter og der fant jeg reisedagbøkene mine fra de store utenlandsreisene. Jeg ble sittende å lese om store eller helt uviktige ting som opptok hodet mitt akkurat da. Det var morsomt å drømme seg tilbake og jeg måtte le av enkelte tanker eller hendelser som var datidens Status Quo.
Det å skrive reisedagsbok har jeg alltid gjort. De eldste bøkene har noe forduftet fra min verden, men jeg husker at jeg satt der å skrev med sirlig småbarnsskrift om tresko som falt i vannet fra brygga i Kristiansand, om ferievenner og om fisk som bet eller som ikke lot seg lure av kroken. Det enkle, det nære og det som på mange måter var hverdagslig på somrene.
Det er en tid tilbake, at jeg skrev noen ord fra sommerdagene, men i år skal jeg ta opp igjen tradisjonen. Det er ikke sikkert at det blir daglig, men jeg lover å dele noe med dere .
Både fra hjemmedager og dager på farta., i nåtid og fra fortid
Jeg blir glad om du følger med.
Petrine :D
10 juni, 2018
Glimt fra uke 23
I dag skal jeg gi dere noen små glimt fra uke 23
Jeg tror faktisk jeg hører regndråper, og jeg kjenner at jeg håper at hørsel ikke leker med meg. For oss som bor sør i landet, så er det så tørt at jeg er livredd for at det skal bli tordenvær. Jeg vet ikke om det er katastrofetanker, men jeg ser for meg at lynnedslag eller uforsiktighet med ild kan gjøre stor skade akkurat nå.
Når det er sagt så er vi en familie som bruker været. Vi er jo gode på å være ute og de siste ukene har vi tjuvstartet sommerferien. Det føles faktisk sånn, for vi har vært på stranden til langt på kveld, vi har tatt kveldsbad, spist maten ute og sluppet litt opp på rutiner. Hadde noen sagt at jeg var midt i sommerferien så hadde jeg trodd dem. Jeg har feriefølelse, selv om jeg også har hatt helt flatt batteri på grunn av eksamen til elevene. Så sola kan gjøre underverker også, selv om den akkurat i år har tørket opp en ellers så frodig natur.
Badevannet har vært upåklagelig og krabbene har dukket opp på Jeløya. Gutta fisker, fisker og fisker, med eller uten hell. Dessuten så har de funnet ut at det er letter å finne østers enn blåskjell til krabbemat, noe jeg ikke liker, men som er normalen for barna. Rart det der, – normalen forandrer seg
Det har vært så varmt at gutta har spurt etter pannekaker alt for mange ganger, men i går så var det litt mer stille og jeg stekte pannekaker på to liter melk, og det var en fornøyd gjeng med gutter som koste seg.
Jeg vet ikke om jeg har fortalt det , men jeg har fitbit, og den får meg blant annet til å gå 250 skritt i timen. I dag så satt jeg ute og var i Fjällbäcka. Der var Erica og Patrick opptatt med å løse et mord, som jeg da fulgte fra sidelinjen. Ti minutter før hel time så dirret det på armen og jeg måtte opp å gå.
Jeg tok en tur ut og møtte på en liten, pjuskete skjærunge som var stiv av skrekk. I alle fall så det ut som den ikke visste hvordan verken føtter eller fjør virket. Den sto helt forstenet, Jeg våget ikke gå for nærme, men fanget den på linse. Er den ikke søt?
Ha en glad uke, – og kos dere.
Har helgen stelt godt med dere?
Petrine :D
01 juni, 2018
Ni bilder fra dagen i dag – Gamlebyen i Fredrikstad
Gamlebyen i Fredrikstad er et flott sted. Der kan jeg kose meg, se på gammel bebyggelse, – og tenke på hvor flott det er når slike skatter blir ivaretatt. Det kan være at jeg er spesielt opptatt av dette, for jeg elsker å gå her, i Lillehammer og i Tromsø . De har klart det som mange byer ikke får til. De har fått til å bevare det som var og holde det til å leve i dag.
Byen min er i omlegging. Det dukker opp betongbygg, som paddehatter , og nesten to hundre gamle bygg skal slettes med jorden. Tenk om de kunne bevares og bli en hyggelig, levende bydel. Det hadde vært en drøm . Det er jo en annen sak,så her skal dere få et lite glimt fra dagen i dag :
Blomster og brolagte gater
Gatemiljø
Ved innkjøringen til Gamlebyen i Fredrikstad så står det et skilt. Det er bilde av noen ender og teksten er følgende:
«Der endene møtes!» Her kommer et glimt av et par som har vært på bytur. De kom i alle fall gående over brua
Med disse bildene så ønsker jeg deg en god og glad helg
Gled deg i helgen
Petrine
13 mai, 2018
Fem bilder fra helgen da sommeren kom
ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad. Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.
Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.
Hvordan sløyer du fisken, storebror ?
Prøver fiskelykken
Riktig utstyr
Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?
Petrine
06 april, 2018
Fiskelykke for alle? Kommer alle på tur?
Fiskelykke?
Lykken er
å være syv år
og få være med til
det hemmelige fiskestedet
Til det stedet
hvor man kan få ørret
Lykken er å være syv år,
sitte på fjellknausen,
sette mark på kroken
og kaste ut snøret
Lykken er å være syv år
og vente på at duppen skal
forsvinne under vannflata
Lykken er å være syv år
og få lov til
å være med pappa på fisketur
og lure på om man har fiskelykke i dag
Lykken er å være syv år
og tro at fisketurer
er en del av hverdagen
for alle.
Men, kjære syvåringen min
Slik er det ikke!
Vil du ha med deg en venn?
Det er ikke alle som
som har fiskestang,
som har noen å bli med
og det er noen som
aldri har opplevd
spenningen og gleden
ved å få en fisk
Så ta gjerne med deg en venn!
– som kanskje har fiskelykke !?
Petrine :D
Fotnote:
Teamet barn i familier med lav inntekt og friluftsliv ble forstørret for meg da det ble satt på dagsordenen av Oslofjordens friluftsråd på et seminar i januar. Vi kan ta en for laget, – og ta med venner av barna, uansett bakgrunn når vi drar på tur.
Jeg har skrevet eller lagt ut bilder om temaet her : Å ha med barn på fisketur, Aktiviteter med barn: krabbefiske , Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting
28 mars, 2018
Hemmeligheten bak isfiske
Lappland lokket oss ut på isfiske
For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.
Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.
Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.
Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.
For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.
På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente. Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.
Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!
- og husk alt er hyggeligere med en venn.
Petrine