24 mai, 2020
Søndagstrikk, minner og strikkestart
«Nå er vi snart der!» , «Jeg gleder meg», sa jeg samtidig som jeg spratt opp og ned mellom bilsetene til mamma og pappa.
Vi hadde, tradisjon tro, fått rødt lys ved brua og vi hadde passert både Samvirkelaget og bensinstasjonen. Nå snirklet vi oss oppover pappa sin skolevei. Den som jeg hade utnevnt til min egen, lille og personlig «Trollstige», der vi først svingte til den ene siden og så til en andre siden, mens vi krabbet oppover og oppover. Vi var på vei oppover «Knetten», noe som betydde at vi var i Trysil, at vi hadde passert «Sundet» og at vi straks var hos familien min. Hos farmor, hos tante, onkel og søskenbarn.
Straks startet ferien!
Jeg hadde lokal nedtelling og jeg var definitivt ikke sikret i bilen. Uten at vi ofret det en tanke. Snart ville vi nemlig passere plassen som bærer etternavnet mitt og grusveien som ender hos familien min.
Det er mange historier å fortelle fra barndommens ferier, men jeg vil i dag fortelle om farmor, meg og strikking.
Farmoren min fikk 5 barn og ble enke tidlig. For å bøte på økonomien så strikket hun for Husfliden. Hun skapte de vakreste koftene, noe som innebar at jeg hadde stjerner i øynene og hun nesten alltid hadde strikketøy i hendene. Det var forøvrig like lurt, for om hun ikke tryllet med garn og pinner, så tvinnet hun tomler i raserfart. Først den ene veien og så den andre veien, – igjen og igjen. Jeg kunne bli tommelumsk av å følge med på det. Det var mer magisk når hun bragte kulturarven videre ved å fremskaffe vakre, norske tradisjonsskatter.
For ei lita jente så var drømmen å bli like god til å strikke som bestemoren sin. Det tok heldigvis den gamle på alvor, – og hun fant frem pinner og garn. Hun lærte meg hva som er masker, hvordan du lager dem og hvordan du skulle bruke pinnene for å få garnet til å hange sammen i løkker, på en sånn måte at det kunne bli plagg av det. Nå kan jeg ikke skryta av at det ble pene klær av det første jeg satt i gang med, men planen var at det skulle bli et skjerf. Jeg tror det ble et hullete kirketårn, men det spiller ingen rolle.
Alt starter nemlig et sted, og for meg startet mitt strikkeeventyr i et hus på enden av en grusvei, der jeg for aller første gang håndterte et strikketøy. Der startet min interesse for strikke generelt og tradisjonstrikk spesielt.
Og med dette som bakteppe så starter jeg i dag spalten søndagstrikk på bloggen. jeg håper at du vil følge meg på litt ymse om strikking,
Petrine :D
30 oktober, 2019
10 ting du kan oppleve på reise
Det er kanskje ikke så mange som vet det, men i tidligere år så reiste jeg masse. Det har vært veldig godt, – og kanskje spesielt fordi man er avkoblet fra resten av verden, vi har nok av tid, alt vi eier er i en ryggsekk og dagene blir fylt med opplevelser. Det å oppleve nye ting, være på nye steder, lukte nye lukter og tenke nye tanker er spesielt godt for meg, for slike ting gir meg energi. Det betyr også at du husker masse rart. I dag vil jeg dele noen få av de opplevelsene jeg husker med dere..
Man lærer:
- at det er lurt å ha med gangbar valuta, vann og litt mat i sekken. Erfaring er at ekstremt mange timer uten føde på et ukjent sted, kan få deg til å styrtgrine og stjele en annen sin avis på en flyplass. TA en titt på innlegget her
- at når man binder en levende gris bakpå en moped så hyler den ekstremt, – ja, som en stukket gris. Dette opplevde jeg på et marked nord i Vietnam.
- at Stamsund er i Norge, nærmere bestemt Lofoten. Det var flaut å stå på den andre siden av jorden og erkjenne for en italiener at man ikke hadde peil på hvor Stamsund var. Han førsøkte til og med å stave ordet, for han trodde jeg ikke forsto hva han sa, – men der tok han feil. Nå vet jeg med sikkerhet at Stamsund er i Lofoten, – og jeg har vært der-
- hvilken vei man skal sitte på et toalett i gulvet, når en indoneser åpner døra på bussens toalett i det du har tenkt å forsøke denne anretningen i gulvet. Han ser på deg og sier: «You sit the wrong way! «
- at i Thailand er de forvirret i forhold til de norske årstidene. Jeg var på tur i Chang mai, – og kom i prat med en Thai. Etter en liten stund så fortalte han at han hadde vært i Norge, han kjente en som bodde i Maridalsveien. Han hadde vært der på vinteren, i juli 1994.
- at man snakker Malayisk i Malaysia. Det skjekket vi ut etter at vi hadde ledd oss skakke av en sliten venninne som lurte på om de snakket Muslimsk i dette landet.
- at man får et foredrag om mynter og får se en spesiell samling, når man skal melde et tyveri på en liten øy i Thailand. Fyren samlet på mynter. Han fikk et par norske kroner av oss, og vi fikk meldt fra om alt vi var frarøvet.
- at det er skummelt å våkne og se rett inn i et par mørkebrune øyne, men samtidig kjekt å erfare hvor handlekraftig man er. Jeg var før fyren ute av hytta.
- at musikk i gatene på 17. mai ikke alltid har noe med Norges nasjonaldag å gjøre. Vi var på Bali på den 17. og løp avgårde dag vi hørte musikk. Vi ble med på feststoget gjennom byen og på en fest på stranden i forbindelse med begravelser. Ja, de begravde flere samtidig, eller å begrave er vel å ta hardt i. De ble lagt på vannet og tent på. Så de brant opp!
- at brunost har det best hjemme i Norge! Den smelter i 36 varmegrader.
Vi fikk besøk av ei venninne fra Norge, på en av reisene våre, og hun hadde med seg brunost og melkesjokolade. Vi bodde på backpackers vis, -og det innbefattet ikke kjøleskap. Sjokoladen fikk vi på en eller annen måte gaflet i oss, men brunosten ble spist av andre rundreisende som var innom Singapore. Der lot vi den bli boende i et kjøleskap, -og tilbakemelding i ettertid var at den ble spist opp.
Jeg fortsetter å del ulike lister med dere, med ulikt mellomrom.
Petrine :D
04 oktober, 2019
5 bilder fra dagen i dag – Daftøland
Det er ikke hver dag vi beveger oss over grensa til søta bror, for entre et piratland. Et ganske lite stykke Sverige, med god plass til Sjørøvere og landkrabber som vil ha det gøy. Hiv o hoi, jeg deler noen bilder fra dagen med deg. Vi har vært på Daftøland.
Om du vil se mer, så ligger det flere bilder på Instagram :D
Så vannprøyten sto
Kortreist ferie er også morsomt.
Takk for turen !
Petrine
04 august, 2019
Da juli gikk over i august
Så var august her
Da juli gikk over i august så var vi på en liten roadtrip.
Det er ikke de store ferieutskeielsene i år, men i fjor så lovte jeg Petrus at vi skulle ta en guidet tur til Galdhøpiggen.
Den gang ei, men vi fant en løsning som alle kunne leve med. Gaustatoppen er lettere å nå. Det finnes jo nemlig et alternativ til å gå opp. Dermed så havnet vi på fjellet som ga oss utsikt til mye av Norge. Det var nemlig klarvær og vi så uendelig langt. Ei venninne sa at vi kunne se en sjettedel av Norge derfra. Jeg tror nesten det er sant . Det jeg ikke hadde forutsett var at jeg nesten fikk panikk for at minsten skulle falle ned.
Vel hjemme igjen så er det et totalt kaos. Petrinemannen startet på et oppussingsprosjekt i starten av ferien sin, – og det er fortsatt et stykke igjen til mål, – men håper det blir bra. Men, midt i kaoset så forsøker jeg å få litt oversikt over hverdagene som straks er over oss.
Derfor har jeg snekret sammen en liten liste over ting jeg skal bruke august til
- Rydde på plass ting etter oppussing. Henge opp bilder og gjøre det mer som et hjem enn en byggeplass.
- Kjøre Petrus til Tine fotballskole. Det arrangeres på øya her, så det er ikke lange strekk jeg skal kjøre.
- Få påfyll av medisin og sjekk av kroppen
- Bestille skap for å lage en arbeidsplass til meg
- Strikke ferdig en genser til Petrus og lage et prosjekt med restegarn
- Følge fotoutfordringen til The everyday eyecandyprosjeckt. Om du har lyt til å utfordre deg selv så finner du ordene for august her
- Kjøpe joggesko til Petrus. Han trenger gym/joggesko, som gjerne tåler en trøkk. Sparkesykler, fotballsparking og det aktive liv gjør noe med skoene. Liker godt at han er aktiv, – og da er skokjøp innafor.
- Ta med kamera på en liten runde for å fange litt auguststemning.
- Finne frem kalendre og almanakker. Plotte inn to – do for hele gjengen , – samt for meg selv. Jeg skal plotte inn noe bare for ren moro også . Jeg er alt for dårlig å gjøre ting for min egen skyld.
- Bestemme meg for om jeg tror jeg har tid og ork til å ta et nettstudie det neste året. Jeg har lyst, men jeg vet jo også noe om at jeg har en pott med krefter. På den annen side, så må jeg gjøre noe jeg liker godt.
- Planlegge bursdag for han som snart er 9 år. Det er ikke før i neste måned, men det er full nedtelling og store forventlinger.
- Finne frem klær og leker som vi kan sende videre til andre brukere…
Jeg ser at jeg ikke har så store ambisjoner for august, – hva har du planer om å gjøre ?
Petrine
12 juli, 2019
Dagens liste
Jeg sitter i en hotellseng og har tid til å gjøre ingenting. I kofferten er alle tingene vi skal ha med hjem, i senga ved siden av er Petrus inne i Minecraft og Petrinemannen holder på med sitt. Vi er på Hamar, – og har hatt noen fine dager på Hedmarken. Så fine at Petrus mener at vi er urimelige når vi senere i dag setter snuta hjemover. Og, jeg kunne gjerne blitt litt lenger på ferie, men når sant skal siees så synes jeg et hotellrom er litt lite, etter at Petrus har sovnet.
Og her kommer en liten liste over hva som har vært oo er fint med en tur :
- å treffe familen
- å besøke Alf Prøysen sitt sted, – og nyte det
- å finne ut at Mjøsparken er helt ypperlig til å fylle en dag. Et tips til folk som trenger en pitstop omtrent ved Brummundal, – der er det plass til lek, aktivitet og avlapping for liten og stor .
- å finne ut at det er kommet et nytt spisested på Hamar siden sist vi var der. Det heter Heim, – og det serverer akkurat det vi hadde lyst på i dag. En burger og et hav av ting å se på.
- å ha hele dagen til å gjøre ingen ting
- å være en rask tur innom Ikea. Kjøpte bare zip – poser, – de må vi alltid ha noen av.
- å spise norske jordbær
- at Petrinemannen fikk besøke Kaffe og Vinyl. Han fikk til og med handlet seg et par LP – er
- å se hvor morsomt Petrus synes det er å hoppe trampoline ( Nei, vi har ikke det )
- å spisse frokost på hotell.
( Dette innlegget ble skrevet da vi var på Hedmarken, men Pc – en min takket for seg. Og vipps så forsvant alle bilder og tilgang til bloggen. Men i dag så var den gamle vennen her igjan, selv om jeg må erkjenne at en del bilder er borte )
Ha en forrykende fin dag!
Petrine
27 juni, 2019
Bursdagsminne – Sommerdagbok 8
Kjære, sommerdagbok!
Som du vet så har jeg nettopp hatt bursdag. Den startet som det pleier med kaffe og sang. og i år gikk vi ut for å spise middag. Men, jeg vet ikke hva som fikk meg til å tenke på den første bursdagen jeg feiret borte.
Det var lenge siden.
Jeg tror jeg var 9 år, – og jeg var på sommerleir.
Jeg husker at jeg ba mamma og pappa om å få lov til å reise sammen med noen venninner på denne sommerturen. Vi snakket mye om hvordan det kom til å bli, vennene og meg. Forventingene var skyhøye da vi dro avgårde med en båt ut fra Fredrikstad, mens pappa sto igjen på kaia. Jeg skulle ut i den store verden, – alene! Jeg synes nok at jeg var ganske stor da vi seilet ut i Oslofjorden, – utstyrt med koffert, sommerfugler i magen og venner ved min side, mot Tjeldholmen.
Det ble gøy! Vi fikk et stort rom. Det var køyesenger til mange, – og i de bodde det flere enn oss. Jeg tror nemlig at samtlige i løpet av uka fikk bitt av bedbugs, for vår felles uniform ble røde prikker i løpet av dagene vi var på leir. Jeg husker at de klødde. Jeg har også en erindring om at jeg sov i overkøya og at et par av jentene skulle synge for oss i tide og utide :D Og en ting til, – det var premie til det ryddigste rommet. Jeg vet forresten at jeg ikke har noen diplom som tilsier at vi vant den prisen.
Vi fikk sovetider, dagsplan og vi spiste i en spisesal. Jeg husker lite fra måltidene, men jeg har en erindring om at vi sang:
«La tallerkenene vandre, fra den ene til den andre, la de gå, la de gå og la de aldri stille stå.»
Jeg husker at dagene ble brukt til lek og aktivitet, fra morgen til kveld.
Det var ganske så fint, – men en morgen så var det bursdagen min.
Jeg husker ikke så mye fra den, men jeg husker at jeg fikk gave på senga, av mamma og pappa!Så uventet!
De hadde sendt den med en av venninnene mine.
Jeg husker enda at jeg satt i overkøya, med klump i halsen, tårer i øynene og en god posjon hjemlengsel.
Det var jeg, følelsene og pakka, helt alene i den store senga.
Det var så rart å ikke være sammen med foreldrene mine på en så viktig dag.
Tårene presset på og det tok nok en stund før jeg klarte å glede meg over dagen og gaven.
Jg hadde jo aldri vært borte på bursdagen min før.
De andre jentene sang for meg og til frokost så vanket det både flagg og brus.
Gaven inneholdt en hvit badekåpe av frotte. Den hadde smale, røde og blå striper og var en passende gave der vi brukte mye av dagene til å bade.
Det var den første av mange fødselsdager som jeg feiret borte! Det var ikke så smertefult etter hvert.
Jeg gikk i korps og jeg har bursdag den første uka i sommerferien. Summen av den kobinasjonen var at jeg var på korpstur på bursdagen min. feiret bursdagen for full musikk, – bokstavlig talt. Jeg ble vekket til allsidige dager og små gaver på nye steder. Det uten klump i magen og med mange rundt meg, – vel vitende om at jeg ble feiret av familien når jeg kom hjem igjen.
Etter å ha svelget klumpen i halsen der ute i skjærgården da jeg ble ni år, så ble resten av bursdagen fin. Like fin som de jeg har hatt mange andre steder i verden etter det. Dessuten var det alltid kake til meg da jeg kom hjem, uansett når det var på døgnet. Jeg fikk alltid et stykke sjokoladekake og et glass melk når jeg kom hjem. Jeg fortærte det, mens jeg fortalte om hva den siste uka hadde inneholdt av opplevelser. Og gaven, den kom alltid etter kaka, melka og fortellingen.
Ha en glad sommerdag, – med eller uten bursdag.
Vær gode mot hverandre og sett pris på de du har rundt deg,
– det var jo folka mine jeg savna der jeg satt med pakke i den store senga, et sted ute i Oslofjorden.
Petrine :D
09 juni, 2019
Å vise frem bilder fra ukens personlige fotoutfordring
Denne uken har gått strålende, om jeg skal være litt bokstavlig. Det har vært daglige turer inn til Oslo for strålebehandling, – og jeg er litt mer sliten enn jeg pleier å være. Om det er behandlingen, om det er at jeg har fartet frem og tilbake eller om det er at jeg har vært på farta her hjemme det skal jeg ikke si sikkert. Det er jo tid for avslutninger og andre sosiale happeninger, noe jeg trives med. Jeg har følt meg veldig alene gjennom de siste månedene, – og for meg som til har en arbeidsplass som rommer mange mennsker, så har det til tider også være både tomt og litt ensomt. Så ja til folk <3
Det var ikke ensomhet det skulle handle om i dag, men om jeg hadde kommet i havn med fotoutfordringen jeg har gitt meg selv. Jeg må innrømme at jeg nesten har klart det. Men, nesten feller ingen mann av hesten, har jeg hørt. På en annen side så er nesten godt på vei. Jeg har hatt ordene for denne uka i bakhodet og vært litt mer bevisst motiv enn tidligere, – og det er kanskje en god start til å vli bedre til å se motiv? Og det presser meg kanskje til å ta bilder av mannensker også. Morsomt. Jeg skal fortsette med å ta bilder og ha som mål å legge ut løsningen en gang i uken. Gjerne på søndag.
Her kommer ukens løsninger :
FAVORITTFARGE
Rød, min favorittfarge.
Da jeg skulle kjøpe meg den første bilen min, så hadde jeg et ønske om at den skulle være rød. Det er ikke slik at det var samme hvordan bil det var, bare den var rød. Jeg hadde et klart mål, – en VW Boble. Nå har det seg sånn at den første bilen min absolutt ikke var en rød boble, men en oransj Opel. Det var en bil som stoppet om jeg kjørte i sølepytter og som lærte meg noen knep om hvordan jeg skulle lure den videre. Det ble ikke noen knallrød bil etter det heller, men jeg har alltid hatt et par røde sko, slik at jeg kan munter meg selv opp på grå dager. Jeg slår et slag for noen røde fargeklatter hist og her, det frisker opp
UTENDØRS
Det sies at alt for mange barn sitter alt for mye inne. Disse to er mye ute og i farta ..
PÅ VEGGEN
En solrikkveld så var jeg i Møllebyen, Kafeen og en besøkenes sykkel laget et morsomt motiv på veggen
VANN
Etter ukas regnvær så er det søleytter overalt, – og her er Petrs hoppende glad for en av de. Jeg vet ikke hvorfor telefonen min har begynt å ta så små bilder, men , men
SOLBRILLER
Altså, her er ukens ugjorte oppgave …
BARNDOM
Da jeg var på tur og fant disse to lekende i vannet så måtte jeg spørre foreldrene om jeg kunne ta bilde. Det har seg sånn at jeg har så gode barndomsminner fra lek i vann og så har jeg så tro på at vi har med oss trangen til å leke fordi det er viktig for oss. JA; til lek! Akkurat derfor fikk bildet overskrften barndom.
JUNI
Rabarbera, bare knær og en pause på trammen, – det er juni det
BLOMSTER
Jeg blir fasinert over hvordan blomster finner en plass å vokse opp
Det var denne ukens løsninger på oppgavene.
De neste fokusordene er : 10 Glede 11 Hygge 12 Selfie 13 livet 14 byen min 15 Picnikk 16 Morgen, kast deg med om du vil. Og bruk gjerne #petrinesfotoutfordring om du deltar på instagram :D Ingen premie, men morsomt om flere løser de samme oppgavene :D
I dag satt ordene langt inne, men det er jo bildene som har fokus :D
Petrine
01 desember, 2018
Nå vet vi hvor julenissen bor
Nå vet vi hvor julenissen bor!
Vi besøkte han her om dagen!
Han fortalte at han, nissemor, alle alvene og reinsdyrene tidligere hadde bodd på nordpolen. Men på grunn av matmangel så måtte han flytte. Det var et eneste valg med tanke på himmelretning, – og det var rett sørover.
Nissefar loset hele flokken til Finland. De fant et sted hvor det var lett å finne både mat og bolig . Ikke minst for reinsdyrene, som her kan finne lav og annen mat under sneen.
De slo deg seg ned på dette stedet full av magiske grantrær, Kosi, og etablerte både nisseverksted og inngikk samarbeid med andre. Det at man kunne spille på lag med andre i nissefamilien, samt med fabrikker om julegaver var et stort pluss. Nissefamilien, Sony Nintendo og andre varemerker er bare et tastetrykk unna.
Det var hyggelig å komme på besøk til selveste Nissefar. Han fikk oss til å føle oss velkommen og han vartet oss opp. Han serverte både fortellingen om hvorfor de slo seg ned i Finland og ga oss pepperkaker, sjokolade og gløgg. Dessuten så lærte han oss en ny sang. Den het Joulupukki og du finner den nederst i blogginnlegget.
Nissen viser hvordan han kom flyttende til Finland
Før vi dro avgårde til landet i øst, så tegnet Petrus en tegning. Den var til nissen og den illustrerte et reinsdyr meg rød nese. Han ønsket seg nemlig så veldig et. Tegningen ble overlevert og nissen overrasket med gave. Dere kan gjette hva som var på innsiden av papiret!!
Ja, det var et reinsdyr med rød nese.
Det er en superglad gutt som har en Rudolf med seg i senga hver kveld.
Nissen oppfyller ønsker !
Petrine
Fotnote :
Her kommer nemlig dagens konflikt:
Jeg er norsk.
Jeg har besøkt Nissens postkontor i Drøbak, men jeg så Nissefar med egne øyne her i Finland!
Derfor er både Petrus og jeg overbevist om at Nissefar bor i Finland, men at han har familie i mange land. også i Norge <3
Dette er skrevet etter at vi var i Finland på #Reimakidventure. Evig takknemlige <3
08 oktober, 2018
Å møte på bjørner på tur
Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.
Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.
Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.
Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.
Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det
- Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
- Klatre opp i et tre ?
- Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?
Petrine :D
07 oktober, 2018
Turen til Appelsintoppen
Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.
«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!»
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.
Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.
Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.
Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.
Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.
Nyt helgen !
Petrine :D