reisebrev


Jeg har alltid hørt at ingen vet hvor haren hopper og uttrykket reddhare.
Ordet hare betyr faktisk engstelig, uten at det er påvist at de mer mer redde enn andre dyr.
De er derimot årvåkne og nattaktive, noe som gjør at vi kanskje ikke ser de så ofte?


I vinterferien så forsøkte vi å se noen hoppende dyr, men uten hell. Rundt om på hele fjellet var det nemlig mye spor. Vi bestemte oss for å følge noen av de og vi fant et tre som de hadde sovet under. Det var tre stykker som hadde vært under samme busk, da sikkert på dagen. De er nemlig mest aktive om natten, noe vi konkluderte med var smart, siden vi så en ørn seile over oss. Petrus håpet nemlig på at ørnen sov om natten, akkurat som oss.

Vi måtte lese oss litt opp på harer. Jeg visste allerede at de fikk hvit vinterpels med svarte dusker på ørene. Det jeg derimot ikke visste var at den om dagen spiser sin egen bæsj for å overleve. Så da ligger den i le et sted og koser seg med dagmøkka si, som er produsert i blindtarmen og kommer ut myk. Litt spesielt, men den er avhengig av det for å få nok næring. (forking.no)

Under lesingen så fant jeg også ut hvorfor man bruker begrepet hare på de som motiverer løpere fremover i løp, – en hare kan nemlig komme opp i fart på 70 – 80 kilometer i timen om den er på flukt. Det er seriøst raskt!

Her blir Petrine foreviget

Det var dagens lille lekse om harer :) Og om at man kan lære masse selv om man har ferie. Men, da kommer det gjerne mer spontant og ut fra egen nysgjerrighet. Ha glade dager.

Petrine :D


07 august, 2016

Ferievenner og nostalgi

dsc9509.jpg

Da jeg ryddet sammen barndomshjemmet mitt så fant jeg avklipt kladdebok. Det hadde vært en i A5 -størrelse,. Jeg hadde gjort den enklere for oppslag ved å klippe av ca en centimeter av boken, fra nederst og oppover. Jo lenger bak i boka jeg kom, jo kortere avstand var det fra bokens nederste kant og opp til der jeg hadde stoppet. På de første fem sidene var det ti centimeter, de neste fem var 8, 5 og så videre nedover.  Da alle sidene var klipt, så var det fliker på bokens høyre side, og på de hadde jeg skrevet bokstavene A – D , E – H, I – L også videre. Det var adresseboken min.

Den var fra gamledager…..

Den var fra den tiden hvor jeg og foreldrene mine reiste rundt i Norge med telt, fra den tiden hvor alt fra forsvunne undulater og døende familiemedlemmer ble proklamert på reiseradioen:

«Kan familiefar Olsen , som er på reise i Sør – Norge i en rød Fiat ringe hjem?  Det ligger et brev fra Norsk tipping og venter! «

Boken var nemlig fra den tiden da man fikk penger utbetalt på giro, fra da man hadde banker på hvert hjørne og fra da man hadde lokale kolonialbutikker med ferskt pålegg, personlig preg og en bok hvor de noterte ned de som handlet på krita.

Siden all kontakt via familiemedlemmer gikk via radio, så var det lenge før vi trengte digital detox, før vi protesterte mot Dab, mens vi enda fikk lov til å snakke om sommerens opplevelser og hvor stranda hjemme var et helt ok og samfunnsaseptert sted å tilbringe sommeren. Det sammen med vannmelon, boller og saft. Det var lenge før solfaktorenes storhetstid. Det var også lenge før media var med på å markedsføre hvor ulikt vi ferierer, forut for kjøpekort og kjøpepress ( i alle fall på TV): Det var  før normalen var to inntekter, to biler og tidsklemma.

Dere skjønner tegninga?

Boka er eldgammel! – og under flikene på den hadde jeg skrevet inn navn og adresser. under bokstaven M fant jeg Monica. Hun traff jeg under en ferie på Hamresanden. Jeg traff henne to telt bortenfor vårt på den dagen som Håkon Magnus ble født. Vi lekte sammen den uka vi var i Kristiansand og vi holdt kontakten i årevis etterpå. Vi sendte hverandre små hilsener på flott brevpost. (Som jeg savner det flotte brevpapiret som hadde matchene konvolutter) Jeg vet ikke hvorfor vi sluttet å være brevvenner og når hilsnene rant ut i sand, men jeg gledet meg alltid til lese hvordan ferievennen min hadde det. Frem til kontakten avtok.

Nå er jeg atter på Sørlandet, i morgen skal Petrus til dyreparken, men akkurat nå er han å leker med noen ferievenner. De vil han nok definitivt ikke sende «snailmail» til, – alikevel fikk lekekameratene hans meg til å bli nostalgisk og tenke tilbake på den selvlagde adresseboken som rommet adresser til venner jeg hadde truffet på ferie.

 

Petrine :)

Dette ble skrevet da jeg var på sørlandet, men siden sommeren er her enda så legger jeg det ut :)


Tromsø ved kaia

Da vi ankom Tromsø på mandag, så må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte at dette var langt fra Paris. Her var allværsjakker mer synlig enn kjoler, tykke sko vanligere enn de høye hælene og topplua mer på plass enn frisyren. Det var også værmessig langt fra gårsdagens badetemperatur hjemme. Også livet i gatene glimret med sitt fravær, – så Nordens Paris virket litt ensom. Men det var bare ved første øyekast.

Så kom tirsdagen, –  og resten av uka. Riktig nok så både dryppet og øset det ned noen minutter, men vi har faktisk mest av alt opplevd oppholdsvær og sol.

Utsikt sørover fra Tromsøbrua

Tromsdalen kirke og fjellheisen

Det hører med på et Tromsøtur å se på Ishavskatedralen og å ta en tur opp med fjellheisen. Da vi ankom toppen så observerte Petrus snø litt høyere opp og han var lettere på foten på jakt etter mulighet for en snøballkrig enn med en mobil i hånden på jakt etter Pokermon. Det har forøvrig roet seg. Vi fant kirka, vi fant snøen, vi fant et tjern å vasse i og vi fant både kaffe, vaffel og is på vei ned igjen.

PÅ vei over brua mot Ishavskatedralen

Utsikt nordover fra Fjellet, Tromsp Aking i snø, august, Tromsøfjellet

et tjerne på fjellet, Tromsø

Gutt vasser i et tjern

Besøkt Polarsenteret

Jeg har vært på Polarmuseet tidligere, – og måtte dit igjen. Jeg føler jo at jeg har litt polarhistorie i årene, siden bestefaren min var på Bjørnøya og Jan Mayen. Nå er det ikke hans historie som fortelles på senteret, men blant annet Roald Amundsen sine ting, nedtegninger og lignende som vi kunne finne der. Det fortelles jo historie om fangst, arktisk vitenskap og ulike polarekspedisjoner der . Petrus var der, som flere steder i Tromsø, opptatt av de utstoppede isbjørnene.

Polarmuseet Tromsø

Smørtorget

Det var tilfeldig at jeg kom over informasjon om Smørtorget, da jeg laget en liste over hva vi kunne finne på i byen til mamma.  Stedet var et besøk verdt. For det første så fant Petrinemannen en Lp i den ytterste delen av torget, – hvor det ellers var mulig å finne andre flotte skatter, blant annet redesignede klær, samt kopper og kar og større møbler.

Smørtorget Tromsø

Kafeen på smørtorget

I kafeen så ønsket Petrus seg grøt, – men det var faktisk utsolgt. Det betydde at vi måtte ta turen en gang senere i ferien, noe som bare var hyggelig. For da vi satt å spiste så fikk vi faktisk musikk til maten, – pianoet i lokalet ble benyttet. Hyggelig. Grøten var god, – suppa smakte nydelig og det var visstnok smakfult med ostesmørbrød også. Uansett hva du spiser så er stedet verdt et besøk. Både for å titte, men også for å ta en liten matbit.

Grøt er en av spesialitetene på smørtorget

Spist opp maten på Smørtorget

Besøkte Tromsø gravlund

Besteforeldrene mine ligger i denne byen, – og selvfølgelig måtte jeg en tur bortom for å sette igjen en hilsen av blomster.

Tromsø gravlund

Engel på Tromsø gravlund

Backbeat Kaffe og vinyl

Da vi var på Hamar i forrige uke så bommet vi på dag, – platekafeen der var nemlig stengt. Men, i denne byen hadde åpningstiden vært sjekket før vi dro avgårde. Så derfor ble det venting på Petrus og meg, mens Petrinemannen var i den syvende himmel.  Vi fant en lekeplass ikke så langt unna,  altså, så det gikk fint.

Backbeat kaffe og vinyl Tromsø

Tromsø Backbeat kaffe og vinyl

Telegrafbukta

Den siste dagen tok vi bussen sørover på øya, til Telegrafbukta. Ved en strand ligger et hyggelig friluftsområde. Der er kan man velge å gå langs stiene langs vannet, sette seg ved en av benkene, benytte seg av grillene eller forske på stranden. Det var det Petrus ønsket, – i tillegg til å leke på lekeplassen.  Det var stor stas å se på en haug med kråkeboller, mange småfisk og ikke minst å vasse rundt i vannet.

Telegrafbukta Tromsø

Telegrafbukta Tromsø

Telegrafbukta Tromsø

Det var noen glimt fra Tromsøturen vår. Vi har gjort så mye mer. Jeg synes byen er så flott fordi de fortsatt har et sentrum som lever, fordi de har klart å bevare en del av den eldre arkitekturen i kombinasjon med nyere og fordi det er en liten, oversiktlig by hvor det er mye å finne på, for store og små.

Det kan være at jeg tar dere med på en tur gatelangs i et annet innlegg.

Ha en god og glad dag!

Petrine :)


31 juli, 2016

Da var en ny søndag her

Og vi har fortsatt ferie …

I uken som var.

  • besøkte vi tomta som vi drømmer om en hytte på – og fikk mat og kaffe hos hyggelige folk i familien min.

Petrus i enga

 

Vilniss på hyttetomta

 

Tomta på Gåsbu

  • Fikk vi kost med vakre, små valper

Hvalp

  • vært på enda mer Pokermon Go jakt, – og fylt på baller ved ulike statuerKirken Moss Hotell

 

Statue møllebyen moss

  • Laget båt i Son

Son kystkultursemter

 

Son kystkultursemter

  • vært hjemme og lekt på lekeplassen, badet, lekt på stranden og slappet av

Gutt i klatrestativet

  • Vært på besøk og gått tur til Røysåsen hvor vi kunne se inn til Moss sentrum og helt over til Vestfold

Moss by fra Røysåsen

Dette var noen glimt fra uka vår- Jeg håper du har gode dager,nå som juli går over i august!

Petrine


Son blomsterbutikk

Son blomsterbutikk

Stedet uten mandager – der det er nok å finne på
Son torg

Son torg

 

På Son torg

På Son torg

 

Moped på Son torg

 

Da var det fredag og vi har brukt den ute, som vi ofte gjør når vi har ferie. Vi har ikke reist lange veien, bare et lite steinkast til Son, til det stedet hvor jeg bodde i starten av livet, hvor jeg har familie og hvor det er ganske så hyggelig å være.

Son kystkultursenter

Son kystkultursenter

Om du skal dit med barn så er lekeplassen og Son kultursenter verdt et besøk. Der får barna ut energi, de kan være med på ulike aktiviteter og det er rom for kaffepause om man ønsker det. I det lille tettstedet finner man salg av brukte bøker og lp – er, det er flere gallerier, hyggelige spisesteder og hyggelig butikker.

Petrus likte å lage propellbåt av tre, fiske krabber og være med på aktivitetene ved kystkultursenteret. Derfor ble dagen i dag brukt der. Neste gang skal vi nok oppsøke andre steder. Jeg lar bildene tale for seg.

 

 

Son kystkultursenter

Son kystkultursenter

 

Mulighet for lek og moro på Son kystkultursenter

Mulighet for lek og moro på Son kystkultursenter

 

Her ligger utstyret du trenger til Krabbefiske

Her ligger utstyret du trenger til Krabbefiske

 

Her biter faktisk krabbe på agnet

Her biter faktisk krabbe på agnet

Propellbåtrace

Propellbåtrace

 

Kaffepause

Kaffepause

gutt spiser vaffel Son kystkultursemter

Petrus lagde også en propellbåt i tre, det vil jeg vie et annet innlegg til. Men, jeg lover ikke det før ferien er over. Men, da kommer det i alle fall.

 

Ha gode dager!

Nann Karin


22 juli, 2016

Jeg vil vise deg Ramberg

ramberg jeløy

Vet du? Da jeg var liten var det alltid snø om vinteren og sol hele sommeren

Det er så rart å tenke tilbake til da jeg var liten. Da var det nemlig sol hele sommeren og snø hele vinteren. Og uten å ha vært inne å sett på en statistikk så er jeg nesten overbevist om at det er helt sant. Vi gikk masse på ski, skøyter, kunne bruke sparkstøtting og lekte i snøen dag etter dag.

Vi likte å gå på ski og det var alltid stas om en voksen ville bli med oss i Rambergløypa. Jeg husker den som morsom den ene veien og superkjedelig den andre. For fra toppen av Jeløya, ved Bangtjern, så skulle vi ned til vannet ved Fuglevik. Det vil si at vi kunne suse nedover, nedover, nedover og nedover i stor fart. Helt til vi kom til bunn. Der skulle vi raskt ta svingen før det gikk oppover. Det var like spennende hver gang, – hvor mange som falt og hvem som faktisk stod runden igjennom. Jeg husker bare at vi falt en gang, – men da falt vi til gjengjeld en hel gjeng i en hel haug. Jeg tror den var stor.
Det å komme seg oppover var en annen sak. Det var nemlig ikke like fartfylt, men vi hadde hverandre, vi skravlet og kom oss opp på toppen igjen, hvor gang. Og, mer enn en gang så tok vi løypa nok en gang. Det var jo superkult å fare utfor …

ramberg jeløy

 

ramberg jeløy

 

ramberg jeløy

 

ramberg jeløy

Siden jeg nå lever i en tid med mindre snø om vinteren og mer regn om sommeren så er jeg oftest gående på gamle trakter til fots. Jeg synes det er vakkert der og løypa er akkurat passe lang. Det er fortsatt like langt ned fra toppen og like langt å gå opp igjen, men når man er oppe igjen så har man fått god mosjon i vakkert terreng.

Noe bildene understreker.

Petrine :)

I disse dager så kan det komme noen reisebrev fra byen min, Moss.


Gresset er full av dugg etter natten . Det blinker som små diamanter.

Himmelen er blå, sola skinner, humla suser og en fugl har satt sangen sin på repeat. 

Jeg sitter på trammen med en kopp varm kaffe. Petrus har et prosjekt hvor han skal sette på geoparden GEO med halsbånd, telefonnummer og lenke før han har planer om å lufte den i hagen. 

Det er en stille start i det lille, gamle huset som vi bor i noen dager. 

Jeg sitter her med kaffen. med kaffen og tankene. 

De, tankene, virrer innom gode, rolige, varme øyeblikk versus de grusomme handlingene som enkeltpersoner får seg til å gjøre. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å la de få lov til å spre frykt og ødelegge idyllen her jeg sitter. 

Derfor velger jeg å sende varme og kjærlige tanker til alle som er berørt direkte og indirekte av grusomme hendelser, før jeg fortsetter på kaffen, se på Petrus leke og lytte til lydene fra naturen. Snart skal jeg pakke badesaker for en dag på stranden. 


Jeg vil at kjærligheten skal bre seg mer enn frykten . 

Jeg bryr meg, – og håper at alle kan gjøre som Jonatan i Brødrene Løvhjerte:

» «Men, jeg kan ikke drepe noen,»  sa Jonatan,»det vet du Orvar!» 

«Ikke om det gjelder ditt eget liv? «, spurte Orvar

«Nei, heller ikke da!», svarte Jonatan.

Orvar kunne ikke forstå det. Ikke Mathias heller.

«Hvis alle folk var slik,» sa Orvar, » så ville jo ondskapen herske i all evighet!»

Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan så ville det jo ikke være ondskap. » 


Jeg kjenner gode tanker til akkurat deg denne sommerdagen, – la kjærligheten vinne?

Petrine 


Kjellerrødgården

Vil du vite bitteitt om Kjellerødgården?

Da jeg gikk på ungdomskolen så åpnet det første pizzastedet i Moss. I noen år var  bursdagsfeiring synonymt med pizza og is på Pizzarelli, som stedet het. Det lå i et Kjellerrødgården, som faktisk ble påbegynt i 1770.

Kjellerrødgården

Kjellerrødgården

Kjellerrødgården

Kjellerrødgården

Det som er kult er at huset har holdt brennevinshandel, skomaker, boliger og kolonialhandel. Det før det ble startet bakeri der.

Bygget ligger der enda og du kan enda få servert pizza der, selv om Pizzarelli dessverre er historie.

Og er du en av de som kommer fra ferjekaia og skal ut av Moss så har du ganske sikkert kjørt forbi dette bygget. Det ligger nemlig nært inntil en av veiene som fører til E6. Så se etter dette bygget når du er på farten ut av byen vår.

Petrine

Og vil du få flere glimt fra byen min så er det bare å følge med. Det kommer flere i løpet av sommeren.


Kjellerrødgården

Vil du i løpet av sommeren få små reisebrev fra byen min?

I løpet av sommerukene så skal jeg legge ut enkle reisebrev fra byen min. Jeg har nemlig alltis hørt at Moss er en stygg by. Og om du er en av de som kommer med ferja og bare kjører ut på E6 så kan jeg forstå hvorfor du mener det På det strekket så er det mye trafikk, det er et vell av byggestiler og du ser lite av de vakre naturperlene, de mange strendene eller de fine byggene. Derfor har jeg tatt med meg kameraet mitt ut på tur, – og jeg vil legge ut bilder og litt tekste til deg.

Så følg med , følg med!

Storgata moss

Håper jeg kan vise deg hvor fint det er i byen min

Petrine

Det er sommer og det er ferie, – og det vil bloggen bære preg av. Det blir nok tilfeldig når det kommer innlegg og de vil nok inneholde færre ord enn bilder. :)

 


Page 6 of 6« First...23456