29 mai, 2016
Å oppsummere uke 21
Det er søndag og det regner ute. Jeg sitter i sengen, gutta er opptatt med sitt og jeg skal gjøre noen oppgaver, skrive minst et blogginnlegg, nyte utsikten og drikke opp kaffen min. Det er min kortsiktige plan, kanskje det går en drøy time.
Ukas nyeste oppdagelse.
Petrus har oppdaget at det er fult mulig å se på film på tv-en med bare noen tastetrykk. Inntil nå så har vi vært så gamledagse at vi har brukt det oppsatte programmet, kino eller film på dvd. Men, i går kom en jublende Petrus og hentet meg. Han hadde trykket litt vilt på fjernkontrollen og kommet til et utvalg av filmer som vi rett og slett kan bestemme når vi skal se. Hvilken lykke og hvilken jubel. Derfor skal vi etterpå se den nyeste Flåklypafilmen, – også fordi det passer når regnet spruter ned. Om ikke noen andre har lånt den da, – Petrus er nemlig redd for det. Og , jeg kan med sikkerhet si at jeg er skikkelig dårlig til å forklare om servere, skyer, internett og streaming, – men en dag så sitter nok med mer kompetanse på området enn sin mor.
Ukas høydepunkt
Om vi skal se på hva som har vært mest spennende for mor og sønn de siste dagene, så er det ingen ting som kommer over det å se etter bever. Det innebar både spenning, trening på å være i ro, det å være oppe etter sengetid og faktisk det å se bever. Minstemann vil se de igjen, – så vi skal helt sikkert tilbake for å se på de ganske så store gnagerne. Petrus synes det var mest stas å se de som var oppe på land.
Ukas hyggelige
Det er vel kanskje den samme turen for å se etter bever. Det er hyggelig å være sammen med folk man bryr seg om det så er bare for å vente på et dyr man kanskje ikke får se :) Men, vi så det.
Ukas glede-seg-til
Jeg fikk en melding av ei venninne her en dag, – hun lurte på om jeg ville være med til Hardanger for å se på epleblomstringen neste helg. Det er planlagt at vi skal dra til Ullensvang og at vi skal spise, gå tur, slappe av og ikke minst forsøke å feste vakker natur på minnekortet. Jeg gleder meg.
Ukas nye sted
Jobbe min lærer meg mange nye ting, får meg til å kjenne på mine egne grenser og gir meg mange flotte erfaringer. Denne uken tok den meg også til et nytt sted. Jeg var på Hvaler, – hvor Oslofjordens friluftsråd sto for opplegget og vi var deltakere. Det å benytte seg av de for å skaffe seg erfaringer, lære noe nytt, få inspirasjon og ikke minst få en fin dag ute, – er noe jeg vil anbefale skoler, barnehager og foreninger innenfor den kretsen de arbeider. Men det var jo egentlig ikke å anbefale de jeg skule. Jeg hadde planer om å fortelle om Kuvauen, som ligger på Hvaler. Da vi kom ned stien fra parkeringsplassen så åpnet det seg en liten verden bestående av strand, frodig skog, svaberg og rorbuer seg. Det var så vakkert der, – og jeg har lyst til å overnatte der ute i telt en gang. For i tillegg til å være vakkert så var stranden langgrunt, – og et lite syvmilssteg unna så var det fine fiskemuligheter. Så for den Petrinske familie så hadde plassen gitt rom for ulike aktiviteter.
Og, selv om det ikker er greit for det økologiske systemet under havflata, så synes jeg det var stas å finne østers. De fortrenger dessverre de steds boende norske artene. Jeg har funnet skjell der jeg bor, i Moss, så jeg vet jo at de er i ferd med å krype innover Oslofjorden.
Ukas sporty innslag
Petrus er i farta med fotball hele dagen, – men på søndag så var han med på Tour of Norway kids. Han synes det var superstas og vi måtte vaske T – skjorta hans fra den ene dagen til den andre. Det var nemlig stas å ha ne genser med både løve og reklame på, som han dessuten hadde syklet seg til.
Ukas takk
Den siste uken har jeg fått flere hilsner og tilbakemeldinger på bloggen min. Derfor en takk til dere lesere, – og spesielt til dere som sender en liten hilsen , legger igjen en kommentar eller deler. He, he selv om jeg er voksen så synes jeg det er hyggelig med positiv feedback. Jeg sender en blomst til alle dere lesere :)
Petrine :)
21 mai, 2016
Å blåse på en blomst
Dagens ord er skrevne av Harald Sverdrup
Løvetannens bønn
Blås på meg barn
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
– som brenner i gressets grønne himmel
med undrende øyne
La de små barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er
Det er noe med det, – at barn er ganske fordomsfri inntil en dag ….
Petrine
20 mai, 2016
Å kjenne en plateartist
Jeg kjenner ei jente,
– ei jente som gikk i barnehagen hvor jeg jobbet,
– ei som jeg har kjent i nesten hele hennes liv.
Og i dag er hun med på en plate som er gitt ut.
Litt stas synes jo jeg
Fordi jeg synes det er stas å kjenne en som er med på å gi ut en singel og en video,
og fordi det er utgivelse i dag
så deler jeg den her på bloggen,
så kan også du ta deg noen små minutters pause fra det du holder på med og lytte til litt musikk
… ha en god fredagskveld, alle sammen!
Petrine :)
09 mai, 2016
Å feire påske for annen gang i år
I år har vi faktisk feiret påske for annen gang:
Jeg krøp sammen i stablestolen. Jeg satt på verandaen og utsikten besto av et blå, blått basseng, resturanten og husene som rommet turister på den andre siden av vannet. Jeg satt der med en flaske vann, en lettlest bok og et sovende barn rett innenfor døren. Petrus var langt inne i drømmeland etter en hel dag med lek i vann og på land. Alt var stille og det eneste jeg faktisk hørte var sildring av vann.
Plutselig var det noe som forstyrret lyden av ingenting. Kirkeklokkenen begynte å slå! Deretter ble det spilt gregoriansk musikk over høgtaleren. Jeg ble litt forundret før jeg forsto at det sikkert var fordi grekerne feiret påske. Hele formiddagen så ble det grillet lam på området og under lunsjen, for de som husket å melde seg på, var et gresk underholdning og fokus på festmat fra landet vi ferierte i. Nå kan jeg dessverre ikke fortelle om festmåltidet, , men jeg kan slå i bordet med at jeg vet at påsken er en av de største høytidene i Hellas. Da er butikker stengt og det feires stort.
Jeg liker kirkerom og om ikke den lille vakre hadde ligget under dyna, så hadde jeg nok tatt en tur bort til den lille kirken som er på området. Det hadde vært kjekt å overvære en gudstjejeneste hvor alt lyset er slukket og hvor hele seremonien sendes ut over høgtaleren. Det er slik denne påskegudstjenesten/messa holdes. Rundt midnatt så avsluttes det hele med fyrverkeri og/eller kinaputter. Nå fikk jeg jo hørt det hele da, og av en eller annen grunn så blir jeg rolig av slik messe/gregoriansk musikk så jeg brukte tiden til å slappe av. Denne påskenattsmessen symboliserer forøvrig Jesu oppstandelse.
Så i år har vi faktisk vært med på to påskefeiringer. En her hjemme og en i Hellas.
By the way: De har flotte sjokoladeegg der også
Petrine :)
For å ha det på det rene. Denne kirken ligger i Kolimbari, men det er ikke den lille søte som ligger inne på hotellområdet. Jeg får nemlig ikke lastet opp de bildene.
07 mai, 2016
Å la Petrus få oppsummere ferien
Vi har som sagt landet på norsk jord, – og jeg har latt Petrus oppsummere ferien og jeg her trukket ut små sitat. Siden vi har vært borte en uke, så kan dere regne med å få noen ferieinnlegg fremover. Håper virkelig at dere lever over med det. OG selv om ikke været var stabilt på Kreta så har vi hatt en superduper uke.
«Jeg har fått nye venner og jeg har lekt hele dagen.
Jeg har hatt det kjempefint!»
(Svaret Petrus ga da Petrinemannen spurte om hvordan ferien var)
«Først gruet jeg meg veldig!
Så gruet jeg meg litt mindre og så gikk gruingen helt bort.
Å grue seg er å glede seg og være redd samtidig:»
(oppsummering etter å ha deltatt i Ministarshow)
«Mamma, du lot meg drukne»
(etter at jeg hadde testen myten om at har du lært å svømme så kan du det: Den stemmer ikke :/ )
«Da vi trenet til showet så måtte jeg ha på meg taek wondoo drakt!»
«Ha, ha jeg bare tullet!»
( da han oppsummerte forberedelsene til det tidligere nevnte showet)
«Jeg liker Bernie aller best. Han er så tullete. Husker du at han satt seg ved bordet vårt og at han sølte med kaffeen? Og når han skulle gå så satt stolen fast på rumpa hans. Han er en tullekopp:»
( etter at vi fikk en stor, fin, brun og påkledd bamse som frokostgjest. Hyggelig og morsomt!)
«En uke går alt for fort, skulle ønske vi kunne bli litt lenger. Men, jeg har savnet pappa og Petrinehunden da»
(I det vi trillet koffertene til resepsjonen og vi skulle dra hjem)
Det var noen av Petrus sitat fra ferien.
Petrine
06 mai, 2016
Kjære, Lollo og Bernie
Jeg må starte med å si unnskyld til dere. Vi har nemlig hatt et svært anstrengt forhold til dere i den Petrinskefamilie. Vi har vært på ferieanlegg der dere har bodd tidligere, – og hvor Petrus befant seg var et barometer på hvor dere var. Om han midt under måltidet ble omvendt til en liten virvelvind så var dere underveis. Om han i løpet av et mikrosekund befant seg under bordet, trygt med våre ben som beskyttelse, så hadde dere retning mot oss. Petrus var livredd, – og jeg lot han være det. Jeg tenkte at dere ikke var viktige i hans liv så jeg ønsket ikke å bruke tid på å tilvenne han til de ferie-maskottene dere faktisk er. Det var den gang, – og nå har pipen fått en annen lyd.
Petrus har begynt å digge dere. Han ble kanskje, litt ufrivillig, introdusert for dere ved at dere strakte ut armene og ga plass til en klem. Han leser kroppsspråk godt og han forsto hva dere ville ha . At mange står i kø for at de skal få klem av dere har han i alle fall ikke i tankene da. Han fulgte signalene deres 1,2,3 ganger og vipps så var han frelst.
Han har fortsatt en radar på hvor dere befinner dere.
Han forandrer fortsatt atferd, – men i stedet for å leke gjemsel så blir han nå omvandlet til en sprettball. Han hopper opp og ned, han jubler: Lollo og Bernie og han vil gjerne løpe dere i møte. Dere har blitt de store heltene: De med stor H.
Han digger deg Bernie, – ditt lekende kroppsspråk og gårsdagens høydepunkt var da, du, den store bamsen satt deg ned ved frokostbordet vårt. Vi har hatt utallige latterkuler fordi kaffen skvulpet over, stjerner i øynene fordi han fikk en superstar til bords og latterkikk av den litt for store bamsebaken din. Den satt nemlig fast i stolen i stolen, så den fulgte med da du reiste deg for å gå. For en lykke det var! Det blir lattermilde høydepunkt av sånn. Vi har nemlig en pjokk som digger fjas og fanteri.
Han liker også å være der det skjer og det er nok noe av hvorfor han er glad for dere. For der dere er så hender det ting. Enten så er det show, disko, bursdag, fest og utdeling av klemmer. I år er den første gangen vi har besøkt miniland og som Petrus har deltatt på aktivitetene der. Og Lollo, du vet ikke hvor mange ganger vi har sett på bildene fra da han sang på scenen sammen med deg og fra da han fikk seiersklemmen etterpå. Dessuten morer vi oss litt over måten du leker gjemsel. Du gjemmer deg i alle fall ikke under bordet :)
Ja, han er dere er. Det er nok blant annet fordi han liker den søte giraffjenta du er, Lollo, og den litt spontant, morsomme bjørnen som du er, Bernie. Og fordi det er opplevelser der dere er, enten man forsvinner under bordet, spretter som en sprettball, ler seg skakk eller deltar på aktivitetene deres.
Jeg må si unnskyld og takk!
Dere lagde ferien enda finere og mer fargerik. I alle fall fra en femåring og mammaen hans sine øyne.
Petrine
Ps, det er et ikke sponset innlegg, om noen lurer. Det et notat fra feriedagboken.
27 april, 2016
Å våkne på en god måte
Da jeg våknet i morges så var det så stille. Det var så stille at jeg hørte både bølgeskvulpet og fuglene, – og da jeg kunne konstantere at det enda var et kvarter til klokka skulle dra meg inn i hverdagen, så var det bare å nyte en liten stund til. Det var så deilig å bare lytte til noen av de vakreste lydene jeg vet om, – før gong – gongen dro meg inn i dusjen og ut i hverdagen. De aller vakreste er nok stemmene til de jeg er glad i, samt barnelatter.
Jeg tror det er et tegn på at jeg har blitt gammel, det at jeg faktisk tar meg tid til å nyte og se alle disse små glimtene av klisjeer, som gjør verden og naturen så vakker.
Blant annet det bølgeskvulpet og det fuglekvitteret…
Petrine :)
24 april, 2016
Å oppsummere uke 16
Vipps så hadde denne uken flydd avgårde og jeg har ikke vært innom blogglandia en gang. Det er fordi jeg har har hatt en Mac som har hengt seg helt opp, – og uten den så er jeg jammen helt låst. Jeg blogger ikke fra telefon eller nettbrett, – jeg synes det er slitsomt når det blir så lite. Men, men .. denne uken har hatt andre opplevelser enn en opphengt datamaskin.
Ukens grønne: Petrus har sådd mer til kjøkkenhagen sin, – denne gangen så ble det både solsikker og reddiker. Han skrev sirlig markeringspinner, plantet og har gitt pappaen streng beskjed om både å vanne og snakke med blomstene de dagene han er bortreis. Vi snur nesa mot varmere strøk denne uka og minstemann må forsikre seg om at pappaen husker plantene som lever gode på kjøkkenbenken. Deriblant tomat, hvitløk, paprika, sukkererter og melon
Ukens dugnad: Det er en ting jeg stiller opp på hvert år, og det er bruktmarkedet til tvillingklubben i Moss. Det er så stort og fint, – og der bytter flotte klær eiere for en billig penge. Jeg pleier verken å selge eller måtte kjøpe noe, men jeg synes det er så flott med gjenbruk og at markedet er helt innafor i forhold til mine holdninger med hensyn til gjenbruk, økonomisk styring og ikke minst miljøet. Derfor stiller jeg gjerne opp på denne jobben hvert halvår, – og heier på ildsjelene bak, for det står mye jobb bak for å få klær, leker og annet utstyr til å rullere videre.
Ukens inspirasjon: jeg har vært på kurs med jobben, – og om dere har litt tunge dager så skal dere i minst to minutter ta på dere det størst dollargliset, trekke munnen opp i smil! Kroppen vet faktisk ikke at smilet er tilgjort og tilfører kroppen oksytocin, som er velvære og kjærlighetshormonet. Så du kan faktisk fake it to you make it, – også når det gjelder godt humør og velvære. Så se på klokka, trekk munnvikene oppover og hold! 2 minutter. Man fremmer det samme hormonet ved å gå tur, høre avslappende musikk, klappe en hund, oppleve intimitet, amme og være med venner også.
Ukens musikalske: Petrus har fått seg munnspill, – og det er nok lenge igjen til han slår Sigmun Groven, – men vi har vært på utallige konserter, vår sang har vært akompanjert av minstemann og han har sovnet til sin egen musikk. Det som er så gøy med Petrus er at når det er noe han liker så går han 110 % opp i det.
Ukens hyggelige: En kveldstur med ei venninne som jeg ser litt lite. Vi gikk rundt på Alby, skravlet, tok noen bilder og satt på benkene rundt om.
Ukas søndagstur Når sant skal sies så gikk denne ukas søndagstur først innom et par visninger av hus. Det er sånn at jeg har lyst på større plass, – og føler at jeg trenger det, mens Petrinemannen synes han har det helt fint her. Vi har det altså, men det er noe med den plassen da. Begge husene lå fint til, det ene var litt lite og det andre vet vi ikke tilstanden på. Derfor er vi bestemt på at det ene huset ikke blir vårt og det andre må vi ha en snekker til å se på først. SÅ om den budrunden går i morgen, så gikk ikke det huset til oss. Men, deretter somlet vi oss ut i skogen. Hvitveisen rammer fortsatt inn stiene og Petrus fant mange av lekeplassene han har i barnehagen. Han har nemlig et flott uteområde å boltre seg på når de er på tur der.
Ukas prosjekt Jeg har enda ikke fått lydbøker til å plassere seg i riktig rekkefølge på ipoden min, – irriterende nok. Men, det ligger tre bøker litt hulter til bulter der.
Ukas lyttebok: Jeg pleier å lese «Sommerboken» av Tove Jansson omtrent på denne tiden av året. Her en dag så fant jeg den jammen på Spotify og dermed så kan jeg lytter på den i år. Jeg har tyvstartet litt, men jeg skal forsøke å gjemme resten til jeg skal se etter Petrus ved bassenget senere i denne uken. Gleder-oss-faktoren er høy.
Ukas fornøyde: Jeg falt jo og knuste et objektiv og jeg ødela kameraet mitt, – og jeg har kjøpt meg et nytt objektiv, et 18 – 200 mm og jeg gleder meg til å ta det ordentlig i bruk.
Ukas nye: Petrus har sakffet seg ei ny venninne. Hun bor på andre siden av gaten, – og det hadde vært hyggelig om de fant hverandre for lek og aktivitet, – også fordi de skal begynne på skolen sammen. Jeg synes det er kjempehyggelig .
Ukas daglige: Jeg har tatt minst et bilde om dagen, for å trene meg på å bruke kameraet og forstå dens innstillinger.
Ukas kulturelle: Petrus og jeg var på Galleri F 15, kanskje mest av alt for å spise lunsj, men vi fant jammen en kunstutstilling der også. På en skjerm så fant Petrus både informasjon og inspirasjon til samtale. På skjermen så ble det vist bilder og i hodetelefonene kom det informasjon. Utstillingen heter Først og fremst barn, – og den viser hverdagsbilder fra barn som bor i asylmottak. Flotte bilder og talene fikk oss til å snakke sammen i ettertid.
Ja, nå hadde jeg jammen oppsummert uka vår også, med ord og bilder. Jeg skal forsøke å være litt mer frempå i tiden fremover, men jeg er avhengig av at teknologien og jeg spiller på lag :)
Har du hatt gode opplevelser i uka som var :) – og at kommende uke gir deg gode opplevelser :)
Petrine
17 april, 2016
Å formidle hvilke blogger jeg leser 2
Her kommer det enda et innlegg i serien «hvilke blogger jeg leser». Det er litt ulike kategorier, men jeg liker de alle sammen. de siste jeg har begynt å følge er de som har en egen fotostil, en stil som jeg liker.
Avdeling Holt – akkurat nå er Anja truffet av en uheldig hendelse, men hun er god til å oppdatere. Gjennom store og små innlegg får vi innblikk i tanker og hverdagsliv.
Eventyr Elin – Elin er hjemme med fire små gutter, – og har en travel hverdag. Mitt i dette driver hun fartsfylt bloggen fremover og hun deler raust av hverdagen, deres turer ut i naturen og om kreative tanker om for eksempel skolestart.
Livet, døden, kjærligheten og bamsmums er en blogg jeg begynte å titte innom fordi jeg fant den gjennom kommentarfeltet mitt. Da jeg begynte å skrive så var det mer aktivitet i kommentarfeltene rundt om, – og det er var en fin måte å komme på besøk på andre steder i blogglandia. Jeg pleier nemlig å ta en titt innom de som kommenterer hos meg. Og her finner jeg opppdateringer fra hverdagslivet :) Hyggelig!
Hverdagen på Fjeldborg – Jeg har fulgt familien på Fjeldborg tidligere også, men da gjennom Bustenellik sitt univers. Nå er bloggen knyttet til hverdagslivet med to gutter og en gjeng dyr. Jeg får jo lyst til å leve dette gårdslivet og i alle fall stikke innom for å ta en kaffe og kjøpe med meg noen egg. Jeg trives med oppdatering fra deres hverdagsliv.
Listelykke – jeg har sikkert fortalt det tidligere og forteller det gjerne igjen: jeg elsker kladdebøker, tusjer, penner og lignende. Har et board på Pinterest med slikt. I de skriver jeg drømmer, planer, ønskelister, hva jeg skal strikke, glede meg til også videre, mer enn jeg skriver to do liste for hver dag.. Så da jeg kom over bloggen Listelykke var jeg frelst, det er flere som har det på samme måte som meg, som liker flotte, personlige kladdebøker og lister.
Hjartesmil – jeg vet ikke når jeg første gang traff på bloggen til Mariell, men jeg likte bildene og stemningen. Hun bodde da i London og i den tiden jeg har fulgt henne så har hun blitt gift, gravid og er på vei tilbake til hjemlandet.
Listebloggen – som sagt jeg liker lister og her er det ofte oppdatering på ulike lister. Litt som jeg liker de om fine, hyggelige ting
Navnarien i min jakt etter fotoinspirasjon så fant jeg bloggen Nevnarien. Den blir skrevet av Elin Kero, – og hun har en inspirerende blogg med fototips, hverdagsliv og annet.
Made by Mary Matblogger med fine bilder. Jeg lar meg facinere av hvordan bilder blir lagd om dagen, – og det var også slik jeg fant denne. Bloggen inneholder også fortellinger fra dagliglivet.
Jonna Jinton Noen blogger finner du ved en tilfeldighet. Jeg jaktet på fotoblogger og datt innom denne. En romatisk, landlig og vakker blogg, hvor jeg blir fasinert over bildene. Stikk innom å se du også :) Den er nesten eventyrlig, magisk
Fabelaktig Bloggen til Maia var en av de første bloggene jeg begynte å følge. Jeg likte nemlig bildene hennes veldig godt. Og siden jeg har fulgt henne gjennom en tid så er jeg glad i hennes oppdateringer om hverdag, om reiser og en gang så slukte jeg det blogg – og fototekniske som hun delte .
Kreativ – i -tet – er en interiørblogg. Jeg liker den veldig godt fordi jeg opplver den som ekte og jordnær og fordi den ikke er alt for prangende. Det er enkelt, det er rent og inspirerende.
Kreasiw – Siw bor i byen min og jeg traff henne med før jeg besøkte bloggen hennes. Hun har tips og ideer til tusen og jeg må innrømme at jeg har brukt ideer jeg har funnet her inne, på instagram – eller snapchatkontoen hennes. Det er nok mer aktivitet på de to siste nevnte mediene enn på bloggen, men verdt å stikke innom ale steder.
Har du forslag til blogger du leser så mottar jeg de gjerne med takk :)
Petrine :)
08 april, 2016
Å la Petrus ta styringen over såingen
I dag har Petrus og jeg sådd i håp om å kunne høste inn litt forskjellig i løpet av sommeren. Vi har gjort det etter tilfeldighetsmetoden. Det vil si at vi har vært en tur i kjøleskapet og plantet frø av det vi hadde i jorden. Det blir spennende tider, for jeg har aldri forsøkt slikt før. Eller jeg har plantet sitrussteiner, men ikke en skive med agurk. Det ville nemlig Petrus, så da gjorde vi det. Seriøst, der jeg er låst til frøposer så er han åpen for å finne ut hva som går og hva som ikke er mulig. Derfor har vi en kjøkkenbenk som er overfylt av krukker og kar. Og de igjen er fylt med frøene fra paprika, søt paprika, tomater, cherry tomater og steinene fra melon og sitron. Og siden jeg er låst til frøposer, så har vi sådd erteblomster i pose fra Felleskjøpet.
Petrus har vannet noen ganger og han har vært ute for å se om det har begynt å spire. Dermed kan vi konstantere at det ikke kommer en plante opp av jorden en time etter at frøene er puttet ned. Jeg skal få han til å fotografere de daglig, så han kan se forskjellen om en stund. For om det kommer opp noe så vil jeg tro at de ikke kommer i samme tempo. Skal de forskes, så skal det forskes :)
Og i år må vi forsøke å ivareta plantene etter at de har kommet opp, – for her i huset så kan det glippe noen ganger: Jeg hadde en mamma som i alle år arbeidet med blomster og jeg har definitivt ikke arvet hennes grønne fingre, men jeg setter veldig pris på planter og blomster, på å plukke bær og på å høste inn andre ting. Derfor er det litt rart at jeg ikke er så opptatt av prosessen før det. Men, Petrus har driven, så i år har jeg troa. Han vil ta ansvaret der jeg glipper .
Er dere flinke til å la det spire og gro? Og har dere tips til noe som er enkelt å holde for barn?
Og by the way : I fjor så hørte jeg om tønner som det var plantet poteter i. Jeg vet det er vanlig i Danmark, men vet noen om hvor jeg kan finne det i Norge?
Petrine