11 april, 2016
Bilde på lek: Sandkasselek
Frileken kan skape åpenhet i barnets sinn og gir de mulighet til å oppdage og utforske livets mange muligheter. Om barnet ditt sitter i sandkassen og bygger slott en hel dag så er det en lek, – fordi barnet selv tar initiativ, det driver seg selv og trives i situasjonen. Derfor må vi også gi plass til denne type lek, – fordi den er meningsfull for barnet.
Petrine :)
Husk at jeg tror leken har en verdi i seg selv, at den er meningsfull for barnet og at hva de tilegner seg av kompetanse er en bonus.
Om du vil følge med på mer eller mindre lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebook, instagram eller snapchat @petrusogpetrine
08 april, 2016
Å la Petrus ta styringen over såingen
I dag har Petrus og jeg sådd i håp om å kunne høste inn litt forskjellig i løpet av sommeren. Vi har gjort det etter tilfeldighetsmetoden. Det vil si at vi har vært en tur i kjøleskapet og plantet frø av det vi hadde i jorden. Det blir spennende tider, for jeg har aldri forsøkt slikt før. Eller jeg har plantet sitrussteiner, men ikke en skive med agurk. Det ville nemlig Petrus, så da gjorde vi det. Seriøst, der jeg er låst til frøposer så er han åpen for å finne ut hva som går og hva som ikke er mulig. Derfor har vi en kjøkkenbenk som er overfylt av krukker og kar. Og de igjen er fylt med frøene fra paprika, søt paprika, tomater, cherry tomater og steinene fra melon og sitron. Og siden jeg er låst til frøposer, så har vi sådd erteblomster i pose fra Felleskjøpet.
Petrus har vannet noen ganger og han har vært ute for å se om det har begynt å spire. Dermed kan vi konstantere at det ikke kommer en plante opp av jorden en time etter at frøene er puttet ned. Jeg skal få han til å fotografere de daglig, så han kan se forskjellen om en stund. For om det kommer opp noe så vil jeg tro at de ikke kommer i samme tempo. Skal de forskes, så skal det forskes :)
Og i år må vi forsøke å ivareta plantene etter at de har kommet opp, – for her i huset så kan det glippe noen ganger: Jeg hadde en mamma som i alle år arbeidet med blomster og jeg har definitivt ikke arvet hennes grønne fingre, men jeg setter veldig pris på planter og blomster, på å plukke bær og på å høste inn andre ting. Derfor er det litt rart at jeg ikke er så opptatt av prosessen før det. Men, Petrus har driven, så i år har jeg troa. Han vil ta ansvaret der jeg glipper .
Er dere flinke til å la det spire og gro? Og har dere tips til noe som er enkelt å holde for barn?
Og by the way : I fjor så hørte jeg om tønner som det var plantet poteter i. Jeg vet det er vanlig i Danmark, men vet noen om hvor jeg kan finne det i Norge?
Petrine
07 april, 2016
Å forelske seg i en bok
Hei,
det er svært sjelden at det skjer. Det at jeg faller pladask og forelsker meg ved første øyekast. Men, en kollega kom med en bunke barnebøker til meg, – og spesielt en fikk hjertet mitt til å slå et ekstra slag. Det var nok mest av alt fordi den var anerledes enn de fleste barnebøker jeg kjenner til, fordi den traff nerven av noe jeg tror på og fordi den er så skjør.
Illustrasjonene er diffuse, de har få farger og de har få detaljer og de matcher hovedpersonen i boken, – Ingen. Boken er skrevet av Svein Nyhus og heter nettopp Ingen. Fra side til side får vi møte Ingen, – helt til han på slutten av boken blir litt tydeligere etter at han har møtt Noen.
Og, det er jo kjernen av hva jeg mener er viktig i forhold til andre mennesker. Jeg mener at vi formes og er verdifulle fordi vi har mennesker rundt oss som gjør oss synlig. De som ser oss! De som aller helst gir oss gode tilbakemeldinger og som blir glad i møte med oss er de som er med på å forme hvem vi er. De positive tilbakemeldingen vil gi oss et godt selvbilde, – de vil gi oss en kompetanse på hva vi kan, hvem vi er, hvordan vi takler ulike situasjoner og hvilken oppfattelse vi får av hvilket menneske vi er. Dessverre så gjør de avvisningen, negativ omtale om personen og negative tilbakemeldinger på kunnskap og hvordan verden blir løst akkurat det samme. Det skaper usikre mennesker, dårlig selvbilde og i miljøer hvor negativ snakk kan mobbere skapes. Og selv om jeg håper at måten jeg møter mennesker på er med på å bygge de opp, så mener jeg at det er bedre å bli sett enn oversett. I følge Arild Nyquist så er man noen i samspill med andre:
Jeg er jeg!
En viktig person!
Men jeg kan ikke være/kan ikke bli jeg uten andre.
I så fall er jeg/ blir jeg ingen ting
– usynlig –
og det vil jeg ikke være.
I forhold til deg – den viktigste personen i verden
Kyss meg!
Så enkelt kan det sies, – og like enkelt og like vakkert blir det fortalt i den lille og nydlige boken om Ingen.
Han møtte heldigvis Noen, – som han trivdes sammen med og som gjorde han tydelige!
Heldigvis!
Kollegaen min, som kom med bøkene til meg, mente at de kunne brukes i undervisning! Ja, jeg kan bruke den når jeg underviser i selvbilde, kommunikasjon og om relasjoner. Kanskje til og med om mobbing.
Og, du, gi bort et smil og noen gode ord i dag !
– og les gjerne den lille, vakre boken om du har anledning!
Det er egentlig en barnebok, men jeg tror at den også treffer voksne hjemme. Kanskje mest de? Jeg har ikke leste den for Petrus eller andre barn, så jeg har ingen preferanser.
Petrine :)
06 april, 2016
Å bake gode horn
Det er så vakkert ute. Våren er i ferd med å forvandle naturen til lysegrønn og frodig. Jeg digger når knopper dukker opp etter det vintergrå og i dag har vi plantet frø med tanke på sommeren, Petrus og jeg. Til lunsj har vi spist horn, med ost og skinke De er enkle og supergode. Jeg fikk oppskriften av ei venninne og jeg har enda til gode å ikke få de til
Oppskriften er som følger
2 pakker gjær
2 egg
0.5 liter melk
1 ss smeltet smør
1 kilo hvetemel
Mål opp og bland det tørre.
Lunk melken til fingervarmt
Rør ut egg og melk
Bland alt sammen og la kjøkkenmaskinen elte i vei.
Del deigen i fire, og kjevle ut leiver som du deler opp i trekanter.
Legg på det du ønsker å fylle hornene med og rull sammen. Jeg brukte som sagt ost og skinke
La de stå til heving på brettet
Stek i 5 – 10 minutter på 225 grader. Jeg pleier å nede på omtrent 8 minutter
Lykke til, – og kos dere!
Det gjør vi i gråværet i dag: Petrus er nemlig hjemme fra barnehagen og jeg har fridagen min. Vi koser oss. Jeg har planer om å treffe noen venninner i kveld og håper at vi får lagt puslespillet slik at jeg får det til. Det er jo noe med det å ha barn, – ting må gå opp.
Petrine
04 april, 2016
Det beste foreldre kan gi sine barn
Da jeg faktisk ikke har fått logget inn på bloggen min noen dager, så jubler jeg for at jeg endelig kom inn. Det har derfor ikke blitt skrevet noen nye innlegg , men jeg legger ut et jeg skrev da jeg var på den forrige bloggplattformen. Så her kommer gamle ord om igjen. Noen ting er vel alltid aktuelle? By the way: Dette er ment som en pekefinger, bare som en liten motivasjon
Det var en liten reportasje i Tønsberg Blad før jul
Den handlet om hva det beste foreldre kan gi sine barn.
Viktige punkt hvor det er foreldres oppgave å være på giversiden.
Barna ønsker seg tid og oppmerksomhet .
Jeg har tatt utgangspunkt i disse punktene, ved å bruke de i overskriften.
Deretter har jeg gjort de til mine ved at jeg tolker de på min måte.
1) Endeløs kjærlighet.
Vi må prøve etter beste evne å lære barna våre at vi er glade i dem i lys av de egenskaper og den personen barnet er. Det vil si uavhengig av hva det presterer eller gjør.
Vis at barnet betyr veldig mye for deg,
2) Gi barnet omsorg
Barn trenger hjelp til å få dekket grunnelggende behov for mat, søvn, renslighet og rutiner.
Det er foreldrenes ansvar å hjelpe barnet til å være mett, få nok søn, være riktig kledd, til å føle seg vel og til å se til at barnet har det bra. Når det grunnelggende er i varetatt så kan barnet være opptatt av å oppleve verden med og gjennom omsrogspersoonene. Barn er gode på å observere de voksnes tilbakemeldinger gjennom blikk og kroppsspråk. De titter ofte på de voksne for å få en tilbakemelding på hva de er opptatt med for øyeblikket. Faktisk veldig ofte.
Vis at du bryr deg.
3) Anerkjennelse
Barna liker at du bekrefter deres handlinger og at du lar de eie sin egen opplevelse av situasjoen. Det vil si at vi bekrefter at de ble lei seg, ble glad eller forvirret selv om vi ikke ser situasjonen som barnet.
» Jeg ser du ble lei deg, vil du ha trøst ? «, er et eksempel på det.
Du kan også anerkjenne med kroppen,
som med et blikk, et smil og tomler opp.
Du anerkjenner også ved
at du møter barnet der det er ved å være opptat av hva de er opptatt av,
melde deg inn i situasjoner og være nysgjerrig på både barnet og det dere er oppatt av.
4) Snakk med barnet
Har du tenkt på at det er forskjell på å snakke med og til barnet.
Når jeg har det veldig travelt så har jeg lett for å snakke til Petrus. Spesielt om morgenen når vi har det ravelt. Da skal logistikken opp, og da blir det mange instrukser:
«Fort deg, mamma skal rekke jobben»
«Vent med å spise snø til du kommer hjem fra barnehagen, jeg har ikke tid til å vente på deg»
( Jeg velger mine kamper, og nekter jeg han å spise snø, så vil han spise det i smug :) )
På vei hjem fra barnehagen så er jeg mindre stresset og da snakker vi alltid sammen. Vi forteller hverandre hva vi har vært med på i løpet av dagen, snakker om hva vi er opptatt av ( les: Petrus) og synger gjerne noen sanger som minstemann har friskt i minnet. Da har vi tid og da er mitt fokus helt og holdent på oss to. Og jeg forsøker å drive historien videre.
Noen ganger er det rett og slett ikke nødvendig. Da bobler minstemann over av ord, og min eneste oppgave er å bekrefte at jeg hører på.
5) Vær tålmodig
Det er godt vi er to foreldre her i huset om dagen.
Minsten er to år.
Han har stålvilje, utforskertrang og en autopilot som sier og gjør det motsatte av det vi har foreslått, bestemt eller har lyst til å gjøre. Jeg tror ikke tanken er oppom hodet en gang før handlingen er utført. Det kan kreve sin mann, – eller kvinne!
Noen dager er gode for både han og de rundt.
Andre dager så settes tålmodiheten på prøve.
Det er da man skulle hatt en slik krem å smøre seg med, en slik tålmodighetskrem.
Det er ikke alltid jeg er pedagogisk og klarer å være tålmodig, for eksempel når jeg for femte gang under måltidet for krydret maten med en toårs gammel utgave av arten Homo Sapiens.
Dt finnes heldigvis dager hvor jeg husker på at motstanden mye handler utvikling. Om å finne ut hvem man er i denne verden, og jeg derfor ikke river meg i håret over å komme til kort, men gir postitive tilbakemelinger, ser han i situasjonen og prøver å finne alternative løsninger for at vi begge eller alle skal kommer vel i havn.
6) Stol på barnet
Ha tillitt til at barnet mestrer situasjonen. La det forsøke seg og hjelp det om det trenger assistanse underveis. Jeg synes det er mange voksne som hindrer barna i deres utvikling ved at de er redd for at de skal skade seg på et eller annet vis. Kjenner du barnet ditt, og lar det forsøke seg ved at du er der for å ta det i mot, hjelpe det videre også videre så får det erfaring på at det mestrer og det får utviklet både selvbilde og selvtillit underveis. Det er også viktig at du lar det få gradvis ansvar slik at det har noe å strekke seg etter. Og her er balasegangen hårfin, for det er viktig at barnet får en følelse av å komme i havv, det vil si opplever mestring.
7) Del gode opplevelser.
Jeg har en tro på at man utvikles best gjennom erfaringer.
Jeg har en tro på at felles opllevelser knytter bånd.
Å oppleve noe sammen med barnet/ barna er derfor viktig for barns utvikling,
den fysiske, den psykiske, den sosiale, den språklige og den intelektuelle.
Vi er ikke mega gode på å dra ut for å fylle på med opplevelser,
men vi gjør det med jevnlig.
Er vi ikke på farta så leker vi sammen,
vi baker og vi lager mat sammen.
Det er stas både for foreldre og barn.
Oppelveler er alt vi gjør sammen, uahengig om det er hjemme eller borte.
Takk for at du leste <3
Ha en glad dag!
Petrine
Minner om at jeg legger ut bilder hver dag i april 1/ 2/ 3 / 4 /
Jeg blir også glad om jeg får flere følgere på facebooksiden min og for hjelp til å dele
04 april, 2016
Dagens bilde 4: #uteliv
01 april, 2016
Å snakke med Petrus om mobbing
-«Mamma, – hva er mobbe?»
– «Mobbe er at man gjør vonde ting mot en annen mange ganger. For eksempel slår, dytter, at man blir enige med vennene sine om at en ikke får være med nesten alltid, at man snakker stygt om og sånne ting som ikke er en hyggelig måte å være på mot andre. Har du opplevd det? »
– Ja noen ganger!
– » Hva tenker du på da?»
– «Myke, søte kattunger!»
Note myself: Husk at barn tenker konkret og ikke i overført betydning!! :)
– og kopier gjerne strategien om å tenke på noe hyggelig om verden går litt i mot.
Petrine :)
31 mars, 2016
TIl deg som står i kroken
Jeg ser du står i kroken.
Jeg går mot deg og forsøker å smile.
Du møter blikket mitt.
Du er mutt,
du har ikke et lite smil på lur,
ingen klingende latter
eller artig kommentar.
Øynene dine er tomme,
– smilet er en grimase
Det ser ut som du egentlig vil komme deg langt unna.
Jeg forsøker igjen å smile til deg, men du snur hodet bort så jeg ikke ser blikket ditt.
Det blikket som jeg tror trenger å ha noe trygt å feste seg ved.
Men, mine øyne på deg synes du er ubehagelig.
Du liker det like lite
som jeg liker at du står der i kroken og forsøker å bli usynlig.
Du trenger å bli sett,
– alle trenger det,
du trenger det for å vokse å bli den vakreste deg.
Men, du står der borte i kroken og også jeg slutter å se på deg.
Det er noen andre som skulle brukt øynene sine,
ta ansvar for lille deg og tegne deg inn i livet.
De voksne som er rundt deg strever de mest med seg selv?
Jeg går fra deg og funderer over om jeg har et ansvar for hvordan du har det
eller om andre ser deg der du står redd, sår og usynlig borte i kroken.
Er det noen som vet at du står der?
Eller er det bare jeg?
Petrine
17 mars, 2016
Å få en tilbakemelding
Mange ganger så synes jeg det kan være slitsomt å være mamma. Det værste er nok at Petrus værer at jeg går på do. Han har den samme radaren på dodøra som bikkja har på matskapet. De responderer i alle fall likt, om døra blir åpnet, så er de der på et sekund. Uansett hvor de oppholder seg. Den ene kommer farende med logrende hale til kjøkkenet og den andre er plutselig i annen etasje. Det i seg selv er en snodig greie, fordi Petrus til tider har fraværende hørsel, i ordets rette forstand: alikevel så tror jeg at lyden treffer trommehinnene hans i sekundet før jeg åpner badedøra, – og i det jeg lukker den så er han på plass med en trillion versoner av ordet MAMMA!
Men, det var ikke det slitsomme det skulle handle om i dag. For mest av alt er det hyggelig!
For noen ganger, eller faktisk flere ganger i uken, så får jeg servert noen gullkorn.
Som i dag!
Vi satt og lagde noen små gaver som han skulle gi bort til påske.
Han pakket sammen, pyntet og signerte,
– og da han var ferdig så var han nok særs fornøyd med resultatet.
Pakken ble nemlig studert nøye, – før han så på meg å sa:
Mamma, du er et geni, og jeg elsker deg!
– i morgen tåler jeg kanskje litt mas når jeg er på badet <3
Petrine :)
I dag kom Petrus hjem med noe gult og kult fra barnehagen.
Han var stolt ( som en hane?) og vi har selvfølgelig pyntet opp.
Vi har funnet frem det han har laget tidligere også.
Men tilbake til det vi fikk hjem i dag
Vi har laget julekuler og julekort med fingertrykk, men dette flotte glasset var søtt.
I dette hadde de sådd karse, men jeg kunne også funnet på å fylle det med påskegodter.
Og om ikke glasset var nok så kom den morsomste krøllbenasjetten jeg har sett som kylling
Og har du en liten trekantet trefjøl så kan du faktisk skape den kuleste kyllingen. Med personlighet, altså!
og sist men ikke minst så kan en utklippet hånd bli så mangt :)
Det var dagens påskeinspirasjon :)
Takk for at du tittet innom og velkommen til å dele om du tror noen vil like inspirasjonen
Petrine :)
Om du vil følge mine mer eller mindre nyttige innlegg så er det bare å følge på facebooksiden til bloggen. Minner om at jeg i morgen trekker navnlapper :)