22 desember, 2016
Inspiraluke 22 : Akeplater fra Hedmarken skumplast og pvc
Jeg venter enda på en hvit jul. Her hos oss har vi hatt en dag med rimfrost på trærene, – og dager hvor tåka har lagt seg på den kalde bakken og laget et tynt lag med is. Så vi har kunnet skli da, i alle fall. Men, vinteren er ikke over og jeg håper og tror at det dukker opp så masse snø at barna kan gå på ski og ikke minst ake. Personlig så skal vi en tur til fjells, om ikke annet.
Petrus har hatt akeplater, men de har dessverre blitt ødelagt etter noen gangers bruk. Det han fikk til jul i fjor gikk i stykker før ferien vår på fjellet var over, selv om det der var godt med snø og gode forhold. Derfor var jeg glad da jeg kom i kontakt med Hedmarken skumplast og Pvs. De har patent på gode og slitesterke plater å ake på. Disse er laget i tykk Pvc og blir vanligvis levert til barnehager og SFO. I de institusjonene så er det masse slitasje, så disse holer mål.
Vinn akeplater fra Hedmarken skuplast og PVC
Jeg er enda mer fornøyd med at jeg kan dele ut akeplater til et par av dere leserne, – og det du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar på innlegget ( eller under dette innlegget på facebook om du ikke får det til her inne) .
Det er også hyggelig om dere også liker favebooksiden min og til Hedmarken skumplast og Pvc, siden de velvillig gir bort akeplater til dere lesere. Plater som tåler at barn leker seg og suser avgårde på de. Åh, som jeg liker vinterlek og som snøen lyse opp i mørke dager .
Premiene vil trekkes med ransom org, og jeg vil skrive i kommentarfeltet hvem som vant. I tillegg så vil jeg ta kontakt med de som vant. Den 29. desember så vil det legges ut en oversikt over alle vinnere i Inspira bloggnettverk sin allsidige og fine julekalender.
Bli med på trekningen, om du vil da vel. Og i morgen så anbefaler jeg deg å ta turen innom innom flere av medbloggerne mine, nærmere bestemt diss, hvor det er et gavedryss.
og
De blir også glade om du følger de på facebook.
og på selveste julaften så har alle bloggerne en premie. Og her hos meg så kan du blant annet vinne et fotokurs.
Ta vare på hverandre på denne «solsnudagen» og kos deg frem mot jul <3
Petrine
01 desember, 2016
Kan jeg tipse dere om et friskt og godt gavetips? En DIY
I fjor til jul så fikk jeg blant annet deilig, lokal eplemost og en liten pose med tørkede epleskiver i gave. De var så gode at jeg spiste de med andakt og de var gull i starten av sukkerkuttet mitt. Jeg tenkte at dette må vi da klare å lage selv, – og derfor forsøkte jeg det allerede da. Det å tørke tynne skiver med epler. De var ikke like friske som de i gaven, men de smakte unektelig godt.
Da de norke eplene kom på markede så startet jeg tørkingen igjen. Det smakte godt, friskt og søtt da jeg brukte norske, smaksfulle epler, noe jeg også fikk tak i for noen dager siden. Jeg deler gjerne oppskrift og bilder med dere…
Fremgangsmåte :
For å tørke frukten så trenger du ikke å skrelle eplene, men selvfølgelig vaske den.
Du skal egentlig fjerne kjernen i midten av eplene, men jeg liker at det ser ut som en stjerne i midten, så jeg valgte det bort. Skjær deretter eplene opp i skiver i maks en cm tykkelse. Jeg synes de som er tynnest er de som lir sprøest, men de blir sprø etter hvert alle sammen.
Legg de på en bakeplate dekket med papir og sett de inn i en forvarmet ovn på ca 80 – 90 grader. Deretter så er det bare å følge med, – for du må nemlig snu de noen ganger i løpet av tørkingen. Om ikke så setter de seg fast på plata, – og alt blir bare søl. Jeg leste et sted at det skal gå ca to timer før de er ferdige, men det tok minst fire for de tykkeste jeg hadde. Først da var de sprø.
Poenget er at de får tørket langsomt med stekovnsdøra litt på gløtt.All fuktigheten i eplene må slippes ut. Og de er ferdige når de er sprø ..
Smaker fortreffelig!
PUTTES I HYGGELIGE PAPIRPOSER OG DELES UT :) – eller spises som snacks, som litt ekstra i matpakka og som smugspising fra skapet.
Petrine :)
28 november, 2016
Og i uka som gikk ..
Søndagskveld, ukeslutt og tid for å se tilbake på uka som gikk. Jeg gjør det foran peisen fordi tærne ble bittelitt kalde i stad .
(By the way: om noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul, så er det slike votter med halve vanter inni. Men bretter av øverste del av votten og der titter halvdekte fingre frem. Jeg tipper de er laget for snekkere, men de vil passe fint når man er ute å fotograferer også. :) )
Prosjekt julekort
Dette burde sikkert blitt et humoristisk innslag, men jeg finner ikke latteren enda. Jeg har skrivebordet fult av noe jeg er misfornøyd med.
I år hadde jeg gjort et godt forarbeide til julekortene. vi var ute i riktig lys, vi valgte bilder med fine farger og var tidlig ute med bestillingen. Alt for tidlig! For det første så trodde jeg at jeg hadde bestilt fine doble kort, de var pittesmå. Men det var verre var at de er blasse i fargene, kontrastene er dårlige og man kan nesten ikke se at det er Petrus jeg har tatt bilder av. Og jeg hadde gjort godt grunnarbeide, altså!! Jeg har fått med meg at det ikke bare er jeg som er misfornøyd med FotoKnutsen, – og jeg synes jeg har brukt alt for mye penger på noe som faktisk ikke ble bra!! Til dere som får kort av oss, neste år så blir de bedre. Jeg er skikkelig lei meg, og egentlig overrasket over at print kan ødelegge et bilde slik.
Syk Petrus
Vi har hatt sykdom i familien denne uken. feber, sofatjeneste, søvn og mye skjermetid har vært Petrus sin pause fra skole og hverdag. Han har vært tilbake på skolen og forsøkt seg på trening. Det siste med lite hell. Derfor har det gått i kortspill, kinasjakk og fotballspill her hjemme i stedet.
Julen har inntatt kjøkkenet og rommet til Petrus
Jeg har vokst opp med at julen dukket opp lille julaften og holder nok på den tradisjonen. Men, Petrus vil ha litt jul på rommet sitt, han vil ha lys på forsiden av huset og jeg liker å pynte på kjøkkenet. Dessuten så har vi en tradisjon på at julebøker, gamle julehefter og juleservicet dukker opp 1. advent. Derfor har vi sagt hei til nisser og lysestaker, til julegardinger og lyslenker og til adventstiden. Petrus ønsket de hjertlig velkommen og var gladelig med på pyntingen. Han tørket støv til den store gullmedalje og ryddet rommet sitt uten å mukke før pyntingen.
Prosjekt håndarbeid
Petrus og jeg har vært opptatt med håndarbeid de siste dagene. Jeg har strikket til julekalenderen og Petrus har vevd koseteppe til kosekaninen sin. Det er hyggelig å se at ting vokser, – også at pjokkken kan glede seg over å holde på med vev og tråd.
Julegateåpning
Jeg er en av de mammaene som ikke har tatt med meg gutten min på julegrantenning, på julegateåpning, på Tusenfryd og mange, mange andre ting. Sånne vanlige aktiviteter å gjøre. Ikke for oss, men her en dag så slo tanken meg, at han kunne bli voksen uten å vite hva en julegrantenning innebar, -og dermed så kom vi oss til byen i dag. Vi var, les jeg, var dårlig til å lese tidsplanen for opplegget, så vi var takknemlig for en god kopp kaffe på besøk. Og med kaffen så fikk vi tint opp de av oss som var for dårlig kledd.
Det første adventslyset
Petrus gjorde klar lysestake og fyrstikker i går kveld og i morges så tok han på seg ansvaret for at lyset ble tent og sangen ble sunget.
Da ønsker vi dere en glad uke, – og håper dere hadde noen gode opplevelser i forrige uke, du også
Petrine
17 november, 2016
I dag skal vi ha en time i strikking
Hei, alle lesere!
I dag skal vi ha en time i strikking!
Jeg vet, – dere har ikke gjort det før. Men, det er en del av norske tradisjoner, akkurat som skolen og uteliv er.
SÅ i dag skal dere lære en teknikk som kan gi dere varme plagg til vinteren så dere slipper å sitte inne.
Sett dere ned ved pulten, ta frem et nøste garn og de pinnene som passer til tykkelsen på garnet.
Hvilken pinnetykkelse som skal brukes finner du på magebeltet til nøstet.
Finn frem fem pinner, – og legg opp 48 masker. Fordel de jevnt på fire pinner. Den femte skal du bruke til å strikke med
Sitt pent på stolen deres, så skal jeg stå foran her og forklare dere hvordan dere skal gjøre det. Legg opp på følgende måte:
La trådene ha litt lengde og lag en løkke.
Stram løkken rundt strikkepinnen
Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå to masker på pinnen..
Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå tre masker på pinnen.. …. Gjenta prosedyren til du har førti åtte masker på pinnen.
Når dere har førti åtte masker på pinnene, gjort slik som jeg nettopp forklarte så skal dere strikke rette masker rundt og rundt. .
Om noen av dere trenger hjelp så må dere vente til jeg har forklart hvordan vi strikker rettmasker. Da kan dere rekke opp hånden og jeg kan komme rundt å hjelpe hver og en av dere.
Rettmasker strikker vi på følgende måte…
Stikk høyre strikkepinne inn gjennom første maske på venstre pinne. Strikk fra venstre side av løkken. Hent tråden og trekk den med deg gjennom masken. Den nye masken blir nå værende på høyre pinne. Slipp den masken du stakk inn i fra den venstre pinne. Fortsett slik ut resten av pinnen..
Nå ser jeg dessverre at timen har gått og jeg ikke får hjulpet dere, men dere får denne oppskriften skriftlig. Det er bare å følge den fra punkt til prikke. Dere har i lekse til fredag å strikke 48 rader, slik at vi kan jobbe sammen med resten av sokken. Det er sikkert noen hjemme som kan hjelpe dere med å bli ferdig med vrangborden….
Ha en god uke, vi sees neste mandag!
Petrine
Dagens fotnote:
Jeg vet ikke om det er mange av dere som lærer å strikke av den teoretiske tilnærmingen her.
Jeg vil tro at det hadde vært lettere å se det i praksis og gjøre det samtidig. Med en ved siden av deg, slik at du også kan få håndleding, men også via en video som du kan stoppe når d trenger det.
Igjen og igjen, helt til det sitter i hendene.
Det sier all teori også, – at man lærer best gjennom lek og praktisk tilnærming.
» Jeg hører og glemmer. Jeg ser og forstår. Jeg gjør og lærer!»
Likevel kommer det mer målstyring, færre personale/lærere og lek er fjernet fra læreplanverket i skolen
Og, om du lurer på hva jeg mener om lekser, så bare gå hjem og bruk resten av dagen til noe du ikke kan, noe du synes er kjedelig …det ligger nada mestring i det.
08 november, 2016
om å strekke seg mot stjernene
«Mamma, lukt her a, det begynner å lukte vondt av hanskene mine, gjør det ikke?»
Petrus kommer mot meg.
I hånden har han en hockeyhanske.
Jeg later som det lukter gruff, selv om det forhåpentligvis er lenge til vi må hanskes med den problemstillingen her hjemme.
Jeg vet ikke om dere har vært innom en hockeygarderobe eller gått forbi en, når gjengen nettopp har vært på isen eller åpnet en bag som har lagret alt det svette utstyret. Fra den samme gjengen. Det lukter værre enn en kombinasjon av Mosslukta ganger tre, Myggsprayen til den retthalede grisungen og reven og fårikål. Det er en avstand fra den odøren til den man finner i et prafymeri, for å si det sånn. Og det er lenge til Petrus sin hanske lukter slik, – forhåpentligvis.
Allikevel så later jeg som om det lukter vondt av hanskene hans.
Det er fordi jeg vet hvorfor det har blitt viktig.
Han har hatt en helg borte fra oss, for vi har vært i femtiårslag. Og han har hatt det som plommen i egget der han har hengt på en «stjerne» som er mer enn dobbelt så gammel. Han har sett Hockeylaget U14 spille to kamper, han har jublet over mål og nesten mål og buet mer mot det andre laget om de har vært på vei til å score. Han har også vært på isen og lekt seg med de store gutta, – og han både skaffet seg nye ferdigheter med skøyter på og utvidet ordforrådet. Heldigvis så har han litt dårlig hørsel og ikke en forståelse for alt som blir sagt. For i enkelte ord er det kjekt å ikke få med seg den siste bokstaven, som i ordet hesteku..
Men på skøyter har han lært å bevege seg bakover, han har fått bedre selvtillitt på egne ferdigheter og han har hatt stort utbytte av å være med de store rollemodellene. De som sikkert ikke vet hvor viktige de er for de som er små som kommer etter. De som ikke har peiling på at det å se opp til, observere og ta etter er en vanlig måte å lære seg nye ting på. De som ikke vet at de har skapt enda mer interesse for å være på skøyteisen for en liten gutt.
Jeg tar i mot hansken,
jeg later som det lukter vondt
og jeg blir med på den kneggende latteren til Petrus
Fordi det er viktig for han, – han vil være en av gutta.
De er stjernene han vil strekke seg etter.
Petrine :)
31 oktober, 2016
Gutter er gutter og mammaen er meg – halloween
I dag så har jeg lagt ut et innlegg som jeg skrev for 4 år siden, før Petrus hadde ønske om å gå Halloween, før han skaffet seg erfaring på å vandre rundt å samle på godteri og før han hadde begynt å planlegge antrekk til dagen i skrekkens tegn. Ting har forandret seg siden da :)
Her ser vi tilbake:
«Jeg var på vei ut av et kjøpesenter.
Foran meg gikk det en mor med en gutt.
En gutt som var et hode høyere enn Petrus.
Han hadde blitt dresset opp til morgendagens store skrekkfest.
Han hadde en djevelgaffel i den ene hånden og en pose i den andre hånden.
Mammaen skrøt av utstyret, og jeg kjente det bød meg imot.
Jeg kjente at bare tanken på å kle lille Petrus ut som
«Mannen med Ljåen» eller andre ulumskheter fikk det til å knyte seg i magen.
Jeg kjente at jeg ønsker at Petrus skal bruke fantasien slik at vi kan skape karnevalsutstyret selv.
Da selvfølgelig i febuar. ..
Jeg håpet at han skal holde seg unna Halloween
og at han i stedet vil kle på seg selbuvotter og lusekofte i romjulen for å gå julebukk.
Så kom jeg til å tenke på moren til Marcus i boken: «Gutter er gutter» :
Hun levde en generasjon etter sønnen sin, og kledde han som han var født før krigen.
Med fotform sko og praktiske klær. Hun boikottet Mac Donalds og kjøpepress, var i psykisk ubalanse og ville oppdra sønnene ut fra sine verdier.
Og der sto jeg og kjente igjen noen av verdiene og tankene.
Hjelpes!
Jeg snudde!
Jeg kjøpte inn litt til knask,
så får jeg se om jeg finner på noen knep for å
holde Petrus unna en djevelsk tilnærming til Halloween når den dagen kommer……
…….en gang i fremtiden. »
De neste dagerne kommer det noen innlegg som er knyttet til HAlloween. Blant annet med hvordan man kan lage lykter og mal til ulike ansikt eller figurer.
Petrine
30 oktober, 2016
uke 43 – glimt av hva vi gjorde da
Det er søndag og det er snart slutt på oktober. Denne måneden har gitt oss mørkere kvelder og lysere morgener akkurat denne helgen, – og jeg må ærlig innrømme at jeg fint kunne hatt sommertid hele året. Foruten å sette inn hagemøbler, stille klokken tilbake og vært på jobb så har vi feiret bursdager, – familiemedlemmer sine og arbeidsplassen min sin. På jobben var det skikkelig feiring med konsert, ballonger, pølser og brus, – og admiral P var en av de som underholdt. Må innrømme at jeg følte meg som en skikkelig fjortis, da vi fikk en selfie med selveste misteren som er allergisk mot negativitet.
Petrus har brukt hele lørdagen på hockeybanen, – da han både har vært med på hockeytrening, vært på skøyteskole og vært maskott for A laget til Moss Hockey. Og hadde det vært opp til han så hadde han vært på frigåing i hallen i dag, – men da sa undertegnede nei. seriøst det var ute sola skinte på og for oss.
Jeg forsøkte å få noen bilder av gutten som skulle brukes til julekort, og jeg deler gjerne en liten sneak peek av de her. Jeg har nemlig nå klart å fange den nissen som alltid gjemmer seg, – i farta og riktig så uklar, men dog… dere har noe å se frem til dere som får en hilsen i posten :) I tillegg til å forevige rampenissen så har vi laget lykt til i morgen, for her skal visstnok Halloween feires :
Håper uka di har vært god- og at du får bedre julekort enn det jeg har knipset og delt her
Ha en glad uke 44..
Petrine :)
14 oktober, 2016
10 ting som er fint med å være gammel mamma
jeg er en gammel mamma!
Jeg var jo veldig gammel da Petrus kom til verden, – og mange spør meg hvordan det var og er. Jeg har listet opp ti fine ting, som sikkert ikke er avhengig av alder, men likevel fine
- Jeg var ferdig utdannet og hadde jobb, det betyr stabil familieøkonomi, da Petrus ble født.
- Jeg har hatt tid til å være bare meg ,- fest, moro, utdannelser, dyrket fritidsinteressene mine, etc
- Jeg bekymrer meg ikke for hva andre sier og mener. Jeg var nok mer redd for det tidligere.
- Vi kunne velge å være hjemme med Petrus utover permisjonstiden. ( selv om halv barnehageplass og halv inntekt bare tilsier 7200 i kontantstøtte ) Vi har hatt mulighet til å arbeide redusert gjennom årene Petrus gikk i barnehagen. Noe både Petrinemannen og jeg har gjort. Han har tatt det ut i mere ferie, – og jeg arbeidet mindre hver uke.
- Jeg har rukket å reise mye, se mye av verden og få en god utdannelse gjennom det.
- Pjokken var etterlengtet, – han er bare best! Det var mange klossete uttalelser da jeg ønsket/savnet barn: Blant annet at man ikke kan savne noe man ikke har hatt,- men vit det man kan sørge over brutte drømmer og over det man ikke har hatt
- Jeg har verdens største lykkepille i huset, selv om jeg hadde gitt opp håpet. Og det har jeg i mange år fremover.
- Jeg var veldig rastløs og mye på farta da jeg var yngre, nå har jeg ro til at Petrus skal få tid til å leke meg kamerater her hjemme.
- Jeg er innom det yngre miljøet gjennom møte med foreldre til andre barn
- Sist men absolutt ikke minst, Pjokken himself!! Jeg digger han :)
Petrine :)
Jeg har flyttet over et innlegg fra den gamle bloggen, som ble skrevet for noen år siden,- om samme team. Se her
13 oktober, 2016
Å snakke til og ikke med
Noen ganger så opplever jeg meg selv som en dårlig forelder. Ordene : «Nei» og «ikke» er de som hyppigst komer ut av munnen min, – da i kommmandoform. Kommunikasjonen har i stressende situasjoner, ved tidspress, ved lite søvn og om jeg er redd, forandret seg fra å snakke med til å snakke til. Eller kanskje enda mer ærlig er å si kjefte på.
Du vet når du har gitt den samme beskjeden tre millioner ganger:
Når klokka løper og arbeidstiden nærmer seg og pjokken bare skal rydde på rommet. Det rommet som jeg har foreslått mer enn en gang at vi skal rydde sammen. Det rommet hvor jeg har satt frem en kasse slik at utkledningstøyet kan puttes opp i. Det rommet hvor jeg har kjøpt inn hyller og esker for at det skal være enkelt å legge ting tilbake på plass. Det rommet som absolutt trenger en opprydning, – men kanskje ikke før klokken syv på en arbeidsdag. På en arbeidsdag hvor tiden er i ferd med å løpe i fra oss.
Er det bare jeg som går i trass, – det etter å ha både forberedt på at aktiviteten må avsluttes, forsøkt å avslutte den en gang, to ganger og tre ganger. Når jeg for n – te gang føler at jeg ikke når frem og at jeg mislykkes så blir jeg grinete. Jeg kan da rett før jeg går avslutte med: Jeg ba deg om— jeg sa i fra om…, akkurat som om det hjelper når jeg allerede har tapt.
Dessverre så er det min egen reaksjon og mine egne følelser som får situasjonen til å smake gruff. Det til tross for at jeg vet at det lønner seg å snakke med og inngå avtaler på forhånd. Det vet jeg jo hjeper! Til tross for at jeg vet at min reaksjon er med på å påvirke løsningen så er jeg ikke alltid bevisst denne kompetansen. Det er jo jeg som i form av å være voksen som er den sterkeste, det er jeg som har makt og som på en måte er og skal være sjefen. I alle fall er det jeg som er størst, har levd lengt og har mest makt.
Selv om jeg vet dette, så finnes det tider som gjør at det glipper. Hyppigheten er størst når jeg er sliten, når klokka presser avtaler nærmere og værst er jeg når jeg er redd. Det er da jeg glemmer at jeg gjør lurest i å snakke med, vise den andre respekt, fordele ansvar, inngå avtaler og helst finne en løsning sammen. Jeg glemmer det totalt, – og hører meg selv snakke til!
Ordene består bare av tre bokstaver, men det er en vesentlig forskjell på bruken av ordet med eller til. I alle fall i denne situasjonen.
Er jeg alene om å havne i denne grøfta?
Petrine :/
11 oktober, 2016
Den forrige uka i ord og bilder
Ukas høydepunkt
Høydepunktet er nok avhengig av hvem i den Petrinska famile du spør, men jeg er sikker på at turen til Oslo var bra for oss alle. Gutta var på teknisk museum og på PokermonGojakt i Vigelandsparken. Jeg drømte meg bort i Botanisk hage, vandret på Grünerløkka og slappet av alene helt til Pokermonjakta startet. Det er jo min telefon som systematisk fylles med baller og figurer og i samme slengen blir tappet for batteri. Petrus synes det var stat å spise på Ya Yas, spesielt da uværet startet. Det var et spent fjes da bet ble mørkt og det kom regn og tordne lyder.
Ukas lydbok – ukas bokanbefaling !
Jeg var innom Feretex på jakt etter stavanger flint , som jeg etter hvert har lyst til å ha på hytta.( når vi først får en ) Det fant jeg ikke, men jeg fant en helt ny lydbok. Og det var et morsomt funn. Vi i den Petrinske familie er glad i boken Vaffelhertet og da tittelen Tonje Glimmerdal lyste mot meg så måtte jeg lese bakpå den. Maria Parr har skrevet begge bøkene, – og derfor måtte jeg kjøpe den med meg. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Nå er det masse latter på kjøreturene våre, – for vi synes det er gøy å følge med på «stille camping», ei fartfylt jente og utprøving av kjelker. Og heldigvis så har vi mange Cd-er igjen. Vi gleder oss til fortsettelsen og til å høre den mange ganger, som vi ofte gjør med de fortellingene vi liker.
Ukas gladeste
Det var nok Petrus som var den gladeste da han endelig hadde tid til å besøke barnehagen sin. Han hadde gledet seg veldig lenge, for sannheten er at han savner barnehagen og de voksne som arbeider der. Så her har vi hatt nedtelling til å komme seg tilbake til gamle, kjære, gode områder som i mange år har vært preget av lek.
Ukas utenlandstur
Vi bor bare en liten kjøretur fra Sverige, men vi er skikkelig dårlige på å dra dit. På lørdag så dro vi tidlig avgårde for å titte litt, spise litt mat og kose oss i Strømstad. Det er hyggelig å gå langs havna, – og innom en liten butikk i ny og ne. Petrus falt for leketøysbutikken, – og jeg falt for at de hadde en ganske stor avdeling med morosaker. De billige, små tingene som spruter vann, som har en sprettende sak under lokket og som gir for seg de merkligste lyder er det beste minstemannen vet. Jeg måtte derfor handle inn litt, slik at jeg har til julegaver, i julestrømpa eller til en annen anledning. Tulleting er best!
Ukas fest
Jeg var på hotell Refsnes Gods for å feire livet og min venninne som feirer femti år den 12. Det er hun som skrev kronikken «Plutselig hadde jeg brystkreft» Det at hotellet var kledd i rosa passet både til festen vi skulle på. Mat, mennesker og stemningen var topp, så jeg takker for en fin, fin kveld med et bilde av det ærverdige, historiske hotellet her ute.
Ha en god og glad uke.
Petrine :)