14 september, 2017
Barn kan lære av hverandre #barnetogleken
Barn utvikler seg på flere måter når de samarbeider!
Gjennom samarbeid så må man ta hensyn til hverandre,
man prøver å komme til enighet,
man gjør seg forstått
og man kan være totalt uenige.
Leken er en god ramme for samarbeid!
Barna bruker ofte kreativitet og blir enige om innholdet i leken underveis,
– og kan få erfaring som er med på språklig, sosial, følelsesmessig og kreativ utvikling.
Jeg tror at leken har egen verdi, men at den kan gi verdifull bonus, – utvikling!
Petrine
13 september, 2017
Midt i sentrum, en lek #Barnetogleken
Da vi var i Astrid Lindgren sin verden i ferien, så formidlet de gammeldagse leker i Klungerdalen.
En av de som ble lekt var en som de kalte «Mitt i prick» eller midt i blinken som vi hadde sagt her i Norge. Jeg skal forsøke å forklare leken her:
De tegnet en rett linje i sanden med en pinne og så fant de en stein. Et stykke fra den rette streken så aget de en blink. Det gjorde de ved at det ble tegnet tre store sirkler på utsiden av hverandre. Når man har tegnet en rett linje, har laget en sirkel og funnet en stein så stiller alle seg bak streken. Man kaster etter tur og man får poeng etter hvor i sirkelen steinen treffer. OG det er selvfølgelig mest poeng i den innerste sirkelen. Midt i blinken gir full pott, det vil si 100 poeng.
Om man ikke vil ha en hel blink så kan man lage et punkt hvor man skal treffe, og da er det bare den som treffer som får poeng og den som kommer nærmest som vinner runden om ingen treffer blink.
Petrine
11 september, 2017
Barnet og leken 1
Hei, folkens !
I dag har jeg bladd i gamle ukeblader, – og jeg har sett på utallige artikler rettet mot barn og barnefamilier. Mange av de er knyttet til mat, det å komme seg ut i naturen og ikke minst mot ferier. Nå setter jeg pris på gode turer, god mat og ikke minst på å komme bort på ferie. Og jeg kan med hånden på hjertet blitt motivert til barnevennlige alternativer gjennom ukeblader jeg har lest.
Men, det er et tema som jeg savner i bladene, i skolen og i samfunnet generelt. Det er barn og lek. I et samfunn hvor alt blir satt opp mot kunnskapsmål, hvor det meste av barnas tid er organisert i barnehage, sfo eller fritidsaktiviteter, så er jeg redd for at temaet lek blir organisert bort. Misforstå meg rett, for jeg vet at lek enda finnes i barnehagen, men også at målstyring mot fag er på full fart inn der også. Jeg mener at leken er verneverdig!
Nå er det heller ikke sånn at jeg ikke vil at barn skal lære, det er akkurat det jeg vil. Jeg vil at barn ska beholde nysgjerrigheten sin, de skal få forske på egenhånd og de skal få mulighet til å benytte den indre kraften som er i oss alle når vi er barn, – den som driver de fremover, den som fremmer latter og glede og ikke minst gir de kompetanse på ulike områder.
Jeg har bestemt meg for å sette lek på kartet, på min egen lille måte. Jeg vil forsøke å legge ut mange ulike innlegg om barn og lek. Mest i form av et bilde og en kort tekst, men også noen hvor jeg tar for meg lek og forsøker å fortelle hvorfor jeg vil ha leken tilbake til barndommen. Og da snakker jeg om den fri leken, den som oppstår spontant, er lystbetont og som barna kan styre selv.
Jeg håper du vil følge meg, hjelpe meg til å verne om og sette den viktige leken på kartet og mest av alt gi barna frihet til å ivareta sin viktigste form for læring. Det kan du gjøre ved en å sette en tommel opp, dele og delta på facebooksiden til bloggen.
Jeg takker for oppmerksomheten så langt, vi sees i morgen!
Petrine
10 september, 2017
Didaros var her, – en «Labyrint – bursdag».
Noen helger er fylt med ingenting annet enn øyeblikkets valg, andre med planlagte turer eller som denne, – med fest.
Petrus fylte 7 år på forrige fredag og han vekket meg hver halvtime fra klokken 0330. Han var superspent og livredd! Spent på hva som befant seg innenfor gavepapiret og livredd for at vi skulle glemme å vekke han med kake, lys og sang. Og, tro meg, vi passet på at tradisjonen ble holdt ved hevd. Fikk, som sagt, også hjelp fra den nybakte syvåringen.
Fredag var vi hjemme og serverte kake til de som stakk innom og lørdag var det duket for Labyrintfest. Da var de gutta han savner så veldig fra barnehagen invitert og de barna han leker med her hjemme. Det ble bursdagsfest med temaet Labyrint.
Og hvilken fest det ble. Petrus var veldig fornøyd og tilbakemeldinger som «universets beste bursdag» fra gjester sier at det var noen som koste seg de to timene som bursdagen varte.
Temaet Didaros og Labyrint hadde Petrus ønsket seg til bursdagen sin i fjor. Da lå jeg nede for telling, og jeg klarte ikke planlegge eller gjennomføre festen. Så i år hadde vi inget valg, krefter eller ikke, – det var klart for å lage Livspucker, oppgaver og slimpopcorn.
Jeg bestilte noen lamper på Wish, skrev ut livspucker fra nrk.no, hvor jeg også fant Memory og medaljer. Nå brukte jeg sjokolade – gullpenger til belønning, – men det andre skrev jeg ut og laminerte. I tillegg så handlet jeg inn grønt godteri, lagde grønn gele, hadde grønt tilbehør, laget
Oppgavene var følgende:
Finn riktig nøkkel: Jeg han en hengelås på to godteriglass og festet tre nøkler til glasset med en tråd. De måtte finne glasset, få opp låsen og ta ut livspuckene som lå oppe i glassene.
QUIZ: Jeg benyttet meg rett og slett av spørsmålene som ligger på nrk.no. Det var spenning hver gang jeg trykket på svaret jeg krysset av på, – og jubelen var stor om svaret ble markert med grønt. De som hadde fem eller flere riktige svar fikk to livspucker og de andre fikk en. Og for en mamma som sliter med konsentrasjonen, så var det digg at spillet tok ansvar for å holde tellinga på antall riktige svar. Quizen finnes her
Balansere: Det var satt opp benker som barna måtte balansere på og det var lagt livspucker litt unna de, slik at kunne plukke med seg noen.
Hva er ned i bøtta? Jeg satt på et hjemmesnekret lokk av papp på tre bøtter. Midt i lokket hadde jeg laget et hull, stort nok til at et barn kunne putte hånden sin ned i den. Jeg klipte av bunnen i en plastpose og festet den ned i hullet. Det vil si at posen dannet en tunnel ned i posen og man ikke kunne se hva som var nede i bøtta. Øverst på posen, der hvor barnet skulle putte hånden ned i, tapet jeg den smalere, også det for å hindre innsyn. Bøtta hadde jeg fylt med ulike ting, – popcorn i den ene, en med bomull og i den siste var det kongler. Og mellom fyllet lå det livspucker som skulle plukkes opp. Jeg jaktet egentlig på slim til fyll, men det var utsolgt i butikkene jeg var innom.
Kaste slimballer i en bøtte: Petrus hadde slimballer, – og de brukte vil til å kaste i en bøtte. De fikk ta livspucken i bøtta om de klarte å få like mange baller i den som de var deltakere på laget. Alle barn hadde tre forsøk hver.
Memory: Den aller siste posten var å besøke Didaros hvor det var memory. Der mistet man en livspuck for hvert feilskjær i hukommelsen. Jeg kan røpe at alle kom godt i havn.
Alle oppgavene, med unntak av quizen, måtte gjennomføres på tid. Det var nedtelling de siste tyve sekundene. Da måtte de raskt ut av rommet. Rakk de ikke komme seg ut ble de sprutet på og de måtte bli i «slimsuget». Laget kunne befri «fangen» med en livspuck.
Borddekorasjon: Grønne gele krokodiller
Vi serverte :
Pølser før lekene
Sjokoladekake med grønne geletopper, is, grønn gele og slimpopcorn etter lekene.
Grønt godteri
Jeg skal lære dere å lage slimpopcorn, men i et annet innlegg. Det ser ufyselig ut og smaker faktisk godt. Litt sånn: «Karamelliserte popcron.»
Tiden gikk fort, det ble lite tid til frilek, – og vi har fått tilbakemelding om flere fornøyde barn.
Petrus fikk mange fine gaver, – og jeg liker ikke trekke frem noen egentlig.. Og i denne sammenheng er egentlig ingen nevnt og ingen glemt. Men, det var en av vennene som hadde laget slimkuler av gele i isbitformer og tegnet livspucker som bursdagskort. Det var jammen innertier…
Kreativiteten altså…
Tiden gikk så fort og vi var så opptatte at vi ikke fikk tatt bilder underveis. Men, noen tips har dere jo fått om dere vil lage en temabursdag hjemme.
Petrine
01 september, 2017
Kjære, syvåringen min!
Året du har vært seks år har vært spennende for deg og for meg.
Som seksåring var du aktiv, – hockey og fotball
Det å være seks år har vært kjedelig. Lekser, sier jeg bare.
Det å være seks år, var heller ikke så lettvint og morsomt som vi hadde håpet på. Skoleåret ble litt strevsomt og ikke slik det var tenkt.
Det å være seks år har vært morsomt, lek og venner
Og nå er du syv år…
Vi liker sangen, latteren og alle de morsomme påfunnene dine.
Vi digger at du sprudler
med all din lek,
din bevegelse,
dine morsomme funderinger
og hele deg!!
Jeg fant noen bilder av deg fra det siste året:
Du har vært å finne liggende på utallige brygger for at du skal finne liv under vannflata,
du har fisket, ( og fått en kjempestor sei )
klatret,
du har fundert over engelske setninger,
laget egne matematikkstykker,
lekt med venner,
sparket ball
og også vært fornøyd med livet.
Det er slik vi fortsatt ønsker at det skal være,
– og vi håper at det å være syv år blir morsomt og greit.
Og nå, kjære gutten vår; Gratulerer med dagen!
Vi ønsker syvåringen velkommen
og vil at dagene fortsatt blir fylt med lek, sang, latter, bevegelser og glede.
Vi digger deg!
Mamma <3
28 august, 2017
Vil du vite hvordan vi har sovet i natt ?
Vil du vite hvordan vi har sovet i natt?
Vi sitter ved frokostbordet.
Jeg har problemer med å våkne,
– og er veldig fornøyd med at jeg endelig har sovet en hel natt.
Det er ikke hverdagskost.
Petrus ser på meg og spør om jeg er trøtt og om jeg ikke har sovet.
Jeg svarer at jeg har sovet som en stein.
Har ser på meg, ler og svarer:
» Jeg har sovet som en klinkekule !»
Ha en glad dag, uansett hvordan du har sovet i natt!!
Petrine
By the way: Når begynner man å trene på ordtak :D :D
18 juli, 2017
Petrus oppsummerer besøket i Astrid Lindgrens verden
Jeg vil tilbake mange, mange, mange ganger.
Det var spennende med Brødrene Løvehjerte og å leke i muren og dalen.
Emil var også morsomt. Ha, ha det var morsomt at han satt fast hodet i suppeskålen, selv om det bare var på lek. Bollen var stor nok, den bare satt fast på liksom. Det var også gøy at han heiste opp Ida på ordentlig.
Hva var det beste du spiste?
Pannekaker med krem og syltetøy.
Og polkagris, – husker du at vi kunne se de laget de?
Hva var det mest morsomme du gjorde?
Det var gøy å leke i husene til alle sammen. På takene også da, – jeg var jo på taket hos Karlson og på skolen hos Madikken.
Hva var det kjedeligste da?
Den båten om Saltkråkan. ( det synes foreldrene var nostagisk og hyggelig tilbakeblikk. For oss var jo Tjorven fast ferieinnslag på Svensk Tv gjennom oppveksten)
Du vil reise tilbake?
Ja, fordi det var gøy. Alt sammen
Jeg vil tilbake mange, mange ganger
Petrus
Vil du se hvordan vi har hatt det i parken kan du titte innom
på besøk hos Søte Bror og en eventyrlig park
17 juli, 2017
Tjolahopp hos Pippi #astridlindgrensverden
Altså jeg har forsøkt å rette opp huset på bildene, men uansett hvordan jeg tok de så var de skakke. Det var da jeg kom på at det var Villa – Villa – kulla og nettopp fordi det var Pippi sitt hus så var det skakt og sjeft.
Pippi var tidlig ute med å bryte kjønssrollemønsteret, – og hva som er innafor å klare ut fra alder, spør du meg. Men hun er kul der hun bryter med samfunnets forventninger og er en god venn for Tommy og Anikka. Jeg liker henne og må røpe at jeg var litt redd for Pippi da jeg var liten, for det var uten for ei lita jente sin logikk at hun kunne hanskes med både politi, røvere og ikke minst Pruseluska.
Petrus har ikke hatt denne virklighetsvurderingen av jenta som har hest, apekatt og som sover med de alt for store skoene på.
Visste du forresten at Pippi ble til da Astrid Lindgrens datter var syk og ville at mammaen skulle fortelle en historie?
Nå kommer et innlegg om Mattisborgen og Ronja Røverdatter. Som sagt, det kan kanskje oppleves som spam. Vi hadde fine dager i Astrid Lindgrens verden og siden jeg ikke hadde med meg noe det var mulig å blogge med på ferie så tar jeg meg den frihet.
Det var tordenvær i Mattiskogen den natten da Ronja Røverdatter ble født. Uværet var så voldsomt at Mattisborgen ble delt i to av et lynnedslag den natten. Smellet delte borgen i to og selveste Helvetesgapet ble til.
Det stilige var at borgen delte seg i to med røyk i kulissene i forestillingen også.
Petrus satt muse stille og fulgte ned på Mattis, Boris, SkallePer og alle de andre som ble tussete opptatt av den nye jenta som kom til dem. Etter hvert fikk han også overvære hvordan det var da Ronja ble kjent med Birk. Han har alltid likt teater og dette skuffet heller ikke en som har hørt historien noen ganger. Ikke foreldrene hans heller
Visste dere forresten at Ronja Røverdatter var den siste boken Astrid Lindgren skrev?
Petrine
Andre innlegg fra Parken er
LagreLagre
15 juli, 2017
Spenning i Klungerdalen #astridlindgrensverden
I Klungerdalen, eller Tornrosdalen som den heter på svensk, ligger det 12 unike, små hus. Innvendig er gjenspeiler de den som bor der og utenfor er det frodig og fint. Det er en liten og hyggelig by på innsiden av murene, men Tengel har overtatt makten og bak fasaden er det frihetsrøveri og trellvirksomhet.
På utsiden av gården ligger Ryttergården og Tulipgården, – som er de eneste husene i Kirsebærdalen.
Det er på dette området Brødrene Løvehjerte utspiller seg, – og det var i denne delen av parken Petrus synes det var mest spennende å leke. Om du kjenner historien så kan jeg fortelle deg at han gjemte seg i det hemmelige rommet i huset til Mathias, han løp over hengebroen til Karjamanjaka og har var på oppdagelsesferd i Katlagrptten
Det at Jonatan, Kavring og Matias arrangerte leker som besøkende kunne bli med på var med på å toppe besøket med hensyn til lek og spenning.
Petrus synes selve historien er både litt skummel, passe spennende og litt trist, – og vi hadde snakket om den da han hørte den. Jeg tenker at både historien og denne delen av parken er for litt eldre barn, – og vår seksåring synes det var innafor.
Petrine
Vet du om noen som ville like å drømme seg til eller tilbake til denne flotte verdene er det hyggelig om du liker eller deler innlegget :D
Tidligere innlegg fra Astrid Lindgrens verden
PÅ ferie hos søta bror og en eventyrlig familiepark