16 juni, 2020
Den første økta med yoga
De ser så grasiøse ut, de som myk og ledig beveger kroppen sin i ulike posisjoner. Det gjør det i en enkelhet som går meg til å tro at det å drive med yoga bare er avslappende. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta meg en økt eller tre i uka, – før jeg la meg. Det for at jeg lettere skulle ivareta en hel natt med søvn. Jeg hadde en forestilling om de sakte og myke bevegelsene var en enkel treningsform og var en ideell avslutning på dagen.
Jeg fant frem yogamatta, jeg lette frem en nybegynnerøkt med yoga på Youtube, og var motivert da jeg satt meg ned for å delta. Den første øvelsen var å sitte med bena i kors og slappe av. Enkelt nok, tenkte jeg, før jeg forsøkte både å få bena i kors og slippe knærne avslappet ned mot gulvet.
En ting er sikkert, – verden er full av illusjoner, også innenfor yoga! I alle fall om de skal utføres av gamle damer, som har lang fartstid med manglende uttøying bak seg. Kroppen var så stiv som en plankehaug og den føltes ubevegelig der jeg konsentrerte meg å trekke pusten med magen, sette meg ordentlig på sitteknutene og gi kroppen en avslappende strekk. Med et kjapt vipps så var yoga sin illusjon brutt:
- Ikke var kroppen myk og bevegelig!
- Ikke var det avslappende!
- Pusten var mer som en hvalross enn sommerfugl vinger!
- Og yoga handler mer om koordinasjon, bevegelighet, pust og kroppsbeherskelse enn jeg hadde tenkt meg!
Jeg ser at jeg har en haug med yogaøkter før jeg blir lagspiller med både kroppen min og instruktørene. Jeg bør ta en økt i ny og ne, eller aller helst kontinuerlig, men akkurat nå så holder det å følge NTHU sinn 7 ukersprogram, samt to utfordringer på instagram og facebook, som handler om å vekke magemuskler til live.
Jeg tenker at jeg med dette innlegget har introdusert #treningstirsdag. Det for å forsøke å presse meg selv til å blogge litt, men mest av alt for å få meg selv til å følge opp den gode trenden jeg har startet på.
Følg meg gjerne på instagram både på petrusogpetrine og som Friskereamma. Den første nevnte er glimt fra hverdagslivet. Den har ingen struktur og følger ingen plan, men det står i samsvar med livet vårt, det handler om å være. Vi lever ikke i et prosjekt. Den sistnevnte handler om at jeg ønsker å komme i form, bør ned i vekt ( følges opp på sykehuset) og jeg vil bare ha friske celler i kroppen <3
Jeg trener meg på å bruke story, på begge kontoene, men er nok enda mest fornøyd med å legge ut et bilde. Det vil si at jeg forsøker å presse meg selv, bitte litt, ut av komfortsonen
Jeg forsøker å legge ut nye blogginnlegg på facebook.
Petrine :D
13 januar, 2019
Selvpleie på søndag – 10 tips
Jeg har noen dager i ro, – så mens resten av gjengen er opptatt av hockey og andre aktiviteter så sitter jeg med mitt mikrokontor i sofaen. Det består at et serveringsbrett med ben, noen notatbøker, høretelefoner, tusjer, lydbok, strikketøy, pc og en kopp kaffe. Jeg liker alle disse tingene, – og min hang etter penner og fine kladdebøker henger igjen fra jeg var liten. Jeg bare elsket å få brevpost, penner, tusjer og fine kladdebøker i gave. Noen av bøkene har jeg enda, med dikt eller viktige ord. I en av de notatbøkene har jeg notert hva man kan gjøre for å ta vare på seg selv, – om du vil noen annet enn å stable deg opp i sofaen, som meg.
Det var det jeg tenkte at jeg skulle skrive om i dag ! Her kommer tipsene:
Skriv to do liste og se over uka som kommer
Ja, det høres kanskje kjedelig ut at man skal starte med å ha fokus over det som ikke skjer her og nå, men når jeg slapper av så kan jeg komme på så mye jeg må huske på. Når jeg gjør det, så flytter jeg fokus til det jeg skal senere, prøver å notere det ned og den tiden jeg har satt av til meg selv, renner bort i sand. Derfor bruker jeg omtrent fem minutter på å lage denne oversikten.
Rydde På samme måte som punktet over kan rot være med på å forstyrre hva jeg har lyst til å bruke tid på. Så når jeg har tid alene så setter jeg ofte på nedtelling og bruker noen minutter på å få unna det som kan ta bort fokus fra meg og min tid. Når klokka plinger så er jeg ferdig, og tro meg, det er mye du får gjort på et kvarter.
Lese en bok Fra jeg var ganske liten så har jeg slukt bøker. Det har vært min greie, og er heldigvis igjen. Men, siden jeg liker å strikke også, så er kombinasjonen med strikketøy en god vinner hos meg. Det har gått mye i krim, men jeg liker definitivt andre bøker også.
Gå en tur og spis gjerne maten ute. Jeg vet ingen steder en svett brødskive smaker så godt som ute. Det er ikke å forakte med fisk og grønnsaker i aliminiumsfolie, med fylte tortillalefser, pølser, ostesmørbrød eller andre ting på bålet heller. Mat smaker godt ute.
Å gå en liten tur i naturen er også godt. Den behøver ikke være lang, men når jeg er ute så tømmer jeg hodet. Et annet alternativ er å gå tur sammen med en venn eller tre, – en hyggelig måte å få litt mosjon på.
Bruk tiden på en kreativ aktivitet. Det er mange ting jeg tenker at jeg har lyst til, og på søndag så kan jeg plotte inn litt tid til det. For meg er kombinasjonen kamera og natur en innertier, – og det å rable i dagbøkene mine. Jeg kan skrive litt om det har vært, det som jeg drømmer om, målene mine, tegne og lime inn bilder . Det er in tankeflukt. For andre kan det være å male, bruke fargebøker, snekre, sy eller helt andre ting. Det viktige er å gripe muligheten når du har den. Jeg tror at man blir mer fornøyd om man får holde på noe som man trives med. Ikke bare på søndager.
Lag deg en lat dag i sengen. Stå opp, dusj, lag en stor kanne med te, litt frokost og krabb tilbake til sengen. Se film, les eller sov. En gang i blant er det lov å gjøre absolutt ingen ting, og kanskje det faktisk er helt nødvendig.
Tren! Stikk motsatt av forrige punkt så kan du bruke litt tid av søndagen til trening. Det er deilig å starte dagen med en økt, for så å ha resten av dagen fri til det du har lyst til :
Bruk tid med folka dine . I en travel uke så kan tid bli mangelvare, så når helgen kommer er det kjekt med tid sammen med de du bryr deg om. Til syvende og sist er det viktigste å være med de som også er glade for du finnes.
Legg deg selv til ladning. Det finnes mange måter å hente seg inn på, og for å slappe totalt av, så er yoga, et bad, en avspenningsøvelse eller å legge meg ned for å høre på alt i et musikkstykke tingen. I starten kommer det mange tanker og etter hvert så blir jeg tom i hodet. Det finnes mange apper og klipp på youtube både med tanke på autogen trening, yoga øvelser og for å ikke snakke om avspenningsmusikk
Gå på kafe, kino og på andre steder hvor du får påfyll. Noen ganger så er det å være sosial eller på et annet sted som teller. Be med deg venner, gå alene og for all del, – gjør det du har lyst til.
Uansett hva du fyller dagen med, så kos deg, – og si ja til noe du liker !
Ha en kos søndag!
Petrine
01 januar, 2019
Kaldt i vannet, varmt i kroppen
Det er mange ting jeg plutselig kan tenke på.
Noen gang har jeg brukt hjerneceller på hva som fikk den første nordmannen til å slå seg ned blant kulde og snø? Jeg har kommet til at de sikkert dukket opp på sommeren når det er lyst hele tiden, – for å velge å bosette seg i en god blanding av mørke og kulde er for meg en gåte, på en tid der Rockwool ikke var oppfunnet og elektrisk oppvarming var Science Fitction. Og nå vil jeg at du skal misforstå meg rett, . jeg synes Norge er et vakkert land og jeg liker forandringer i årstidene. Det vet jeg for når jeg har vært på andre kanter av verden, så er det nettopp den variasjonen jeg har savnet .
En annen ting jeg har tenkt på, er om fenomenet vinterbading oppsto da en falt i vannet og kjente på den brusende varme følelsen i kroppen når de kom opp? Eller om det var en som kom på at det var godt for kropp og sjel. Det kan jo faktisk være at det er et resultat av at man har varmet seg opp, som i badstue , og har hatt behov for å ta en avkjøling etterpå.
Jeg bader vinteren igjennom. I alle fall de helgene hvor det passer inn i timeplanen. Det er forfriskende, kaldt og vekker til live energi. Det er deilig, – det synes jeg. Jeg blir så våken, jeg blir så klar for dagen og jeg får blodet til å boble.
En annen bonus som jeg setter pris på er at jeg fryser mindre gjennom dagene og uka enn tidligere, og jeg er sjelden syk. Men, det aller beste er at man bare må bestemme seg, gå ut i vannet og legge på svøm. Du kan ikke stoppe opp og kjenne etter, stå i vannet og vurdere om hva du mener om temperaturen og minst av alt tenke deg om før du hopper uti. Du må bare gjøre det. Denne målrettede måten å angripe en situasjon på er overførbar til andre anledninger, – og det er slik at enkelte ting er det bare lurt å gjøre og få unna.
Så om du vil bryte dine egne grenser , få blodet til å bruse og være så målretta som få, så er det innafor å ta et bad. Gratis er det også. Men, det er et men, jeg vet ikke om alles helse er forenelig med et kaldt vinterbad, – og uansett form så synes jeg det er en sikkerhet at vi er flere enn en som bader sammen. Ikke at jeg tror at noe skal skje, men alikevel.
Å bade om vinteren er mental trening, et sosialt møte, en iskald fornøyelse og et skikkelig energipåfyll. Jeg liker det. Takk for sosial, målretta trening <3
By the way, noen av disse tankene har kanskje rot i at byen min har nyttårsbad på bystranda hver eneste nyttårsaften.
Okke som , ha et forrykende fint nytt år
06 desember, 2018
Stressfri desember, 10 tips
Da er vi her da, – i årets siste måned, desember.
Den måneden som rommer mørke dager, stearinlys i staker og forventninger i bøtter og spann. Det er noen som klarer å være midt i adventstiden og prioritere ting som fører til kos, – og så er det alle vi som henger etter med julegaver, som har har to do lister som er lenger enn evigheten og som kan kjenne på stresset mellom avslutninger, pakkebånd, julekort og et bankkort som går varmt.
Det er sånn det har vært for oss her hjemme, men i år så har jeg andre mål. Jeg har en plan om å bevare balansen i desember også, – og jeg har satt meg ned noen punkter som jeg skal holde så hellig som jeg kan.
- Se på julekalenderen
helt siden jeg gikk på lærerskolen i forrrige årtusen så har jeg satt meg ned med en kopp kaffe og sett på julekalenderen. Det har vært en liten og planlagt pause hver dag i desember. Det har også vært sånn at jeg ofte har hatt et strikketøy i hendene. For meg er det en god tradisjon, som jeg skal holde på i år også. - Jeg skal ha nisseverksted med Petrus hvor vi kan skrive julekort og få de unnagjort på en gang. Da får han sendt til sine venner og jeg skrevet til mine
- Legg lista lavt.
Det trenger ikke være perfekt for å ha det hyggelig. Det viktigste er å gjøre ting som man trives med. - Tenn lys
Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg trives med at det er lys på trør og lykter utenfor hus og hjem i desember. Jeg har til og med kjøpt en kjeglegran med tanke på at det skal være lys på de i den mørkeste tiden.
Inne har vi lys i alle staker, – og de tennes hver kveld. Det er mye stemning og ro i et lys som blafrer. Jeg har også noen batterilys som tennes hver dag til samme tid, – og når de er tent når jeg kommer hjem fra jobb så føler jeg meg ekstra velkommen. Det selv om jeg alltid har en velkomstkomite på på fire bein som tar fire runder, tre danser, to piruetter og på en glad måte ønsker deg velkommen . - Pakk inn alle gavene på en gang.
Om du finner frem alle gavene, papiret, tape, pakkelapper, pakkebånd og en stor kopp med gløgg så er det duket for en hyggelig stund som skaper julens magi. - Lag de syv ulike sortene sammen med gode venner.
Be inn til en bakekveld, hvor du ber de andre ta med seg en deig. Bak de ut og stek de sammen og plutselig har du flere sorter i kakaboksen. - Gå ut i naturen, ta med gløgg, tenn bål og slapp av.
Når jeg er full i kropp og hode av alle ting, så er det et sted hvor jeg finner en god ro. Det er i naturen. Tenkt deg at du tar med deg gjengen, suppe, kakao eller hva du ville spise rundt bålet. La julestress være julestress og ta en pause fra desember. - Lag en plan
Det å lage en plan skaper oversikt. For meg så er det nødvendig å vite hva jeg skal gjøre. Om jeg ikke er på forkant av det som skal hende så blir jeg lettere utmattet. Så det å ha en plan, dele opp arbeidsoppgavene, gjør dagene roligere og hyggeligere. Så jeg har allerede nå laget en liste over hva jeg skal, hvem som skal ha gaver, hva som skal pakkes, hva som skal bakes og alt det der. Når denne planen legges så er det viktig å putte inn pauser, noe du gleder deg til også. - Dra ut å se på jula
Det er så fint i byen min i desember. Det er lys overalt. Jeg liker å ta meg en tur ut for å se på dette, – gjerne en kveld, hvor det ikke yrer overalt av stressede folk. - Sist, men ikke minst: Kok kakao og tenkt gjennom alt du setter pris på med desember
NYT ADVENTSTIDEN , – har du noen tips til en stressfri adventstid?
og jeg hadde synes det hadde vært hyggelig om du fulgte meg på Instagram og på Facebook :D
Petrine :D
10 oktober, 2018
Om mellommenneskelighet, mamma og å være raus
Verdensdagen for psykisk helse er i dag, – og årets fokus er at vi skal være rause.
Mot oss selv og andre.
Hva vil det si egentlig si å være raus?
Det første jeg tenker på når jeg hører ordet raushet er mamma.
Av alle jeg har kjent i denne verden så var mamma den personen som er synonym med raushet. Hun hadde rom til alle, tro på dem og mente at absolutt alle hadde en ressurs. Hun fortalte meg at det ikke er alles styrker som viser seg ved første øyekast og hennes mangel på fordommer lærte meg at alle har en verdi , uansett hva de kunne og ikke minst på tvers av hva de eide. Hennes raushet førte til at hun ikke tok seg selv høytidelig og at hun delte på alt hun eide. Og det var verken påtatt eller kunstig, hun var slik. Hun forsøkte å overføre noen av holdningene på meg, – og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt: «Om du ikke har noe hyggelig å si om andre så kan du holde munn!» og «Du vet ikke hvorfor de løser det slik eller hvorfor de gjør det sånn, de har nok en grunn for det! Den vet du lite om»
Jeg er oppdratt til at det å være raus handler om å gi rom til andre, – også til de som er forskjellig fra og har andre verdier enn deg. For meg så er det ensbetydende med å se andre, si hei, lytte til de, ha tid og gi av seg selv. Det betyr også at man skal unne andre ting, opplevelser eller suksess, at man lar andre får feile og at man er vennlig, sier unnskyld og tilgir. Men, det betyr ikke at man utsletter seg selv. Det å sette grenser, det å si nei eller det å ivareta egne behov.
Hva vil det si å være raus mot seg selv?
Det å være raus mot seg selv vil nok oppleves som ulikt fra person til person. Det fordi vi har ulike behov, har vært vårt verdensbilde og har unike behov. Så derfor svarer jeg nok på det spørsmålet ut fra mitt subjektive ståsted.
Det å være raus med seg selv er for meg å ivareta min egen integritet, gi meg selv rom for å feile og være fornøyd med å gjøre ting godt nok. Jeg vil nok at ting skal være nøyaktig og grundig, – og jeg jobber med det siste punktet. Erfaring tilsier at jeg er raus mot meg selv når jeg tar pauser, gjør noe hyggelig og skjemmer meg bort en gang i blant. For meg så oppleves en tur i skogen som mer luksus og glede enn et par nye sko eller en ny veske. For andre er det omvendt. Det viktigste i forhold til å være raus med seg selv er at man ikke er den strenge varianten av tante Sofie når man vurderer seg selv og sine handlinger. Noen ganger har jeg tenkt hva hadde jeg sagt om det var en venninne som hadde løst oppgaven sånn, som hadde hatt det slik som du har det nå og som var rådløs? De første gangene så ble jeg overrasket over at jeg var strengere mot meg selv enn mot de rundt meg,- nå har det vært nødvendig å justere disse grensene.
Hva er raushet for deg? I møte med andre og i forhold til deg selv ?
Petrine :D
Pst får behov for å si at jeg håper noen av holdningene mine plopper ut i atferd, for jeg vet at jeg glipper også :D
Her på slutten vil jeg minne om at vi alle har en psykisk helse og at det er godt å snakke med noen om du ikke har det godt med din. Her er en link med oversikter over telefonnumre til steder hvor det finnes noen hjelpsomme mennesker :D
31 mai, 2018
Jeg må bare hvile meg først
Jeg må bare hvile først!
Petrus rusker i meg!
Jeg våkner, lukker opp øynene og observerer at han står der
Han ser intenst på meg og spør: » Mamma, blir du mer syk igjen nå? Blir du aldri bra?! Kan du ikke være med, bare litt?»
Jeg svarer, så ærlig jeg kan, at jeg er mye bedre enn jeg var og at jeg forøker å bli best mulig. Sannheten er jo at selv ikke jeg har svaret på dette, selv om også jeg gjerne skulle sett fasiten. Jeg har aldri, aldri hatt et ønske om å bli lenket til sofaen for bare å sove. Jeg har ikke hatt et ønske om å ikke mestre hverdagen, – jeg vil jo helst være på farta med sjettegiret på.
I dag er nemlig en av de dagene da jeg har sovet.
Jeg har vært på jobb, – og som jeg pleier etter en arbeidsdag, så har jeg tatt en liten hvil. Jeg er fortsatt ikke helt fit for fight, men jeg har tatt tilbake noe av hverdagen – og jeg vet at jeg er sårbar for å kræsjlande i den berømmelige veggen enda en gang. Det har jeg ikke noe ønske om å gjøre ..
Jeg, som mamma, ønsker jo å være sammen det vakre barnet vi har fått. Jeg har et ønske om å delta i lek, være med på spilling, lese bøker, delta på treninger, kamper, dugnader og alt det som hører mammarollen til. Smerten jeg kjenner fordi jeg ikke mestrer dette sitter som en klump i halsen og en klo om hjertet. Den har pirret tårekanaler og styrket den dårlige samvittigheten, samtidig som kroppen har verket, ordene lekt gjemsel med hukommelsen og øyelokkene har føltes som bly. Blander man dette i en miks med kort lunte, lys – og lydskyhet så er summet at jeg har følt maktesløsheten overveldende.
Det var sånn det var da dt startet, før over et år med sykemelding!
For meg så starte det hele med å være pårørende, småbarnsmamma, lærer, bonusmamma og at jeg plutselig befant meg i en konfliktsone, Det handlet på den ene side om å være der for og hjelpe andre og på den andre side om å befinne meg i noe jeg ikke hadde verktøy for å løse. Det handlet om liver og jeg fikk heller ikke satt de grenser og ikke tatt de pauser jeg trengte da sorgen var et faktum.
Det å gå på akkord med egne krefter,
det å være oppriktig glad i og redd om en son er syk,
det å passe på en liten pjokk i en verden med lite avlastning,
det å skulle være på plass og levere,
det å ønske at man er super på alt,
det å miste den siste som støttet deg,
det å stå alene med flyttekasser og putte mye av barndommen i esker
og det å se hvordan en fire åring tror det er sin skyld at de rundt han oppfører seg lite voksent.
Det krevde hele meg.
Det krevde mer enn hele meg, for plutselig var jeg tom, – det forsto jeg først et par år etter at legen min hadde bedt meg om å ta en skikkelig pause. Jeg la fru doktor sin kompetanse til side og fortsatte med hodepine, med verking i huden, med knallharde muskler, med smertefulle ledd og uten søvn et par år til. Da var hele meg, det sosiale nettverket og kreftene forsvunnet. Mestringsfølelsen og interessen hadde også dratt sin vei.
Det å bli utbrent kan oppleves ulikt for ulike personer, for meg så endte det med at det eneste jeg fikk til var å sove. Jeg sov på dagen, jeg sov om natten og jeg kjente at jeg trengte å sove om jeg måtte opp for å ordne noe. Jeg klarte rett og slett ikke å holde øynene eller kroppen oppe. Det eneste som fungerte var å ligge med bevisstheten gjemt bak noen lukkede øyelokk. Jeg virket ikke!
Jeg virket ikke og gutten vår trengte meg.
Han trengte noen som var der for han, som et barn trenger foreldre sine. Han trengte oss også fordi vi var det som var igjen av nettverket og fordi barn trenger oppmerksomhet og tilbakemeldinger. Det vet jeg mer enn noen annen. Utdannelse og et langt yrkesliv har gitt meg tro på relasjoner. Det hjalp så lite hva han trengte! Jeg kunne ikke gi han det. Det i en verden hvor det å skulle ta en dusj føltes som et maratonløp.
Han var liten og jeg var sliten. Noe som var og er en utrolig dårlig kombinasjon.
Vi har et felles ønske om at jeg skal være frisk, han fordi han vil ha meg der og jeg fordi jeg vil fylle den plassen som mamma på en god måte. Jeg er på vei fremover, selv om tanker, hukommelse, ord, energi og følelsen av meg selv kommer tilbake etter metoden tre skritt frem og to tilbake. Han får fortsatt høre : «Ja, jeg må bare hvile først! »
Heldigvis mye sjeldnere enn før!
Vi er på vei til et bedre oss!
- og du , husk at det hver dag er plass til et pusterom!
Petrine :D
09 april, 2018
Kjære, venn, kom tilbake !
Kjære, venn!
– jeg savner deg sånn
Jeg har et inderlig ønske om at vi to kan bli gode kompiser, atter en gang.
Jeg savner deg,
jeg savner de avtalene vi inngikk
og alt du fikk meg til å oppleve.
Både av reiser rundt i verden, besøk hos venner, tilegnelse av ny kompetanse og ikke minst trening.
Jeg har lyst til å klare alt dette igjen.
Alt sammen!
Til det så trenger jeg deg!
Jeg har savnet de daglige treffene våre, hvor vi ble enige om hva vi skulle bruke de neste dagene til. Strategien vår var smart for vi fant på masse og vi hadde mange flotte opplevelser hver uke. Jeg ble både glad og full av energi av det vi fylte dagene med.
Du var så god til å vekke nysgjerrighet nok til at jeg tok nye utdannelser, at jeg oppsøkte nye mennesker og til at jeg måtte finne ut av både det ene og det andre. Å sitte der time etter time å lage ting av en blanding av mel, olje og salt er en av de tingene jeg ikke hadde gjort uten deg. Det er jeg ganske sikker på.
Det var så hyggelig da jeg traff deg igjen, av alle steder i Finland.
Det var så tilfeldig, for blant snøscootere og sparkstøtting, så var du.
Du fikk meg til å kjenne glede av å se nye mennesker, få lyst til å oppleve enda flere ting og til å innse at det livet jeg lever nå ikke er godt for meg. Du fikk meg til å kaste et blikk bak skulderen og ti år tilbake i tid. Til den tiden da gåturer, venner og opplevelser var dagligdags. Du fikk meg til å innse at jeg må gjøre noen grep for å ha det godt og at løsningen ligger der man har noen å snakke med, der telefoner og digitale medier legges bort og der man når sine mål, om de enn er små. Du viste meg natur, nye steder, bøker, musikk, strikketøy og mennesker som gjør meg glad, – og fortalte meg at det var nødvendige elementer i et godt liv for meg. Du sa at jeg skulle se tilbake på de siste årene og se om jeg hadde disse viktige tingene i livet mitt da.
De siste årene:
Jeg har vært tom for energi, – helt tom, som i bunnskrapt.
Så energiløs at jeg har sovet nesten et år.
Mye tid har jeg sovet bort.
Nå gledes det over at jeg sakte, men sikkert har startet oppvåkningen.
Jeg klarer flere aktiviteter før jeg må hvile og før kroppen protesterer.
Jeg har flere timer uten søvn.
Jeg opplever å mestre litt igjen – og jeg har til og med tenkt at det hadde vært godt å komme tilbake i løpeform.
Du fikk meg til å innse at de periodene jeg har løpt så har jeg hatt det bra. På rundene i skogen var det du og jeg. Nå har jeg forstått at det er mange ulike apper, klokker og digitalt utstyr som kan ta din plass. Jeg kan kjøpe meg en digital dings men jeg ønsker mest av alt møtepunkter med deg. Jeg har nemlig en iboende tro på at gode relasjoner, nærhet og mestring kan skape endring. Vi trengte ikke en klokke som målte pulsen på håndleddet og som fortalte hva som skal gjøres i neste økt?
Vi var en del av hverandres hverdag, – og det betydde alt.
Det er det jeg ha tilbake!
Kjære, venn. jeg savner at du dyttet meg over dørstokken, at du fikk meg til å putte opplevelser på ukeplanen og at du ga meg liv til dagene. Jeg ønsker å ha deg tilbake i livet mitt, – og håper at vi finner tilbake til hverandre igjen. Jeg trenger deg i livet mitt for å ha det bra!
Kan du ikke bare komme tilbake?
Kjære motivasjon, jeg savner deg!
Petrine
03 januar, 2018
Forandring i januar
Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!
Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.
Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:
Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg visste som henne,
– at ingenting er umulig
Petrine :D
02 januar, 2018
Å balansere en gammel kropp
Året begynte med en feberhet gutt, en leken hund og to friske voksne. Foreldrerollen gjorde at vi var i ro det meste av dagen, og for å bote litt på det, så vill jeg bevege meg litt før jeg krabbet under dyna.
Jeg tror ikke jeg har fortalt det til dere, men i år er jeg helt uten nyttårsforsett. Jeg har valgt meg et ord for året, – BALANSE! Bare jeg tenker på ordet så ser jeg for meg et menneske som beveger seg grasiøst. Et mennesker som er godt koordinert og som med letthet kan stå på et ben, som en hane, samtidig som det har hendene er over hodet. – Jeg assosierer ordet med Yoga, – og jeg tenkte at denne avslappende og rolige treningsformen var en fin avslutning på årets første dag.
Jeg fant frem Yogamatta, en video på Youtube, en flaske vann og litt rolig musikk. Jeg var klar til å fortsette #ProsjektNyMamma, som jeg både startet på og avsluttet i løpet av en uke for noen år siden.
Jeg hadde rommet for meg selv og startet med å følge instruksene på videoen. «Jommen, sa jeg smør! Dette var mer som plankehaug enn en katt!,» tenkte jeg forsøkte å gjøre det damen ba meg om. Hun fortalte meg at jeg skulle sette håndflatene mot hverandre og flytte de under venstre armhule, med håndflaten forover, før jeg skulle strekke ut,presse albuene pluss skulderbladene sammen og la pusten hjelpe meg til å slappe av.
Slappe av?
Jeg konstanterte at armene var for korte, musklene stive og at å puste som en hvalross ikke får deg over i en meditativ tilstand. Man blir bare livredd for at alle knokler er i ferd med å knekke tvert av, fordi det knaker både her og der. Jeg vet ikke om jeg følte meg balansert da jeg var ferdig, men jeg vet nå at jeg har et forbedringspotensiale, – om det er kompetanse man trenger å ha. Følg med videre, kanskje jeg bruker den til noe. Da vil jeg komme med en ny situasjonsrapport
Har du et forsett for i år, valgt deg et ord eller tar du livet som det faller seg?
Petrine