Vi har fått verdens fineste lekeplass i byen vår…. og foreldre sutrer!!!!!
Lånt fra Moss kommunes facebookside
Heldige oss som bor i Moss!
Vi har fått verdens fineste lekeplass!
Den har husker og hinderløype for de yngste barna, den har en tunnel å krabbe gjennom og en morsom vannfontene å få bløtlagt klærne i.
( De som sitter på kroppen – vi har hatt utallige skift)
For de eldre barna er utfordringene større og annerledes.
Vi har besøkt plassen flere ganger. Ungene har vært kronisk i aktivitet , – de har snurret og klatret, de har sklidd og kravlet og de har ledd, ledd og ledd. Jeg liker godt at plassen har utfordringer til ulik alder, – og at det ikke bare er tilpasset de yngste barna. Det er så fint det, å få tøyd egne motoriske ferdigheter, å lære seg egne grenser for hva man får til eller ikke klarer og å få være sosial om man ønsker det. For det er god plass til å ta en kaffe, det er rom for å finne lekekamerater på egen alder eller møte foreldre i samme situasjon.
Jeg synes plassen er et løft for byen vår, – et løft som også er tilpasset den yngre garde..
De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg mener at barn trenger, fortjener og trives med utfordringer, passende til utviklingen.
Denne plassen har plass til ulik alder!
Det er opp til oss foreldre å veilede de om de ikke kjenner sine egne begrensninger og det er vår oppgave å veilede de i bruken av apparatene.
Jeg synes jo plassen er storflott….
….men, ikke alle med meg. Til tross for at plassen er bygd etter nasjonal standard, den er sertifisert av lekeplasskontrollører og dekket er som en madrass så skrikes det om sikkerhet!!
Ja, jeg er enig i at en lekeplass må være sikker!
Ja jeg er enig at barn ikke skal skade seg ( i alle fall ikke alvorlig )
Og, ja, jeg er enig med Moss kommune som må gå ut og fortelle foreldre at det faktisk er foreldre som har ansvar for at barnet leker forsvarlig på lekeplassen og det offentlige rom.
Selvfølgelig er det mitt ansvar å ivareta barnet mitt sin sikkerhet der, som i bilen, som i hjemmet, som langs veien, ved vannet og hvor vi måtte befinne oss. Og den beste sikkerheten jeg kan gi mitt barn er å lære det opp fra det er litet.
Til eksempel så krabbet Petrus opp og ned trappa fra han var et halvt år. Alltid!! Vi gikk bak han opp , snudde han, gikk foran han og lot han krabbe ned. Med ansiktet mot trappa og ryggen mot en av oss. Det handlet ikke om at vi ikke orket å bære han, det handlet om at vi har en superbratt trapp der vi bor og det var viktig for oss at han mestrer den. På samme måte stoppet vi han ved veikanten når vi skulle krysse veien, stå under treet når han klatret også videre…
Det handlet om å trene på det som kan være vanskelig,
det handlet om å lære seg hva man skal passe seg for,
det handlet om å gi mestringsfølelse,
det handlet om å få ting på riktig måte
og det handlet om å lære seg hvor egne grenser går.
Jeg har skrevet det tidligere og jeg skriver det gjerne igjen. At barn som bruker kroppen sin blir flinkere til å bruke den og de vet hvor grensen går. Jeg har jobbet i barnehage i en mannsalder og gjennom årene så har jeg sett at barn som er vant til å klatre i trær, stopper før det blir for høyt. De som balanserer velger en planke eller en line som er akkurat slik at man klarer det meste men samtidig synes det er litt vanskelig og så videre. Barn trenger å være i farta for å lære seg å stoppe.
Dessuten ved å være i farta så styrker de selvtillit, selvbilde og motorikk. De lærer seg ferdigheter samtidig som de får et godt bilde av hva de ikke kan. Noe som trengs for å leke på plassen og andre steder for å få minst mulig skader. Det er til syvende og sist barnas ferdigheter det handler om.
(En annen problemstilling er i hvilken grad er det farlig at barn skader seg, så lenge det ikke er alvorlig?)
Så ja, barna må oppleve sikkerhet, og den beste sikkerheten du kan gi ditt barn er å la det få oppøve seg motoriske ferdigheter fra det er født.
Så slutt å syt, lær barnet ditt å bruke kroppen sin og veiled det så det forstår å sette egne grenser. Det er like mye ditt ansvar å lære det opp til å forstå egen sikkerhet som det er naturlig å sette de i setet og feste sikkerhetsbeltet.
Og jeg sier ikke at du bør la det være en Ronja Røverdatter som skal passe seg for helvetsgapet…
Du har også et annet valg, – bli hjemme.
Det er ingens om har sagt at du må besøke byens flotteste tiltak for små.
Selvom det betyr at barnet går glipp av ferdigheter, viktig kompetanse, morsom lek og glade timer.
Vi er superheldige som har fått landets fineste lekeplass, og jeg synes det er helt unødvenig at kommunen må fortelle oss foreldre at vi har ansvar for barna våre, der som i det offentlige rom.
Makan!!
Petrine :/
og om du lurer, så ja, jeg var lettere irritert da jeg skrev dette innlegget. Unnskyld for det, men det er barna det går utover at foreldre begrenser de.
Du liker kanskje også å lese dette
Tanker, frustrasjon og demostrasjon
10 juni, 2020
Fotografier og minner
23 februar, 2020
Barn som pårørende – samtale når diagnosen er satt
29 oktober, 2019
Kommentarer
Legg igjen en kommentar
This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.
Det er ikke det at barna har fått et tiltak jeg personlig reagerer på, det er bare flott! Har gått forbi flere ganger og ser hvor flott barna leker sammen.
Problemet mitt med det her er at kommunen har betalt 11 millioner for denne lekeplassen, mens vi som jobber på sykehjemmene hele tiden må tenke på at vi må spare inn der vi spare kan. Som for eksempel på Peer gynt hvor vi må spare inn 8 millioner, det er tross alt kommunen sin feil, men allikevel det er en prinsippsak. Jeg mener at de eldre, som har vært med på å bygge denne verden vi bor i skal få en verdig avslutning på livet og få den hjelpen de trenger. Jeg mener også at de som er der på et korttidsopphold skal få den hjelpen de trenger i stedet for at personalet ikke har tid til å gå inn og hjelpe de med feks den gåtreningen de egt trenger da vi hele tiden er underbemannet grunnet disse innsparingene.
På en annen side mener jeg selvsagt at barna, som tross alt er fremtiden vår og skal ta vare på oss når vi blir gamle skal få den muligheten hvor de kan gå og leke med andre jevnaldrende og få muligheten til å utvikle seg. Altså det jeg jeg vil komme frem til her er at: var det virkelig nødvendig å bruke 11 millioner på en lekeplass? For min del synes jeg det er voldsomt mye..
Vet, du ! Jeg har hatt en syk pappa som var i eldreomsorgen frem til han gikk bort, Han sovnet inn på Peer Gynts vei. Vi er glad for den støtte og hjelp vi har fått rundt om: Men, jeg har grått over manglende omsorg, over at han ikke har blitt dusjet fordi det har vært for kaldt, vært sint fordi en ringte han fra stranda og hørte om han hadde tatt medisiner og og vært fortvilet vissheten om at ingen har hatt tid nok til å utføre jobben optimalt. Jeg har kjent det på kroppen og jeg heier på pleie og eldreomsorgen.
Jeg vet at det handler om penger, ( og effektivisering) der og.
Jeg har også arbeidet i barnehage, skole og den offentlige sektor gjennom mange år og er en av de som tror på relasjoner er det viktigste vi kan gi til barnehagebarn, skoleelver funksjonshemmede og eldre, Jeg har revet meg i håret over for få midler til dette. De blir jo færre og færre,. Så jeg forstår resonnementet ditt og har nok grublet på samme måte mer enn en gang.
Men, allikevel er jeg glad for tiltaket!! Veldig! Budsjett og prioriteringen vil dessverre aldri bli optimale:
Moss by har utrolige naturområder som mange med oss er gode til å bruke, men utover det så har ikke Moss by hatt noe spesielt for barna. Det er den eneste byen jeg har besøkt i Norge som ikke har hatt en stor og god lekeplass i sentrum. . Og om vi skal knytte plassen opp til integrering, opp mot sosialisering, glede, aktivitet og barns utviking så er den fin til alt dette. Blir den brukt, om man tar kontakt med hverandre og man har et møtepunkt så ligger det mye god helse i stedet. Kanskje det kan forebygge bruk av midler i den andre enden,
Så ja, jeg er glad for lekeplassen, – men forstår grubleriene dine. Vi skal bruke den masse, – og håper det kan gi være håpefulle gode opplevelser og bekjentskaper, – det ligger mye god helse i det.
By the way, jeg vet at pappa hadde digget å være på plassen og se det yrende livet. Han likte å se barn i farta og han lo av deres aktivitet. Han kunne sitte i timevis å se på de og le av og snakke hva de fant på i ettertid.
Nå er det slik at innlegget egentlig handlet om de som klager over sikkerheten på lekeplassen og for meg som har jobbet med barn i over tredve år, så ble det helt håpløst. Kommunen har brukt masse midler for at man skal ha en møteplass i sentrum, – og så må noen klage. Dessuten så har jeg erfart gjennom årrekker at barn som får lov til å bruke kroppen fra de er små, de vet hvor grensen går, de skader seg lite og de klarer å vite hva de kan og ikke kan.(Gjennom tredve år aå har jeg vært med på sykehuset tre ganger og da har det vært en som må sy og to som har blitt stripset, – og jeg var med på å drive naturbarnehage) Dessuten så er jo dekket som en madrass å regne. Jeg var nok mest oppgitt over det at man ikke kan være fornøyd og glede seg over og med barna. De fortjener det, de og. De er små, – vi trenger friske barn som blir sunne og aktive voksen til å overta samfunnet. Også til å ta vare på oss. :)
Men, som sagt, jeg ønsker også at pengesekken hadde vært større, Mest av alt hadde jeg ønsket at «umålbare» jobber, som de som er knyttet til mennesker hadde hatt den største sekken av de alle.
Takk for fin tilbakemelding :)
Det ene bør ikke utelukke det andre. Jeg har aldri jobbet med barn, jeg har jobbet med eldre, men jeg har barn og sier hurra for lekeplassen. Det er disse som skal styre verden når vi har lagt inn årene. Og det er flere som er redd for hva som skjer foran skjerm. Overvekt er jo et stort problem, og det vokser i takt med livvidden vår, jeg vil si at 11 millioner her… for å skape unger som elsker aktivitet, er et godt steg i riktig retning for aktive (og friske) voksne.
Det finnes mange budsjettposter i en kommune, jeg håper de finner rom for de eldre i moss i 2017. 2016 ble barnas år, og jeg roper hurra!!!
Ja, .det handler om poster og prioriteringer … også vi roper Hurra
Takk for tilbakemelding
Jeg har alltid ment at barn har godt av å skade seg litt, dog ikke alvorlig. Det er slik de lærer risikovurdering. En kan ikke beskytte barn mot alt mulig til enhver tid. Da får en ikke gjort noe annet og en kan heller ikke putte en hjelm på barnet bare det skal utav døren
Vi tror på det samme,- og mange klarer seg uten skader i hele tatt. Det er noe som sier at man må falle for lære reise seg igjen… kanskje i denne sammenhengen også
Takk for tilbakemelding
Jeg leser vanligvis ikke mammablogger fordi jeg ikke lenger har små barn, men dette innlegget syns jeg var bra. Jeg sitter igjen og lurer på hvordan vi som vokste opp på 70 og 80 taller overlevde barndommen. Har inntrykk av at mange foreldre i dag bekymrer seg for mye, alt er farlig.
Du har veldig rett når du sier at barn trenger litt risiko. Barn som bruker kroppen sin blir sterke, glade barn både fysisk og mentalt.
Det er kjempefint at noen, som deg, snakker rett fra levra til foreldre som klager og sutrer over alt mulig.
Tusen takk for tilbakemelding, – og jeg står for det jeg skriver.
Dessverre så ser jeg gjennom tredve års arbeid med barn at holdningen til foreldre har snudd. Men, også til resten av samfunnet. For eksempel… Før så vi oss for og ventet på at bilen stoppet før vi gikk ut i veien. Nå går vi med propper i øra ut i veien og håper at bilen stopper. Akkurat som det ikke er oss selv det går mest utover om vi blir truffet :D Men, foreldre vil fortsatt at barna skal ha det best mulig, men noen ganger tror jeg personlig at omsorgen kan bli en bjørnetjeneste for barna, – og det ligger vel også mye omsorg i å lære å ivareta seg selv. :)
Hyggelig om du stikker innnom i ny og ne, selv om jeg skriver en mammablogg… :)
Jeg leser vanligvis ikke mammablogger fordi jeg ikke lenger har små barn, men dette innlegget syns jeg var bra. Jeg sitter igjen og lurer på hvordan vi som vokste opp på 70 og 80 tallet overlevde barndommen. Har inntrykk av at mange foreldre i dag bekymrer seg for mye, alt er farlig.
Du har veldig rett når du sier at barn trenger litt risiko. Barn som bruker kroppen sin blir sterke, glade barn både fysisk og mentalt.
Det er kjempefint at noen, som deg, snakker rett fra levra til foreldre som klager og sutrer over alt mulig.
Hei Petrine,
jeg er SÅ enig med det du skriver om den flotte lekeplassen. Den skal vi helt klart ta turen til, selvom vi bor 45 min unna.
Er så viktig at barn får prøve seg, finne egne grenser og få veileding av foreldre. Er så heldige at vi har en stor hage med en del naturlige hinder for barna på 16år, 13år, 11 1/2år og 5 år. Ved to anledninger har vi hatt barn på besøk som har klatret i trærne, detti ned og brekt noe. Det er jo veldig leit, men det rare er at ingen av de klatret over 0,5m over bakken. Mine barn har vært MYE høyere enn det mange ganger, detti ned men aldri skadet seg. De barna som ble skadet er barn som ikke var vant til å være ute og bruke kroppen.
En annen ting er jo at vi som er voksne nå har jo blitt ok folk, de fleste iallefall, og vi hadde vel ikke masse sikring rundt oss når vi var ute og lekte for 30-35 år siden.
De fleste barn tåler et blåmerke og et skrubbsår. Ut å lek! Jeg gleder meg til å besøke en enda flottere by med nye muligheter for barna mine.
Jeg ønsker deg velkommen til byen vår og til den flotte lekeplassen . Og, det er nok noe i det at de som skader seg er de som ikke er vant til å bruke kroppen sin. Men, for all del, min sønn sto ved siden av sofaen i barnehagen og en annen hoppet fra sofaen. Vipps hadde gutten vår tre brudd i foten og fdet helt uten at han i det hele tatt hadde beveget seg. Men, når han har vært i farta så har han fått noe skrubbsår og noen blåmerker, og thats it.
Jeg heier på bevegelse også fordi forskning sier at de som har god fysikk har bedre psykisk helse, de har et bedre søvnmønster, de lærer bedre og er mest ønsket som lekekamerater. Så om vi vil fremme barna våre sin helse, så lar vi de bevege seg :) Vi vil det beste for barna våre, vil vi ikke?
Veldig fin lekeplass. Sikkerhet? Før vokste vi opp uten så fine lekeplasser og uten barnehager. Vi lekte uten tilsyn utendørs allerede fra 3-4 års alderen, og det er ikke tøys. En lekekamerat plumpet i elven fordi vi som 5åringer hadde gått dit vi ikke fikk lov. Han ble kjapt dratt opp av en mann som så det. Senere ble det klatring i trær, balansegang på svaberg ved dyp sjø, ut på elva i flåte, sykling uten hjelm og tryning rett som det var, osv. Både jenter og gutter lekte slik. Vi er alle i live fremdeles og er besteforeldre. Dagens unger MÅ få lov å utfolde seg, de også, og de må få lov å ramle og slå seg. Som regel går det bra. Det er snakk om å bruke kroppen, mestre ting, utfolde seg. Dagens unger sitter altfor mye stille innendørs, så vær glad for alt som får dem ut og i bevegelse.
Og slutt å holde eldreomsorg opp mot barn og unge…det er ugreit å kjøre grupper av mennesker mot hverandre slik når det er snakk om penger. Hver gang lokalpolitikerne bruker ostehøvelen på budsjetter for å spare, er det nettopp begge disse gruppene det går ut over. Nå har Moss klart å få til en imponerende lekeplass. Vær glad for det.
Takk for tilbakemelding.
Vi vokste nok opp den gangen verden ikke ble definert som farlig, og den gang da uteliv var en del av barndommen. Det lå mye motorisk trening og egne utfordringer i det. Vi hadde en steil fjellvegg som vi klatret opp og ned, – og jeg har sett på den i dag. Den er bratt, altså… men, vi mestret det. Jeg kan ikke husket noen skadet seg der. ( og om du holder det hemmelig så kan jeg fortelle at vi hoppet fra isflak til isflak på Oslofjorden også, men det fikk vi ikke lov til. SÅ vi forteller det ikke til noen :) )
Jeg holder med deg, barn er barn og eldreomsorg er eldreomsorg.. og jeg heier på begge sakene. Og jeg gleder meg over lekeplassen og bruker den masse. Senest i går da bursdagsbarnet skulle få lov til å velge hva vi skulle bruke ettermiddagen til. HAn ønsker også å ha bursdagsselskap der :)
Hei! Parken ser fin ut den men jeg ser de har plantet massevis av Barlinn det. Dette er en veldig giftig plante som med tiden vil få røde bær. Blanke røde bær som vil være fristende å putte i munnen for små barn. De som har ansvar for denne parken bør ta grep å fjerne disse buskene før det skjer noe alvorlig..
Jeg har ikke sett på plantene, men synd om de er giftige