Torsdagstema: Språk, ulikheter og stimulering

Barnas evne til å forstå språk,
er det vi tenker på når vi snakker om barns ordforråd.
Barns språkforståelse, deres evne til å forstå begreper og ord,
kan være avgjørende for deres skoleprestasjoner.
Språket er også vesentlig i kommunikasjon med voksne og barn, og derigjennom så kan den være avgjørende for barnas læring, sosiale relasjoner og vennskap.
Det man kanskje ikke tenker så mye på er at språket også er redskap for tenking,
noe som påvikrer barnets evne til å uttrykke tanker og følelser.

I Aftenpostens nettavis fant jeg en artikkel
hvor det vises til at de språksterke 4 – åringene forstår tre ganger
så mange begrep som den språksvake gruppen.
Ved en oppfølgingsundersøkelse tre år senere, så viste det seg at differansen var den samme.
Det ser ut at barn med dårlig ordforråd ikke klarer å ta igjen barn med et godt begrepsapparat.
Man kan anta at mye av grunnlaget for språkferdigheter bygges i småbarnsalder.

Det er både arv og miljøet som er avgjørende for barns språkutvikling.
For å  få det beste ut av de genene,
så kan riktig stimulering få frem det optimale.

Men hva skal til for å stimulere til god utvikling?
Det er mange faktorer som spiller inn, og her kommer et lite utvalg av tips.

Vesentlig for all utvikling er samspillet man har med omsorgspersonene.
Lenge før barnet har fått et verbalt språk, så har det noe å fortelle oss.
Foreldre forstår ofte barnet sin gråt, de ser når det ikke vil ha mer mat,
og om det for eksempel vil ha en leke.
Et tips da er å sette ord på hva du ser at barnet kommunisere:
«Du snur hodet vekk, da vil du nok ikke ha mer mat?»
«Du strekker deg frem etter bilen. Jeg tror du vil ha den.»
Det å snakke med og til barnet,
det å overtolke hva det sier.
Det å sette ord på hva man gjør
er med på å stimulere barnets språk.

Når barnet blir større er det fortsatt viktig å tolke hva det sier,
gjenta det du tror blir sagt og se hva slags respons du får.
Barnet vil korrigere deg om du har misforstått,
og de vil føle at du er interessert i hva det sier og hvem det er.

Jeg gjentar alltid det jeg tror Petrus har sagt.
Jeg bruker ikke energi på å korrigere uttale,
ei heller gramatisk oppbygning av setningen.
Barn snakker oftest ikke rent fra starten av,
det er noe som kommer på plass etter hvert.

Jeg ser på opplevelser og ulike erfaringer som vesentlig for språkutviklingen.
Det er fordi deres forståelse for ordet øker med kunnskapen om hvordan tingen kan brukes til.
Ser man en ball på et bilde, så vil man etterhvert kjenne igjen den runde tingen.
For de barna som leker med ball, triller, sparker og kaster en,
så er en ball mer enn en rund sak.
Jeg tror derfor på at man kan gi mye språkstimulering ved å ta barna med på dagligdagse sysler,
ved å leke med det, ved å skape opplevelser sammen etc.

En liten samtale daglig,
på vei hjem fra barnehage/ skole, på sengekanten eller rundt kjøkkenbordet er også med på å fremme barns språk og deres evne til å uttrykke seg.
Ved å fortelle om sin egen dag kan man få barnet til å fortelle om sin.
Jeg har møtt mange foreldre som forteller at barna
ikke har noe å fortelle om de blir spurt om hva de har gjort den aktuelle dagen.
Men det å skape rutiner på små dagligdagse talk,
kan fremme utviklingen hos barna.

Å leke med ord,
lese rim og regler,
lese bøker
og synge sanger er
også med å skape et større ordforråd hos barna.

Samspill og lek med andre barn fører til kommunikasjon.
Barna bruker språket sitt i leken,
de setter ord på hva de gjør
og de forhandler med hveradre.
Det vil si at å leke med jevnealdrende også kan stimulere språket.

Petrine