Da Petrus ble født så fikk han noen kosedyr. Jeg puttet de opp til han, men han verken la seg inntil de eller grep etter de. Jeg tenkte at han ikke ville være en av de barna som blir avhenging av kosedyret sitt. Så feil kan man ta, – for da han fikk en strikket bamse så var det gjort.

 

 

 

Fra da hadde han en favoritt. Bamse har fulgt han siden og har blitt pålagt å gå med klær. Den har nemlig blitt tynnslitt og jeg er så redd for at den skal gå i oppløsning.

 

Bamse er alltid med, – og er den beste trøsten, den beste vennen og den beste sengekamerat som finnes.

Denne strikkede lille karen har fått meg til å gå fra sted til sted i byen for å lete den opp igjen. Den hadde vært på ville veier, helt alene, – og her hjemme var det ikke ro hos minsten. Så facebook og rekontruksjon ble brukt for å få han tilbake

Jeg renger med at det ikke bare er min pode som sliter ut kosedyret sitt :) og flere enn meg som finner kosedyret på de underligste steder.

En ren hyllest til Banse, som bamsen faktisk heter <3

Ha en glad fortsettelse på dagen

Petrine :)