God lørdag til dere!

Jeg er fortsatt slappfisk og ikke helt i hundre, men jeg våget meg en liten tur ned på stranda sammen med resten av gjengen. Og, gjett hva som fenget Petrus, – jo en pinne, isen og vannet. Han fikk ikke lov til å gå utover på den tynne hinna, selv om jeg husker at det var spennende å kjenne på knasing under føttene da jeg gikk på isen som liten. Det da helst på sølepytter. Jeg husker forresten en gang at det var et sluk under isen på noe jeg trodde var en pytt. Plutselig sto med vann til livet etter at isen faktisk sprakk. Brr, jeg husker enda hva jeg hadde på meg og at det var superkaldt :) så noen ting gjør mer inntrykk enn andre :)

I dag holdt Petrus seg helt inne på stranden, i alle fall det meste av tiden. Og det er noe med det han finner i naturen. Det fenger alltid til lek Han kastet sten, han kastet pinner, slo hull i isen mens han sang:

«En pinne for Hemsedal, en pinne for Hafjell, en pinne for Trysil og en pinne for landet!»
Pinner kan være til glede på den ene og den andre måten, sier jeg bare og konstanterer at Petrus knytter begrepet til en kjepp ;)

Jeg vet inget element som kan fenge barn mer enn vann jeg :) – foruten snø. Men det er jo også snø på en måte.

En god lørdag ønskes dere alle <3

Petrine

( og ja, jeg øver meg på å ta bilder av vann som spruter :) Jeg går jo på kurset til Vibeke Alvestad Johansen som heter fra auto til manuell innstilling. Anbefaler det så gjerne)