07 mars, 2017
Ingen vet hvor haren hopper, – glimt fra vinterferien
Jeg har alltid hørt at ingen vet hvor haren hopper og uttrykket reddhare.
Ordet hare betyr faktisk engstelig, uten at det er påvist at de mer mer redde enn andre dyr.
De er derimot årvåkne og nattaktive, noe som gjør at vi kanskje ikke ser de så ofte?
I vinterferien så forsøkte vi å se noen hoppende dyr, men uten hell. Rundt om på hele fjellet var det nemlig mye spor. Vi bestemte oss for å følge noen av de og vi fant et tre som de hadde sovet under. Det var tre stykker som hadde vært under samme busk, da sikkert på dagen. De er nemlig mest aktive om natten, noe vi konkluderte med var smart, siden vi så en ørn seile over oss. Petrus håpet nemlig på at ørnen sov om natten, akkurat som oss.
Vi måtte lese oss litt opp på harer. Jeg visste allerede at de fikk hvit vinterpels med svarte dusker på ørene. Det jeg derimot ikke visste var at den om dagen spiser sin egen bæsj for å overleve. Så da ligger den i le et sted og koser seg med dagmøkka si, som er produsert i blindtarmen og kommer ut myk. Litt spesielt, men den er avhengig av det for å få nok næring. (forking.no)
Under lesingen så fant jeg også ut hvorfor man bruker begrepet hare på de som motiverer løpere fremover i løp, – en hare kan nemlig komme opp i fart på 70 – 80 kilometer i timen om den er på flukt. Det er seriøst raskt!
Det var dagens lille lekse om harer :) Og om at man kan lære masse selv om man har ferie. Men, da kommer det gjerne mer spontant og ut fra egen nysgjerrighet. Ha glade dager.
Petrine :D
06 februar, 2017
Om jeg skal trekke frem noe fra den siste tiden
Hei, til mandagen og til deg!
I dag skal jeg gi dere noen episoder fra den siste tiden, – og kanskje noen linker til ting jeg har lest eller sett.
Vi har hatt besøk av vinteren.
Petrus var på aketur og besøkte plutselig en hekk. Det endte i skrubbsår på nesa, et hovent øyne og trøst fra både mamma og pappa. Og, ikke minst fra de vakre små venninnene hans. De kom på besøk med tegning og omsorg ved å høre hvordan det gikk
#empati
Jeg har gått små turer og ledd av hunden vår som digger å leke seg i og under snøen. #Vinterglede
Vi har vært i akebakken hele gjengen, det er så gøy å skli i full fart nedover #lek
Hunden og jeg var en tur på stranda i dag, – og der traff vi et par i familien til Olaf. De var hvite, kalde og kreert av noen som har benyttet den kramme snøen. #landart #snømenn
Jeg har strikket ferdig en genser
Jeg har benyttet stillesittingen og har latt strikkepinnene gå. Det er like stas hver gang jeg er ferdig med et prosjekt, denne gang så er det en genser som er ferdig. Og i det jeg har strikket ferdig noe så har jeg allerede planlagt neste prosjekt. Lista med ønskeprosjekt er ikke er adekvat med hvor mye tid som er satt av til aktiviteten. Trives alikevel med å bla i strikkebøker, gamle oppskrifter og drømme om nye plagg til oss her hjemme.
Men, tilbake til den genseren som må få noen tråder festet før bruk, jeg ble fornøyd med den, – en blå. myk og inspirert av en islandsgenser. #mestring
Vi har kost oss inne i varmen
Etter å ha vært i ishallen og på aketurer så er det deilig å kose seg i varmen med ferske horn og varm kakao, så derfor hadde vi akkurat det. #Hygge
Jeg har blitt rørt av denne videoen
På norske talenter så var det ei jente som var en rågod tolk. Jeg så det ikke på tv, men fant et videoklipp i ettertid og jeg ble superrørt av å se det . Ta en titt på tolkingen her.
Jeg trenger litt hjelp.
I dagens innlegg så hadde jeg tenkt til å laste opp en liten videosnutt. Jeg sendte den fra telefonen til Macen, men i det jeg skal lagre den på Macen så blir den ikke lagret som en film, og da får jeg jo ikke brukt den som noe vettugt. Jeg har forsøkt igjen og igjen, – men kommer lite galt ut hver gang. Noen som har et tips til hva jeg skal gjøre?
Jeg ønsker deg en glad uke og helg !
Petrine :)
02 februar, 2017
Jeg vil til skogen
Jeg vurderte å skrive et innlegg om januar, men utover at det er en gal mann på andre siden av Atlanteren skremmer vettet av meg, – så har jeg lite å fortelle om.
Mannen får nok av mediaomtale, jeg lurer på hva som fikk folk til å velge han og konstanterer at det er lite jeg kan gjøre. Annet enn kanskje å lage min egen mur, med tak, som kan brukes til tilfluktsrom når hele verden går av konseptet.
Det har jeg ikke plass, materiale eller energi til.
Derfor drømmer jeg meg til skogen, til uteliv og til å nyte lyset som er på vei tilbake.
Jeg vil til skogen
For meg er de største drømmene de små øyeblikkene, nå om dagen.
Jeg deler noen ord fra et dikt med dere, fordi de rett og slett understreker at det beste i verden er gratis.
Jeg vil til skogen og ligge ute
med øks og skreppe og kaffekjele
på granbarslaken og mosapute
og kjenne frihet i kropp og sjel
Einar Skjeraasen
Livet er best ute!
Ha en god dag og nyt øyeblikkene!
Petrine :)
29 mai, 2016
Å oppsummere uke 21
Det er søndag og det regner ute. Jeg sitter i sengen, gutta er opptatt med sitt og jeg skal gjøre noen oppgaver, skrive minst et blogginnlegg, nyte utsikten og drikke opp kaffen min. Det er min kortsiktige plan, kanskje det går en drøy time.
Ukas nyeste oppdagelse.
Petrus har oppdaget at det er fult mulig å se på film på tv-en med bare noen tastetrykk. Inntil nå så har vi vært så gamledagse at vi har brukt det oppsatte programmet, kino eller film på dvd. Men, i går kom en jublende Petrus og hentet meg. Han hadde trykket litt vilt på fjernkontrollen og kommet til et utvalg av filmer som vi rett og slett kan bestemme når vi skal se. Hvilken lykke og hvilken jubel. Derfor skal vi etterpå se den nyeste Flåklypafilmen, – også fordi det passer når regnet spruter ned. Om ikke noen andre har lånt den da, – Petrus er nemlig redd for det. Og , jeg kan med sikkerhet si at jeg er skikkelig dårlig til å forklare om servere, skyer, internett og streaming, – men en dag så sitter nok med mer kompetanse på området enn sin mor.
Ukas høydepunkt
Om vi skal se på hva som har vært mest spennende for mor og sønn de siste dagene, så er det ingen ting som kommer over det å se etter bever. Det innebar både spenning, trening på å være i ro, det å være oppe etter sengetid og faktisk det å se bever. Minstemann vil se de igjen, – så vi skal helt sikkert tilbake for å se på de ganske så store gnagerne. Petrus synes det var mest stas å se de som var oppe på land.
Ukas hyggelige
Det er vel kanskje den samme turen for å se etter bever. Det er hyggelig å være sammen med folk man bryr seg om det så er bare for å vente på et dyr man kanskje ikke får se :) Men, vi så det.
Ukas glede-seg-til
Jeg fikk en melding av ei venninne her en dag, – hun lurte på om jeg ville være med til Hardanger for å se på epleblomstringen neste helg. Det er planlagt at vi skal dra til Ullensvang og at vi skal spise, gå tur, slappe av og ikke minst forsøke å feste vakker natur på minnekortet. Jeg gleder meg.
Ukas nye sted
Jobbe min lærer meg mange nye ting, får meg til å kjenne på mine egne grenser og gir meg mange flotte erfaringer. Denne uken tok den meg også til et nytt sted. Jeg var på Hvaler, – hvor Oslofjordens friluftsråd sto for opplegget og vi var deltakere. Det å benytte seg av de for å skaffe seg erfaringer, lære noe nytt, få inspirasjon og ikke minst få en fin dag ute, – er noe jeg vil anbefale skoler, barnehager og foreninger innenfor den kretsen de arbeider. Men det var jo egentlig ikke å anbefale de jeg skule. Jeg hadde planer om å fortelle om Kuvauen, som ligger på Hvaler. Da vi kom ned stien fra parkeringsplassen så åpnet det seg en liten verden bestående av strand, frodig skog, svaberg og rorbuer seg. Det var så vakkert der, – og jeg har lyst til å overnatte der ute i telt en gang. For i tillegg til å være vakkert så var stranden langgrunt, – og et lite syvmilssteg unna så var det fine fiskemuligheter. Så for den Petrinske familie så hadde plassen gitt rom for ulike aktiviteter.
Og, selv om det ikker er greit for det økologiske systemet under havflata, så synes jeg det var stas å finne østers. De fortrenger dessverre de steds boende norske artene. Jeg har funnet skjell der jeg bor, i Moss, så jeg vet jo at de er i ferd med å krype innover Oslofjorden.
Ukas sporty innslag
Petrus er i farta med fotball hele dagen, – men på søndag så var han med på Tour of Norway kids. Han synes det var superstas og vi måtte vaske T – skjorta hans fra den ene dagen til den andre. Det var nemlig stas å ha ne genser med både løve og reklame på, som han dessuten hadde syklet seg til.
Ukas takk
Den siste uken har jeg fått flere hilsner og tilbakemeldinger på bloggen min. Derfor en takk til dere lesere, – og spesielt til dere som sender en liten hilsen , legger igjen en kommentar eller deler. He, he selv om jeg er voksen så synes jeg det er hyggelig med positiv feedback. Jeg sender en blomst til alle dere lesere :)
Petrine :)
04 april, 2016
Dagens bilde 4: #uteliv
13 mars, 2016
Å kunne gå langt ut i vannet uten å bli våt
– SPONSET-
Det er ikke fritt for at det ble jubel i heimen i morgens da jeg pakket opp Barnevaderne som hadde kommet med posten. «Da har jeg like som pappa» jublet femåringen, » kan vi dra på fiske nå?»
Dagen i dag var satt av til andre ting enn akkurat det, så det ble ikke en tur med stang, snelle og sluk. Men med lovnad om å prøve den kombinerte støvelen og buksa i vannet på stranda og en forvissing om at det snart blir tur, så kom vi til enighet. Det er nemlig slik at redningsvesten vår ligger pakket bort akkurat nå, og da får han faktisk ikke lov til å holde seg ved vannkanten med vadere på. Et belte rundt livet må han også få . Da hindrer man at buksene fylles raskt med vann om han faller. Dessuten vil ha få litt hjelp til å flyte av vesten.
Bildene har vi tatt på grunna, – med både mamma og pappa i beredskap. Og skal jeg være ærlig så kunne jeg tenke meg et par vadere jeg også. Det gir meg jo mulighet til å gå ut i vannet for å fotografere. Som for eksempel på denne fotoshooten her.
Det er nemlig slik at dette praktiske plagget er laget som en hjelpende hånd til foreldre som har vannglade barn. Man sparer mange skift ved at vannet ikke renner inn når den lille plasser seg i en vannpytt. De er jo laget til lekende barn på land, – og ikke ute i vannet. og vi har brukt slike vadere i flere år. Og jeg kan skrive under på at klærne til Petrus har holdt seg rene og tørre på regnfulle dager. Sølepytter, gørrekaker og rennede vann virker som magnet på gutten vår. Og, da er jeg lykkelig for vaderne.
Og om en liten stund så skal jeg gi bort et slikt produkt på bloggen her, – så følg gjerne med her, på facebook eller instagram! vi har spart vaskemaskinen mye og fremmet god lek med slike på .
Takk for at du leste, -og om du kjenner noen som burde tipses om dette geniale produktet, så del gjerne innlegget.
Som,sagt, det kommer snart Barnevadere på en give away
Petrine :)
30 desember, 2015
I dag har jeg utnevnt meg selv
Her kommer det en rapport fra fjellet hvor jeg er egenhendig utnevner meg til løypesjef. Avgjørelsen tok jeg etter minst femti runder på området rundt hytta. Vi dro jo til fjells for å gå på ski, men når det snør og det er lavere temperatur enn det som er anbefalt for barn, så er fnuggene lettere enn luft, de blåser avgårde som bare det. Det kunne se ut som om skiferien var lagt på is og fnugglett snø, bokstavlig talt.
Jeg tok spaden i egne hender, eller når sant skal sies så var skistavene der. Skia var på bena, lua var hodet og vinden blåste frisk i kinnene. Målet var å lage en brukbar skiløype rundt hytta.
Jeg gikk og jeg gikk. Jeg gikk helt til
– jeg mistet tellingen ved femti runder
– jeg var varm i de ellers stive skuldrene
– tankene løp av seg selv
– jeg glemte tid og sted
– jeg erkjente at jeg likte skigåing
– jeg var knallrød i kinnene og helt hvit på anorakken
– løypa var dyp, fin glatt og godt preparert
-de andre hadde gått inn og var klare for mat
Gutta har lekt seg i snøen, på akebrett, – og har ikke brukt løypa.
He, he uten at det gjorde noe, jeg koste meg jo veldig,
Allting blir ikke alltid slik man har tenkt, selv om det ikke blir dårlig av den grunn.
I morgen så skal vi gå i de ferdige preparerte løypene rundt vannet. Alle sammen!
Vi har gode og late dager, med og uten ski.
Petrine
28 desember, 2015
Endelig forsto jeg det
Hallo, alle sammen!!
Disse ubetydelige tingene opptar tankene mine i blant. I dag forsto jeg noe, mange år for sent…
På åtti – og nittitallet så var jeg super god til å trene. Det var da en gang at jeg fikk et MAGETRENERBRETT i gave. Et brett som skulle gjøre et mirakel med muskelene, – en sixpack var ikke langt unna. Det var bare å bruke brettet, – det som var av blå plast, hadde håndtak både foran og på sidene og som hadde buet sitteplate. Brettet fikk plass under senga, som alle ting fra TV – shop gjør!!
Jeg tok utfordringen på strak arm og tapte!
Dessverre, gaven virket ikke som en tryllestav for magemusklene mine, – ikke at jeg forsto hensikten eller hvordan den skulle brukes heller. Det ble til at jeg fortsatte med kjente mageøvelser på treningsmatte og kvittet meg med den oppskrytte plastplata.
Jeg hadde glemt den, – helt til i dag!!
Hele gjengen var ute og aket. Jeg var den siste som ankom bakken og fikk tildelt et rumpeakebrett. Jeg satt meg på, løftet bena og brukte armene til å få fart. Det var da jeg fartet nedover at jeg forsto det,, – å ake på minimal plass får magemusklene til å virke. Magetreneren skulle ikke hatt plass under senga, men blant utelekene. Det skulle rett og slett blitt med i akebakken.
For å ake gir deg et helt Kinderegg av goder, – gleden over å ake i tillegg til en kombinasjon av intervall og magetrening!
Jeg har googlet etter dette oppskrytte mirakelet av en MAGETRENERBRETT, fant det dessverre ikke. Men for en femtilapp så kan man få kjøpt mye trening og artige timer i form av et rumpeakebrett.
Er det flere en meg som har et vagt bilde av en trylleformel for magemusklene?
En blå plate, med håndtak og en buet sitteplate?
Uansett: Have fun!
Petrine
PS jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor bildene legger seg sidelengs og hvorfor jeg ikke får fjernet det igjen. Følge gjerne bloggen på fjesboka om du vil få meg deg mer eller mindre viktige tanker og refleksjoner.
27 desember, 2015
Petrus sier det er magisk
Jeg ser ut av det smårutete vinduet. Det snør. Rommet lukter nytraktet kaffe og peis. Jeg står med oppvasken.
Plutselig er jeg tilbake til en annen tid og på et annet sted. Jeg er ved et smårutete vindu i et rom som lukter nykokt kaffe og vedfyring. Ute små snør det, – og jeg er i en tid som er fylt med lek, familie, opplevelse, vinter og et hav av tid. Det er ferie. Det er min barndom,, mitt Trysil, mine gode m inner
Under min tankeflukt så slår døren opp…
Inn kommer en liten gutt. Han er oppglødd, har røde kinn og et stort smil: «Mamma, KOM! Det er magisk! SE, det snør! Helt magisk! » Petrus er glad for ferien, for snøen og for gjengen sin.
Det er bare en ting å gjøre.
Ta på ytterklær og være med på å skape minner.
(Og om noen vet hvorfor bildene snur seg fra orginalebildet når jeg legger det på bloggen når jeg blogger på telefon, så er jeg takknemlig for hjel. Jeg finner nemlig ikke ut hvordan jeg kan snu det heler)
Petrine
06 juni, 2013
Seile med vinden
Når det blåser i fra øst er det ikke alltid det blir regn og ruskevær.
Yr har lovt pent og varmt dag i dag, mens storm mente det skulle bli regn.
Det regner ikke, men det er kaldt vind.
Den vet Petrus og Petrinemannen å utnytte.
De har lekt seg på stranden med Petrus sin drage,
til begges store glede så kom den seg opp over fjorden.
Da jeg var liten så hadde vi ikke alltid en ferdigkjøpt drage,
men da nød får fattig kvinne til å spinne,
så lagde vi oss drager ved hjelp av plastposer og snor.
Jeg fant frem de flotte kulturkortene våre, fra Barenbokforlaget.no
Petrine