08 oktober, 2018
Å møte på bjørner på tur
Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.
Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.
Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.
Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.
Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det
- Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
- Klatre opp i et tre ?
- Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?
Petrine :D
07 oktober, 2018
Turen til Appelsintoppen
Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.
«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!»
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.
Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.
Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.
Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.
Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.
Nyt helgen !
Petrine :D
09 juli, 2018
Skatter, kart og kompass
Finn poster, steder eller Rødskjegg sine skatter ved hjelp av kart og kompass.
Først av alt så må jeg røpe en hemmelighet. En gang i verden så kunne du finne meg i skogen med kart og kompass. Jeg synes fortsatt at det er morsomt å lese kartet og finne frem i terrenget ved hjelp av det og kompass. Spesielt når vi går rett på.
I byen vår har Den norske turistforeningen og orienteringsklubben fått med seg kaptein Rødskjegg på laget, -og de ønsker at mange skal komme seg ut på skattejakt i skogen.
Det er nemlig gjemt noen skattekister i et par skoger rundt byen vår. De som leter sin oppgave er å finne de ved hjelp av et kart, og kompass. Man finner kartene på flere steder i byen vår. Her legger jeg en link slik at du kan laste ned kart og informasjon om du bor i Moss og omeng og vil på skattejakt. Jeg vil tro at det er mange steder i landet hvor du kan finne turorienteringsposter hengende ute i sommerhalvåret. Men, man kan jo også lage skattekart selv. Lag et kart over området, tegn inn en skatt og la barna lete. Garantert vellykket
Vi har flere ganger benyttet oss av dette fine tilbudet. Det ene året dro vi avgårde med postene fra året før, – det vil si at vi fant ingen. Jeg ble frustrert, Jeg var sikker på at vi var på riktig sted, -og løsningen kom da vi traff noen som hadde det riktige kartet. Nå sjekker jeg årstall før vi går ut i skogen. Petrus synes det er spennende og lærerikt å finne frem ved hjel av kart og kompass. Om du ikke kan det, så skal jeg gi deg en hurtigskole her:
- Finn ut hvor nord er og legg kartet nord/sør, Det vil si at du må se hvor den røde pilen på kompasset peker og legge N – en på kartet i samme retning.
- Finn ut hvor du står ( A) og hvor du skal ( B )
- Legg kompassets langside fra A til B , – pilen skal peke fra det stedet du står til dit du skal. Pilen som er tegnet på kompasset kalles marsretningspil
- Drei kompasshuset slik at linjene i «huset» går samme retning som strekene som går fra bunn til topp på kartet. Det vil si at strekene som er tegnet på kartet, meridianer og i huset skal gå parallelt.
- Ta opp kompasset og snu deg rundt slik at kompassnåla sin rødpil ligger oppe på nordpilen i kompasset.
- Nå skal du gå i retningen som marspilen peker. Det er lurt å sikte litt langt frem, gå dit og sette et nytt punkt.
Om du skal orientere deg etter kartet så kan man få tips til hva de ulike tegnene er om man tar en titt på selve kartet. Forklaring på ulike kartsymboler får du også om du klikker deg inn på denne linken
Ha en god dag med eller uten skattejakt
Petrine :D
13 mai, 2018
Fem bilder fra helgen da sommeren kom
ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad. Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.
Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.
Hvordan sløyer du fisken, storebror ?
Prøver fiskelykken
Riktig utstyr
Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?
Petrine
06 april, 2018
Fiskelykke for alle? Kommer alle på tur?
Fiskelykke?
Lykken er
å være syv år
og få være med til
det hemmelige fiskestedet
Til det stedet
hvor man kan få ørret
Lykken er å være syv år,
sitte på fjellknausen,
sette mark på kroken
og kaste ut snøret
Lykken er å være syv år
og vente på at duppen skal
forsvinne under vannflata
Lykken er å være syv år
og få lov til
å være med pappa på fisketur
og lure på om man har fiskelykke i dag
Lykken er å være syv år
og tro at fisketurer
er en del av hverdagen
for alle.
Men, kjære syvåringen min
Slik er det ikke!
Vil du ha med deg en venn?
Det er ikke alle som
som har fiskestang,
som har noen å bli med
og det er noen som
aldri har opplevd
spenningen og gleden
ved å få en fisk
Så ta gjerne med deg en venn!
– som kanskje har fiskelykke !?
Petrine :D
Fotnote:
Teamet barn i familier med lav inntekt og friluftsliv ble forstørret for meg da det ble satt på dagsordenen av Oslofjordens friluftsråd på et seminar i januar. Vi kan ta en for laget, – og ta med venner av barna, uansett bakgrunn når vi drar på tur.
Jeg har skrevet eller lagt ut bilder om temaet her : Å ha med barn på fisketur, Aktiviteter med barn: krabbefiske , Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting
29 mars, 2018
Sparket seg til fart og glede
Hei,
Er det flere enn oss som har hjemmeferie eller bypåske i år? For oss handler det om å være mest mulig ute, – og for gutta handler det om å prøve fiskelykken. Det er godt det er sol, for det er ikke fritt for at jeg kan synes det er kjedelig å vente på de fiskerene støtt og stadig. Men, hva gjør man ikke når man er en del av en gjeng. Da må man vel gi og ta.
Det er jo ikke lenge siden vi var i Finland med skikkelig vinter, – og i dag da jeg så bildene så kom jeg til å tenke på pappaen min. Rett før han gikk bort så ville han kjøpe en sparkstøtting til gutten vår. Jeg sa at det trengte han ikke å bruke penger på, for sånn vintrene er her nede, så var det ikke nødvendig å ha.
Da vi var i Ruka så fikk Petrus lekt seg på en sparkstøtting, – og det gikk som en lek. Fartsfylt, fylt av glede og gjetatte ganger, helt frivillig. Det var da jeg kom på hvor morsomt det var å kjøre over skara`n i påsken da jeg var barn. Den harde overflaten gjorde det morsomt å kjøre i ful fart over jordet.
Det var da jeg bestemte meg, om vi får somlet oss til å få en hytte på tomta vi har, så skal Petrus få en spark av bestefar. For jeg ser at en spark gir glede, bevegelse og fart, – og om den ikke kan brukes her vi bor, så kan vi bruke den der det er vinter, snø og is.
He, he jeg kom på at en jeg kjenner tok med seg en sparkstøtting fra butikken, – fordi ingen skulle stjele den. Det var en super god tanke, men den var heller ikke h*ns.
Hvilke forhold har du til sparkstøtting?
Petrine
#reimakidventure #rukafinland
09 januar, 2018
Fotoglimt fra uke 1, – på skøytebanen
Fotoglimt fra uke 1
Livet blir ikke som man har planlagt, begynner en film som jeg så på nittitallet. Jeg tror den het: «Mens, du sov!» Jeg husker akkurat den setningen i starten i filem, fordi det er slik livet er. Jeg underviser elever som skal lære seg planlegging og verdien av det, – og samtidig så bruker jeg tid på å fortelle at det ikke alltid går som man planlegger, uten at det er feil. Det er bare noe annet enn man har tenkt.
Jeg hadde planer om å legge ut et bilde hver dag, med emneknaggen 365 dager med hverdag. En gang i uka har jeg tekt til å samle de syv bildene sammen og si noe om uka vår. Allerede i uke 1 så røk planen. Petrus ble syk, og en gutt som har feberhete kinn, som ligger på sofaen og som sover, skal slippe å bli delt i all offentlighet og dessuten så blir ikke bildene særlig inspirerende.
Men han var litt oppe og ute i helgen, og jeg fikk samlet noen få fotoglimt. Petrus fikk både hilst på familien høns og lekt seg litt på isen i Moss sin fine storstue. Det er så fint med kunstis midt i sentrum. Jeg viser dere noen få bilder og har fått beskjed om å fortelle at han går uten hjem til ære for fotografen ( heldigvis så falt han ikke ). En hockeyspiller vet at hjelmen skal være på.
- her på slutten er en av hønene å hilser på Petrus :D
Håper at uke 1 har vært fin for deg, – og at dere har fått samlet noen gode øyeblikk :D
Petrine
19 oktober, 2017
Høst og frost på en torsdag
God torsdag!
Jeg våknet opp til en bakke dekket av rim og en gutt som frøs. Han hadde nok krøpet ut av dyna og kulda hadde kommet inn av vinduet. Det var som om vinteren hadde kommet i løpet av natten, – og en slik morgen er lyset og luften magisk, spør du meg. Rimen utenfor vinduet regnet jeg med at sola eller dagstemperaturen ville fjerne, men jeg følte at han lille er mitt ansvar. Jeg fant gladelig frem ulllongs, en trøye og lue til poden. Han fikk på seg klær og krøp under pleddet på sofaen. Han var klar for noen minutter med Tv, men den gang ei. Det var nemlig med et lite sukk at han forsto at skoledagen straks startet, fordi de gode venninnen hans sto på døra. Tror han kunne seg noen minutter til i varmen. Han kom seg i ytterklærne, de ut av døra og jeg fant frem en bunke med prøver og hadde en plan over å lage oppgaver til elevene som skal ut i praksis. Oppdraget ble utført i puljer, for midt i det hele ble jeg så tung i hodet og jeg hørte at skogen ropte på Petrinehunden og meg. Det er rart med det, når hodet er fult eller helt tomt, alt etter som man ser det, så har det som er utenfor døra en tendens til å få fokus av meg.
Petrinehunden og jeg kom ut av døra og ut i langs skog og vann. Det var deilig, selv om jeg ikke synes at høstfargene hadde grepet helt taket enda. Det er litt rart, for enkelte trær sto der helt uten blader, noen hadde noen som var helt grønne og andre hadde gulnet. Okke som, det var akkurat passe skarp luft, dere vet slik at den biter i kinnene og ørene, uten at det kjennes for kaldt eller ubehagelig. Solen kom og gikk, – og det var gått å la det ene benet flytte seg foran det andre, før det andre flytter seg først. Helt uten mål og mening. Det beste i verden
Det var ikke værst at jeg hadde bakt surdeigsbrød og laget i stand til en langtidskokt gryte i ovnen før jeg gikk. Det var på en måte ingenting annet å passe på enn å kose seg.
Petrine
LagreLagre
09 oktober, 2017
Ord til trøst
I går gikk jeg en liten tur ned til mitt lille fristed,- det koster verken mange minutter eller kalorier å komme dit, men det gir masse ro, rom for tanker og mulighet til å puste ut. Jeg vet ikke, men jeg føler at jeg hører til ved vannet, – og hashtag strandavår er det jeg bruker når jeg viser bilder herfra.
Det er ikke sånn at jeg eier en egen strand altså, men jeg føler den som vår. Det er nemlig mange faste som kommer hit, så vi har et eieforhold til stranda, steinene, den lille bekken og plenen. Akkurat som vi.
Jeg tok et lite friminutt på stranda vår i går, – og det var da jeg plutselig kom på et ordtak jeg har lest eller hørt. Det sier at
«den som har vært travel lenge må stoppe opp og vente på sjelen.»
Da ble det ikke så trist å vente på at engerilageret blir fylt opp igjen.
Petrine
#høst #ordtak #strandavår #solnedgang #friminutt
17 juli, 2017
Jeg kom til toppen, endelig
Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.
Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:
Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.
Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.
Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!
Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var. Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli
Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.
Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .
Vil du ta turen? Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.
Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.
Petrine