02 juni, 2020
10 mål for juni
Juni, er min favorittmåned!
Jeg tror det ble slik da jeg vokste opp og gikk i korpset. Den første uka i sommerferien var avsatt til tur og det var alltid stas. uansett om turen var kortreist eller om den gikk langt avsted. I den uka har jeg også bursdag, så jeg fikk alltid et glass med melk, et kakestykke og en gave da jeg kom hjem fra turen. Det var en hyggelig hjemkomst.
Juni er også min favorittmåned fordi dagene er lyse, temperaturen oftest stiger og det er deilig å holde seg ute gjennom hele dagen.
Det blir mye kos i sommermånedene, men jeg har satt men noen mål for juni likevel:
- Jeg skal følge de neste ukene i NTHU sitt 7 – ukers treningsprogram.
- Jeg skal gå ut på minst to turer med kamera, – og ellers alene.
- Lese minst en bok og gjerne lytte på minst en.
- Lage ønskeliste ( etter oppfordring fra Petrus)
- Plukke inn sommerblomster og tenne lys for ei jeg har mistet
- Se Petrus fanger krabber og bader.
- Ønske elevene lykke til på veien. De er avgangselever.
- Spise reker på terrassen
- Gjøre ferdig et strikkeprosjekt og starte på et nytt
- Skrive ut bilder og lime i almanakken min
Har du noen hyggelige eller spennende mål for juni?
Petrine
26 mai, 2020
Å la fortidens minner påvirke årets ferie.
Jeg har vært i det nostalgiske hjørnet noen dager, – og det har fått meg til å tenke tilbake til alt som var en vane og alt jeg var glad for, da jeg var lita. Jeg vokste opp på 60 – og 70 – tallet, på den tiden da det oftest var Olsenbanden og gamle damer som dro til syden. For alle oss andre så var det ferie i Norge som var tingen.
Ja, tro det eller ei, alle de som ynker seg over å ikke komme sydover, vi gledet oss, – hvert år! For meg var det et høydepunkt å sitte med Norgeskart, NAF boka og Abukatalogen.
Jeg drømte om en ny fiskesluk og til en ny tur hvor mygg- spray og – hatt var en selvfølgelighet. Turene gikk alltid ut i Vansjø med båt, til familie på Hedmarken og en tur med telt et sted hvor det kunne være godt fiske. Jeg har få erindringer om at vi fikk masse fisk, men jeg har gode minner med fersk ørret på brødskiva til frokost. Og ørret med rømme og nypoteter til middag. Jeg synes det var så digg å lese kart og om fiskeutstyr, men jeg elsket nok enda mer å høre myggen fly mot teltduken, lukten av gass når det skulle kokes kaffe og å leke i vannkanten, om fiskegleden tok en pause.
Det vil si at mine ferieminner er i all enkelhet, – og den handlet om å være ute, være sammen, spikke barkbåter og drikke melk som hadde fått smak av jordbær og sol. Har dere kjent det, at melk som du drikker i sola smaker litt annerledes.
Det er alt dette jeg har i bakhodet, når jeg nå har lagt kartet utover kjøkkenbordet, hvor jeg har funnet pappas gamle kartbok og når jeg skal drømme meg frem mot sommerferien 2020. Jeg håper at den blir opplevelsesrik, smittefri og minneverdig, – og per i dag så har jeg ikke peiling på hvor vi skal, men kanskje det blir kanotur i Vansjø, kanskje hengekøyetur med venner, helt sikkert beversafari og hyttetur. Vi får se hva tiden bringer.
Uansett, så gleder jeg meg til Norgesferie og tror jammen jeg skal lage meg en liste over steder jeg har lyst til å besøke. Uansett hvor turen går, så skal vi på en eller annen måte oppholde oss ute <3
Har du tips?
Petrine :D
22 juli, 2018
Disse sommerdager, – sommerminner
Kjære, dagbok!
Disse sommerdager, altså!
Disse dagene som er lyse og varme, – og som gir oss muligheten til å ta på oss badetøy på kvelden.
Disse sommerdagene som innbyr til kveldsbad.
Det er ingenting som er så hyggelig som en liten svømmetur før Petrus skal legge seg.
Det er hyggelig!
Det er avkjølende!
Det er en smak av sommer!
Disse sommerdagene, altså !
Petrine :D
13 juli, 2018
På terrassen, – sommerminner
Jeg sitter på terrassen og lytter til lydene.
Jeg hører gresshoppene.
Dere vet den konserten som pleier å komme på sensommeren. Jeg forbinder lyden med august.
Derfor lurer jeg på om de har tenkt å avslutte sommerens lyse, varme kvelder allerede, eller om de har blitt like forvirret som resten av naturen. Alle de varme og gode dagene vi har hatt i år har ført til at vi nesten ikke ser maneter i Oslofjorden( digger fraværet av brennmaneter), at dyr tørster, de kan få knapt med mat og at gresset har blitt nesten hvitt. Et par, tre skikkelige regnværsdager eller regn om natten hadde gjort seg.
Det til tross, så har jeg kost meg med sol og varme! Jeg liker å bade, jeg liker stranda og jeg har valgt skyggen når jeg har hatt behov for det.
Jeg koser meg nemlig med sommeren, – og liker at jeg kan sette meg godt tilrette med lydbok og strikketøy, kladdebok og tusjpenner eller en helt vanlig bok. En historie mellom to permer, som tar deg ut på virkelighetsflukt. For meg er det ganske stort å klare å holde konsentrasjon, lese en bok og huske på innholdet. Det har vært en stund siden, – og det vil si at jeg er så heldig at jeg har en lite bunke med bøker på vent. Det kan jeg like.
Her jeg sitter akkurat nå, på terrassen, så har jeg mest av alt tanker som kommer og går, samt konserten fra gresshoppene. Det er stille på tunet og jeg nyter at kvelden har gått over til natt. Jeg skal lene meg tilbake litt til, før jeg må lade batteriene til kameraet. I morgen vil jeg ut å fotografere litt.
Men, først skal også jeg legge meg til ladning.
Ha en god natt!
Petrine
07 juli, 2018
Du vil ikke tro det ! Sommerdagbok
Han kommer løpende mot meg.
Sandspruten sto!
Det som ikke limte seg til den fuktige kroppen hans fordelte seg nok som et lag med peeling på alle de som lå på solsengene og slikket sol.
«Mamma, mamma!»
Det fortsatte å regne sandkorn, samtidig som Petrus kom nærmere og nærmere.
«Mamma, du vil ikke tror det! Jeg har sett en slange! Det er en slange i vannet!»
Han hadde rett i en ting; – jeg ville ikke tro det
Jeg ser på meg selv om ganske bereist, og har aldri badet med slanger på noen av de stedene jeg har vært i verden.
Jeg spør om han har sett en hageslange, hvorpå han rister oppgitt på hodet:
Nei, jeg så en ordentlig en!
Ved neste sving så ropte han meg ned til steinene der han satt. Jeg måtte faktisk bite i meg ordene om vannlanger til hagebruk. Der var det en ganskelang og passe tykk slange som buktet seg langs bunnen. Plutselig innså jeg at jeg måtte oppsøke min venn, Mr Google. Orakelet i Cyberverden kunne fortelle at det er vanlig med Seasnakes, sjøslanger, i Bulgaria. De var mest av alt harmløse. Om mest av alt betyr at noen av de biter og er giftige, det vet jeg ikke! Akkurat i dette tilfellet så føler jeg er det slik at det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av. Det hadde ødelagt ferien å ikke kunne leke på stranden og bade.
Med slange dukket et annet og nytt problem opp for Petrus. Han funderte på hvordan han skulle få klassen til å tro på han når han forteller at han har badet med slanger!
Det har han jo nemlig gjort, og jeg klarte ikke få gode bilder av slangene på minnebrikka.
Ikke de som var sorte, grønne, store eller små.
Men, jeg så flere av de og kan skrive under på at det er sant.
Petrine :D
27 juni, 2018
Husker du? Sommerdagbok 3
Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, – at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?
Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!
Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D
Petrine
Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer
03 juni, 2018
Petrus jublet så spruten sto
Petrus kom løpende bortover stranda.
Han var proppfull av glede og energi.
Han kom løpende mot meg og alle som lå og solte seg i sanden sto i fare for å få en sandpeeling.
Det bekymret han lite. Les: ingen ting!
Han var hoppende glad, stolt av seg og full av endorfiner.
Han hadde fått lov til å sitte i en ring som ble dratt etter en båt.
Jeg satt på stranden da han fløy bortover vannflata. Jeg hørte at han hvinte av fryd og tenkte at han kanskje kjente litt på skrekken.Da han kom bort til meg så gikk snakketøyet i et ukjent tempo.
Han fortalte om hopp på bølgene, om tau i propellen, om at det var skummeltgøy, at det var noe av det kuleste han hadde gjort på lenge og at han jammen håpet at han fikk lov til å prøve det igjen en annen gang. Rumperisterne hadde fått sjøprøyten til å stå og gleden til å boble. Det har var uten tvil dagens største opplevelse.
Dette er en episode fra dagen i dag, – og jeg har lyst til å trekke den frem.
For det første var det snilt av han som ga vår lille pode lov til å tøye grenser og han fortjener en stor takk. For det andre fikk jeg en påminnelse om at det å tøye egne grenser, det å få lov til å holde på med fart og spenning og det å være i farta er viktig for de små barna våre. Det er den eneste måte å bli trygg på. Min påstand!
Det finnes en type lek som jeg mener at barn i liten grad får prøve seg på, – det er risikolek.
Gjennom den tøyer barna grenser, det ofte hører med høy lyd og den kan innebære fare for å skade seg. Jeg har jo tro på at det er en årsak til at vi er født med evnen til å leke, og at man velger å leke risikolek. Jeg tror at det er så enkelt at vi skal bli trygge. Ja, så merkelig det kan høres ut, så tror jeg det handler om å lære hvor egne grenser går, lære hvordan de skal finne løsning i ulike situasjoner og de skal oppleve følelsen av å mestre. Summen av dette kan være med på å skape trygghet. Jeg vil ikke at barn skal skade seg: Likevel har jeg har en tro på at om vi skal lære de å reise seg, så må de få lov til å falle. For å styrke selvtillitt så må man få en opplevelse av å mestre og derigjennom få et bilde av hva de kan. Ønsker vi trygge barn som løser situasjonen de står i, så må vi som voksne godt erkjenne at skader kan oppstå og la de få lov å prøve allikevel.( Jeg snakker ikke her om å slippe barna ut av flyet uten fallskjerm) Om vi fratar barn all risiko og gir de total beskyttelse, så vil de kanskje forbli utrygge. Det fordi de ikke kommer i situasjoner hvor de mestrer, hvor de stilles ovenfor problemløsninger og hvor de havner i ukjente situasjoner.
Jeg vil at Petrus skal få lov til å bli trygg på sin egen mestring, at han skal forsøke å finne løsninger og at han kan leve etter Pippi Langstrømpes filosofi:
Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
Da må jeg gi han få lov til å oppøve ferdigheter etter Ronja Røverdatter metoden:
«…Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen.» «Det skal jeg huske på,» sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. «Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?» Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.!» ( sitat Ronja Røverdatter A. Lindgren)
Jeg må gi gutten min lov!
Dette sier jeg, som i starten syntes det var skummelt at Petrus skulle spille ishockey, – og som sikkert hadde syntes det var tryggere at han spilte piano eller sang i kor. Heldigvis slapp jeg han på skøytebanen og jeg ser at han gleder seg over å være der og at han får til å være på glattisen. Han er trygg på hva han mestrer!
(Og en digresjon i den sammenheng er at det ikke nytter å si til han at han er god til noe han ikke føler at han har gode nok ferdigheter på. Han har totalt snøring på hva han får til)
Jeg håper at du har en glad og god søndag, – og så lurer jeg på om du er god til å tøye egne grenser og om du er god til å la de rundt deg få lov
Petrine :D
#mestring #glede #spennong #sommer #risikolek
01 juni, 2017
Hei, juni !
Hei, og velkommen til juni.
Jeg vet ikke hva det er med denne måneden, men den er på en måte min. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har bursdag, fordi jeg kan spise norske jordbær eller fordi jeg forbinder måneden med å være på tur. Da jeg spilte i korps, så var årets tur alltid i den første uka av skolen sommerferie. Nå skal jeg ikke på tur med andre musikanter, men jeg skal :
– spise jordbær. Norske!!
– gi bort en gave jeg gleder meg til å gi
– være publikum på min første fotballcup
– feire skolen til Petrus, den er femti år. Han skal være kledd opp fra dette tiåret, og han har oversatt det til å være Marcus eller Martinius. ! De er kule og har gele i håret! Så frem med skum, gele og spray, her skal manken bakover!
– ønske elevene lykke til videre i livet
– forhåpentligvis gå barbent hele dager
– sette blomster på grava til mamma på bursdagen hennes.
– spise is og jordbær på min egen bursdag
– fotografere til prosjektet jeg har planlagt her på bloggen.
– fotografere alt annet som ikke er planlagt
– sette av tid til å jobbe med det jeg lærte på fotoworkshop – en med Elena Shumalova
– sove i hengekøya
– finne noen nye lydbøker og lytte til. Tips mottas med takk !
– Fortsette med å finne balansen mellom aktivitet og hvile, og helt få påfyll av enda mer energi.
– gå en tur hver dag. Takk for skog og natur, der får jeg både hvile og påfyll!
– hilse på en ny, liten og vakker baby.
– drikke dagens første kaffe i sola. Helst hver dag :D
– fortelle dere at bildene er fra Alby på Jeløya, – og at vi har masse flott natur der. Med og uten avblomstret løvetann
Velkommen juni, vi skal ha mange flotte stunder sammen!
Petrine