Jeg vurderte å skrive et innlegg om januar, men utover at det er en gal mann på andre siden av Atlanteren skremmer vettet av meg, – så har jeg  lite å fortelle om.

Mannen får nok av mediaomtale,  jeg lurer på hva som fikk folk til å velge han og konstanterer at det er lite jeg kan gjøre. Annet enn kanskje å lage min egen mur, med tak, som kan brukes til tilfluktsrom når hele verden går av konseptet.

Det har jeg ikke plass, materiale eller energi til.

Derfor drømmer jeg meg til skogen, til uteliv og til å nyte lyset som er på vei tilbake.

Jeg vil til skogen

For meg er de største drømmene de små øyeblikkene, nå om dagen.
Jeg deler noen ord fra et dikt med dere, fordi de rett og slett understreker at det beste i verden er gratis.

Jeg vil til skogen og ligge ute
med øks og skreppe og kaffekjele
på granbarslaken og mosapute
og kjenne frihet i kropp og sjel

Einar Skjeraasen

 

 

Livet er best ute!

Ha en god dag og nyt øyeblikkene!

Petrine :)