16 juni, 2020
Den første økta med yoga
De ser så grasiøse ut, de som myk og ledig beveger kroppen sin i ulike posisjoner. Det gjør det i en enkelhet som går meg til å tro at det å drive med yoga bare er avslappende. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta meg en økt eller tre i uka, – før jeg la meg. Det for at jeg lettere skulle ivareta en hel natt med søvn. Jeg hadde en forestilling om de sakte og myke bevegelsene var en enkel treningsform og var en ideell avslutning på dagen.
Jeg fant frem yogamatta, jeg lette frem en nybegynnerøkt med yoga på Youtube, og var motivert da jeg satt meg ned for å delta. Den første øvelsen var å sitte med bena i kors og slappe av. Enkelt nok, tenkte jeg, før jeg forsøkte både å få bena i kors og slippe knærne avslappet ned mot gulvet.
En ting er sikkert, – verden er full av illusjoner, også innenfor yoga! I alle fall om de skal utføres av gamle damer, som har lang fartstid med manglende uttøying bak seg. Kroppen var så stiv som en plankehaug og den føltes ubevegelig der jeg konsentrerte meg å trekke pusten med magen, sette meg ordentlig på sitteknutene og gi kroppen en avslappende strekk. Med et kjapt vipps så var yoga sin illusjon brutt:
- Ikke var kroppen myk og bevegelig!
- Ikke var det avslappende!
- Pusten var mer som en hvalross enn sommerfugl vinger!
- Og yoga handler mer om koordinasjon, bevegelighet, pust og kroppsbeherskelse enn jeg hadde tenkt meg!
Jeg ser at jeg har en haug med yogaøkter før jeg blir lagspiller med både kroppen min og instruktørene. Jeg bør ta en økt i ny og ne, eller aller helst kontinuerlig, men akkurat nå så holder det å følge NTHU sinn 7 ukersprogram, samt to utfordringer på instagram og facebook, som handler om å vekke magemuskler til live.
Jeg tenker at jeg med dette innlegget har introdusert #treningstirsdag. Det for å forsøke å presse meg selv til å blogge litt, men mest av alt for å få meg selv til å følge opp den gode trenden jeg har startet på.
Følg meg gjerne på instagram både på petrusogpetrine og som Friskereamma. Den første nevnte er glimt fra hverdagslivet. Den har ingen struktur og følger ingen plan, men det står i samsvar med livet vårt, det handler om å være. Vi lever ikke i et prosjekt. Den sistnevnte handler om at jeg ønsker å komme i form, bør ned i vekt ( følges opp på sykehuset) og jeg vil bare ha friske celler i kroppen <3
Jeg trener meg på å bruke story, på begge kontoene, men er nok enda mest fornøyd med å legge ut et bilde. Det vil si at jeg forsøker å presse meg selv, bitte litt, ut av komfortsonen
Jeg forsøker å legge ut nye blogginnlegg på facebook.
Petrine :D
09 april, 2018
Kjære, venn, kom tilbake !
Kjære, venn!
– jeg savner deg sånn
Jeg har et inderlig ønske om at vi to kan bli gode kompiser, atter en gang.
Jeg savner deg,
jeg savner de avtalene vi inngikk
og alt du fikk meg til å oppleve.
Både av reiser rundt i verden, besøk hos venner, tilegnelse av ny kompetanse og ikke minst trening.
Jeg har lyst til å klare alt dette igjen.
Alt sammen!
Til det så trenger jeg deg!
Jeg har savnet de daglige treffene våre, hvor vi ble enige om hva vi skulle bruke de neste dagene til. Strategien vår var smart for vi fant på masse og vi hadde mange flotte opplevelser hver uke. Jeg ble både glad og full av energi av det vi fylte dagene med.
Du var så god til å vekke nysgjerrighet nok til at jeg tok nye utdannelser, at jeg oppsøkte nye mennesker og til at jeg måtte finne ut av både det ene og det andre. Å sitte der time etter time å lage ting av en blanding av mel, olje og salt er en av de tingene jeg ikke hadde gjort uten deg. Det er jeg ganske sikker på.
Det var så hyggelig da jeg traff deg igjen, av alle steder i Finland.
Det var så tilfeldig, for blant snøscootere og sparkstøtting, så var du.
Du fikk meg til å kjenne glede av å se nye mennesker, få lyst til å oppleve enda flere ting og til å innse at det livet jeg lever nå ikke er godt for meg. Du fikk meg til å kaste et blikk bak skulderen og ti år tilbake i tid. Til den tiden da gåturer, venner og opplevelser var dagligdags. Du fikk meg til å innse at jeg må gjøre noen grep for å ha det godt og at løsningen ligger der man har noen å snakke med, der telefoner og digitale medier legges bort og der man når sine mål, om de enn er små. Du viste meg natur, nye steder, bøker, musikk, strikketøy og mennesker som gjør meg glad, – og fortalte meg at det var nødvendige elementer i et godt liv for meg. Du sa at jeg skulle se tilbake på de siste årene og se om jeg hadde disse viktige tingene i livet mitt da.
De siste årene:
Jeg har vært tom for energi, – helt tom, som i bunnskrapt.
Så energiløs at jeg har sovet nesten et år.
Mye tid har jeg sovet bort.
Nå gledes det over at jeg sakte, men sikkert har startet oppvåkningen.
Jeg klarer flere aktiviteter før jeg må hvile og før kroppen protesterer.
Jeg har flere timer uten søvn.
Jeg opplever å mestre litt igjen – og jeg har til og med tenkt at det hadde vært godt å komme tilbake i løpeform.
Du fikk meg til å innse at de periodene jeg har løpt så har jeg hatt det bra. På rundene i skogen var det du og jeg. Nå har jeg forstått at det er mange ulike apper, klokker og digitalt utstyr som kan ta din plass. Jeg kan kjøpe meg en digital dings men jeg ønsker mest av alt møtepunkter med deg. Jeg har nemlig en iboende tro på at gode relasjoner, nærhet og mestring kan skape endring. Vi trengte ikke en klokke som målte pulsen på håndleddet og som fortalte hva som skal gjøres i neste økt?
Vi var en del av hverandres hverdag, – og det betydde alt.
Det er det jeg ha tilbake!
Kjære, venn. jeg savner at du dyttet meg over dørstokken, at du fikk meg til å putte opplevelser på ukeplanen og at du ga meg liv til dagene. Jeg ønsker å ha deg tilbake i livet mitt, – og håper at vi finner tilbake til hverandre igjen. Jeg trenger deg i livet mitt for å ha det bra!
Kan du ikke bare komme tilbake?
Kjære motivasjon, jeg savner deg!
Petrine
03 januar, 2018
Forandring i januar
Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!
Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.
Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:
Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg visste som henne,
– at ingenting er umulig
Petrine :D
02 januar, 2018
Å balansere en gammel kropp
Året begynte med en feberhet gutt, en leken hund og to friske voksne. Foreldrerollen gjorde at vi var i ro det meste av dagen, og for å bote litt på det, så vill jeg bevege meg litt før jeg krabbet under dyna.
Jeg tror ikke jeg har fortalt det til dere, men i år er jeg helt uten nyttårsforsett. Jeg har valgt meg et ord for året, – BALANSE! Bare jeg tenker på ordet så ser jeg for meg et menneske som beveger seg grasiøst. Et mennesker som er godt koordinert og som med letthet kan stå på et ben, som en hane, samtidig som det har hendene er over hodet. – Jeg assosierer ordet med Yoga, – og jeg tenkte at denne avslappende og rolige treningsformen var en fin avslutning på årets første dag.
Jeg fant frem Yogamatta, en video på Youtube, en flaske vann og litt rolig musikk. Jeg var klar til å fortsette #ProsjektNyMamma, som jeg både startet på og avsluttet i løpet av en uke for noen år siden.
Jeg hadde rommet for meg selv og startet med å følge instruksene på videoen. «Jommen, sa jeg smør! Dette var mer som plankehaug enn en katt!,» tenkte jeg forsøkte å gjøre det damen ba meg om. Hun fortalte meg at jeg skulle sette håndflatene mot hverandre og flytte de under venstre armhule, med håndflaten forover, før jeg skulle strekke ut,presse albuene pluss skulderbladene sammen og la pusten hjelpe meg til å slappe av.
Slappe av?
Jeg konstanterte at armene var for korte, musklene stive og at å puste som en hvalross ikke får deg over i en meditativ tilstand. Man blir bare livredd for at alle knokler er i ferd med å knekke tvert av, fordi det knaker både her og der. Jeg vet ikke om jeg følte meg balansert da jeg var ferdig, men jeg vet nå at jeg har et forbedringspotensiale, – om det er kompetanse man trenger å ha. Følg med videre, kanskje jeg bruker den til noe. Da vil jeg komme med en ny situasjonsrapport
Har du et forsett for i år, valgt deg et ord eller tar du livet som det faller seg?
Petrine
04 april, 2017
10 gode grunner til å gå
Det er helsefremmende å gå!
Jeg har gått en tur daglig. I starten kostet det krefter og etter hvert så ga det krefter. Jeg har funnet frem til hvilket utbytte man har av en daglig gåtur, og jeg har snekret sammen en liste over hvorfor det er så bra for oss å vandre langs gater, på stier eller i ulent terreng.
- For meg er en gåtur i naturen et fristed. Det er egentid og ikke minst et sted hvor jeg kan la tankene vandre.
- Kroppen danner endorfiner, – noe som igjen motvirker stress, anspenthet og trøtthet. Jeg føler meg mer fornøyd etter en gåtur.
- Om man går mens det er dagslys så får man litt påfyll av D – vitaminer. Og, de skal jo forebygge mange typer sykdommer.
- Styrker muskler og ledd, samt øker bevegligheten
- Bygger opp knoklene.
- Det øker fettforbrenningen
- Senker blodtrykket, – og forebygger sykdom.
- Forebygger diabetes, hjerte og kar sykdommer.
- Bremser utviklingen av Alsheimer
- Man kan se mange nye steder, – og om man går sammen med noen så kan man pleie vennskap.
Ta deg en liten tur ut, det er godt :D
Petrine
09 april, 2016
Å ha vært sukkerfri i hundre dager
Hei,
– jeg er sånn innrettet at om jeg inngår en avtale med noen, så holder jeg den. Også med meg selv, om avtalen er ryddig og klar nok. For difusse avtaler er jeg god på å bryte. Da vi gikk inn i 2016 så hadde jeg en slik klar avtale med meg selv, jeg skulle ikke spise godteri, kaker eller ting som hadde den ekstra dosen med sukker i 100 dager. Det vil si at vi har beholdt kostholdet vi har til daglig, men det er ikke sukkerholdig pålegg, ikke desserter og alt det ekstra. Eller jeg skulle klare det i 99 dager, – for det var allerede innlagt en sprekk i forbindelse med et arrangement i januar. Og så har jeg spist to sjokolader med 86 % kakao i løpet av dagene. Så jeg har vært sukkerfri, – nesten.
De første to ukene var de tøffeste: Da satt smaken av julegodteriene langt fremme i pannebrasken, – men etter en stund så ble #prosjektneitakk lettere å holde. Jeg fikk mindre lyst på å bare dytt noe inn i munnen, – jeg sluttet å spise snacks mellom måltidene og jeg har kommet til følgende:
- Jeg synes det er ganske så lett å takk nei til godteri og kaker nå, noe jeg absolutt ikke var god på tidligere
- Te er en god erstatning når du vil ha en god smak. Der er variantene mange.
- Jeg har ikke vekt så jeg vet ikke om jeg veier mindre enn før jeg startet
- Jeg føler meg bedre i ledd. Mindre stive ledd og mindre hevelse som jeg i perioder kan ha.
- Føler mindre sug etter mat/noe å putte i munnen i mellom måltidene
- I starten brukte jeg litt mandler som godter, men behovet for det har også forsvunnet
- Det er mange ganger vanskelig å finne alternativ til det søte på kino, på små kafeer etc. Ender ofte opp med kaffe eller en flaske Bris.
- Jeg føler at jeg har mer energi
- Påskegodtet har stått fremme uten at jeg har tatt noe av det.
- Melk smaker søtt
- Gulrot, tomat og en del frukt smaker søtt
Det var de hundre dagene og den oppsummeringen. Nå er det slik at jeg er så godt i gang, så jeg tenker at jeg fortsetter med å holde meg borte fra det søte godteriet, men kanskje ikke like totalt som det har vært.
Er du flink til å holde avtaler med deg selv?
Petrine :)