Petrus spiste pepperkaker i går. Han var hos storesøsteren sin . Der fikk han noen pepperkaker som han gomlet på. Det ga meg  gode og litt sørgmodige tanker på en gang. Pepperkaker og melk var vanlig kost for bestefar og Petrus, da pappa enda levde. De koste seg sammen med kakene som knaste og som smuldret opp i munnen, – og de var enige om at det var god kaffemat. Det og Freia melkesjokolade.

Spisingen fikk meg til å tenke på pappaen min, på den dagen da verden gikk videre selv om hjerte hans sluttet å slå, på livet vi levde og på alt jeg savner. Jeg tenkte på mamma, på de daglige små samtalene, på alle ganger jeg var irritert på henne og mest av alt latteren og gleden hennes ved å omgåes andre og dele av det som kunne deles. Det er så rart at livet hennes sluttet i løpet av noen korte timer og enda rarere at jeg får vondt i magen når jeg ser reklamen om prat, smil og løft som går på tv – en om dagen. Mamma fikk hjerneblødning, og selv om hun kom raskt herfra og kunne snakke da, så ble hun liggende på et venterom på sykehuset noen timer ( ja faktisk flere) før de undersøkte henne og skannet hjernen hennes: Da var skadene for store. Jeg blir derfor kvalm hver gang jeg ser reklamen, for selv om vi reagerte raskt nok, så var det glipp i systemet da vi kom et steg videre. Og pappa ville ikke fremme dette som sak, for vi hadde mistet mamma, uansett.. mens jeg tenkte at vi kanskje kunne hjelpe noen andre.

Det var de pepperkakene i går som fikk meg til å kjenne på sorgen. Den er ikke så vond lenger, men det er en sår følelse og et ønske om at jeg fortsatt skulle ha de med meg. Jeg skulle jo gjerne hatt de som besteforeldre til Petrus, hatt de som rollemodell for de gode holdningene jeg savner, deres omtanke og generøsitet og mest av alt fordi de var mamma og pappa. Jeg er fortsatt glad i mamma og jeg er fortsatt glad i pappa, – og jeg savner deres støtte og det at de var glad i meg uansett. Jeg var det viktigste for dem, som Petrus er for meg!

Denne helgen er det Allehelgenssøndag, – og den er satt av fordi vi skal minnes de som ikke lenger er blant oss. De som vi savner. Den er satt av til å kjenne på sorgen og til å tenne lys. Vi har i dag tent lys for alle de gode minnene, for all latter, for alle turer, for alle lesestunder, for alle diskusjoner og krangler, for alle morsomme historier, for all selvironi og artigheter, for papperkake, melk og Freia Melkesjokolade. Det blir gode minner av slikt.

Vi har tent lys for å få det til å skinne på kirkegården og for å få de varme og gode bildene man har av de man savner skal lyse.

Vi har tent lys for å lyse opp i mørket, – og vi skal se til at det brenner i flere dager.

Vi har tent lys for sorgen også kan være god og savnet kan minne deg på det fine du har opplevd

Har du noen du savner og som du skal tenne lys for denne helgen?

Petrine