24 desember, 2015
La julefreden senke seg
HØR
KIRKEKLOKKEN RINGER
TIL HELLIG JULEFEST
DEN ALLTID DEILIG KLINGER
VED JUL ALLER BEST
DET ER SOM NÅR MAN SPILLER
PAA GYLDNE HARPERS STRENG
DET ER SOM LERKENS KVITTER
VED ENGENS BLOMSTERSENG
DET VAR SOM ÆNGLE SÆNKET
SEG OVER JORDEN NED
OG JULEGAVER SKJÆNKER
TRO, HAAB OG KÆRLIGHED
OG MEDENS SNEEN FALDER PAA
HARDE FROSNE JORD
SAA KLINGER GJENNOM KULDEN
DE SMUKKE GAMLE JORD
Karen Blixen
God julaften, godtfolk!
Jeg er innom for å ønske hver og en av dere en fredfull og glad julehelg.
Ta vare på hverandre,
– og gi en ekstra omtanke til de som kanskje er alene i julen,
til de som savner
og til de som ikke trives med og gleder seg over julens tradisjoner.
God, glad, rolig og fredlig jul ønskes til deg og dine <3
Petrine
23 desember, 2015
I dag er det dagen før dagen…
Petrus er glad for lillejulaften. Han baker, han lager gaver og han har store forventninger til den store julaften. Han har allerede hengt opp julestrømpa si, midt på stueveggen og grubler over hvordan julenissens steg høres ut. Går han tungt, kan vi høre han eller lister han seg som Kasper, Jesper og Jonatan?
Det er deilig å leve med de barnlige forventingene,- og glede seg med de små.
Jeg sitter på den samme dagen og må erkjenne at jeg ikke har sendt julekortene. Det er en dårlig trøst for de som venter på det at de faktisk er ferdig skrevne. Men, de kommer, – om ikke på denne siden av jul. Dessuten har jeg en julegave igjen, kanskje den viktigste. Petrinemannen tror nok at jeg har alt i orden, men faktisk har jeg ikke det. Jeg har en plan, jeg har bestemt meg for hva han skal få og jeg har ikke fått det på plass. Men, det er jo noen timer til jula ringes inn.
Da jeg var liten så ble julen offisielt åpnet klokken fem. Vi hadde pyntet oss, bordet hadde finservicet og levende lys på. Vi hørte på at sølvguttene ringte julen inn. Først etter det så startet julemiddagen, selv om det luktet jul i hele huset. Jeg kan lene meg tilbake, lukke øynene og se meg tilbake til den tiden da juletreet var høyere enn himmelen, da de papirbrettede julekurvene var fylt med nonstop og da jeg alltid fikk moccabønner under juletreet. Det var ikke en jul uten, – mamma ordnet det. Jeg kan kjenne på forventningene til gavene som å der og lokket, – de som ikke fikk av papiret før oppvasken ble tatt. Jeg var livredd for nissen så han valgte bare å ringe på døra, – utenfor sto gaven fra han.
Det var en dame som pleide å lage morsomme gaver til meg. For eksempel en gave inni gave, inni gave, inni gave… og innerst så var en femmer, en sjokoladenisse (som hadde blitt knust i oppakningen) eller noe annet jeg kunne like. Jeg digget de gavene, selv om jeg viste at det kunne være fem tomme gaver og en med innhold. Det var en lek midt i gavehaugen. En gavehaug som ikke var så luksiriøs som nok ligger under treet i 2015, men du verden så spennende. Jeg kan enda huske gaver jeg fikk: En rosa såpe som var formet som en ballerinasko, en lysbildefremviser, en kjole, utallige bøker, tusj, brevpost, kladdebøker, penner og esken med sjokolade som kusinen min spiste opp for meg.
I dag har vi hjemmedag her hos oss. Det skjer ingen ting, rett og slett ingen ting, nesten…
Jeg må nok levere fra meg noen gaver sånn på tampen og så må jeg ha strømpefyll til mannen i huset. Kanskje ordne gaven også. Dessuten så har jeg satt en gjærdeig kaldt, – slik at vi får fersk bakst i morgen. Petrus har hatt gaveverksted, og jeg tror han har brukt opp en hel rull med gråpapir til likssom gaver, noe vi får avkreftet eller bekreftet i morgen.
Akkurat nå har vi hatt besøk, den minste storebroren har kommet og stemmenivået har økt i takt med aktivitetsnivået til femåringen. Jeg håper han lader såpass at han roer seg på pute si og får sove i kveld, selv om jeg vet at det er vanskelig. Selv skal jeg se på Grevinnen og hovmesteren, som vi alltid gjør.
Håper dere også har en god innspurt mot jula <3
Petrine
21 desember, 2015
Kjære, julenisse! Jeg ønsker meg…
Det å lese aviser, ta en titt på nettet eller å høre på radio fyller meg med en angst jeg ikke har kjent før.( Det er kanskjen noe av hensikten også? ) Jeg er redd for hvordan verden utvikler seg, – og jeg har mange ganger tenkt at jeg levde veldig bra da jeg ikke leste en eneste nyhet på en rundreise i verden. Vi var til stede på akkurat der vi var og i det ene øyeblikket uten at vi bekymret oss for annet enn hva vi hadde i en 60 liters ryggsekk. Vi hadde ikke radio, det var før internett var godt utbygd og vi var dårlig på andre språk enn norsk og engelsk. Vi fikk ikke med oss hva som skjedde ute i verden, – og det var bekvemt. Skikkelig bekymringsløst.
Nå i 2015 har jeg lyst til å holde hendene foran øynene og putte fingrene inn i ørene fordi jeg ikke liker verdensbildet. Jeg får vondt i magen av bombingen i krigssoner, jeg får tårer i øynene av folk på flukt og jeg blir flau over folk som sprer hat over mennesker som har dratt fra alt som var kjent og kjært eller mot de som ytrer andre meninger enn man selv har. Jeg flyttet meg fatisk på toget her en dag fordi en mann, kom inn, satt fra seg baggasje og gikk igjen. Jeg var redd for sprengstoff. Seriøt, uten mediedekningen så hadde jeg ikke blitt redd av handlingen, – jeg lar meg påvirke og blir fylt av bekymring. akkurat som det hjelper!!
Jeg har ikke lyst til å kjenne på disse følelsene: Jeg vil ikke vite hvordan det står til i verden, men jeg klarer ikke å la være heller. Jeg ser på nyhetene, jeg oppdaterer meg via aviser og jeg lar radioen stå på når jeg kjører bil. Jeg er oppdratt til å følge med i verden, jeg er vant til at verdenssituasjonen diskuteres og jeg har en interesse for det som skjer utenfor mitt hjem. Jeg følger med, fordi jeg lever midt i mediesamfunnet, fordi jeg bryr meg og fordi jeg faktisk har blitt bekymret over hvilken verden vi oppdrar barna våre og hvilket verdensbilde vi gir dem. Jeg vil at min Petrus skal få trygge rammer, noe jeg også vil at Amin eller Abduh skal ha. Jeg vil han skal være imøtekommende og ha et godt sosialt, økonomisk og familiært. Jeg vil at han skal møte mennesker mellommennekselig, at han kan hjelpe de og at han kan glede seg til hver dag. Jeg vil at han skal være sikret god helse, rett til utdanning, et ivaretakende helsevesen som ikke skiller mellom Jørgen hattemaker og Kong Salomo og et samfunn som tar ivare både Gud og hvermann. Uansett hvor i verden du bor, – så fortjener man trygge rammer, mat, mellommenneskelighet og utdanning.
Jeg er bekymret for at tryggheten jeg vokste opp i skal svinne hen, jeg er redd for at ordet vi skal forsvinne ut fra vokabolæret og jeg er redd fremmendfrykten skal utvikle seg til et hat som sprer vonde opplevelser. Alt dette tenker jeg når jeg skal skrive en ønskeliste til jul. Jeg kommer bare på et ønske jeg, – men det er til gjengjeld litt stort:
Kjære, Julenissen!
Jeg ønsker meg en tryllestav til jul. Den skal jeg bruke slik jeg får oppfylt ønskene mine. Jeg har lyst på fred, godhet, gavmildhet, omsorg, ærlighet, gode vekstvilkår, trygghet og god livskvalitet til alle i hele verden. Jeg ber ikke om mye, jeg ber bare om en tryllestav, – en som virker..
Jeg skal dele den med hele verden!
Petrine
Det er selvfølgelig flere enn meg som har tenkt disse tankene, – Lois Jacoby har skrevet en vise med et lignende innhold:
17 desember, 2015
Denne søte juletid
Juletradisjoner, sa du? Ja, vi skal nok lage noen vi også. Bare vi får tid på oss. De vi har hatt til nå ble jo skapt over år, så derfor klarer jeg ikke å svare hvordan de er hos oss. Det er fordi de gamle ikke finnes mer. Noen forsvant i jorden med den gode, andre forsvant med fordømmende ord og de som fortsatt her vil vi verne om. Vi skal lage tradisjoner som vi gleder oss til, som skaper forventning og gjenkjennelse for Petrus! Vi starter i år.
Petrus har forventinger for et helt fotballlag og vi skal nok skape noe som er morsomt og gledelig for oss alle. Så ja, vi skal lage juletradisjoner med pakker, ribbe, julenisse, kirke og snø. Jepp, vi skal reise til snøen og jeg gleder meg. Til skiturer og joggedressdager, til bøker og brettspill, til strikketøy og latskap, til nissefest og isfiske. Vi skal nok få det kjekt der vi er, – og neste år kan det være at vi har vår egne lille hytte. Det er slik at jeg har kjøpt en hyttetomt på Hedmarken, slik at jeg kan komme litt nærmere familien og til friluftsliv og avslapning. Det blir kjekt. Bare å få valgt hytte da, seriøst det kommer nok innlegg om det for jeg har til nå lært meg at ferdighytte noen ganger betyr at det er fliser, bad, kjøkken og alt du trenger, mens det andre ganger ikke innbefatter strøm og vann en gang. Har du erfaring så mottar jeg gjerne tips :)
Det blir kjekt denne julen også. Jeg må innørmme at jeg savner min familie, men det blir det kjekt å være med Petrinemannens barn, være med Petrus og pappaens hans, være med venner og ha mange, mange timer til å gjøre ingen ting annet enn det man har lyst til.
Hva skal du og dine gjøre i julen? Håper du får tid til å slappe av og nyte noe dager fri.
Petrine :)
08 desember, 2015
Julepresangen ala Petrus
Hei, alle sammen.
I dag har vi hatt en hyggelig dag hjemme, Petrus og jeg. Jeg blir så glad når han velger å være hjemme sammen med meg i stedet for å dra i barnehagen. Selv om vi ikke hadde planer for dagen så rakk vi veldig masse:
Vi fikk gått en tur i solen, bakt Sara Bernhard i langpanne, spilt både Alias og Den forsvunne Diamant noen ganger, lest en julebok og sist men ikke minst så begynte Petrus på et prosjekt med spikkekniven sin. Han har tidligere fortalt at han skal lage menn ala Emil i snikkerbua. Jeg vet ikke om det var det som var målet da han startet på en vedkubbe. Han spikket både jevnt og trutt og siden jeg er glad i juletekstene til Prøysen så asssosierte jeg med Julepresangen. Dermed knipset jeg noen få bilder og deler teksten på den sangen jeg liker så godt med dere. Jeg kan røpe at prosjektet enda ligner på en vedkubbe, men han er nok klar for en ny økt i morgen.
Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.
07 desember, 2015
Barndommens juletre og DIY
– SPONSET –
Da jeg var liten så var høydepunktet på lille julaften å få lov til å være med å pynte juletreet. Jeg synes det var fest å ta de skjøre kulene ut av esken, løfte de forsiktig opp og henge de på det fineste, grønne juletreet. Det var først i voksen alder at trærne begynte å forandre form, at de kunne ha litt tynt med grener og være vindskjeve. De i barndommen, de var alltid, store, tette, full av lys og var fullkomne. Venninnen min hadde et like flott tre. For henne var magien å stå opp på julaften til et tre som hadde fått på seg festantrekket etter hennes sovetid. Det og englehår. Vi pleide nemlig å besøke hverandre for å se på den andres tre og julepynt. Selv om de var staselige, selv om vi bodde vegg i vegg og selv om begge var magiske, så var de ulike. Vi kunne ikke se oss mette på trærne. Jeg håper og tror at jeg klarer å videreføre den store gleden og de voldsomme forventingene til Petrus, selv om treet vi har er av plast og ikke all pynten er like skjør.
Som voksen har begrepet juletre blitt utvidet og det handler om de som vokser vilt i skogen, de som vi tar og de som vi pynter, men det handler også om de vi kan lage. Og i dag har jeg lyst til at du skal ta en titt på videoen under, – for å se at det enkleste kan være det beste. Dette tipset er et jeg kan lære videre til elevene mine også, for de har som mål å jobbe med barn og unge. Da er det kjekt å ha tips til juleverksted på lur,- med materiale som man oftest har tilgjengelig og som ikke koster all verden. Jeg anbefaler deg å se på videoen og la deg inspirere.
Petrine :)
Ps, da jeg skrev dette innlegget så fikk jeg lyst til å dele en novelle av Alf Prøysen med dere. Den handler nettopp om det å la seg fascinere av det, grønne, glitrende juletreet. Om du følger linken kan du lese den novellen som jeg hørte for første gang da jeg gikk på lærerhøgskolen og som jeg har lest hver jul etter det. Les gjerne Juleglans og innmatkake her
06 desember, 2015
På andre siden av jul, – barn og alkohol
I dag vil jeg legge ut et innlegg jeg skrev i januar. Jeg la det ut etter å ha snakket med en som ikke fikk sine ønsker for julen innfridd. Denne personen er dessverre ikke alene,- og uten å debattere rus, barn og høytid så vil jeg understreke:
Tenkt dere om dere voksne, – dere har et valg.
Det har ikke barna !!
Barnas ve og vel er de voksnes ansvar.
Her kommer gamle ord om igjen:
I forkant av julen så ble det debatert på mange sosiale medier om hvor mye alkohol man kunne innta med barn til stede. Ved å lese flere bloggger med kommentarfelt så konstanterte jeg at debatten fikk fart i det norske temperamentet og det fremmet meninger fra det norske folk. De som understreket at man ikke roter med alkolvanene og kosen vår!!.
Jeg skal ikke i dette innlegget debattere hvor mye alkohol som er innafor når man er i et hyggelig selskap. Det være seg uten og spesielt med barn tilstede. Jeg vil bare nevne et barn som i denne julen har ventet forgjeves på julegaven og som har følt seg ensom på de dagene som er rammen for familiens store høytid: Dette barnets referanser for julen 2014 er foreldrenes alkoholinntak, deres atferd i fylla og ønsker som ikke ble oppfylt.
Det er ikke juleglans i historien barnet forteller, – etter en alt for lang juleferie:
I to uker har det forsøkt å finne frem til hvordan man lager mat, i stedet for å glede seg over gaver og samhold.
De to ukene som det hadde sett frem til med forventing ble fylt av skuffelse,
dagene ble fylt av redsel,
timene fylt av lengsel
og minutter av håpet om at foreldrene skulle slutte å drikke.
Hvert sekund gledet barnet seg til hverdagen,
den som setter rammer for de foresatttes alkoholinntak.
De har hver sin jobb å ivareta.
Heldigvis!
Jeg vet ikke hvor mye foreldrene drakk før barnet opplevde det som ubehagelig.
Jeg vet ikke hvor lenge det ventet på julegave før det forsto at den ikke kom.
Jeg vet ikke hvor mange måltider det forsøkte å mekke
Jeg vet heller ikke om foreldrene drakk hver eneste dag.
Det eneste jeg vet er at barnet hadde en opplevelse av at julen ikke innfiridde ønskene.
Barn skal slippe å oppleve at alle drømmer og trygge rammer faller i grus!
Jeg bryr meg ikke om hvor mye du drikker,
men jeg bryr meg når det om det går utover omsorgsevnen og barnets opplevelse av trygghet.
Jeg bryr meg nemlig om barnet.
Petrine <3
03 desember, 2015
15 ting jeg gleder meg til i desember
Desember er den måneden som jeg tror at jeg skal rekke så mye, at alt skal være så rolig og da jeg tror at vi bare skal kose oss. Hvert år så synes jeg de 24 dagene frem mot den store julaften, som Petrus kaller den 24, løper avgårde. Jeg henger etter og lar ting flyte. I år har jeg tenkt til å være ferdig med gavekjøpene allerede før adventslysene tennes, og dermed så kommer jeg i mål med min egen ønskeliste. Vil du ha et innblikk i den? Ta en titt her.
- Se Julekongen sammen med Petrus
- Bake julekaker sammen med venner
- Dra på fjellet
- Gå på ski
- Dele ut julegaver
- Lage ferdig de påbegynte julegavene
- Steke ribbe, lage tilbehør og dessert
- Feire jul for første gang her hjemme
- Handle julegave sammen med Petrus, gi den til noen vi ikke kjenner
- Skrive julekort, – og sende dem
- Se julefilmer
- Juleavslutning med elevene på skolen
- Luciafeiring i Petrus sin barnehage
- Kvelder med gløgg og pepperkaker
- Bruke romjulen til å lese bøker, strikke og slappe av.
- Flytte inn i en ny almanakk og skrive ned mål og ønsker for 2016
- Høre på julemusikk
- Lese Julebøker for Petrus
- Lese boken Juleskrinet. Den fikk jeg av ei venninne for mange år siden, og jeg har lest den vært eneste år.
- Si hei til tantebarnet mitt som kommer hjem fra studier i Usa. Stor stas å treffe på henne jeg var sammen nesten daglig gjennom år <3
Har du noen ting som du gleder deg til i årets siste måned? Del gjerne :)
Petrine.
Vil du ha et innblikk i være aktiviteter i desember så kan du få små glimt på snapchat, instagram eller facebook. Følg oss gjerne :)
02 desember, 2015
Luke 2: Deilige, seige, myke karameller
Hei, husker dere at jeg på den gamle bloggen la ut en oppskrift på karameller? Jeg lagde flere vendinger for et par år siden, – fordi vi spiste opp mange, mange, – alle før jul. De som smakte på de ønsket seg også til jul, og derfor ble det kokt en masse også til julegaver. og alt ble spist opp. I fjor laget jeg brente mandler med mindre hell, – det gikk ikke unna som varmt hvetebrød for å si det sånn. Derfor er jeg tilbake til å lage karamellene i år igjen. Først som en smak, deretter som julegodter til oss og kanskje noen venner .
3 dl fløte
250 gram sukker
60 gram smør
100 gram sirup
Ha alle ingrediensene i en kjele
Massen skal koke til den har fått mørk farge og er glatt (15-45 avhengig av størrelse på kjele)
For å finne ut om karamellene er ferdige, ta et glass vann og drypp en dråpe karamellmasse i glasset.
Kan denne formes til en kule er massen ferdig kokt. Ved bruk av termometeret så kok til ca 120 grader.
Den ferdige massen heller utover smurt bakeplate/silikonmatte og skjæres før den er stivnet helt.
Pakk bitene inn i cellofan eller bakepapir.
NYT!
Lykke til, de smaker fortreffelig !
Petrine
01 desember, 2015
Luke 1: Engel
Da jeg var liten så hadde jeg et bilde på veggen over sengen min. Det var et bilde av en engel med blå kjole og flotte gyldne vinger. Jeg pleide å se på bildet med beundring i blikket og jeg ønsket meg både vakker kjole og vinger å fly med. Tenk å kunne ta seg en tur rundt i verden med noen enkle vingeslag. Selv i dag, så har jeg et romantisk forhold til engler, – og den aller fineste julepynten til treet er nettopp det, en engel.
Engler er sett på som et overnaturlig, åndelig vesen som i ulike religioner er Guds tjenere og budbringere. I juleevangeliet så var det en engel som både kom med informasjon til Maria at hun var gravid og det var en annen engel som ga gjeterne at Guds sønn var født i nærheten. Hun fikk dem til å lete opp Jesus, som lå svøpt i en krybbe. I kristendommen så blir engelen sett på som medhjelpere og sendebud. Englene har hatt en sentral plass i kirkelig tradisjon og er forent med folkelig religiøsitet.
I dag blir engel også sett på som noe overnaturlig, – som støttende kraft og som representerer lyset. Begrepet engel blir brukt til de som gir av seg selv, de som stiller opp for andre og som er gode tvers igjennom.
Da jeg var på kurs hos Kreasiw og skulle lære å lage julepynt med fokus på gjenbruk så lærte jeg å lage de fineste, – ja, nettopp, engler.
For å lage de så trenger du :
to boksider,
en kule enten av filt, tre eller vatt,
hyssing,tråd og nål.
Hurtiglim, limpistol eller dobbeltsidig tape kommer også godt med.
- Bruk to sider fra en gammel bok eller klipp strimler i et papir du liker. Jeg fant et oppskrift et sted på at strimlene burde være ca 30 x 8 cm, men jeg har brukt ulike størrelser med hell.
- Brett papiret som et trekkspill. Jeg hadde hver brett på ca halvannen cm. Se en video her
- Finn en kule, jeg brukte en av ull, ferdigkjøpt på Panduro, men det er helt innenfor å bruke trekuler, cellovattkuler eller hva du måtte ha som passer i størrelsen til papiret du bruker.
- Brett trekkspillpapirene på midten.
- La punktet med bretten, midt på papiret, på utsiden møtes og lim de sammen. Da vil du se at armene på det ene arket går oppover og på det andre arket nedover.
- sy en hyssing gjennom begge arkene i bretten og videre gjennom kula.
- Lim sammen skjørtet midt på nede med limpistol, dobbeltsidig tape eller lim (hold da sammen med en binders til det tørker)
Nå kan du ønske en engel velkommen!
Denne ideen fikk jeg på et kurs som Kreasiw hadde. Hun sprer om seg med gode ideer på alle sosiale medier og følg henne gjerne om du trenger inspirasjon :)
Har du noen enkle tips til hva vi kan lage i desember?
Petrine <3
By the way: Hos oss blir kalendergavene åpnet på kvelden fra i dag, – fordi det var natten da Petrus ønsket å stå opp for å sjekke kalenderen.
Jeg jobber med saken, men tanken er at du kan finne oss på instagram og snapchat som @petrusogpetrine, – og på en facebookside. Følg med da vel :)