11 desember, 2017
På den 11 desember er jeg ved vannkanten
Hei, og god mandag!
Jeg er så imponert over alle de som ikke bor i Moss som er inne å googler seg frem til svar på reisen min rundt. Mossingene er litt tregere på dette, men til de som deltar, tusen takk <3 Jeg tok meg en dag fri på søndag, for jeg har litt å bli ferdig med før det er før det er jul. Dere vet, det er slik det er å være nisse. Mange små og store gjøremål. Dessuten så er det en trillion hemmeligheter å holde på. Det kan jammen være en prøvelse til tider. Men, her er jeg i dag
Nå skal jeg fortelle noe om hvor jeg befinner meg. I dag har vi ikke sladdet ut bakgrunnen så veldig, fordi om du er kjent så vet du at dette stedet hadde fått et blått flagg og mistet det igjen. Noen få uker i året er det ganske så fult her, da gjerne i den varme årstiden – og herfra har du god mulighet til å holde oversikt over Bastøeferja sine ankomster og avganger. Og jeg er et steinkast fra byen
Gjetter du hvor jeg er i dag?
Nisse Nils
LagreLagre
07 desember, 2017
Nisse Nils på innsiden av lomma
I dag har jeg tenkt til å røpe en hemmelighet!
Da Petrinemannen var yngre så pleide jeg å snike meg ned i lomma hans for å bli med han opp her for å høre på musikk. Det vet han ingenting om, men jeg digget å bli med han til denne plassen. Han gikk opp passasjen og jeg var lykkelig da jeg hørte og kjente musikken på lroppen. Det dundret i vei, og det var hit man gikk for å oppleve litt rockete lyder.
Petrine var her sammen noen barn i noen helger. Da var det teater eller noe annet kulturelt for barna her.
Jeg vet at noen har hatt lyst til å få liv i klubben igjen, men jeg vet ikke hvordan det går,
Hvor er jeg i dag da?
Gjetter du det og legger igjen en kommentar, enten her inne eller på bloggens facebookside, så er du med på trekningen av en bitteliten julehilsen. Du hjelper en gammel og sprek nisse med årets julegleder, som er å snakke frem Moss og å få flere til å følge bloggens facebookside.
Løsningen kommer i ord og bilder ved en annen anledning, her i dette innlegget .
RESULTAT
Kråkereiret var en av Norges eldste rockeklubber, – og den ble startet i 1962. Klubben var svært aktiv på 70 – og 80 – tallet hvor det var bokkafe, konserter, teatergruppe og øvingslokale for band i distriktet. De har stått for hyppige konserter og rusfrie arrangementer, – og etter sigende skal de åpne igjen i romjulen
Takk for besøket, sees vi i morgen ?
Nisse Nils
06 desember, 2017
Nisse Nils er litt redd
Halloi!
Det er lyden fra dette stedet som «stiger mot sky»,
Jeg tenker at det faktisk knytter sammen to naturlige kilder, og har vært vesentlig for den industribyen Moss en gang var.
Ja, jeg synes det er litt skummelt å henge her, tenke om jeg farer med.
Men heldigvis er det mer spennende å se om du legger igjen en kommentar under innlegget her eller på facebook. .
Min juleglede i år er på min egne lille måte sette byen min på kartet. Hjelp meg da vel <3
Takk til dere som deltar og besøker meg. Sånne nisser som meg liker så godt selskap :D
LØSNING:
Mossefossen la grunnlag for industri i byen, – og den ga nok kraft til mølla, cellolosen, bryggeriet og de bedriftene som lå langs elva, gjennom Mossefossens kraftverk. Den ligger ved storebro, som er i tilknytning til Verket og Konvesjonsgården.
Nisse Nils
Og vil dere se om jeg dukker opp flere ganger så finner dere instagram her og facebook her. Lettere å holde oversikten
02 desember, 2017
Hvor er jeg i dag da tro ? #NisseNils
Dere vil ikke tro det, men selv en fjøsnisse kan finne på å ta seg en tur til byen. Det gjorde jeg en dag full av julestemning. Det var snø, det var gatelys og jeg fant mitt eget rullende juletre. Om jeg skal være ærlig, så må jeg si at at selve treet ikke er på hjul, men det kan rulles avgårde, helt sant.
Kan du se , eller vet du, hvor jeg er ?
– og gjør gjerne en nisseglede i dag
LØSNING: JA; de få som gjettet, de gjettet riktig. Jeg er i Moss sentrum. Det har seg slik at byen har bestemt seg for å bli sykkelbyen Moss, og rundt om er det satt opp sykler. Jeg falt rett og slett for de som hadde pyntet seg med granbar og julelys, og akkurat denne står utenfor Bylab Moss
Nisse Nils
Jeg vet jo ikke når jeg dukker opp meste gang, så følg gjerne med på facebooksiden her
Og jeg kan røpe at jeg i blant vil dukke opp på instagram
06 juni, 2017
Vi fant skatter fra gamledager
Hei
Jeg har tidligere fortalt om Ramergløypa, den turen vi ofte tok på ski da vintrene var hvite. I min barndom!
Her en dag så tok vi turen om igjen, Petrinemannen, Petrus og jeg.
Vi startet ved kapellet på Jeløya, tente lys på grava og konstaterte at rådyrene hadde spist alle blomstene, før vi gikk opp mot parkeringsplassen ved stien til Bangtjern og vanntårnet.
Petrinemannen hadde som mål å se om det var liv i Bangtjern, – og jeg hadde et ønske om å finne frem til noen helleristninger som jeg vet finnes i nærheten av runden. Petrinehunden var likeglad og Petrus var spretten. Sola hadde en plan om å varme oss i ansiktet og naturen lå der klar til disposisjon.
Jeg kan fortelle at det var liv i den store maurtua ved siden av tjernet, litt liv i vannet og stille i skogen. Dessuten så passerte vi søte lam på vei nedover jordene, – og vi kom oss til målet for turen som var å se på skatten fra gamledager. Det har seg nemlig sånn at i 1990 så ble det oppdaget helleristninger fra Bronsjealderen her på Jeløya. Det er 33 skip med mannskap som er risset inn i en liten bit fjell. Det kule er at de er bevis på at det var liv rundt Moss og Jeløy for lenge siden, det som er mindre kult er at de er vansklige å se og at de ikke er godt bevart. Enda mindre kult er at det er en eller annen som har risset navnet sitt inn mellom skatten fra gamledager. Steinen det er risset inn i er sandstein og det er mer porøst og vanskeligere å bevare enn granitt.
Det var stas å finne skatten og det var mange personer å telle i alle båtene. Nå har jeg glemt hvor mange det er, men Petrus fikk telt de opp. Det er rart å tenke på at det har vært liv på Jeløy kjempe, kjempe lenge. Så langt tilbake at jeg ikke kan forestille meg hvordan det kunne se ut her da…
Petrine
Da jeg traff ei venninne på et treningssenter en gang, så var kommentaren: «I all verden, jeg trodde du bare gikk turer ute!»
Den fikk meg til å tenke meg om, – og ja, jeg er nok ofte ute på nærturer.
I den forbindele så vil jeg #fremsnakkeMoss og slå et slag for det å bruke turområdet rundt der en bor. Jeg håper å vise frem det fine steder, slå et slag for uteliv og ikke minst vise at man behøver ikke dra langt for at det skal bli et lite eventyr.
Innlegget ble skrevet da jeg tok bildene i april, men det kommer i rekken av ting du kan høre om fra eller gjøre og se i Moss. Jeg vil som sagt vise frem stedet der jeg bor, – og kanskje du finner tips til hva du kan finne på når sommeren kommer. For selv om du ikke bor i byen min, så er jeg sikker på at du har fine perler som er fine å besøke i nærheten av der du bor .
Del gjerne om du tror noen kan bli inspirert :) og om du gjør så takker jeg for det :)
#FremsnakkMoss #Uteliv #Rambergløypa #Helleristninger
03 juni, 2017
Petrus, leken og stranda #fremsnakkMoss
For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»
Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.
Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.
Men, tilbake til stranda og leken.
Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.
Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis. På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.
Lek i naturen kan gi de fineste fiunn
Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.
#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv
Petrine
Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.
02 juni, 2017
Jeg vil fremsnakke byen min, – Moss #fremsnakkMoss
Soloppgang over jordene på Jeløy en desembermorgen
En overskrift i Moss Avisa limte seg fast i hjernebarken min; «Vi trenger mossinger som fremsnakker byen .» Den fikk meg til å fatte en beslutning.
Jordene mot Charlottenberg gård på Jeløy
Jeg vokste opp med Norge som mitt nærmeste ferieland, med Trysil som mitt barndomsferieparadis og med Moss som mitt nærområde. Sistnevnte er byen hvor jeg lo, lekte og sanket mest erfaringer. Det var der jeg lærte å svømme, hvor jeg gikk på skolen og hvor jeg har tilbakelagt kilometer i skog og mark. Ikke noe merkelig med det, Moss er jo byen jeg vokste opp i.
Stien ned til Reierstranda, Jeløy
Nå kan jeg desssverre ikke kalle meg mossing, tror jeg. Pappa er arbeidsinnvandrerr fra Trysil og mamma kom fra Tromsø for å ta vare på et par tantebarn. De kom nemlig på barnehjem i en tid hvor det ikke var innafor for fedre å ta vare på barna sine. Mamma sitt midlertidige oppdrag endte med en adresse i Moss og ikke minst meg. Det betyr at jeg er jeg er det første leddet som har vokst opp i Moss, og jeg har hørt at det er først tredje generasjon som er ekte mossing. Men, jeg er glad i byen min, jeg føler meg som ekte vare og jeg ønsker å ta utfordringen med å fremsnakke stedet jeg har vokst opp og som jeg har blitt så glad i.
Langs vannet på Refsnes, Jeløy #fremsnakkMoss
Jeg har laget noen innlegg som jeg kommer til å legge ut fremover, hvor jeg ved hjelp av bilder og ord har lyst til å vise frem, fortelle om eller dele historier fra dette stedet som mange tror er en bit av riksvei 19, – veien mellom Bastøferga og E6. For i byen som var bygd opp rundt industri så finnes det mange flotte perler, mye historie og ikke minst masse flotte folk.
Overskriften vil alltid ha med en #fremsnakkMoss, slik at det virkelig synes at det er det jeg holder på med. Og vil du kaste deg på bølgen så bruk gjerne det samme emne om du legger ut noe fra den lille byen ved Oslofjorden.
Jeg vil legge ut innleggene… så stikk gjerne innom.
Og vil du som jeg at byen skal få det ryktet som den fortjener så er det hyggelig om du hjelper meg å dele de.
20 mars, 2017
Å lade batteriene i naturen
Jeg må innrømme en ting, og det er at jeg har hatt trøbbel med å holde nyttårsforsettet mitt. Jeg skulle gjøre en ting hver eneste dag, for min egen del. Bare fordi jeg har lyst til det. Det er flaut å si det, men jeg har ikke helt peiling på hva jeg har lyst til. – Annet enn å fylle kroppen med energi og glede. (Lageret er enda ikke overfylt).
Men, jeg har vært flink til å være ute, med et mål om å få lade batteriene mine. Det er godt for kroppen og hodet å være ute i naturen! Stillheten gir meg ro til å tenke egne tanker og mulighet til å slappe av. «Alt» annet forsvinner!
Jeg har et mål om å være en liten tur hver eneste dag. Det har jeg vært og våren har gjort at jeg har vandret i snø, i søle og ikke minst blant vårblomster. Vi går jammen inn i en flott tid, – jeg vet ingen farge som er finere enn den vårgrønne! – og ingen blomster som er finere enn de som stikker seg frem etter vinteren. Som de blåveisene jeg har knipset her.
PÅ fredag så spurte ei venninne om vi skulle tenne bål og ta kveldsmaten i solnedgangen. Det synes jeg var en god idé.
Vi gikk ikke langt, vi var ikke ute i mange timer, men vi hadde et godt, stemningsfult og hyggelig friminutt.
Vi skal jammen ikke langt avgårde før hverdagen kan smake litt fest
Petrine
#uteliv #friluftsliv #liveterbestute #glimtfrahelgen
24 juli, 2016
Byen som var kjent for lukta
«Å dra til Moss» er et begrep som jeg ofte fant i Donaldblader da jeg var lita. Da, som nå, synes jeg byen jeg bor i var/er flott! Jeg forsto ikke at å reise til denne østfoldbyen skulle være negativt. Men, som voksen har jeg forstått hva begrepet betyr, – og at det er kanskje er knyttet til den berømte Mosselukta. Den lukta som noen enda forbinder med fabrikken ved fossen, men som faktisk ikke finnes mer. Cellulosen som var en stor og viktig arbeidsplass i kommunen vår, er nå borte.
Historien startet da Momme Peterson kom til byen og startet en bedrift i 1801. Det startet med salg av trelast og tobakk, før bedriften satset på skipsfart. I 1883 så startet M. Peterson &sønn cellulosefabrikk , – og da startet den tidlige produksjonen av papir.
Fabrikken fortsatte å produsere papir, – noe som førte til at byen til tider kunne lukte som en utedo. Men, i 2012, så var dessverre fabrikken konkurs og mosselukta gikk over i historien.
For min egen del så er Cellulosen, som fabrikken het på folkemunne, synonymt med store godteposer og heidundrende juletrefester. Pappaen til ei venninne jobbet nemlig på fabrikken, – og jeg var så heldig at jeg fikk bli med henne på den største juletrefesten av de alle. Den ble holdt i Mossehallen, hadde konkurranser og, som sagt, den aller største godteposen. Det var tider det.
Da vi levde av industri i byen vår og da jeg fikk en stooor pose med godteri. Den inneholdt mer enn det vanlige papirkremmerhuset med smågodt for en krone
Ha en god sommerdag!
Nann Karin
23 juli, 2016
Som høgvekta på Moss
Resultatet er som «Høgvekta på Moss», sa mamma ofte da jeg var lita. Det var et begrep som gikk på folkemunne og det ble brukt ved unøyaktighet. Jeg har funnet frem til hvordan begrepet oppstod.
I 1853 så fikk Moss by en ny vekt til å veie høyet på. Vekta var stabil og god, men de som skulle holde øye med og orden på det som ble veid var ikke av mest pålitelige. Når bøndene veide høylassene sine, så hendte det at de lot hestenes bakbein stå igjen på vekta. Noe som selvfølgelig ga ukorrekte mål.
Høgvekta lå på Moss, – og hadde til hensikt å finne ut hvor mye «omsetningsskatt» som skulle betales inn. Det ble beregnet ut fra hvor mye høy som ble brukt til byens høner, kuer og hester.
Høgvekta lå omtrent der Torggården er i Moss nå, – og det er plassert en statue der som et symbol på begrepet som spredde seg på folkemunne, landet rundt.
Bildene i innlegget er knyttet til området hvor Høyvekta sto og hvor statuen står i dag.
Petrine :)
- og by the way: Det heter seg at alle kystbyer heter i, med to unntak og det er Moss og Hamar. Det vil si det heter i Stavanger og på Moss… men den regelen er vel i ferd med å forsvinne ut av det norske språket?